Flere får helsehjelp innen anbefalt tid

Det viser nye tall for de nasjonale kvalitetsindikatorene som er utarbeidet av Helsedirektoratet. Indikatorene viser resultater på en rekke sentrale områder for spesialisthelsetjenesten; blant annet for fristbrudd og epikrisetid. Samlet sett gir de en pekepinn på kapasiteten i helsetjenesten i 2024.

Fristbrudd

Et fristbrudd oppstår når spesialisthelsetjenesten ikke klarer å tilby nødvendig helsehjelp til pasienten innen den fristen som er satt. Fristen sier noe om hvor lenge det er forsvarlig å vente, og angir når pasienten senest skal få helsehjelp.

Psykisk helsevern og TSB

Både barn og voksne opplevde færre fristbrudd i psykisk helsevern i fjor, sammenlignet med året før. Nedgangen gjaldt både de pasientene som fortsatt stod på venteliste ved utgangen av året, og pasientene som fikk påbegynt helsehjelp i løpet av året.

Pasienter i TSB opplevde også færre fristbrudd i 2024 sammenlignet med 2023, se rusbehandling

Psykisk helsevern – barn og unge

For barn og unge som ventet på helsehjelp ved utgangen av 2024 var andelen fristbrudd på 1,5 prosent på landsbasis. Dette er den laveste andelen som er målt siden 2019.

For barn og unge som har fått påbegynt helsehjelp i løpet av året var andelen fristbrudd på 4,5 prosent – den laveste siden 2020.

Psykisk helsevern – voksne

For voksne som ventet på helsehjelp er trenden den samme: Andelen fristbrudd var 3,5 prosent ved utgangen av 2024, som er den laveste andelen siden 2019.

For voksne som har fått påbegynt hjelpen i løpet av året var andel fristbrudd på 5 prosent – den laveste andelen siden 2021.

Stor variasjon

Målet er at det ikke skal være fristbrudd i spesialisthelsetjenesten.

– Derfor er det positivt at vi nå ser at andel fristbrudd har gått ned, både i psykisk helsevern og TSB, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet, og fortsetter;

– Det er stor variasjon mellom helseregionene og mange pasienter opplever at de må vente på å få helsehjelp, noe som er belastende for den enkelte. Samtidig ser vi at det gjøres mye godt arbeid for å forhindre fristbrudd i helsetjenesten, og det er ekstra gledelig at flere helseregioner, slik som Helse Nord, har en tydelig positiv utvikling.

Smilende dame — Divisjonsdirektør Hilde Myhren. Foto: Dragana Njegic, Helsedirektoratet

Sammensatte årsaker

Selv om andel fristbrudd nå er redusert, har tallene vært høye både under og etter pandemien. Årsakene er sammensatte, men redusert aktivitet i sykehusene under pandemien og etterslepet som oppstod etterpå, har hatt stor betydning.

Andre forklaringsfaktorer er mangel på kritisk helsepersonell og høyere sykefravær enn før.

Flere pasienter får epikrise innen én dag etter utskrivning

Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav om at minst 70 prosent av epikrisene skal være sendt innen 1 dag etter utskrivning.

I 2024 nås målet for første gang for somatiske helsetjenester, med nær 72 prosent epikriser sendt innen 1 dag. Målet nås ikke i psykisk helsevern voksne og TSB, som begge ligger rundt 65 prosent, men det har vært en positiv utvikling over tid for alle tre fagområdene.

Mer informasjon

Flere av indikatorene publiseres i samarbeid med FHI.