Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Helsedirektoratet viser vei mot en bærekraftig lavutslipps helse- og omsorgstjeneste

Illustrasjon: Mostphotos

Først publisert: 22.04.2024 Siste faglige endring: 22.04.2024

Helsesektoren står for 4-5 prosent av globale klimagassutslipp. Helsedirektoratet har nå sendt et nytt veikart på høring, med forslag til over 100 tiltak som kan gjennomføres i kommune- og spesialisthelsetjenesten for å bidra til utslippsreduksjon.

Artikkelen er 225 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Klimaendringer er den største trusselen mot den globale folkehelsen, ifølge Verdens helseorganisasjon. Under FNs klimatoppmøte i 2021 forpliktet Norge seg til å ta ansvar for å redusere klimautslipp på helsefeltet.

I disse dager skjer det mye for å dra helsesektoren i riktig retning. Helsedirektoratet har, sammen med mange aktører, laget et nasjonalt veikart som skal bidra til lavere utslipp fra helse- og omsorgssektoren. Utkastet er nå sendt på høring.

– Vi må se på hvordan vi kan redusere utslipp, samtidig som vi skal utøve helsetjenester av høy kvalitet. Veikartet skal inspirere ledere og ansatte i sykehus og kommuner i arbeidet med å ta gode valg for klimaet og pasientene, sier avdelingsdirektør Erlend Tuseth Aasheim i Helsedirektoratet.

Viktig med internasjonalt samarbeid

Klimagassutslippene kommer fra kjøp og bruk av legemidler og utstyr, bygging og drift av bygninger, transport og reiser – blant annet. Helsedirektoratet anslo i 2023 at utslippene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten utgjør 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig, men nye estimater tyder på at tallene er enda høyere.

For et lite land som Norge, er det viktig med internasjonalt samarbeid for å nå målene. Spesialisthelsetjenesten har et mål om å redusere sine direkte utslipp av CO2-ekvivalenter med 40 prosent innen 2030. For å nå målet, er det nylig inngått et samarbeid mellom flere land om samkjøring av klimakrav for offentlige anskaffelser.

Erlend Tuseth Aasheim 4 © Dragana Njegic.jpg
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Erlend Tuseth Aasheim.

– Dette arbeidet er også viktig for leverandørene, som får bedre forutsigbarhet og færre standarder å forholde seg til. Vi har stor tro på at flere land vil slutte seg til samarbeidet etter hvert. Det vil bidra til å redusere klimaavtrykket fra helsesektoren og er et godt eksempel på at internasjonalt samarbeid er nødvendig, sier Aasheim.

Konkrete eksempler

Klimaendringene, med mer ekstremvær, fører i seg selv til en utfordring for helsesektoren i hele verden. Hetebølger, flom og tørke gir endringer i sykdomsbildet og fører til at helsevesenet må endre seg. Derfor er det i sektorens egeninteresse å gjøre sitt for å redusere utslipp. Aasheim peker på at det er mye som kan gjøres i alle nivåer i helsetjenesten.

–  Ett eksempel på et lavterskeltiltak er å bytte ut smertestillende medisiner som gis intravenøst med tabletter, der det er hensiktsmessig. Det gir i tillegg mindre arbeid for helsearbeiderne, og er billigere for helsetjenesten, sier Aasheim.

Høringsfristen for veikartet er 16. mai 2024. 

Abonner på nytt eller oppdatert innhold