Resultat
Resultatene for 1. og 2. tertial 2020 viser ikke en reell andel fristbrudd i periodene. Årsaken til dette er at dataene som ligger til grunn, ikke tar høyde for at plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i deler av 1. tertial og hele 2. tertial 2020.
Plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt 27. mars i Midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19 fram til 27. mai og ble videreført 27. mai i Midlertidig forskrift om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19.
Forbehold ved tallene
Dagens veileder for registrering av ventelister og frister har et tolkningsrom, som kan medføre ulik registreringspraksis. Dagens journalsystemer, som tallene er hentet fra, har ikke god nok funksjonalitet for oppfølging av frister og evt. fristbrudd. Det er dessuten forskjeller mellom helseforetakene i rutiner og arbeidsmåter ved mottak og registrering av henvisninger, rapportering og rapportoppfølging. Ulik opplæring i kodepraksis kan også gi varierende datakvalitet.
For mer informasjon, se siste rapport for «Ventetider og pasientrettigheter» fra Norsk pasientregister.
Om indikatoren
De behandlingsstedene som er uten fristbrudd for pasienter på venteliste eller som ikke har pasienter på venteliste, vises ikke i statistikken. Statistikken gir et øyeblikksbilde av antall pasienter på venteliste ved utgangen av hvert tertial og hvor stor andel av disse som har fristbrudd.
Som pasient med rett til prioritert helsehjelp skal du få en frist for når behandlingen senest skal starte. Behandlingsfristen er en pasientrettighet, og skal sikre god prioritering slik at pasientene med de mest alvorlige sykdommene behandles først. Fristbrudd oppstår altså når helsehjelpen er startet etter den fastsatte fristen.