Resultater
I 2022 mottok 17,0 pasienter per 1 000 innbyggere under 18 år dag- og poliklinisk habilitering i spesialisthelsetjenesten, med et gjennomsnitt på 7,3 kontakter per pasient. Hos voksne var nivået 3,6 pasienter per 1 000 innbyggere og 7,0 kontakter per pasient. For henholdsvis barn og voksne var det 2,4 og 0,3 flere pasienter per 1 000 innbyggere enn i 2018
Formålet med habilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.[1] De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten både i og utenfor institusjon.[2]
Barn og unge
I 2022 mottok 17,0 pasienter per 1 000 innbyggere under 18 år dag- og poliklinisk habilitering i spesialisthelsetjenesten. Antallet var høyest i region Midt-Norge (17,9) og lavest i region Vest (15,1). Blant bostedsområdene var raten høyest på Sørlandet (25,8). Denne var nesten dobbelt så høy som i bostedsområdet med færrest mottakere per innbygger av dag- og poliklinisk habilitering (Helse Bergen-området).
Antall dag- og polikliniske kontakter per 1 000 innbyggere økte med 26 prosent fra 2018 til 2022 blant pasienter under 18 år. I 2022 var autismespekterforstyrrelse hoveddiagnose ved 48 prosent av kontaktene, utviklingshemming for 7,3 prosent og cerebral parese ved 7,5 prosent. Sammenlignet med 2018 var andelen kontakter med cerebral parese som hoveddiagnose litt lavere i 2022, mens den var litt høyere for autismespekterforstyrrelse og utviklingshemming.
Pasientene under 18 år hadde i gjennomsnitt 7,3 dag- og polikliniske kontakter per pasient i 2022. Det var betydelig variasjon i antall kontakter per pasient. Nær en av tre pasienter hadde mellom to og fire kontakter, og en av fire hadde mellom 5-9 kontakter. Videre hadde 21 prosent kun én kontakt og omtrent like mange hadde 10 eller flere kontakter. Utførende helsepersonell var oftest lege (27 prosent), psykolog (25 prosent) eller pedagog (18 prosent). Andelen av kontaktene som ble utført ambulant var i overkant av 13 prosent både i 2018 og 2022. Region Sør-Øst hadde høyest andel kontakter utført ambulant i 2022 (15,9 prosent). Til sammen 18,5 av kontaktene for pasienter under 18 år ble utført digitalt i 2022.
Voksne
Blant voksne mottok 3,6 pasienter per 1 000 innbyggere dag- og poliklinisk habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2022. Antallet var høyest i region Nord og Midt (3,8) og lavest i region Vest (3,3). Blant bostedsområdene varierte raten fra 2,7 i Østfold til 5,2 i OUS.
Antall dag- og polikliniske kontakter per 1 000 innbyggere økte med 16 prosent fra 2018 til 2022 for voksne, altså noe mindre enn for barn. Også hos voksne var autismespekterforstyrrelse oftest kodet som hoveddiagnose for kontaktene, men utviklingshemming utgjorde en vesentlig større andel (23 prosent). I tillegg til at flere voksne habiliteringspasienter er utredet for kognitiv funksjon, vil det også reflektere at habiliteringstjenesten for voksne i større grad er rettet mot medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser av komplisert og sammensatt karakter.[3] Totalt 13,6 prosent av kontaktene blant voksne ble utført ambulant i 2022, omtrent tilsvarende som i 2018 og blant barn. Blant voksne var andelen kontakter utført ambulant høyest i region Nord (15,8 prosent). Til sammen 14 prosent av kontaktene for voksne ble utført digitalt i 2022.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilde
Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Diakonhjemmet og Lovisenberg har ikke egne habiliteringsavdelinger, og pasienter som sogner til disse bostedsområdene, mottar derfor slike habiliteringstjenester ved andre helseforetak. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Habilitering
Målgruppen for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få, begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Habiliteringsbehovet har sin bakgrunn i funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlige ervervede tilstander.[4]
Aktiviteten regnes som habilitering dersom den oppfyller minst ett av de tre følgende kriteriene:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»).
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt).
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse[5] som hoved- eller bidiagnose.
En person vil inngå i utvalget som en habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte et av kriteriene ovenfor.
Ulik organisering og koding gjør det krevende å undersøke geografisk variasjon i tjenestetilbudet hos pasienter med habiliteringsbehov. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer. Andre undersøkelser har typisk definert habiliteringsaktivitet på bakgrunn av fagområde-koding og/eller avdeling- og seksjonstilhørighet.[6][7][8] I denne visningen er det i tillegg inkludert aktivitet som er kodet med særlig habiliteringsrelevante tilstander som hoved- eller bidiagnose. Metodeendringen gir tall som indikerer mindre geografisk variasjon enn rapportert tidligere.[9]
Dag- og poliklinisk behandling
I denne fremstillingen inkluderer dag- og poliklinisk behandling aktivitet som er registrert med omsorgsnivå 2 (dagbehandling) eller 3 (poliklinisk konsultasjon/kontakt). I tillegg inkluderes aktivitet med omsorgsnivå 1 (døgnopphold) som har 0 oppholdsdøgn.
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Visningen av diagnosefordeling ved dag- og polikliniske kontakter, er etter hoveddiagnosen som er registrert for den aktuelle kontakten. Hoveddiagnose er delt inn i følgende grupper:
- Utviklingshemming: F70–F79, F84.2, Q90, Q93.4, Q93.5
- Autismespekterforstyrrelse: F84 (ekskl. F84.2)
- Annen nevroutviklingsforstyrrelse: F80–F83, F88–F89, F90, F95
- Cerebral parese: G80
- Epilepsi: G40
- Annen sykdom i nervesystemet: G00–G99 (ekskl. G40 og G80)
- Annen medfødt tilstand: D821, E700, E791, Q00-Q99 (ekskl. Q90, Q93.4, Q93.5)
- Psykisk lidelse: F00–F99 (ekskl. F70–F89, F90, F95)
- Symptom- eller kontaktårsakkode: R00-R99, Z00-Z99
- Annen eller ingen diagnose: Inkluderer også tilfeller hvor diagnose ikke er registrert.
Utførende helsepersonell
Dersom helsepersoner fra ulike yrkesgrupper er registrert ved en dag- eller poliklinisk kontakt vil utførende helsepersonell bli definert med utgangspunktet i yrkesgruppen til den primære helsepersonen. Kun én helseperson var registrert ved mer enn 90 prosent av dag- og polikliniske kontakter.
Ambulant virksomhet
Ambulante tjenester er oppfølging som tilbys og ytes utenfor sykehus. Kontakter utført hjemme hos pasienten eller på annet ambulant sted er klassifisert som ambulant[10].
Digitale kontakter
Digitale kontakter omfatter dag- og polikliniske kontakter hvor kontakttypen er kodet som videokonsultasjon eller telefonkonsultasjon med egenandel. Med unntak av indirekte pasientkontakt og pasientadministrert behandling, er øvrige kontakter er klassifisert som «fysiske». Kontakter som ikke er kodet med kontakttype, klassifiseres som «uspesifisert».
Organisering
Type avdeling, seksjon eller enhet
Noe aktivitet i rapporten er inkludert på bakgrunn av hvilken organisatorisk enhet den tilhører. Disse enhetene har vi delt inn i tre kategorier: habilitering, autisme og andre særlig relevante. Habiliteringskategorien er restriktiv, og omfatter kun enheter med ordet «habilitering» i sin tittel. Autisme-kategorien består av spesialiserte autismeteam. Resterende enheter klassifiseres som «andre særlig relevante». Det er en heterogen gruppe, som eksempelvis inkluderer spesialenheter, mobile innsatsteam og noen private aktører.
Sektor
Visningen av kontaktfordeling etter sektor har en todeling: somatikk (inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner) og psykisk helsevern (inkludert TSB).
Fagområde
Defineres som «habilitering» når variabelen episodefag har verdi 233 (habilitering barn og unge) eller 234 (habilitering barn og voksne). Når episodefag har kode 310 (psykisk helsevern barn og unge) og 320 (psykisk helsevern voksne), defineres fagområdet som «psykisk helsevern». Øvrige kontakter faller innunder «annet».
Enheter for pasienter med habiliteringsbehov
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester i 2022. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak[11]. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Rateberegning (per 1 000 innbyggere)
Raten er antall pasienter eller kontakter dividert med antall innbyggere hvert år i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde). Befolkningstallene er hentet fra SSB og er fra 1. januar påfølgende år.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no, Frode Grøtheim: Frode.Grotheim@helsedir.no og/eller Ranita Larsen Nersund: ranita.larsen.nersund@helsedir.no.
[1] Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 1. Under beskrivelse av formål skilles det ikke mellom habilitering og rehabilitering.
[2] Lovgrunnlaget for spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering
[3] Prioriteringsveilederen for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
[5] NOU 2020: 1 omtaler betydelige forskjeller i organiseringen av tilbudet til autismepasienter på tvers av helseforetak- og regioner. For å få mest mulig sammenlignbare tall, inkluderer vi derfor all aktivitet kodet med en autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose. Merk imidlertid at det ved et flertall av helseforetakene er en todeling av tjenestene, hvor habiliteringsavdelinger har ansvar for autismepasienter med utviklingshemming, og psykisk helsevern har ansvar for pasientene med normal kognitiv fungering.
[6] Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser identifiserte habiliteringsaktivitet på grunnlag av variabelen «episodefag» i NPR (kode 233 og 234).
[7] Analysenotatet «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016» undersøkte aktivitet i habiliteringsavdelingene ved helseforetakene.
[8] Rapporten «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021» definerte som habilitering både aktivitet kodet med episodefag 233 og 234, samt aktivitet i habiliteringsavdelinger, autismeteam og andre særlig relevante enheter for pasienter med habiliteringsbehov.
[9] Et viktig eksempel er Helse Vest, som Riksrevisjonen fant hadde omkring 40 prosent færre habiliteringspasienter per innbygger under 18 år i 2019 enn nasjonalt. I denne visningen estimeres nivået å ha vært 12 prosent under landsgjennomsnittet i 2019.
[10] Kodepraksis kan variere, og eksempelvis Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF har kodet en stor andel som sin ambulante aktivitet som utført ved «annet sted».
[11] Helsesportssentrene har mye rehabilitering, og denne aktiviteten ble forsøkt ekskludert. Autismeteamet til Helse Bergen inngår sammen med to andre team ved spesialpoliklinikken i BUP. Fra seksjonen ble kun aktivitet hos pasienter med diagnostisert autismespekterforstyrrelse inkludert.