Produktivitet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Resultater

I 2024 var kostnaden per pasient i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) samlet på 119 676 kr. Fra 2019 til 2024 har det vært en reduksjon i kostnad per pasient på 2,1 prosent. Både i psykisk helsevern for voksne (PHV-V) og TSB økte kostnadsnivået noe, men det var en nedgang på 9,3 prosent i psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU). Antall pasienter økte i perioden med 11,3 prosent, og veksten var større blant barn og unge (+27,0 prosent) enn voksne (+6,5 prosent).

Sammenlignet med 2023 var det en økning i kostnad per pasient på 1,1 prosent, ettersom de (prisjusterte) kostnadene (+1,3 prosent) økte mer enn antall pasienter (+0,3 prosent). Utviklingen var til dels todelt mellom regionene. Helse Sør-Øst hadde en liten nedgang (–0,4 prosent), mens det var en økning hos Helse Vest (+2,7 prosent), Helse Midt-Norge (+3,2 prosent) og Helse Nord (+3,2 prosent). I Helse Vest falt antall pasienter (–1,9 prosent), og kostnadene økte noe (+0,8 prosent). I Helse Midt-Norge økte antall pasienter betydelig (+3,7 prosent), men kostnadene steg mer (7,1 prosent). I Helse Nord ble det behandlet litt flere pasienter (+0,2 prosent), men kostnadene økte med 3,5 prosent.

Kostnaden per oppholdsdøgn i psykisk helsevern og TSB samlet var i 2024 på 17 082 kr, og var høyere i PHV-BU (32 924 kr) enn i PHV-V (17 291 kr) og TSB (11 760 kr). Sammenlignet med 2019 var det en økning i kostnad per oppholdsdøgn på 6,9 prosent. I perioden har det vært en reduksjon i antall oppholdsdøgn (–1,8 prosent), samtidig som kostnadene har økt (+5,0 prosent). Også fra 2023 til 2024 økte kostnaden per oppholdsdøgn (+2,5 prosent), og bidraget fra lavere aktivitet (–1,2 prosent) og økte kostnader (+1,3 prosent) var omkring like stort.

Kostnaden per ISF-poeng var i 2024 på 20 444 kr for psykisk helsevern og TSB samlet. Fra 2019 til 2024 økte den polikliniske aktiviteten, målt i ISF-poeng, med 13,7 prosent – det har altså vært en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk behandling. I perioden var kostnaden per ISF-poeng høyest under pandemien i 2020 (21 210 kr) og lavest i 2019 (20 266 kr). Produktivitetsutviklingen fra 2023 til 2024 i poliklinikkene var positiv, som følge av større vekst i aktiviteten (+4,6 prosent) enn i kostnadene (+2,7 prosent).

Datagrunnlag

Kostnadsindikatorberegningene er avgrenset til å omfatte offentlige helseforetak (HF), private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner).

Kostnadsgrunnlag

Regnskapsdata for spesialisthelsetjenesten samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999. For å beregne kostnader til spesialisthelsetjenesten på nasjonalt og regionalt nivå benyttes grunnlag fra:

1) de regionale helseforetakene (RHF) med underliggende foretak (HF)

2) private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner)

Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kvalitetskontroll av rapporterte regnskapstall.

Alle de offentlige helseforetakene (RHF og HF) rapporterer resultatregnskap til SSB. Kostnader og inntekter spesifiseres i henhold til kontoplan for offentlige helseforetak, og fordeles mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan. I tillegg til regnskapstallene rapporterer foretakene også spesifikasjoner for:

a)  fordeling av felleskostnader og fellesinntekter

b)  inntekter fra salg av varer og tjenester til andre foretak (internhandel)

c)  kjøp og salg av helsetjenester

d)  tilskudd og videreføringer (gjelder RHF-ene)

Kostnader til ekstern virksomhet er kostnader som ikke knyttes til rapportert pasientbehandling, og som derfor ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for kostnadsindikatorer. Helsedirektoratet innhenter denne informasjonen som en del av grunnlagene for beregning av kostnadsvekter til ISF-formål.

Private sykehus og andre private institusjoner tilknyttet spesialisthelsetjenesten rapporterer også  regnskapsdata til SSB. Private institusjoner som inngår i utvalget for beregning av kostnadsindikatorer rapporterer, på samme måte som de offentlige helseforetakene, en oversikt over ekstern virksomhet.

Aktivitetsgrunnlag

Informasjon om den totale aktiviteten i det enkelte foretak er tilrettelagt og summert fra personentydige registerdata utlevert fra Norsk pasientregister (NPR).

Aktiviteten i tjenestene måles ved pasienter, oppholdsdøgn, polikliniske kontakter (inkludert dagvirksomhet) og ISF-poeng i poliklinikkene. Aktiviteten er aggregert per foretak og sektor. Pasienter som har mottatt behandling i flere foretak vil inngå i aktivitetsgrunnlaget for alle disse. Pasienter som mottar behandling i flere sektorer i samme foretak telles separat innenfor hver sektor. Det betyr at i statistikken for psykisk helsevern og TSB samlet, så kan en pasient telles flere ganger ved samme foretak, hvis pasienten får behandling i flere sektorer.

ISF-poeng i poliklinikkene

ISF-poeng i poliklinikkene ble innført som grunnlag for aktivitetsbasert finansiering fra 2017. Aktiviteten består både av konsultasjoner som grupperes til DRG (diagnoserelaterte grupper) og aktivitet som grupperes til STG (særtjenestegrupper). Særtjenester kan være samarbeids- og oppfølgingsaktiviteter. ISF-poengene i psykisk helsevern for barn og unge er i utgangspunktet på et høyere nivå enn poengene i psykisk helsevern for voksne og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, fordi poengene for barn og unge kompenserer for egenandelsfritaket. Dette er for analyseformål hensyntatt ved å justere ned ISF-poengene for barn og unge tilsvarende verdien for egenandelen.

Særfunksjoner 

Definisjoner

Avgrensing av kostnader til pasientbehandling

Kostnadsgrunnlaget for kostnadsindikatorene avgrenses til å gjelde behandlingsrelaterte driftskostnader ved det enkelte foretak, og tilrettelegges særskilt for å kunne kobles mot aktivitetsrapportering til Norsk pasientregister (NPR).

Ekskluderte kostnader

Ved avgrensing av kostnader til pasientbehandling ekskluderes følgende kostnadskomponenter fra brutto driftskostnader på k4–k7:

Kjøp av pasientbehandling

Ekskluderte kostnader omfatter spesifiserte tilskudd til private og kjøp av pasientbehandling fra andre foretak i eller utenfor regionen. Beløpet er identifisert ved spesifikasjoner fra foretakene og kostnader ført under k456, k457, k460, k463 og k464 i kontoplan for offentlige helseforetak. Kostnader til kjøp av pasientbehandling ved fristbrudd er også ekskludert.

Salg og utleie

Kostnader til salg og utleie estimeres ved spesifiserte inntekter fra internhandel og øvrige inntekter ført under k30, k31, k34 og k36 i kontoplan for offentlige helseforetak. Det estimerte beløpet trekkes ut av indikatorgrunnlaget.

Utskrivningsklare pasienter (UKP)

Kostnader for utskrivningsklare oppholdsdøgn estimeres ved hjelp av inntekter ført på konto 326 i helseforetakenes kontoplan. Konto 326 inneholder inntekter basert på faktura til kommunene knyttet til UKP. Kostnadene settes lik inntektene og trekkes ut av kostnadsgrunnlaget.

Forskning

Kostnader til forskning trekkes ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene. I hovedsak er foretakenes spesifikasjoner basert på beregninger rapportert til NIFU.

Medikamentkostnader til legemiddelassistert behandling i TSB (LAR)

Kostnadene er trukket ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene.

Annen ekstern virksomhet

Kostnadene gjelder utbetalinger til pasientskadeerstatning på k751 og ulike eksterne oppgaver spesifisert fra foretakene. Dette omfatter eksempelvis

• drift av kompetansesenter
• kommunale tilskudd
• prosjektkostnader
• administrasjon av behandlingshjelpemidler

Fordeling av kostnader mellom døgnavdelinger og poliklinikker i psykisk helsevern og TSB 

For psykisk helsevern og TSB rapporteres kostnadene for døgnavdelinger og poliklinikker samlet for hvert tjenesteområde. Kostnader fordelt til henholdsvis døgnavdelinger og poliklinikker er derfor estimerte størrelser. Fordelingen skjer ved at foretakene kostnadsberegner den polikliniske aktiviteten, og de resterende kostnadene tilordnes døgnaktiviteten. Fordelingen for 2019–2024 er gjort med utgangspunkt i grunnlagene for kostnadsvekter til ISF. For foretak som ikke rapporterer grunnlag til ISF, estimeres kostnader til poliklinikk ved et beløp per polikliniske årsverk. Uttrekk per årsverk er satt til gjennomsnittet for foretakene i KV-grunnlagene. Kostnader utover poliklinikkestimatet går til døgnavdelingene.

Kostnadsindikatorer fordelt på sektorer 

Det beregnes indikatorer for sektorene psykisk helsevern for voksne (PHV-V), psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) separat, og for alle de tre sektorene samlet (PHR). Det må påpekes at det kan være utfordringer med å identifisere klare skiller mellom sektorene, både når det gjelder kostnader og aktivitet. De sektorvise indikatorene må tolkes i lys av dette.

Avgrensing av kostnader til pasientbehandling uten pensjon 

Kostnader til pasientbehandling uten pensjon beregnes ved at pensjonskostnadenes andel av brutto driftskostnader beregnes per behandlingsfunksjon for hvert foretak. Pensjonsandelen benyttes så for å nedskalere kostnader til pasientbehandling inkludert pensjon. Metoden er illustrert i tabellen nedenfor. 

Tabell: Metode for å estimere kostnad til pasientbehandling ekskludert pensjonskostnad. 

Årsaken til at pensjonskostnadene ikke kan ekskluderes med nøyaktig beløp, men må estimeres, er at rapporteringen av kostnader til ekstern virksomhet ikke er spesifisert på kostnadsart. 

Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi (TBU-S) publiserte i sin rapport fra desember 2024[1] kostnad per DRG-poeng for perioden 2017 til 2023 på nasjonalt og regionalt nivå, hvor kostnader til pensjon var ekskludert fra kostnadsgrunnlaget. Metoden for ekskludering av pensjonskostnader som her er benyttet, avviker fra metoden som er brukt i TBU-S sin rapport[2]. 

Priskorrigering

Ved presentasjon av kostnadsindikatorer inklusive pensjon i faste priser, benyttes SSB sin prisindeks for statlige helsetjenester for priskorrigering. For kostnadsindikatorer eksklusive pensjon benyttes Finansdepartementets prisindeks for helseforetak[3].

Prisindeksene er beregnet for spesialisthelsetjenesten som helhet, det vil si for alle offentlige foretak, private institusjoner og tjenesteområder samlet. Ved bruk av prisindeksen på lavere nivå, legger man implisitt til grunn identisk prisutvikling på innsatsfaktorene som inngår i produksjonen av helsetjenestene i de ulike helseforetakene uavhengig av tjenestetype. Tolkning av priskorrigerte tall på lavere nivå enn nasjonalt, det vil si for tjenesteområder, regioner eller foretak, må derfor gjøres med varsomhet. 

[1] Rapport fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi - regjeringen.no

[2] I TBU-S sin rapport er brutto pensjonskostnader ekskludert fra kostnadsgrunnlaget i sin helhet.

[3] Prisindeksene er å betrakte som foreløpige. Ved eventuell revisjon vil dette bli publisert. Grunnlagstall i løpende priser vil ligge fast.

Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.   

Kontaktinformasjon 

Spørsmål om denne visningen kan sendes til: 

• Håvard Andre Dalheim: havard.andre.dalheim@helsedir.no 
• Frode Grøtheim: frode.grotheim@helsedir.no
• Marit Pedersen: marit.pedersen@helsedir.no