Modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten: Evaluering av tilskuddsordning på oppdrag for Helsedirektoratet
Resultatene viser at alle prosjektene i de 10 kommunene som deltok i evalueringen har bidratt til mer systematisk ernæringsarbeid og økt ernæringsfaglig kompetanse. Prosjektene er kategorisert i fire ulike modeller, basert på hvordan stillingen er organisert og benyttet i tjenestene.
Felles for alle modellene er at de har bidratt til:
- Økt systematikk i ernæringsarbeidet
- Økt ernæringsfaglig kompetanse
- Bedre tverrfaglig samarbeid
- Mer helhetlige tjenester for brukerne
Klinisk ernæringsfysiologer er sentrale
Funnene i evalueringen viser tydelig at kliniske ernæringsfysiologer bør ha en rolle både på systemnivå – med ansvar for rutiner, prosedyrer og opplæring – og i individuell oppfølging av brukere med sammensatte ernæringsbehov.
– Feil- og underernæring blant eldre er en stor utfordring i helse og omsorgstjenesten. Kliniske ernæringsfysiologer er viktig ressurs i kommunehelsetjenesten fordi de bidrar til å forebygge, behandle og følge opp underernæring, sier seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug
Kommunene beskriver fagpersonens tilstedeværelse som avgjørende for å skape reell og varig forbedring i tjenestene. Engasjement og god forankring hos ledelsen pekes også på som nødvendig for å oppnå varige effekter.
Underernærte personer har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling. Pasienter som er underernærte ligger lenger på sykehus og har flere reinnleggelser.
Tilskuddsordningen i evalueringen er forankret i ernæringsstrategien God og riktig mat hele livet og i Kompetanseløft 2025. Tilskuddet understøtter videre målsetningene i Bo trygt hjemme- reformen og målsetningene i meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.
Deloitte har skrevet rapporten på oppdrag fra Helsedirektoratet.