Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Psykisk helse for voksne - fristbrudd for ventende pasienter

Indikatoren viser andel voksne med rett til prioritert helsehjelp i psykisk helsevern som fortsatt står på venteliste etter at fristen for start av nødvendig helsehjelp er passert.

På grunn av innføring av nytt journalverktøy og utfordringer med styringsdata, er tall for St. Olavs hospital beheftet med usikkerhet. Tallene for 2022 og 2023 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.

Resultater

Andelen fristbrudd for pasienter som fortsatt stod på venteliste ved utgangen av 2023 var 5,3 prosent på landsbasis. Det er omtrent like mange som det var i 2022. Det har vært en økning i alle helseregioner siden utgangen av 2021, da andelen på landsbasis var 3,7 prosent.

Resultatene viser at det er stor variasjon mellom helseregionene. Andelen fristbrudd ved utgangen av 2023 varierer fra 1,1 prosent i Helse Vest RHF til 21,2 prosent i Helse Nord RHF. Det er også stor variasjon mellom landets helseforetak, både innad i og på tvers av regionene.

Forbehold ved tallene

På grunn av innføring av nytt journalverktøy og utfordringer med styringsdata, er tall for St. Olavs hospital beheftet med usikkerhet. Tallene for 2022 og 2023 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.

Tallene for 2020 og 2021 bør ses i sammenheng med endret aktivitet i spesialisthelsetjenesten grunnet covid-19.

Resultatene for hele 2. tertial og deler av 1. og 3. tertial 2020 viser ikke en reell andel fristbrudd i periodene. Årsaken til dette er at dataene som ligger til grunn, ikke tar høyde for at plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i hele 2. tertial og deler av 1. og 3. tertial 2020. Plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt 27. mars i Midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19 fram til 27. mai og ble videreført 27. mai fram til 1. oktober i Midlertidig forskrift om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19

Dagens veileder for registrering av ventelister og frister har et tolkningsrom, som kan medføre ulik registreringspraksis. Dagens journalsystemer, som tallene er hentet fra, har ikke god nok funksjonalitet for oppfølging av frister og evt. fristbrudd. Det er dessuten forskjeller mellom helseforetakene i rutiner og arbeidsmåter ved mottak og registrering av henvisninger, rapportering og oppfølging av dette. Ulik opplæring i kodepraksis kan også gi varierende datakvalitet.

Flere behandlingssteder er inkludert i statistikken f.o.m. 2022. Dersom det mangler tall for noen enheter så kan det skyldes at data ikke vises av personvernhensyn fordi pasientgrunnlaget er lavt. Hvis totalt antall pasienter (nevneren) er under 5 vil enheten ikke vises i statistikken. Hvis antall (teller) er < 3 vises fortsatt andel i tilfeller der nevner er  >= 5.

Om indikatoren

De behandlingsstedene som er uten fristbrudd, eller som ikke har pasienter på venteliste vises ikke i statistikken. Statistikken gir et øyeblikksbilde av antall pasienter på venteliste ved utgangen av hvert tertial, og hvor stor andel av disse hvor det er fristbrudd.

Som pasient med rett til prioritert helsehjelp skal du få en frist for når behandlingen senest skal starte. Behandlingsfristen er en pasientrettighet, og skal sikre god prioritering slik at pasientene med de mest alvorlige sykdommene behandles først. Fristbrudd oppstår altså når helsehjelpen er startet etter den fastsatte fristen.

F.o.m. 2022 publiserer vi kun årsdata for denne kvalitetsindikatoren. Data med hyppigere frekvens (måned, tertial) finnes på Helsedirektoratets dashboard. Dashboardet inneholder ventelistestatistikk fra spesialisthelsetjenesten med informasjon om ventetider, frister og henvisninger.

Først publisert: 10.04.2019 Siste faglige endring: 04.07.2024

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no