Kommunen skal bidra til god psykisk helse hos personer med utviklingshemming
Barn, unge, voksne og eldre personer med utviklingshemming er mer utsatt for å utvikle psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser enn befolkningen generelt (Institute for Health and Care Excellence (2016). Kommunen skal forebygge og bidra til nødvendig utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming. Psykisk helse bør være en del av den årlige helsekontrollen.
Kommunen skal forebygge psykiske lidelser ved å sørge for:
- en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre
- støtte til fysisk aktivitet, godt kosthold og regelmessig søvn
- opplæring i kommunikasjon og utvikling av sosiale ferdigheter
- tjenester av god kvalitet
- tilstrekkelig avlastende hjelpetiltak for familien
- tilrettelagt støtte ved livsoverganger og spesielle hendelser
Virksomhetsleder skal sørge for at tjenesteytere kan kjenne igjen vanlige tegn på psykisk lidelse hos tjenestemottaker. Vanlige tegn er blant annet funksjonsfall, endret eller kaotisk væremåte, irritabilitet, tristhet, engstelse, passivitet eller at tjenestemottaker unngår aktiviteter han eller hun pleier å like.
Ved mistanke om psykisk lidelse hos tjenestemottaker skal virksomhetsleder sørge for kontakt med fastlegen. Fastlegen skal i samarbeid med virksomheten kartlegge tjenestemottakers somatiske helse, levekår og miljø. Videre må det vurderes om kommunen har egnet tilbud og kompetanse, eller om det er behov for å henvise til spesialisthelsetjenesten.
Det kan være utfordrende å utrede psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming. Psykisk helsevern, habiliteringstjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten bør samarbeide om utredning og behandlingstiltak. Pårørende og andre aktører som treffer tjenestemottaker i det daglige bør involveres.
Ved kjent psykisk lidelse, som f.eks. angst, stemningslidelser og psykose bør virksomheten i samarbeid med fastlegen og spesialisthelsetjenesten utforme tiltak for oppfølging ved forverring og endringer. Tiltak bør inneholde:
- kriseplan med kontaktpersoner
- beskrivelse av gode og dårlige dager og hjelp i tråd med dagsformsvingningene
- tidlige varseltegn på ulike faser og tilbakefall
- forebyggende tiltak; støtte til fysisk aktivitet, endring av kosthold, regelmessig søvn, tilpasning av krav og forventninger for å unngå stress og unødig belastning
- mest effektive og minst inngripende behandling; legemidler og miljøtiltak
Tiltakene bør inngå som en del av tjenestemottakers tiltaksplan, pasientjounal og eventuelt individuelle plan. Involverte aktører skal ha en oppdatert kopi av planen.
For å unngå overforbruk av psykofarmaka og sedativa bør fastlegen/ansvarlig lege identifisere og utrede uro og søvnproblemer. Andre tiltak bør forsøkes. Hos pasienter med utviklingshemming som står på antipsykotiske legemidler, bør fastlegen/ansvarlig lege vurdere om:
- pasienten har en diagnose som tilsier bruk av psykofarmaka
- pasienten har effekt av psykofarmaka
- om det er nødvendig med gjeldende dose eller om den kan reduseres
- om andre tiltak kan redusere behovet for legemidler
Kravene og anbefalingene er basert på utfordringsbildet, lov- og regelverk og kunnskapsgrunnlaget. Les mer om Metode og prosess.
Sentralt lovverk
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4. Kommunens plikt til samhandling og samarbeid
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Forsvarlighet
- Helse- og omsorgstjenesteloven Kapittel 7. Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet
- Forskrift om fastlegeordning i kommunene § 8. Kommunens ansvar for å tilrettelegge for samarbeid
Sentrale retningslinjer, veiledere med mer
- Helsedirektoratet (2014). Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. IS-2076. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sammen-om-mestring-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne
- Helsedirektoratet (2015). Prioriteringsveileder for psykisk helsevern for barn og unge. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge
- Helsedirektoratet (2015). Prioriteringsveileder for psykisk helsevern for voksne https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne
- Helsedirektoratet (2015). Prioriteringsveileder – habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-voksne-i-spesialisthelsetjenesten
- Helsedirektoratet (2015). Prioriteringsveileder om habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-barn-og-unge-i-spesialisthelsetjenesten
- Helsedirektoratet (2016). Nasjonal faglig retningslinje om behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet
Referanser
Institute for Health and Care Excellence (2016). Mental health problems in people with learning disabilities prevention, assessment and management (NICE Guideline 54). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng54