Produktivitet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Resultater

Alle kostnadstall som kommenteres er justert for lønns- og prisvekst, og ekskludert pensjonskostnader. Reduksjon i kostnadsnivå kan omtales som økt produktivitet, og omvendt kan økt kostnadsnivå omtales som redusert produktivitet. 

Aktiviteten som kommenteres er tallet på behandlede pasienter. Hvis ressurskravet til pasientbehandlingen endres, for eksempel ved at hver pasient blir mer krevende å behandle, så vil ikke det fanges opp. 

Nasjonal utvikling i kostnad per pasient 

Mindre endringer i kostnad per pasient for psykisk helsevern og TSB samlet

I 2025 var kostnaden per pasient i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 113 038 kroner. Det var en liten økning på 0,2 prosent fra 2024. Bak økningen på 0,2 prosent i kostnad per pasient for psykisk helsevern og TSB (PHR) siste år, var det en vekst i kostnadene på 2 prosent, samtidig som at antall behandlede pasienter økte med 1,9 prosent. Gjennom perioden fra 2019 til 2025 gikk kostnaden per pasient i PHR ned med 1,2 prosent, og samtidig fikk 13,4 prosent flere pasienter behandling. 

Sterk vekst i pasienttall og redusert kostnadsnivå i det psykiske helsevernet for barn og unge

Utviklingen fra 2019 til 2025 for kostnad per pasient i PHR varierte mellom de tre sektorene psykisk helsevern for voksne (+2,5 prosent), psykisk helsevern for barn og unge (-9,7 prosent) og TSB (+4,3 prosent). Nedgangen i kostnad per pasient, i det psykiske helsevernet for barn og unge skyldes i hovedsak sterk vekst i tallet på pasienter i tjenesten. Fra 2019 til 2025 økte tallet på pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge med 33 prosent, mot 7 prosent i det psykiske helsevernet for voksne. 

Regionale variasjoner for utvikling i kostnad per pasient 

Redusert kostnadsnivå for psykisk helsevern og TSB samlet i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst hadde i 2025 et nivå på kostnad per pasient i PHR som var nær seks prosent under gjennomsnittet for regionene samlet. I 2019 var kostnadsnivået i tråd med gjennomsnittet. Fra 2019 til 2025 økte tallet på pasienter i PHR med 16 prosent, og kostnadene økte med 9,6 prosent. Kostnadsnivået gikk dermed ned med 5,5 prosent i Helse Sør-Øst, mot en reduksjon på 1,2 prosent for regionene samlet. 

Helse Sør-Øst er også den eneste regionen som har redusert kostnadsnivået i det psykiske helsevernet for voksne (PHV-V) i perioden fra 2019 til 2025. I PHV-V gikk kostnaden per pasient ned med 4 prosent, mot en vekst på 2,5 prosent for regionene samlet. Dette skjedde ved at Helse Sør-Øst hadde sterkere vekst for pasienttallet i PHV-V, og svakere vekst i kostnadene, sammenlignet med de øvrige regionene. 

Helse Sør-Øst har lavere grad av døgnbehandling i tjenestene enn de øvrige regionene. 

Sterkere kostnadsvekst og økt kostnadsnivå for tjenestene samlet i Helse Vest

Helse Vest hadde i 2025 et nivå på kostnad per pasient i PHR som var ni prosent over gjennomsnittet for regionene samlet. Gjennom perioden fra 2019 til 2025 økte kostnadsnivået med seks prosent, og økningen kom i hovedsak siste år. Økt nivå på kostnad per pasient relateres i hovedsak til sterkere vekst i kostnader (+18,7 prosent) sammenlignet med regionene samlet (+12,1 prosent). 

Sterkere kostnadsvekst i Helse Vest enn for de øvrige regionene i perioden, gjelder i hovedsak sektorene PHV-V og TSB. 

Helse Vest har en behandlingsprofil med relativt sett flere døgn per døgnpasient (34 døgn i 2025) sammenlignet med gjennomsnittet for regionene samlet (31 døgn i 2025). Andel pasienter i døgnbehandling i Helse Vest var 14,2 prosent i 2025, og dermed 0,8 prosentpoeng over gjennomsnittet. I Helse Vest har andelen pasienter i døgnbehandling økt i årene fra 2022 til 2025 (+0,7 prosentpoeng), mot en reduksjon på 0,5 prosentpoeng for regionene samlet. 

Helse Midt-Norge har sterk vekst i pasienttallet og redusert kostnadsnivå for PHV-BU, men økning i kostnadsnivået for tjenestene samlet

For Helse Midt-Norge var kostnaden per pasient i PHR i tråd med gjennomsnittet for regionene samlet i 2025. Kostnaden per pasient i PHR økte med 5,1 prosent fra 2019 til 2025. 

Utviklingen i kostnad per pasient var ulik mellom sektorene PHV-V, PHV-BU og TSB. For PHV-V økte kostnaden per pasient med 16 prosent gjennom perioden, og dette skyldtes nedgang i pasienttallet på nær 5 prosent samtidig som at kostnadene økte med 11 prosent. PHV-BU hadde derimot en nedgang i kostnad per pasient på 15 prosent fra 2019 til 2025, og dette skyldtes en stor økning på 43 prosent i pasienttallet sammen med en kostnadsvekst på nær 22 prosent. For TSB var kostnaden per pasient nokså stabil. Pasienttallet økte med 12 prosent, mens kostnadene økte med 13 prosent gjennom perioden.

Stabilt høyere kostnadsnivå og mer døgnbehandling i Helse Nord

Helse Nord har hatt et relativt stabilt nivå på kostnad per pasient i PHR gjennom perioden. Fra 2019 til 2025 økte tallet på pasienter med 10,6 prosent, kostnadene økte med 11,2 prosent, og kostnad per pasient økte dermed med 0,5 prosent. 

I likhet med de øvrige regionene ser vi en sterk nedgang i kostnadsnivået for PHV-BU i Helse Nord, med en nedgang i kostnad per pasient på 13 prosent gjennom perioden. For PHV-V økte nivået på kostnad per pasient med 8 prosent. 

I 2025 hadde Helse Nord et nivå på kostnad per pasient i PHR som var 10 prosent over gjennomsnittet for regionene samlet. Helse Nord har en høyere andel pasienter i døgnbehandling (15,8 prosent i 2025), sammenlignet med regionene samlet (13,4 prosent i 2025). Tallet på døgn per døgnpasient var litt høyere i Helse Nord (32,4 døgn i 2025) sammenlignet med regionene samlet (31,1 døgn i 2025).

Datagrunnlag

Kostnadsindikatorberegningene er avgrenset til å omfatte offentlige helseforetak (HF), private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner).

Kostnadsgrunnlag

Regnskapsdata for spesialisthelsetjenesten samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999. For å beregne kostnader til spesialisthelsetjenesten på nasjonalt og regionalt nivå benyttes grunnlag fra: 

1. De regionale helseforetakene (RHF) med underliggende foretak (HF) 
2. Private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner) 

Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kvalitetskontroll av rapporterte regnskapstall. 

Alle de offentlige helseforetakene (RHF og HF) rapporterer resultatregnskap til SSB. Kostnader og inntekter spesifiseres i henhold til kontoplan for offentlige helseforetak, og fordeles mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan. I tillegg til regnskapstallene rapporterer foretakene også spesifikasjoner for: 

1. fordeling av felleskostnader og fellesinntekter 
2. inntekter fra salg av varer og tjenester til andre foretak (internhandel) 
3. kjøp og salg av helsetjenester 
4. tilskudd og videreføringer (gjelder RHF-ene) 

Kostnader til ekstern virksomhet er kostnader som ikke knyttes til rapportert pasientbehandling, og som derfor ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for kostnadsindikatorer. Helsedirektoratet innhenter denne informasjonen som en del av grunnlagene for beregning av kostnadsvekter til ISF-formål. 

Private sykehus og andre private institusjoner tilknyttet spesialisthelsetjenesten rapporterer også regnskapsdata til SSB. Private institusjoner som inngår i utvalget for beregning av kostnadsindikatorer rapporterer, på samme måte som de offentlige helseforetakene, en oversikt over ekstern virksomhet.

Aktivitetsgrunnlag

Informasjon om den totale aktiviteten i det enkelte foretak er tilrettelagt og summert fra personentydige registerdata utlevert fra Norsk pasientregister (NPR). 

Aktiviteten i tjenestene måles ved pasienter, oppholdsdøgn, polikliniske kontakter (inkludert dagvirksomhet) og ISF-poeng i poliklinikkene. Aktiviteten er aggregert per foretak og sektor. Pasienter som har mottatt behandling i flere foretak vil inngå i aktivitetsgrunnlaget for alle disse. Pasienter som mottar behandling i flere sektorer i samme foretak telles separat innenfor hver sektor. Det betyr at i statistikken for psykisk helsevern og TSB samlet, så kan en pasient telles flere ganger ved samme foretak, hvis pasienten får behandling i flere sektorer. 

ISF-poeng i poliklinikkene

ISF-poeng i poliklinikkene ble innført som grunnlag for aktivitetsbasert finansiering fra 2017. Aktiviteten består både av konsultasjoner som grupperes til DRG (diagnoserelaterte grupper) og aktivitet som grupperes til STG (særtjenestegrupper). Særtjenester kan være samarbeids- og oppfølgingsaktiviteter. ISF-poengene i psykisk helsevern for barn og unge er i utgangspunktet på et høyere nivå enn poengene i psykisk helsevern for voksne og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, fordi poengene for barn og unge kompenserer for egenandelsfritaket. Dette er for analyseformål hensyntatt ved å justere ned ISF-poengene for barn og unge tilsvarende verdien for egenandelen.

Oppholdsdøgn

Ved beregning av kostnad per oppholdsdøgn1, benyttes oppholdsdøgn korrigert for fakturerte overliggerdøgn (døgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar til kommunale tjenester). Varigheten på en innleggelse telles i pasientdata som utskrivningsdato minus innleggelsesdato, og inkluderer oppholdsdøgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar. Overliggerdøgn estimeres og korrigeres ved hjelp av regnskapsførte inntekter fra kommunen ført på konto 326 i helseforetakenes kontoplan, kombinert med enhetsprisen for oppholdsdøgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar til kommunen. Enhetsprisen for et oppholdsdøgn som utskrivningsklar var 5 981 kroner i 2025.

Særfunksjoner

Aktivitetstall som gjelder regionale og nasjonale særfunksjoner, er spesifisert av de regionale helseforetakene og aktuelle helseforetak. Uttrekkene er i hovedsak knyttet til sikkerhetsavdelinger og behandling for spiseforstyrrelser.

Definisjoner

Avgrensing av kostnader til pasientbehandling 

Kostnadsgrunnlaget for kostnadsindikatorene avgrenses til å gjelde behandlingsrelaterte driftskostnader ved det enkelte foretak, og tilrettelegges særskilt for å kunne kobles mot aktivitetsrapportering til Norsk pasientregister (NPR). 

Ekskluderte kostnader 

Ved avgrensing av kostnader til pasientbehandling ekskluderes følgende kostnadskomponenter fra brutto driftskostnader på k4–k7: 

Kjøp av pasientbehandling

Ekskluderte kostnader omfatter spesifiserte tilskudd til private og kjøp av pasientbehandling fra andre foretak i eller utenfor regionen. Beløpet er identifisert ved spesifikasjoner fra foretakene og kostnader ført under k456, k457, k460, k463, k464 og k465 i kontoplan for offentlige helseforetak. 

Salg og utleie

Kostnader til salg og utleie estimeres ved spesifiserte inntekter fra internhandel og øvrige inntekter ført under k30, k31, k34 og k36 i kontoplan for offentlige helseforetak. Det estimerte beløpet trekkes ut av indikatorgrunnlaget. 

Utskrivningsklare pasienter (UKP)

Kostnader for utskrivningsklare oppholdsdøgn estimeres ved hjelp av inntekter ført på konto 326 i helseforetakenes kontoplan. Konto 326 inneholder inntekter basert på faktura til kommunene knyttet til UKP. Kostnadene settes lik inntektene og trekkes ut av kostnadsgrunnlaget. 

Forskning

Kostnader til forskning trekkes ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene. I hovedsak er foretakenes spesifikasjoner basert på beregninger rapportert til NIFU. 

Medikamentkostnader til legemiddelassistert behandling i TSB (LAR)

Kostnadene er trukket ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene. 

Annen ekstern virksomhet

Kostnadene gjelder utbetalinger til pasientskadeerstatning på k751 og ulike eksterne oppgaver spesifisert fra foretakene. Dette omfatter eksempelvis 

• drift av kompetansesenter 
• kommunale tilskudd 
• prosjektkostnader 
• administrasjon av behandlingshjelpemidler 

Fordeling av kostnader mellom døgnavdelinger og poliklinikker i psykisk helsevern og TSB 

For psykisk helsevern og TSB rapporteres kostnadene for døgnavdelinger og poliklinikker samlet for hvert tjenesteområde. Kostnader fordelt til henholdsvis døgnavdelinger og poliklinikker er derfor estimerte størrelser. Fordelingen skjer ved at foretakene kostnadsberegner den polikliniske aktiviteten, og de resterende kostnadene tilordnes døgnaktiviteten. Fordelingen for 2019–2024 er gjort med utgangspunkt i grunnlagene for kostnadsvekter til ISF. For private institusjoner som ikke rapporterer grunnlag til ISF, estimeres kostnader til poliklinikk tilsvarende andelen polikliniske årsverk av totalt avtalte årsverk rapportert til SSB2. Kostnader utover poliklinikkestimatet går til døgnavdelingene. 

For 2025 er kostnadsindikatorene som gjelder enten poliklinikk eller døgnbehandling satt på vent. Bakgrunnen er at metoden for å beregne kostnader til poliklinisk behandling ble lagt om for flere foretak for driftsåret 2025. Metodeomleggingen gir omfordelte kostnader til de to ulike behandlingsnivåene. Vi observerer reduserte beregnede kostnader til poliklinikk i 2025 sammenlignet med 2024, uten at det er verifisert at ressursinnsats og kostnader reelt har gått ned på poliklinikkene. Per nå har ikke Helsedirektoratet nok informasjon om omleggingen fra 2024 til 2025 til å estimere betydningen av dette. Det betyr at utviklingen i disse indikatorene fra 2024 til 2025 er vanskelige å tolke. Helsedirektoratet vil komme tilbake til disse kostnadsindikatorene når omleggingen av kostnadsberegningen for poliklinikkene er nærmere belyst. 

Kostnadsindikatorer fordelt på sektorer 

Det beregnes indikatorer for sektorene psykisk helsevern for voksne (PHV-V), psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) separat, og for alle de tre sektorene samlet (PHR). Det må påpekes at det kan være utfordringer med å identifisere klare skiller mellom sektorene, både når det gjelder kostnader og aktivitet. De sektorvise indikatorene må tolkes i lys av dette. 

Avgrensing av kostnader til pasientbehandling uten pensjon 

Kostnader til pasientbehandling uten pensjon beregnes ved at pensjonskostnadenes andel av brutto driftskostnader beregnes per behandlingsfunksjon for hvert foretak. Pensjonsandelen benyttes så for å nedskalere kostnader til pasientbehandling inkludert pensjon. Metoden er illustrert i tabellen nedenfor. 

Årsaken til at pensjonskostnadene ikke kan ekskluderes med nøyaktig beløp, men må estimeres, er at rapporteringen av kostnader til ekstern virksomhet ikke er spesifisert på kostnadsart. 

Priskorrigering 

I denne publiseringen presenteres løpende og priskorrigerte kostnadstall eksklusive pensjonskostnader. Finansdepartementet har, på oppdrag fra Teknisk Beregningsutvalg for Spesialisthelsetjenesten (TBU-S), utarbeidet en prisindeks for beregning av realvekst i bevilgninger til spesialisthelsetjenesten. Pensjon inngår ikke i grunnlaget for denne prisindeksen. Årsaken til at pensjon holdes utenfor er at pensjon finansieres særskilt i bevilgningene. 

SSB utarbeider årlig en prisindeks for spesialisthelsetjenesten som deles med Helsedirektoratet. Denne prisindeksen tar i prinsippet høyde for svingninger i nivået på pensjonskostnader. SSB benytter også denne prisindeksen ved publisering av priskorrigerte kostnadstall for spesialisthelsetjenesten i SSB sin statistikkbank. Alt annet likt, så bør priskorrigert kostnadsutvikling i spesialisthelsetjenesten være sammenfallende, både når utviklingen betraktes med og uten pensjonskostnader. 

Realutviklingen i kostnader blir imidlertid ulik når utviklingen beregnes med og uten pensjon. SSB har opplyst om at publisering av fastpristall i deres statistikk vil gås gjennom før tall for 2026 skal utarbeides. I den anledning vil en også vurdere behandlingen av pensjonskostnadene. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet valgt å avvente eventuelle endringer i deflator fra SSB, og kun presentere løpende kostnader inkludert pensjon i denne publiseringen. 

Prisindeksen som benyttes er beregnet for spesialisthelsetjenesten som helhet. Ved bruk av prisindeksen på lavere nivå, legger man implisitt til grunn lik prisutvikling uavhengig av geografi og-/eller tjenesteområde. Tolkning av priskorrigerte tall på lavere nivå enn nasjonalt, det vil si for tjenesteområder, regioner eller foretak, må derfor gjøres med varsomhet. 

Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.   

Kontaktinformasjon 

Spørsmål om denne visningen kan sendes til: 

• Håvard Andre Dalheim: havard.andre.dalheim@helsedir.no 
• Frode Grøtheim: frode.grotheim@helsedir.no
• Marit Pedersen: marit.pedersen@helsedir.no