Habilitering – dag- og poliklinisk aktivitet, bostedsområder

Resultater

I 2025 mottok 20,5 pasienter per 1 000 innbyggere under 18 år dag- og poliklinisk habilitering i spesialisthelsetjenesten, med et gjennomsnitt på 7,8 kontakter per pasient. Blant voksne var det 4,5 pasienter per 1 000 innbyggere og 7,8 kontakter per pasient. Nasjonalt har antall pasienter per innbygger økt sammenhengende hvert år siden 2016, med unntak fra 2019 til 2020 – både blant barn og voksne.

Formålet med habilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.[1] De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten både i og utenfor institusjon.[2] 

Barn og unge 

I 2016 mottok 13,7 pasienter per 1 000 innbyggere under 18 år dag- og poliklinisk habilitering i spesialisthelsetjenesten. I 2025 var raten 20,5 pasienter per 1 000 innbyggere, noe som tilsvarte en økning på 50 prosent. Gjennom perioden var raten over landsgjennomsnittet i region Midt-Norge og Sør-Øst, og noe under i region Vest og Nord, men forskjellene minsket. Også mellom bostedsområdene ble det mindre forskjeller, og den laveste raten økte fra 8,4 pasienter per 1 000 innbyggere i 2016 (Førde-området) til 17,0 i 2025 (Diakonhjemmet-området).

Over tid økte andelen kontakter med autismespekterforstyrrelse som hovedtilstand fra 39 prosent i 2016 til 52 prosent i 2025. Utførende helsepersonell ved habilitering hos barn var oftest lege eller psykolog, men trenden var at kontaktandelen hos lege gikk ned, mens den økte for psykolog. Ambulante kontakter sin andel av aktiviteten var forholdsvis stabil og på 13 prosent i 2025. Antall kontakter per pasient økte fra 6,5 til 7,8 i perioden 2016–2025.

Voksne 

I 2025 mottok 4,5 voksne pasienter per 1 000 innbyggere dag- og poliklinisk habilitering i spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med 4,3 i 2024 og 3,2 i 2016. Også blant voksne var antall pasienter per innbygger høyest i region Midt-Norge og Sør-Øst. Region Nord hadde den laveste raten i 2025, som følge av en liten nedgang fra 2023 til 2024. Før dette lå regionen nokså nær landsgjennomsnittet. Pasienter per innbygger i region Vest lå gjennom hele perioden under det nasjonale gjennomsnittet, men forskjellen minsket.

Hos voksne utgjorde kontakter med utviklingshemming som hovedtilstand 19 prosent av habiliteringskontaktene i 2025 – hos barn var andelen 7 prosent. Autismespekterforstyrrelse var sjeldnere hovedtilstand hos voksne (39 prosent) enn hos barn (52 prosent), men andelen økte sammenlignet med 2016 (32 prosent). Både psykologer, vernepleiere og sykepleiere var oftere utførende helsepersonell hos voksne enn barn, mens innslaget av pedagoger var vesentlig lavere (3 prosent hos voksne, 17 prosent hos barn). Andelen kontakter som ble utført ambulant var 14 prosent både i 2016 og 2025. Fra 2023 til 2025 gikk imidlertid andelen ambulante kontakter blant voksne i region Nord ned fra 17 til 9 prosent. Dette hadde sammenheng med nedleggelsen av Psykiatrisk innsatsteam Vensmoen hos Nordlandssykehuset.

Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag

Datakilde

Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert. Konsultasjoner hos avtalespesialister er også inkludert, men enkle kontakter (takstkode 1ad–1k) og kontakter uten takster ble ekskludert fra datagrunnlaget.

Bostedsområde

Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Diakonhjemmet og Lovisenberg har ikke egne habiliteringsavdelinger, og pasienter som sogner til disse bostedsområdene, mottar derfor slike habiliteringstjenester ved andre helseforetak. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.

Habilitering

Målgruppen for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få, begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Habiliteringsbehovet har sin bakgrunn i funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlige ervervede tilstander.[4]

Aktiviteten regnes som habilitering dersom den oppfyller minst ett av de tre følgende kriteriene:

1. Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»).
2. Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt).
3. Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse[5] som hoved- eller bidiagnose.

En person vil inngå i utvalget som en habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte et av kriteriene ovenfor.

Ulik organisering og koding gjør det krevende å undersøke geografisk variasjon i tjenestetilbudet hos pasienter med habiliteringsbehov. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer. Andre undersøkelser har typisk definert habiliteringsaktivitet på bakgrunn av fagområde-koding og/eller avdeling- og seksjonstilhørighet.[6][7][8] I denne visningen er det i tillegg inkludert aktivitet som er kodet med særlig habiliteringsrelevante tilstander som hoved- eller bidiagnose. Metodeendringen gir tall som indikerer mindre geografisk variasjon enn rapportert tidligere.[9]

Dag- og poliklinisk behandling

I denne fremstillingen inkluderer dag- og poliklinisk behandling aktivitet som er registrert med omsorgsnivå 2 (dagbehandling) eller 3 (poliklinisk konsultasjon/kontakt). I tillegg inkluderes aktivitet med omsorgsnivå 1 (døgnopphold) som har 0 oppholdsdøgn.

Pasientgrupper

Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).

 Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).  

Cerebral parese: ICD-10-kode G80.

En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.

Visningen av diagnosefordeling ved dag- og polikliniske kontakter, er etter hoveddiagnosen som er registrert for den aktuelle kontakten. Hoveddiagnose er delt inn i følgende grupper:

• Utviklingshemming: F70–F79, F84.2, Q90, Q93.4, Q93.5
• Autismespekterforstyrrelse: F84 (ekskl. F84.2)
• Annen nevroutviklingsforstyrrelse: F80–F83, F88–F89, F90, F95
• Cerebral parese: G80
• Epilepsi: G40
• Annen sykdom i nervesystemet: G00–G99 (ekskl. G40 og G80)
• Annen medfødt tilstand: D821, E700, E791, Q00-Q99 (ekskl. Q90, Q93.4, Q93.5)
• Psykisk lidelse: F00–F99 (ekskl. F70–F89, F90, F95)
• Symptom- eller kontaktårsakkode: R00-R99, Z00-Z99
• Annen eller ingen diagnose: Inkluderer også tilfeller hvor diagnose ikke er registrert.

Utførende helsepersonell

Dersom helsepersoner fra ulike yrkesgrupper er registrert ved en dag- eller poliklinisk kontakt vil utførende helsepersonell bli definert med utgangspunktet i yrkesgruppen til den primære helsepersonen. Kun én helseperson var registrert ved mer enn 90 prosent av dag- og polikliniske kontakter. 

Ambulant virksomhet

Ambulante tjenester er oppfølging som tilbys og ytes utenfor sykehus. Kontakter med sted for aktivitet registrert som «Hjemme hos pasienten», «Ambulant sted utenfor spesialisthelsetjenesten» eller «Annet sted» er klassifisert som ambulante[10].

Digitale kontakter

Digitale kontakter omfatter dag- og polikliniske kontakter hvor kontakttypen er kodet som videokonsultasjon eller telefonkonsultasjon med egenandel. Med unntak av indirekte pasientkontakt og pasientadministrert behandling, er øvrige kontakter er klassifisert som «fysiske». Kontakter som ikke er kodet med kontakttype, klassifiseres som «uspesifisert».

Organisering

Type avdeling, seksjon eller enhet

Noe aktivitet i rapporten er inkludert på bakgrunn av hvilken organisatorisk enhet den tilhører. Disse enhetene har vi delt inn i fire kategorier: habilitering, habiliteringsnære, autisme og rehabilitering. Habiliteringskategorien er restriktiv, og omfatter kun habiliteringstjenesten ved helseforetakene. De habiliteringsnære enhetene er ikke en del av den ordinære habiliteringstjenesten, men målgruppen er i hovedsak pasienter med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Autismekategorien består av spesialiserte autismeteam. I tillegg tilbyr rehabiliteringsinstitusjonene Beitostølen og Valnesfjord Helsesportsenter intensiv, tverrfaglig habilitering til målgruppen.

Sektor

Visningen av kontaktfordeling etter sektor har en todeling: somatikk (inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner) og psykisk helsevern (inkludert TSB).

Fagområde

Defineres som «habilitering» når variabelen episodefag har verdi 233 (habilitering barn og unge) eller 234 (habilitering barn og voksne). Når episodefag har kode 310 (psykisk helsevern barn og unge) og 320 (psykisk helsevern voksne), defineres fagområdet som «psykisk helsevern». Øvrige kontakter faller innunder «annet».

Enheter for pasienter med habiliteringsbehov

Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak[11]. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.

Rateberegning (per 1 000 innbyggere)

Raten er antall pasienter eller kontakter dividert med antall innbyggere hvert år i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde). Befolkningstallene er hentet fra SSB og er fra 1. januar påfølgende år.

Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.

Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Frode Grøtheim: Frode.Grotheim@helsedir.no

[1]  Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 1. Under beskrivelse av formål skilles det ikke mellom habilitering og rehabilitering.

[2] Lovgrunnlaget for spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering

[4] Nasjonal veileder: Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

[5] NOU 2020: 1 omtaler betydelige forskjeller i organiseringen av tilbudet til autismepasienter på tvers av helseforetak- og regioner. For å få mest mulig sammenlignbare tall, inkluderer vi derfor all aktivitet kodet med en autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose. Merk imidlertid at det ved et flertall av helseforetakene er en todeling av tjenestene, hvor habiliteringsavdelinger har ansvar for autismepasienter med utviklingshemming, og psykisk helsevern har ansvar for pasientene med normal kognitiv fungering.

[6] Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser identifiserte habiliteringsaktivitet på grunnlag av variabelen «episodefag» i NPR (kode 233 og 234).

[7] Analysenotatet «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016» undersøkte aktivitet i habiliteringsavdelingene ved helseforetakene.

[8] Rapporten «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021» definerte som habilitering både aktivitet kodet med episodefag 233 og 234, samt aktivitet i habiliteringsavdelinger, autismeteam og andre særlig relevante enheter for pasienter med habiliteringsbehov.

[9] Et viktig eksempel er Helse Vest, som Riksrevisjonen fant hadde omkring 40 prosent færre habiliteringspasienter per innbygger under 18 år i 2019 enn nasjonalt. I denne visningen estimeres nivået å ha vært 12 prosent under landsgjennomsnittet i 2019.

[10] Kodepraksis kan variere, og eksempelvis Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF har kodet en stor andel som sin ambulante aktivitet som utført ved «annet sted».

[11] Helsesportssentrene har mye rehabilitering, og denne aktiviteten ble forsøkt ekskludert. Autismeteamet til Helse Bergen inngår sammen med to andre team ved spesialpoliklinikken i BUP. Fra seksjonen ble kun aktivitet hos pasienter med diagnostisert autismespekterforstyrrelse inkludert.