– Legevakttjenesten arbeider ofte under press, med begrensede ressurser og behov for riktig kompetanse. Veilederen skal støtte kommunene i å tilby en trygg, tilgjengelig og faglig forsvarlig legevaktordning, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.
I 2020 ble veilederen lansert. Like etter avdekket pandemien et behov for at helsetjenesten blir enda bedre på å samarbeide på tvers.
I løpet av de fem årene som har gått, er flere lover og forskrifter endret. Disse er tatt med i den nye veilederen I tillegg bygger den på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap og innspill fra brukere og fagmiljøer.
Bred forankring
Arbeidet har vært organisert med en bredt sammensatt arbeidsgruppe og forankret gjennom bidrag fra blant annet de nasjonale kompetansesentrene, statsforvalterne, Helsetilsynet, KS og legevakttjenesten.
I høringsrunden kom det inn 40 svar. Flere instanser, blant annet Den norske legeforening, Oslo universitetssykehus og flere kommuner, uttalte at veilederen er konkret, oversiktlig og nyttig i det praktiske arbeidet.
Blant dem som har gitt innspill, er Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NKLM.
– Veileder for legevakt og legevaktsentral har vært svært viktig for å sette standarden for legevakttjenesten i Norge, og en revidert og oppdatert veileder vil være et nyttig verktøy for legevaktene. Den bygger bro mellom det ofte kompliserte regelverket, og den lokale organiseringen og kliniske hverdagen i legevakt, sier leder for NKLM, Jesper Blinkenberg.
Tydeliggjør ansvar og kompetanse
Blant de viktigste endringene er tydeliggjøring av ansvaret som ligger på kommuneledelsen og legevaktledelsen.
Den inneholder konkrete anbefalinger som kan brukes som grunnlag for faglig og organisatorisk styring og skal understøtte rask og god hjelp ved akutt sykdom i hele landet.
Veilederen skal bidra til systematisk kvalitetsarbeid, kompetanseutvikling og samhandling mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og nødetatene.
Behovet for gode og tydelige beredskapsplaner og kompetanseplaner er understreket, og det skal legges større vekt på bruker- og pårørendemedvirkning i utforming av tjenesten.
– Et knutepunkt
– Legevakttjenesten er en sentral del av det akuttmedisinske nettverket, et slags knutepunkt mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og ambulansetjenesten. Her er det mange samhandlingsflater, både når det gjelder organisering og oppgaver, mener divisjonsdirektør Helen Brandstorp.
Hun mener at de mange samhandlingsflatene gjør det viktig å ha skriftlig og omforente retningslinjer som kan støtte opp under samarbeid med for eksempel fastleger, andre nødetater og øvrige kommunale tjenester som sykehjem, hjemmetjenester, psykisk helse og rusomsorg.
– Det vil gi bedre samhandling i den akuttmedisinske tjenesten og dermed et styrket tilbud til befolkningen, sier Brandstorp.