Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Behov for samordning av tjenester etter utskrivning fra psykisk helsevern

Foto: Mostphotos

Først publisert: 30.01.2024 Siste faglige endring: 30.01.2024

Mange pasienter får poliklinisk oppfølging kort tid etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Men for mange pasienter er det ikke registrert samarbeidsmøter mellom sykehus og kommuner den første måneden.

Artikkelen er 250 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Dette fremgår av to nye analyser fra Helsedirektoratet. Analysene gir ny kunnskap og innsikt i pasientforløp, samhandling og hvilke tjenester pasienter mottar fra spesialisthelsetjenesten og i kommunen det første året etter utskrivning fra psykisk helsevern.

Rapport: Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser

Rapport: Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge

– Rapportene er ment å gi relevant informasjon til kommuner og sykehus som kan bidra til mer målrettet arbeid og bedre samarbeid på prioriterte områder.  Helsefellesskapene er bedt om å prioritere fire grupper, der pasienter med alvorlige psykiske lidelser, og barn og unge, er to av dem, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Lars Rønningen.

 

Omfattende bruk av helse- og omsorgstjenester etter utskrivning

87 prosent av voksne og 96 prosent av barn og unge hadde poliklinisk kontakt i løpet av det første året, og første kontakt var ofte innen 1 uke. I begge pasientgrupper var bruk av poliklinisk kontakt størst den første måneden etter utskrivning.

Om lag halvparten av pasientene mottok ny døgnbehandling i psykisk helsevern, og de fleste av disse hadde flere innleggelser i løpet av året. 

Legevakt ble benyttet av 69 prosent blant voksne og 81 prosent blant barn og unge. 60 prosent av de voksne pasientene mottok vedtaksbaserte kommunale helse- og omsorgstjenester, som helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og kommunal bolig.

Kun 20 prosent av barn og unge mottok kommunale helse- og omsorgstjenester, og tjenestene var i hovedsak avlastning, helsetjenester i hjemmet og støttekontakt.

Data om ikke-vedtakspliktige tjenester i kommunen, som lavterskeltilbud, registreres ikke på samme vis og vil komme i tillegg til tjenestene nevnt her.  

Varierende omfang av samhandling mellom tjenestenivåene

Halvparten av de voksne pasientene hadde registrert samarbeidsmøte mellom spesialisthelsetjenesten og andre tjenester, hvorav 20 prosent innen en måned etter utskrivning.

Det var mer vanlig med samarbeidsmøter for barn og unge, 38 prosent hadde møte innen en måned og 77 prosent innen et år.

Kun 1 prosent av barn og unge og 10 prosent av de voksne pasientene mottok tjenester fra ambulante samhandlingsteam (ACT/FACT team). 

Stor variasjon innad i pasientgruppene

Rapporten om voksne pasienter med alvorlige psykiske lidelser beskriver hvordan forløpet varierer med diagnose, samtidig ruslidelse og bruk av tvang. Pasienter med schizofreni hadde høyere forbruk av både spesialisthelsetjenester og tjenester i kommunen enn pasienter i andre diagnosegrupper. Pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med samtidig ruslidelse hadde oftere kontakt med legevakt og kortest tid til ny innleggelse i psykisk helsevern.

Blant barn og unge var jenter i større grad enn gutter i kontakt med både psykisk helsevern, fastlege, legevakt og avtalespesialister. Kommunale helse- og omsorgstjenester og ambulante tjenester hadde derimot relativt flere tjenestemottakere blant gutter enn jenter.

Geografiske variasjoner

På flere områder var det betydelige forskjeller mellom regioner og helsefellesskap i bruk av tjenester etter utskrivning. Dette gjelder blant annet antall polikliniske kontakter per pasient, antall dager til ny innleggelse i psykisk helsevern, forekomst av samarbeidsmøter og bruk av tjenester fra ACT/FACT team.

– Den geografiske variasjonen i bruk av tjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesten etter utskrivning er veldig spennende og relevant for helsefellesskapene. Bruken av poliklinikk, sett sammen med bruk av kommunale hjemmetjenester og fastlege, ser for eksempel ut til å representere ulik praksis, særlig mellom Sør- og Nord-Norge. Det er ikke unaturlig gitt at det ofte er stor forskjell i reisevei til poliklinikk, men det er viktig at dette kommer frem, sier Helen Brandstorp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold