Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Psykisk helse for voksne - fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp

Indikatoren viser andel voksne i psykisk helsevern med rett til prioritert helsehjelp som har påbegynt helsehjelpen etter fastsatt frist.

På grunn av innføring av nytt journalverktøy og utfordringer med styringsdata, er tall for St. Olavs hospital beheftet med usikkerhet. Tallene for 2022 og 2023 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.

Resultat

Andel fristbrudd for pasienter som har fått påbegynt helsehjelp etter at fristen for oppstart har passert var på 5,3 prosent på landsbasis i 2023. Dette er omtrent samme nivå som i 2022. Andelen fristbrudd har økt under og etter pandemien. Til sammenligning var andelen fristbrudd i 2019 på 1,5 prosent på landsbasis.

Resultatene viser at det er stor variasjon mellom helseregionene, og andel fristbrudd varierer fra 1,3 prosent i Helse Vest RHF til 19,3 prosent i Helse Nord RHF. Det er også stor variasjon mellom landets helseforetak, både innad i, og mellom helseregionene.

Forbehold ved tallene

På grunn av innføring av nytt journalverktøy og utfordringer med styringsdata, er tall for St. Olavs hospital beheftet med usikkerhet. Tallene for 2022 og 2023 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.

Tallene for 2020 og 2021 bør ses i sammenheng med endret aktivitet i spesialisthelsetjenesten grunnet covid-19.

Resultatene for hele 2. tertial og deler av 1. og 3. tertial 2020 viser ikke en reell andel fristbrudd i periodene. Årsaken til dette er at dataene som ligger til grunn, ikke tar høyde for at plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i hele 2. tertial og deler av 1. og 3. tertial 2020. Plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt 27. mars i Midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19 fram til 27. mai og ble videreført 21. mai fram til 1. oktober i Midlertidig forskrift om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19

​Dagens veileder for registrering av ventelister og frister har et tolkningsrom, som kan medføre ulik registreringspraksis. Dagens journalsystemer, som tallene er hentet fra, har ikke god nok funksjonalitet for oppfølging av frister og evt. fristbrudd. Det er dessuten forskjeller mellom helseforetakene i rutiner og arbeidsmåter ved mottak og registrering av henvisninger, rapportering og hvordan rapporteringer følges opp. Ulik opplæring i kodepraksis kan også gi varierende datakvalitet.

Flere behandlingssteder er inkludert i statistikken f.o.m. 2022. Dersom det mangler tall for noen enheter så kan det skyldes at data ikke vises av personvernhensyn fordi pasientgrunnlaget er lavt. Hvis totalt antall pasienter (nevneren) er under 5 vil enheten ikke vises i statistikken. Hvis antall (teller) er < 3 vises fortsatt andel i tilfeller der nevner er  >= 5.

Om indikatoren

Som pasient med rett til prioritert helsehjelp skal du få en frist for når behandlingen senest skal starte. Behandlingsfristen er en pasientrettighet, og skal sikre god prioritering slik at pasientene med de mest alvorlige sykdommene behandles først. Fristbrudd oppstår altså når helsehjelpen er påbegynt etter den fastsatte fristen.​

F.o.m. 2022 publiserer vi kun årsdata for denne kvalitetsindikatoren. Data med hyppigere frekvens (måned, tertial) finnes på Helsedirektoratets dashboard. Dashboardet inneholder ventelistestatistikk fra spesialisthelsetjenesten med informasjon om ventetider, frister og henvisninger.

Først publisert: 10.04.2019 Siste faglige endring: 03.05.2024

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no