Artikkelen er 3 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Utviklingen av statistikken har kommet på bakgrunn av innspill fra Senter for Kvalitet i Legekontor (SKIL). SKIL samarbeider aktivt med Helsedirektoratet i prosjekt allmennlegedata og deltar også i ekstern referansegruppe i prosjektet. Nicolas Øyane, spesialist i allmennmedisin og daglig leder i SKIL, forteller at selskapet har etablert en kvalitetspakke i pasientforløp for sårbare grupper. Målet er å identifisere, samarbeide rundt og følge opp sårbare pasientgrupper, som gjerne defineres som pasienter med stort hjelpebehov kombinert med mindre evne til å etterspørre hjelp. Noen eksempler er pasienter med alvorlig demens, pasienter med rusmiddelmisbruk, barn av psykisk syke foreldre, pasienter med psykisk utviklingshemming og eldre med mange kroniske sykdommer.
Takst 660 kan brukes ved årlig, fullstendig undersøkelse av utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske psykoser som behandles med psykofarmaka med behov for tverrfaglig oppfølging. Taksten inngår som en del av indikatorsettet som SKIL har utviklet for denne kvalitetspakken.
Øyane påpeker at det er kjent at taksten er lite brukt, blant annet hos personer med utviklingshemming, som tidligere undersøkt av helsedirektoratet. At koden er lite brukt kan ha flere årsaker, for eksempel at taksten ikke brukes selv om det gjøres årskontroll, eller at leger er usikre på hva som berettiger bruk av taksten. Takst 660 kan også kombineres med tidstaksten.
- En fullstendig årlig undersøkelse kan være viktig for å følge opp sårbare pasientgrupper, men samtidig må det brukes tid til å sette dette i system og også til å utføre selve undersøkelsen. Vi har inntrykk av at leger som gjennomfører kvalitetspakken i pasientforløp øker frekvensen av årskontroller, samarbeider tettere med annet helsepersonell og at frekvensen for undersøkelser øker. Det vil være interessant å finne ut hvilken sammenheng det er mellom takstbruk og faktisk kvalitet i oppfølgingen, samt årsaker til variasjoner mellom kommuner og landsdeler i denne taksten. Takster og data er aldri en fasit på god kvalitet, men kan gi nyttig informasjon om tjenestene som tilbys. For eksempel vil vi ikke kunne følge med på årskontroller av andre enn de tre gruppene definert i taksten, sier Øyane.
For Helsedirektoratet er arbeidet med tilgjengeliggjøring av data for kvalitetsarbeid og bedre deling av data på tvers i tjenestene prioriterte områder. Ny teknologi gir mulighet for å effektivisere helsetjenesten, noe som også er understreket i Handlingsplan for allmennlegetjenesten (regjeringen.no). Fastlegene trenger tid, rammer, kunnskap, ferdigheter og verktøy for å drive kvalitetsarbeid, og en viktig del av dette er å se på data om aktivitet på fastlegekontoret, eksempelvis gjennom takstbruk for å reflektere over egen praksis og planlegge kvalitetsforbedring.
Bruken av takst 660 publiseres i første omgang for Norge og per fylke. Planen er å tilgjengeliggjøre data på kommunenivå i august, men kun for de kommunene der datagrunnlaget tilfredsstiller kravene til personvern og anonymisering.