Palliasjon til barn og unge

Nasjonal faglig retningslinje

Hva er nasjonal faglig retningslinje?

Nasjonal faglig retningslinje

1. Grunnleggende barnepalliasjon, etikk og jus

2. Pasientforløpsmodell for barnepalliasjon

3. Pre- og perinatal palliasjon

4. Diagnose og erkjennelse av en livstruende eller livsbegrensende tilstand

5. Å leve med en livsbegrensende tilstand

6. Erkjennelse av at barnets død nærmer seg, terminalfase og død

7. Symptomlindring av barn med en livsbegrensende tilstand

8. Organisering av tilbud om barnepalliasjon og samhandling mellom tjenestene

9. Krav til nødvendig kompetanse innen barnepalliasjon, utdanning og forskning

10. Metode og prosess

1. Grunnleggende barnepalliasjon, etikk og jus

Barn med livstruende/livsbegrensende sykdom og deres familie bør tilbys barnepalliasjon i henhold til internasjonal standard

Barnepalliasjon skal ivareta barnets grunnleggende rettigheter

All behandling av barn skal fylle kravet om å være til barnets beste

Barn med livstruende og livsbegrensende tilstand skal sikres like muligheter

Barn skal sikres rett til informasjon og medvirkning

Foreldre skal sikres rett til medvirkning og informasjon

Barn og familie ivaretas gjennom åpen og god kommunikasjon gjennom hele forløpet

All behandling og oppfølging av barn inkluderer etisk refleksjon og vurdering

Uenighet om beslutninger om behandling av barnet drøftes i åpen dialog

2. Pasientforløpsmodell for barnepalliasjon

Pasient med alvorlig progredierende sykdom med forkortet livslengde – gruppe 1

Pre- og perinatal palliasjon – gruppe 2

Progredierende tilstander med forkortet livslengde – gruppe 3

Intensivforløp (trafikkulykke) som går over til langvarig støttende palliativ behandling – gruppe 4

Pasientforløpsmodellen bør bli en nasjonal standard for barn med livstruende og livsbegrensende sykdom og deres familier

3. Pre- og perinatal palliasjon

Gravide med foster med alvorlig utviklingsavvik, skal møtes med respekt og støtte uavhengig av valgene de tar

Prenatal diagnostikk med alvorlige funn bør henvises regionalt fostermedisinsk senter innen 3 døgn

Prenatal palliasjon skal tilbys som et alternativ til svangerskapsavbrudd når fostret er diagnostisert med en livstruende tilstand

Det bør legges en plan for svangerskap, fødsel og nyfødtperiode i svangerskap med alvorlig utviklingsavvik

Alle nyfødtavdelinger bør ha et standardisert opplegg for palliasjon i nyfødtperioden

4. Diagnose og erkjennelse av en livstruende eller livsbegrensende tilstand

Barn og foreldre må sikres god informasjon når de skal informeres om tilstand og forventet forløp

Familien i krise bør ivaretas i henhold til sine behov

Barn og familie bør sikres god planlegging før hjemreise

5. Å leve med en livsbegrensende tilstand

Barnet og familiens helhetlige behov bør ivaretas

Barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal ha tilbud om koordinator og Individuell plan

Barn med en livsbegrensende tilstand og deres familie bør tilbys en tverrfaglig koordineringsgruppe (ansvarsgruppe)

Barn med en livsbegrensende tilstand bør få være mest mulig hjemme

Søsken til barn med en livsbegrensende tilstand bør få et individuelt tilpasset tilbud

Barn og familie bør ivaretas i sorgprosessen som følger når et barn får en livstruende/livsbegrensende tilstand

6. Erkjennelse av at barnets død nærmer seg, terminalfase og død

Barnet og familien bør få mulighet til å planlegge den siste tiden og forberede seg på døden

Barn bør få mulighet til å dø hjemme, med profesjonell støtte og kontinuerlig oppfølging.

Ved terminal pleie på sykehus, bør det tilrettelegges for at hele familien får være sammen

Vanskelige beslutninger ved livets avslutning vurderes ut i fra barnets beste og drøftes i åpen dialog

Foreldre, søsken og andre nære involverte i barnets sykdomsforløp bør gis oppfølging etter barnets død

7. Symptomlindring av barn med en livsbegrensende tilstand

Symptomlindring bør ha et helhetlig fokus

Anemi

Angst og uro

Blødninger

Diaré

Dyspepsi og refluks

Ernæring og væske

Feber eller infeksjonssymptomer

Forstoppelse

Hikke

Hoste

Hudsymptomer

Kramper i livets sluttfase

Kvalme og oppkast

Munntørrhet og andre plager fra munn og svelg

Smerteanalyse

Smerter

Surkling i øvre luftveier

Urinveissymptomer

Væske- og elektrolyttforstyrrelser. Syre-base-forstyrrelser.

Åndenød

Søvnforstyrrelser

8. Organisering av tilbud om barnepalliasjon og samhandling mellom tjenestene

Hver helseregion bør opprette et tverrfaglig barnepalliativt team

Hver barne- og ungdomsavdeling bør etablere et tverrfaglig barnepalliativt team

Enhver kommune må avklare hvordan de skal organisere et palliativt tilbud til et barn som bor i kommunen

Når barn og familie har et langvarig behov for palliasjon, bør tjenestenivåene ha en avtalt «samsone»

Barn med livstruende/livsbegrensende tilstand og deres familie bør få tilbud om avlastning

9. Krav til nødvendig kompetanse innen barnepalliasjon, utdanning og forskning

Hver helseregion bør sørge for tverrfaglig barnepalliativ kompetanse

Hver barne- og ungdomsavdeling bør prioritere kompetansebygging innen barnepalliasjon.

Hver barne- og ungdomsavdeling bør ha en struktur for å ivareta personell som arbeider med barnepalliasjon

10. Metode og prosess

Først publisert: 01. mars 2016 Sist faglig oppdatert: 04. mai 2017 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2016). Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 04. mai 2017, lest 30. september 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no