Årets arbeidsprogram fra EU-kommisjonen byr på mange spennende samarbeidsmuligheter for både offentlige og private aktører i Norge og Europa. EU investerer blant annet i utvikling som skal sikre Europa tilgang til kritiske legemidler, nye vaksiner og fremtidens ansiktsmasker.
Kunstig intelligens og persontilpasset medisin gjør også sitt inntog i programmet i år, med drøyt 35 millioner euro fordelt på tre utlysninger rettet mot henholdsvis myndigheter, private og andre ikke-statlige aktører. Årets program viderefører også flere store initiativ innen helsedata, kreft og psykisk helse. Med dette holdes tempoet høyt på veien mot målet om en friskere befolkning, bedre beskyttet overfor grensekryssende helsetrusler.
Muligheter for Norge
Like før jul kom nyheten om at EU-kommisjonen er klare til å intensivere diskusjonene med Norge og de andre EØS-landene om tilknytning til EUs helseunion. En viktig grunn til at Norge ønsker seg inn i EUs helseunion er for å kunne være med på felleseuropeiske kriseanskaffelser av legemidler og medisinske produkter. Noe er faktisk allerede på gang.
– EU4Health og samarbeidene som er utlyst gjennom dette programmet, er konkrete tiltak vi har for å knytte Norge til helseunionen. Vi er i gang allerede med mange relevante prosjekter, sier Irene Olaussen, programansvarlig for EU4Health i Helsedirektoratet.
EU4Health er et økonomisk virkemiddel som EU har etablert for å få til godt samarbeid med både offentlige og private selskaper. Norsk næringsliv og noen svært spesialiserte utviklingsmiljøer gis mulighet til å søke på utlysninger som gjøres via EU4Health og på den måten få finansiering til innovasjon her i Norge.
– Finansiering er selvfølgelig også en gulrot dersom vi klarer å bruke EU4Health-midler til å finansiere tiltak som allerede er planlagt nasjonalt, sier Olaussen.
– Det internasjonale samarbeidet gjør at vi kan ta store steg i helt nye retninger som vi i Norge rett og slett er for små til å klare på egenhånd. Selv om vi har sterke fagmiljøer i Norge, er det avgjørende at vi også benytter oss av den fagkompetansen som finnes i EU. Aktuelle områder er for eksempel muligheter innen kunstig intelligens, og persontilpasset medisin, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp.
Strategisk autonomi og bred innsats
Under pandemien oppstod det mangel på legemidler og medisinsk utstyr. Denne erfaringen gjør at EU de siste årene har satset stort på å sikre både utviklings-, produksjons, - og forsyningssikkerhet.
EUs beredskapsmyndighet, DG HERA, er helt sentral i dette. Dette nye generaldirektoratet ble opprettet under pandemien og skal forebygge, oppdage og raskt respondere på helsekriser.
Dette innebærer også å sikre utvikling av helt nye vaksiner og andre medisinske produkter som trengs i en krise.
– I år lyser EU-kommisjonen ut flere store utviklingssamarbeid. HERA er en ganske liten organisasjon med et stort ansvar. De skal dels sikre tilgang til produkter som ennå ikke finnes. Derfor er HERA helt avhengig av å stimulere til innovasjon i nye miljøer som har spisskompetanse på disse viktige områdene, sier Brandstorp.
Lær mer om mulighetene i EU4Health
EUs helseprogram, EU4Health, skal understøtte utviklingen av helseunionen. 29. februar inviterer Helsedirektoratet til konferanse, der vi har har invitert med et bredt sett med nasjonale aktører for å diskutere hva dette kan bety for Norge. Seminaret er rettet mot ansatte og ledere i nasjonal helseforvaltning, men også mot interesserte som jobber med, eller har en interesse i, EU, EU4Health og internasjonalt samarbeid innenfor helse.
Her er mer informasjon om seminaret og lenke til påmelding:
Norge på full fart inn i EUs helseunion – hvilke muligheter ligger i EU4Health?
