Blant funnene er at stadig flere nordmenn er klar over at alkohol øker risikoen for kreft, og færre tror at et glass vin om dagen er sunt. Samtidig viser rapporten at et flertall fortsatt støtter opp om alkoholpolitiske tiltak som Vinmonopolordningen og høye avgifter – til tross for at mange mener alkohol er for dyrt.
Les rapporten "Tall om alkohol" her
– Det er positivt at kunnskapen øker, men vi ser også at utfordringene er sammensatte, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus, og legger til:
– Alkoholbruk henger tett sammen med andre folkehelseutfordringer, og vi må jobbe bredt for å forebygge skadevirkningene.
Hovedfunn
Videre i rapporten kommer det blant annet frem at:
- Alkoholbruk er utbredt blant både menn og kvinner, og har vært stabil over tid.
- Menn drikker oftere og mer enn kvinner
- Daglig alkoholinntak er sjeldent
- Høyere alkoholinntak (6+ enheter) ved én anledning rapporteres oftere av menn, men andelen kvinner som gjør det har økt de siste to årene
- Yngre personer (under 65 år) og menn drikker oftere store mengder enn eldre og kvinner
- Gjennomsnittlig alkoholinntak siste 4 uker: 19–27 enheter for menn, 11–14 for kvinner
- Menn foretrekker øl og brennevin, mens yngre (16–24 år) drikker mer brennevin, rusbrus og sider enn andre aldersgrupper.
Holdninger som forebyggende kraft
Rapporten viser at befolkningen har en relativt stabil støtte til alkoholpolitiske tiltak, men med noen endringer de siste årene. For eksempel har andelen som mener vin bør selges i dagligvarebutikk gått ned fra 52 % i 2022 til 38 % i 2024. Samtidig mener 80 % at tydelige grenser fra foreldre og promillegrenser for bilkjøring er blant de viktigste skadebegrensende tiltakene.
– Holdninger er en viktig del av folkehelsearbeidet. Når folk forstår sammenhengen mellom livsstil og helse, har vi et mye bedre utgangspunkt for å lykkes med forebygging, sier Lofthus.
Sosial ulikhet i helse
Tall fra EuroHealthNet viser at selvrapportert helse er skjevt fordelt. Mens 19 % med lang utdanning oppgir at de ikke har god helse, gjelder dette hele 47 % av dem med kort utdanning. Dette understreker behovet for målrettede tiltak og bredt samarbeid på tvers av sektorer.
– Gode levekår og oppvekstvilkår er den beste medisinen. Vi som jobber i helsesektoren er helt avhengige av samarbeid med skole, arbeidsliv og andre samfunnsområder, påpeker Cathrine Lofthus.