Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Helsedirektoratet utgir temaveileder til utredningsinstruksen

Bilde av folkemengde

Først publisert: 29.05.2024 Siste faglige endring: 29.05.2024

Veilederen gir anbefalinger om hvordan virkninger på helse og livskvalitet kan inkluderes i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser av folkehelsetiltak.

Artikkelen er 128 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Veilederen anbefaler også en økonomisk verdi som kan anvendes på slike virkninger, men dette er forbeholdt tiltak rettet mot "en ellers frisk befolkningsgruppe".  

Til temaveilederen om virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser.

Temaveilederen gir sektorovergripende anbefalinger 

Veilederen er et supplement til Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØs) Veileder til utredningsinstruksen og Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Veilederens status som temaveileder innebærer at den gir sektorovergripende anbefalinger innenfor et tema.

Folkehelsetiltak rettet mot "en ellers frisk befolkningsgruppe" 

Temaveilederen gjelder for tiltak som berører folkehelsen, altså folkehelsetiltak eller forebygging rettet mot "en ellers frisk befolkningsgruppe" (jf. Meld. St. 34 (2015–2016)). 

Kunnskap om befolkningens helse og livskvalitet blir anbefalt å inngå i problembeskrivelsene 

Utredningsinstruksens første spørsmål i en minimumsutredning er «Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?».  Sosiale helseforskjeller er en generell utfordring i befolkningen. Veilederen anbefaler derfor at befolkningens helse og livskvalitet drøftes i problembeskrivelsene med vekt på blant annet sosioøkonomiske faktorer. 

Momentliste over påvirkningsfaktorer for helse og livskvalitet

Helse og livskvalitet påvirkes av en rekke bakenforliggende påvirkningsfaktorer som blant annet økonomi/inntekt, arbeid, oppvekst, utdanning, sosiale nettverk, bo- og nærmiljø og tilgang til helsetjenester. Slike faktorer omtales ofte som sosiale helsedeterminanter. 

I veilederen presenteres en liste over påvirkningsfaktorer på helse og livskvalitet kategorisert etter sektorer og tema. I tillegg er det inkludert en kategori som dreier seg om det prosessuelle rundt tiltakene, og hvordan det påvirker tverrsektorielt samarbeid og medvirkning. Relevansen for helse og livskvalitet er kort beskrevet og det gis noen eksempler.

QALY og DALY anbefales som helseenheter 

Kvalitetsjusterte leveår (QALY) eller helsetapsjusterte leveår (DALY) er enhetene som fortrinnsvis anbefales anvendt som indikatorer for å måle virkninger på liv og helse i samfunnsøkonomiske analyser.

QALY og DALY betegnes som indikatorer i veilederen fordi tiltak rettet mot "en ellers frisk befolkning" vil kunne forebygge at liv, helse og total livskvalitet går tapt. Med andre ord kan man unngå tap av den såkalte helserelaterte livskvaliteten ved å forebygge sykdom og ulykker. I tillegg vil unngått helsetap også påvirke realiseringsmuligheter for utdanning, arbeid, inntekt og bolig som er viktige dimensjoner i begrepet livskvalitet.  

Veilederen anbefaler å anvende verdien på et statistisk leveår

Helseenhetene QALY eller DALY brukes som indikator på endring i total livskvalitet. Når QALY og DALY er relevante indikatorer, anbefales verdien på et statistisk leveår (VSLY) brukt som økonomisk verdi i nytte-kostnadsanalyser. 

VSLY er en størrelse som inkluderer både materielt konsum og alt annet konsum eller all aktivitet som gir livskvalitet, også verdien av helserelatert livskvalitet. Finansdepartementet har fastsatt en verdi på et statistisk liv (VSL), og en VSLY-verdi som er konsistent med dette kan anbefales brukt i nytte-kostnadsanalyser. 

Uavklarte metodiske spørsmål som anbefales videre utredet 

Anbefalingene om økonomiske verdier er å anse som pragmatisk og forutsetningene for beregningen er usikre. Veilederen lister derfor opp en rekke uavklarte metodiske spørsmål som anbefales videre utredet. 

Folkehelsetiltak og forebygging versus behandling og rehabilitering 

Med den foreliggende temaveilederen håper Helsedirektoratet at konsekvenser for liv og helse kan bli tillagt en vekt som er i samsvar med de verdier dette utgjør for befolkningen og det norske samfunnet i alle samfunnssektorer. Ved å angi en verdi på et statistisk leveår blir det tydelig hva verdien av å unngå tap av helse og total livskvalitet ved forebygging er. Og at dette er verdi på noe mer enn den helserelaterte livskvaliteten som inngår i QALY og analyser av tiltak i helsetjenesten. Dermed blir det også tydelig at verdien av forebygging i mange tilfeller vil kunne være betydelig større enn om vi i etterkant skal behandle og reetablere helserelatert- og annen livskvalitet for dem som allerede er blitt syke og skadet. 

Les hele temaveilederen om virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold