Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Psykisk helse for barn og unge - fristbrudd for de som står på venteliste

Indikatoren viser andel barn og unge med rett til prioritert helsehjelp i psykisk helsevern som fortsatt står på venteliste etter passert frist for start av nødvendig helsehjelp.

På grunn av innføring av nytt journalverktøy og utfordringer med styringsdata, er tall for St. Olavs hospital beheftet med usikkerhet. Tallene for 2022 og 2023 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.

Resultater

2,6 prosent av barn og unge som stod på venteliste ved utgangen av 2023 hadde ikke fått nødvendig helsehjelp innen oppsatt frist. Det er en nedgang sammenlignet med 2022, men på samme nivå som i 2021.

Det er stor variasjon mellom helseregionene hvor andel andel fristbrudd i 2023 varierer fra 0,3 prosent i Helse Sør-Øst til 9,5 prosent i Helse Midt-Norge. Det er også stor variasjon mellom landets helseforetak, både innad i og mellom regionene.

​Forbehold ved tallene

På grunn av innføring av nytt journalverktøy og utfordringer med styringsdata, er tall for St. Olavs hospital beheftet med usikkerhet. Tallene for 2022 og 2023 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.

Tallene for 2020 og 2021 bør ses i sammenheng med endret aktivitet i spesialisthelsetjenesten grunnet covid-19.

​Resultatene for 2020 viser ikke en reell andel fristbrudd i periodene. Årsaken til dette er at dataene som ligger til grunn, ikke har tatt høyde for at plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i deler av 1. og 3. tertial og hele 2. tertial 2020.

Plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt 27. mars i Midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19 fram til 27. mai og ble videreført fram til 1. oktober i Midlertidig forskrift om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Dagens veileder for registrering av ventelister og frister har et tolkningsrom, som kan medføre ulik registreringspraksis. Dagens journalsystemer, som tallene er hentet fra, har ikke god nok funksjonalitet for oppfølging av frister og evt. fristbrudd. Det er dessuten forskjeller mellom helseforetakene i rutiner og arbeidsmåter ved mottak og registrering av henvisninger, rapportering og rapportoppfølging. Ulik opplæring i kodepraksis kan også gi varierende datakvalitet.

På grunn av omlegging av datasystem i helseforetakene i Helse Midt-Norge RHF med underliggende HF og behandlingssteder, er data på kvalitetsindikatorene for psykisk helse for barn og unge, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, påvirket. Dette påvirker resultat for hele 2018, og første tertial i 2019. 

Flere behandlingssteder er inkludert i statistikken f.o.m. 2022. Dersom det mangler tall for noen enheter så kan det skyldes at data ikke vises av personvernhensyn fordi pasientgrunnlaget er lavt. Hvis totalt antall pasienter (nevneren) er under 5 vil enheten ikke vises i statistikken. Hvis antall (teller) er < 3 vises fortsatt andel i tilfeller der nevner er  >= 5.

For mer informasjon, se siste rapport for «Ventetider og pasientrettigheter» fra Norsk pasientregister.​

Om indikatoren

​De behandlingsstedene som er uten fristbrudd for pasienter på venteliste eller som ikke har pasienter på venteliste, vises ikke i statistikken. Statistikken gir et øyeblikksbilde av antall pasienter på venteliste ved utgangen av hvert tertial og hvor stor andel av disse som har fristbrudd.

Som pasient med rett til prioritert helsehjelp skal du få en frist for når behandlingen senest skal starte. Behandlingsfristen er en pasientrettighet, og skal sikre god prioritering slik at pasientene med de mest alvorlige sykdommene behandles først. Fristbrudd oppstår altså når helsehjelpen er startet etter den fastsatte fristen.

Først publisert: 10.04.2019 Siste faglige endring: 03.05.2024

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no