Deloppdrag 1
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å lede en arbeidsgruppe for å:
- gi en gjennomgang av dagens pasientforløp innen rehabilitering
- gi en beskrivelse av ønsket pasientforløp innen rehabilitering, med fokus på hvilke oppgaver i forløpet som burde være henholdsvis kommune- eller spesialisthelsetjenestens ansvar samt hvilke tilbud som burde være døgntilbud eller dag/polikliniske tilbud
Som ledd i dette prosjektet ble det utarbeidet en fordelingsmodell mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet:
Modellens venstreside angir forhold som trekker i retning av at det er kommunen som skal ta ansvaret, høyresiden trekker i retning av spesialisthelsetjenesten. Med bakgrunn i BEON-prinsippet er det rimelig å slutte at det kommunale tjenesteapparatet i pasientens nærmiljø i de aller fleste tilfeller må involveres. Modellen gir derfor primært to valg: Skal tiltakene gis fra kommunen alene, eller fra kommunen og spesialisthelsetjenesten i fellesskap?
Arbeidet har resultert i rapporten «Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet».
I tillegg til temaet ansvarsfordeling, gir rapporten anbefalinger på følgende områder:
- Prioritering
- Koordinering og samhandling
- Rehabilitering som døgntilbud eller dagtilbud/poliklinikk
- Statistikk og kvalitet
- Kompetansehevning
- Undersøkelser og forskning
Deloppdrag 2
Da rapporten med ansvarsavklaring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet ble publisert i desember 2011 startet sekretariatet og arbeidsgruppen opp med arbeidet med deloppdrag 2. Dette oppdraget gikk ut på å i samarbeid med relevante aktører gjøre en gjennomgang av dagens tilbud i de private rehabiliteringsinstitusjoner basert på anbefalingene i oppdrag 1. Målet med gjennomgangen skulle være å avklare hvilke deler av tilbudet som ut fra en faglig vurdering burde være kommune- og spesialisthelsetjenestens ansvar.
Det anbefales i rapportens deloppdrag 2 at man bruker fordelingsmodellen fra oppdrag 1 for å vurdere de pasientgruppene som statistikken viser at det finnes mest av i de private rehabiliteringsinstitusjonene.
Denne modelltenkningen leder til konklusjonen at de private rehabiliteringsinstitusjonene – på overordnet gruppenivå – i mindre grad bør bruke sine spesialisthelsetjenesteressurser på følgende pasientgrupper i framtiden:
- Artroserelaterte diagnoser
- Fedmerelaterte diagnoser
- Enklere rehabilitering etter brudd
De private rehabiliteringsinstitusjonene bør i større grad – på overordnet gruppenivå – bruke ressurser på disse pasientgruppene:
- Progredierende nevrologiske tilstander, samt andre nevrologiske tilstander som for eksempel CP (Cerebral Parese)
- Hjerneslag med store komplekse funksjonsutfall over tid, for eksempel av kognitiv art
- Barn og unge med funksjonsnedsettelser, særlig av sjelden art
- Personer med store og sammensatte funksjonstap, som har et rehabiliteringspotensial
Her er det imidlertid viktig å understreke at rehabiliteringsprosesser tar utgangspunkt i brukernes individuelle målsettinger om økt deltagelse sosialt og i samfunnet. I vurderingen av riktig tjenestenivå for enkeltindivider kan det være mange individuelle og personlige forhold som endrer på ovennevnte konklusjoner.
Rapportens deloppdrag 2 gir også en del anbefalinger mot slutten som strekker seg litt videre enn selve ansvarsavklaringen som mandatet legger opp til.