Resultater
Økning i kirurgiske opphold
I 2025 var det til sammen 446 101 opphold med kirurgi i helseforetakene samlet. Dette er 10 648 flere opphold enn i 2024, noe som tilsvarer en økning på 2,4 prosent. Antall opphold med kirurgi i 2025 var det høyeste i løpet av syvårsperioden. Totalt var det en økning på 6,9 prosent sammenlignet med 2019.
Av de 446 101 oppholdene med kirurgi i 2025 var 79,5 prosent planlagte. Dette er omtrent 0,5 prosentpoeng flere enn i 2024, og i underkant av ett prosentpoeng flere enn i 2019 (78,7 prosent). I antall var det en økning på 26 035 opphold med planlagt kirurgi fra 2019 til 2025, noe som tilsvarer en økning på 7,9 prosent. Fra 2024 til 2025 steg antall opphold med planlagt kirurgi med 10 675, som innebærer en økning på 3,1 prosent. Endringen siste år skyldes primært flere planlagte opphold med dagkirurgi eller ett oppholdsdøgn, mens det var en nedgang i antall opphold med to eller flere oppholdsdøgn. Antall planlagte opphold med dagkirurgi økte med 4,4 prosent siste år, mens økningen for planlagte kirurgiske opphold med ett oppholdsdøgn var 6 prosent.
Antall kirurgiske opphold utført som øyeblikkelig hjelp var tilnærmet uendret fra 2024 til 2025, og var høyere enn ved starten av syvårsperioden. Totalt var det en økning på 3,2 prosent sammenlignet med 2019. Endringen var sterkest for øyeblikkelig hjelp opphold med dagkirurgi, som var 8 prosent flere i 2025 enn i 2019. For øyeblikkelig hjelp med flere oppholdsdøgn økte antallet med 2,6 prosent (ett oppholdsdøgn) og 2,9 prosent (to eller flere oppholdsdøgn) mellom 2019 og 2025, mens det var relativt stabilt siste år.
Andel med planlagt dagkirurgi
I 2025 var andelen planlagt dagkirurgi av alle planlagte kirurgiske opphold på 65,6 prosent. Dette var 0,8 prosentpoeng høyere enn i 2024 og 3,5 prosentpoeng høyere enn i 2019.
I de ulike regionene var andelen planlagt dagkirurgi i 2025 høyest i Helse Midt-Norge (66,6 prosent) og lavest i Helse Nord (64,7 prosent). I løpet av siste år økte andelen med planlagt dagkirurgi i alle regionene, mest i Helse Midt-Norge og i Helse Nord, hvor det var økninger på henholdsvis 1,5 og 1,7 prosentpoeng. I løpet av syvårsperioden økte andelen planlagt dagkirurgi i alle regionene, hvorav Helse Midt-Norge har hatt størst økning (5,1 prosentpoeng), mens Helse Nord har hatt minst økning (1,9 prosentpoeng).
Andelen planlagte kirurgiske opphold med ett oppholdsdøgn økte svakt siste år, samtidig som det var en svak nedgang i andelen med to eller flere oppholdsdøgn. Sammenlignet med 2019 var andelen planlagte kirurgiske opphold med ett oppholdsdøgn 2,7 prosentpoeng høyere i 2025, mens andelen med to eller flere oppholdsdøgn var 6,2 prosentpoeng lavere.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilde
Det benyttes data fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.
Behandlingssted
Data for behandlingssted omfatter de offentlige helseforetakene, samt Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Martina Hansens hospital, Betanien hospital, Revmatismesykehuset, Haraldsplass Diakonale sykehus, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus og Betanien Bergen. Aktivitet ved Bergen legevakt og Rusakutten ved Bergen legevakt er inkludert i Helse Bergen HF. Martina Hansens hospital ble en del av Vestre Viken fra 1. november 2025. Data er eksklusive Oslo Legevakt.
ISF-regelverk
Det har de siste årene vært økt fokus på at en større andel av behandlingen i spesialisthelsetjenesten skal være dagbehandling, altså uten innleggelse (døgnbehandling). Dagbehandling gir ofte den beste ressursutnyttelsen, og vil i mange tilfeller være til det beste for pasienten. For å stimulere til mer bruk av dagkirurgi ble ISF-refusjon for utvalgte dagkirurgiske grupper satt opp i 2015 og 2017, samtidig som refusjonen for tilsvarende døgnkirurgiske grupper ble redusert. I 2018 og 2019 ble utvalgte kirurgiske grupper gitt lik ISF-refusjon uavhengig om pasienten fikk utført døgn- eller dagkirurgi.
Definisjon av kirurgi
Inndeling i kirurgi og medisin bestemmes av om døgnoppholdet grupperes i en kirurgisk DRG (DRG-type=K) eller ikke. Medisinske døgnopphold er gruppert i en ikke-kirurgisk DRG. For å bli gruppert i en kirurgisk DRG må det være registrert minst én operasjonsstuekrevende prosedyre i løpet av oppholdet.
Definisjon av hastegrad: øyeblikkelig hjelp eller planlagt
Øyeblikkelig hjelp
Øyeblikkelig hjelp er sykehusopphold som i pasientdatabasen er registrert med hastegradskoder for øyeblikkelig hjelp, det vil si akutt eller innen 24 timer. I tillegg er alle fødsler og friske nyfødte (DRG 370, 370B, 371, 3710 372, 372B, 373, 374, 375, 382, 390, 391, 3910) definert som øyeblikkelig hjelp i SAMDATA. Registreringspraksisen av fødsler og friske nyfødte varierer mellom helseforetakene, og omkodes i SAMDATA for å sikres at informasjonen er sammenlignbar på tvers av enheter.
Planlagt
Planlagt hjelp er sykehusopphold som i pasientdatabasen er registrert med hastegrad «planlagt eller venting over 24 timer» og «tilbakeføring av pasient fra annet sykehus».
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Rapporter og analysenotater innen SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Silje Mortensen: silje.mortensen@helsedir.no