Det viser tal henta frå SINTEFs årlege rapport Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8), som er utarbeidd på oppdrag frå Helsedirektoratet. Rapporten gir eit bilete av ressursar, kompetanse og innhald i kommunale psykisk helse- og rustenester på nasjonalt nivå.
Rapporten viser ein auke i andelen kommunar og bydelar som oppgir å ha ei eiga tverrfagleg psykisk helseteneste for barn og unge. I 2025 gjaldt dette 72 prosent mot 55 prosent i 2024. Sjølv om litt færre kommunar svarte på dette spørsmålet i 2025 enn året før, indikerer den auka andelen ein klar tendens mot fleire etablerte lågterskelteneste for barn og unge.
– Vi jobbar for at alle barn og unge skal få enklare tilgang til psykisk helsehjelp når dei treng det, og vi ønskjer å støtte kommunane i arbeidet med dette. Difor utviklar Helsedirektoratet no ein nasjonal implementeringsstrategi som legg til rette for at kommunane får verktøy, kompetanse og støtte til å etablere lågterskel helsetenester, seier avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet.
Strategien omfattar informasjonstiltak, webinar, tilskotsordningar og regionale kompetansenettverk som støttar kommunane i dette arbeidet.
Fleire kommunar oppgir også at dei har utarbeidd planar med mål og strategiar for det helsefremjande og førebyggjande arbeidet for den psykiske helsa til barn og unge og byrjande rusmiddelproblem. I 2025 var andelen 59 prosent, samanlikna med 44 prosent i 2024.
Rask psykisk helsehjelp
Lavterskeltenester utgjer no 9 prosent av årsverka innan psykisk helse- og rusarbeid til vaksne og 20 prosent til barn og unge.
Det som kjem fram i planane til kommunane er ei særleg satsing på Rask psykisk helsehjelp (RPH) og andre lågterskeltenester for vaksne. For barn og unge er det ei særleg satsing på lågterskeltenester, tverrfagleg samarbeid og tidleg innsats.
- 38 prosent av kommunane har RPH-team tilgjengeleg for innbyggjarane sine.
- Talet på årsverk knytte til RPH har auka frå 368 i 2024 til 442 i 2025.
- 69 prosent av kommunane har andre lågterskeltenester innan psykisk helse (opp frå 60 prosent i 2024).
- Andelen som har både RPH og andre lågterskeltenester innan psykisk helse og rus har auka frå 17 prosent i 2024 til 24 prosent i 2025.
- 15 prosent av kommunane oppgir at dei ikkje har slike lågterskeltenester.
Fleire årsverk til barn og unge – færre til vaksne
Rapporten viser ein auke på 196 årsverk innan psykisk helse- og rusarbeid til barn og unge (+5,4 prosent). Det er ein nedgang på 212 årsverk i tenester til vaksne (–1,7 prosent).
Kommunane omdisponerer årsverk, heller enn å styrkje tenestene med fleire ressursar. Grunngivinga er stort sett dårleg kommuneøkonomi, heiter det i rapporten.
Opptrappingsplan gir retning – og krev ressursar
Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) har tre hovudmål: førebygging, tilgjengelege tenester der folk bur, og betre tilbod til personar med langvarige og samansette behov.
Over halvparten av kommunane planlegg nye tiltak knytte til planen, men fleire peikar på at økonomiske rammer avgrensar moglegheita til å driva fag- og tenesteutvikling.
Helsedirektoratet jobbar derfor med tiltak for å støtte kommunane i planperioden. Det vil mellom anna komma tilskotsordningar som støtter hovudmåla i planen i 2026. Rettleiarane Psykisk helse- og rusarbeid for vaksne og Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen bidreg det til å etablere og vidareutvikle tenester i kommunane.
Meir statistikk
Fleire av resultata i rapporten kan du sjå i denne statistikkvisninga: Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.