Det viser de nasjonale kvalitetsindikatorene innen fødselsomsorg som Helsedirektoratet publiserer. Dataene er basert på tall fra Medisinsk fødselsregister (FHI).
– Indikatorene for 2024 bekrefter at vi har god kvalitet på fødselshjelpen i Norge over tid, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
I 2024 ble det født omtrent 54 500 barn i Norge, og dette er ca. 1 900 flere barn enn året før.
Stadig færre dødfødsler og barn som dør etter fødselen
Det blir stadig færre dødfødsler i Norge og andelen er lav sammenliknet med andre land. I perioden 2023-24 er antallet dødfødte per 1 000 fødte barn på 2,7 i Norge. Dette er det laveste antallet som har vært målt noensinne. Til sammenligning var dette antallet over 4,0 for 15 år siden.
Dødfødte er barn som dør før fødselen kommer i gang, eller som dør under fødselen. Av de barna som dør før fødselen, dør over halvparten før svangerskapsuke 37 – altså mens fosteret fortsatt regnes som prematurt.
Dødelighet i nyfødtperioden er en betegnelse som brukes på hvor mange barn som dør den første måneden (0-27 dager) etter fødselen, ofte omtalt som neonatal dødelighet. Det blir sett på som et mål på kvaliteten på svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgen.
– Ifølge Verdens helseorganisasjon er Norge blant de landene som har lavest dødelighet i nyfødtperioden. Resultatene for 2023-24 viser at 1,4 barn per 1 000 levendefødte barn døde i nyfødtperioden i Norge, sier Lofthus.
Andelen fødsler som blir igangsatt fortsetter å øke
– De siste 15 årene har stadig flere fødsler blitt satt i gang av helsepersonell, og i 2024 var andelen igangsatte fødsler på 30 prosent. Til sammenligning var denne andelen 16 prosent i 2009. Det er en del variasjon i resultatene mellom sykehus, sier Lofthus.
En fødsel som starter av seg selv rundt termindato - hos en frisk mor som har hatt et svangerskap uten komplikasjoner, er vanligvis det beste for både mor og barn.
I mange svangerskap oppstår det likevel tilstander som gjør det nødvendig å sette i gang fødselen for å forebygge komplikasjoner.
En fødsel vil også kunne bli igangsatt dersom svangerskapet varer lenger enn 42 uker. Hovedhensikten med å sette i gang en fødsel er i disse tilfellene å forebygge uheldige utfall som dødfødsel.
Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorg anbefaler at igangsettelse av fødsel alltid skal skje på bakgrunn av en grundig medisinsk vurdering, og kun når dette er til det beste for mor og / eller barn.
Økningen vi ser i fødsler som blir igangsatt, kan forklares med en endring i fødepopulasjonen. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt gradvis de siste tiårene, og var i 2024 på 31,9 år. I 1990 var gjennomsnittsalderen 25 år. Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister (fhi.no).
– En større andel av de fødende er eldre, har kroniske sykdommer, eller har høyere kroppsmasseindeks (KMI) og andre kompliserende faktorer som øker risikoen for uheldige utfall mot slutten av svangerskapet eller i fødsel. Tidspunkt for igangsettelse av svangerskap som har passert termin, har også endret seg og kan ha medvirket til økningen, sier Lofthus.
Tallene viser også at det er forskjeller i praksis for igangsetting mellom ulike sykehus.
Andelen fødsler som gjøres ved keisersnitt er stabil
I Norge forløses omtrent 16 prosent av alle fødende med keisersnitt hvert år, og denne trenden har vært stabil de siste 15 årene.
Verdens helseorganisasjon har anslått at den anbefalte andelen keisersnitt i et land bør ligge mellom 10 og 15 prosent. Norge er blant landene i verden som har lavest andel keisersnitt.
Det er variasjon mellom helseregioner og mellom ulike sykehus i andelen keisersnitt.
Les også resultater fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskap, fødsel og barselomsorgen 2025.