Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført en nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant kvinner som har født i perioden august 2024 til februar 2025.
Se resultatene av undersøkelsen her
Totalt 28 600 kvinner over 18 år som fødte på offentlige fødeinstitusjoner mottok undersøkelsen. Over 13 000 av dem, 46 prosent, har svart. Det er høy svarandel for en slik undersøkelse. Spørreskjemaet besto av 143 spørsmål og ble sendt ut via Helsenorge.
– Dette er en omfattende undersøkelse, som gir oss svært viktig kunnskap om hvordan fødende selv opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, sier Lofthus.
Svangerskapskontroll hos jordmor skårer høyest
8 av 10 kvinner rapporterer om at de alt i alt er i svært stor eller stor grad tilfredse med tjenestene de har mottatt:
- 83 prosent er i svært stor eller stor grad tilfredse med tjenestene i svangerskapsomsorgen
- 85 prosent er i svært stor eller stor grad tilfredse med tjenestene de fikk under fødselen
- 72 prosent er i svært stor eller stor grad tilfredse med barseloppholdet på sykehuset
- 88 prosent er i svært stor eller stor grad tilfredse med tilbudet de fikk på helsestasjonen etter fødselen
Aller mest fornøyde er kvinnene med svangerskapskontroll hos jordmor, som får en skår på 91 på en skala fra 0 til 100.
Resultatene er ikke like gode på barselavdelingene på sykehus. Informasjon om kvinnens helse på barselavdelingen er den indikatoren i undersøkelsen som har lavest verdi i undersøkelsen, med skår på 60 av 100. Generelt er informasjon om kvinners helse et av forbedringsområdene som peker seg ut i undersøkelsen.
Små geografiske forskjeller
Det er variasjoner mellom sykehus og mellom kommuner, men det er små geografiske forskjeller. Barsel er det området hvor variasjonen er størst. Kvinner rapporterer noe dårligere erfaringer for store sykehus og store kommuner enn mindre enheter.
– Disse tilbakemeldingene må vi ta innover oss. De gode resultatene gir oss verdifull informasjon om hva som fungerer godt og som vi må ta vare på. Samtidig må vi ta tak i det som ikke fungerer godt nok, og denne undersøkelsen gir oss et godt grunnlag for det, sier Lofthus.
Helsedirektoratet har allerede grepet fatt i utfordringene og iverksatt blant annet følgende tiltak:
- Digital foreldrestøtte, som er tilgjengelig for gravide og ferske foreldre via innlogging på Helsenorge, skal gjøre det lettere for foreldre å finne relevant informasjon. Det være seg søvn, ernæring eller psykisk helse hos foreldre.
- Digitalt helsekort for gravide skal gi bedre samhandling i fødselsomsorgen ved at informasjon om den gravide er tilgjengelig i sanntid for både jordmødre og leger som følger opp kvinnen gjennom svangerskapet.
- Revisjon av den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen.
Dialog med helseforetakene
Flere forbedringsområder som peker seg ut i brukerundersøkelsen følges opp i arbeidet med barselretningslinjene. Det gjelder blant annet tema som informasjon og samtaler de aller første dagene etter fødsel, psykisk helse, sårbare familier, hjemmebesøk etter fødsel og etterkontroll av barselkvinner.
– Så er det et litt lengre lerret å bleke hvordan vi får til mer sammenhengende tjenester. Kontinuitet i tjenestene vet vi er viktig både for kvinners opplevelser, men også for å redusere medisinske inngrep i fødsel. Prøveprosjektet “Min jordmor” i Drammen er et godt eksempel på tilbud der kvinnen kan forholde seg til en eller et team av jordmødre gjennom hele forløpet, sier Lofthus.
Helsedirektoratet vil også gå i dialog med helseforetakene for å se på hvordan vi kan styrke kompetansen på barselavdelingene.
– Vi må se på hvordan sykehusene bedre kan sikre jordmorkompetanse inn i de tverrfaglige teamene ved barselavdelingene, sier Lofthus.
Helsedirektoratet er også i sluttspurten på en egen undersøkelse som dekker sommermånedene.
- Vi vet at somrene er ekstra utfordrende for fødeavdelingene, så jeg er forberedt på at resultatene derfra kan være annerledes. Det skal vi komme tilbake til når de er klare rundt årsskiftet, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.