Undersøkelsen er laget av Nasjonalt senter for aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, og har sett på hvordan bruk av helsetjenester blant eldre endret seg i inntil 18 måneder etter at Norge stengte ned, sammenliknet med tilsvarende periode før pandemien.
Undersøkelsen bekrefter at håndteringen av smittevernstiltakene begrenset handlingsrommet i omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten under nedstengningen.
Viktig å kartlegge
– Vi vet at det alltid er viktig å kartlegge og identifisere sårbare eldre, slik at tjenestene kan sette inn tiltak for å dekke behov og forebygge ytterligere helsesvikt og funksjonstap. Denne undersøkelsen viser at dette er særlig viktig i krisesituasjoner, som en pandemi, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug.
Hun forteller videre at Verdens helseorganisasjon fortsatt peker på at bruken av helse- og omsorgstjenester er redusert i svært mange land to år etter pandemiens utbrudd, men at dette gjelder i mindre grad i et høyinntekstland som Norge.
Under koronapandemien mistet eldre tilgang til fysioterapi, psykiske helsetilbud og andre helse- og omsorgstilbud. Flere studier viser at nedstengningen av ulike helse- og omsorgstjenester bidro til dårligere helse blant eldre. I tillegg ble eldre betegnet som en sårbar gruppe for å utvikle alvorlig sykdom ved smitte av koronaviruset. Dette medførte at noen eldre opplevde sosial isolasjon og frykt for å bli syk.
Kommer med anbefalinger
Undersøkelsen har også sett på personer med demens spesielt, da de ble regnet som en ekstra sårbar gruppe. Her er imidlertid ingen økning i bruk av helse- og omsorgstjenester etter pandemien for denne gruppen, men tjenestenivået gikk tilbake til det samme som var registrert ett år før pandemien.
For eldre uten en demensdiagnose derimot, fant vi en økning i bruken av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester ett år etter pandemiens utbrudd, sammenliknet med ett år før.
Rapporten kommer med anbefalinger for pandemiliknende tilfeller i fremtiden. Blant dem er at det er viktig å kartlegge og identifisere sårbare eldre for å forebygge og begrense tap av psykisk og fysisk helse. Det kan også være behov for å styrke primærhelsetjenesten for å gjøre samfunnet bedre rustet til å møte befolkningens behov for helsehjelp.
I rapporten er det brukt data fra den regionale befolkningsbaserte studien Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og koblet på nasjonale registerdata om tjenestebruk fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Norsk pasientregister (NPR).
