Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Nye faglige råd skal gi økt bruker- og pårørendemedvirkning innen rus og psykisk helse

Portrettbilde av Mariann Hornnes

Mariann Hornnes, konstituert helsedirektør. Foto: Ingar Sørensen

Først publisert: 30.04.2025 Siste faglige endring: 30.04.2025

For første gang har Helsedirektoratet laget nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning. De første rådene er for rus- og psykisk helsefeltet. – Når representanter for brukere og pårørende deltar aktivt i utviklingen av tjenester og tilbud, fører det generelt til mer målrettede og effektive tjenester, sier Mariann Hornnes, konst. helsedirektør.

Pasienter og brukere har en lovfestet rett til å inkluderes i beslutninger som påvirker livene deres, men undersøkelser viser at det på landsbasis er uønsket variasjon i hvordan medvirkning gjennomføres på system- og tjenestenivå.

Helsedirektoratet har derfor utviklet nasjonale faglige råd som skal gi bedre systemer for å inkludere dem det gjelder når tjenestene utvikles. Nå lanseres de første rådene, som er for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helse-feltet.

–  Pasienter og brukere av tjenestene opplever ikke alltid god nok medvirkning. Mange opplever også at de ikke får informasjon om rettigheter, og at de får for liten kunnskap om egen behandling, sier Hornnes.

Medvirkning gir bedre tjenester

Bruker- og pårørendemedvirkning er en viktig del av en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og bidrar til økt kvalitet, pasienttilfredshet, bedre helseutfall og effektiv ressursbruk. I prosessen med å utforme rådene har Helsedirektoratet selvsagt involvert bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Marius Sjømæling er en av dem som har bidratt. Han har erfaring som pårørende, men har etter arbeidet med de nasjonale rådene blitt ansatt i Helsedirektoratet.

–  Vi som har erfaring med å motta tjenestene som brukere, pasienter eller pårørende, har vært likestilte parter med tjenestene i arbeidet med de nye nasjonale rådene. Vi vet hvor skoen trykker og hvor viktig det er å bli tatt på alvor. Gjennom de nye nasjonale rådene viser vi hvordan dette kan gjøres i praksis, sier Sjømæling.

Konkrete råd til de ulike nivåene

Rådene er delt inn etter nivå i helsesektoren, og gir konkrete forslag til hvordan bruker- og pårørendemedvirkning kan organiseres.

–  Noe av det viktigste er å få lederne til å ta rådene i bruk. Lederne påvirker holdninger og kulturen i virksomhetene og er en forutsetning for at medvirkning er en integrert og systematisk del av utviklings- og forbedringsprosesser, sier Karin Yan Kallevik, leder for Senter for bruker- og pårørendemedvirkning i Helsedirektoratet.

Rådene skal bidra til helhetlige og individuelt tilpassede tjenester. De skal understøtte kommunens og spesialisthelsetjenestens arbeid med bruker- og pårørendemedvirkning på alle nivåer, og sikre oppfyllelse av tjenestenes rettslige plikter og brukernes rett til medvirkning.

Helsedirektoratet går foran og sørger for at medarbeiderne har kompetanse om bruker- og pårørendemedvirkning.

– Gjennom mange år har vi erfart at bruker- og pårørendemedvirkning bidrar til bedre kvalitet og mer relevante produkter og tjenester. Dette er en gullgruve som helsetjenesten bør høste ressursene av, sier Kallevik.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold