Resultater
I 2024 mottok i underkant av 42 400 pasienter habilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette utgjorde 7,6 pasienter per 1 000 innbyggere nasjonalt, som var 0,4 flere enn i 2023, og 2 flere enn i 2015. Bortsett fra en nedgang i pandemiåret 2020 har det vært en årlig økning i raten gjennom perioden.
Formålet med habilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.[1] De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten både i og utenfor institusjon.[2]
Økning i antall habiliteringspasienter
I 2024 mottok totalt 42 353 pasienter habilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette er 2 689 flere pasienter enn i 2023, og 13 153 flere pasienter enn i 2015, noe som tilsvarer en økning på henholdsvis 6,8 prosent og 45 prosent. Det var en økning i antall habiliteringpasienter fra 2015 til 2024 i alle bostedsområdene. Også fra 2023 til 2024 var det en økning i antall pasienter ved alle områdene, med unntak av en svak reduksjon i Helgelandsområdet. I 2024 var 51 prosent av habiliteringspasientene under 18 år, omtrent tilsvarende som i 2023 og svakt lavere enn i 2015 (52 prosent).
Antall habiliteringspasienter per 1 000 innbyggere var 7,6 i 2024 for landet samlet. Sammenlignet med 2023 og 2015 var det henholdsvis 0,4 og 2 flere habiliteringpasienter per 1 000 innbyggere i 2024. Bortsett fra i pandemiåret 2020 har det vært en årlig økning i denne raten gjennom perioden.
Geografisk variasjon
I 2024 var antall habiliteringspasienter høyest i region Midt-Norge med 8,2 pasienter per 1 000 innbyggere. Dette er 1,3 flere pasienter enn i region Nord som hadde færrest pasienter. Det var større variasjon mellom regionene i 2024 enn 2023. I 2023 var antallet pasienter per 1 000 innbyggere på 7,3 for regionene Midt-Norge og Sør-Øst, og på 6,8 for regionene Vest og Nord.
For aldersgruppen 0–17 år var antall habiliteringspasienter per innbygger høyest i region Midt-Norge alle år unntatt 2023. Raten i aldersgruppen 0–17 år var lavest i region Vest gjennom hele perioden. For aldersgruppen 18 år og eldre var antall habiliteringspasienter per innbygger høyest i Region Midt-Norge gjennom hele perioden. Antall pasienter 18 år og eldre var lavest i region Vest alle år, unntatt i 2024 hvor region Nord hadde lavest nivå.
Flere mottakere av spesialisthelsetjenester relatert til autismespekterforstyrrelse
I 2024 mottok 8,9 pasienter per 1 000 innbyggere under 18 år spesialisthelsetjenester for en autismespekterforstyrrelse. Dette var 1,3 flere pasienter sammenlignet med 2023, og 5,1 flere enn i 2015. Det var en økning i løpet av perioden for alle aldersgruppene under 18 år. For de yngste pasientene, hvor økningen var størst, var antallet pasienter i 2024 nesten 3 ganger så mange som i 2015. Det var også en tydelig vekst i antall voksne pasienter med autismespekterforstyrrelse, med over en dobling i antall pasienter per innbygger fra 2015 til 2024.
Antall pasienter per innbygger som mottok spesialisthelsetjenester for utviklingshemming økte også fra 2015 til 2024, for både barn og voksne. I 2024 var antall pasienter 4,4 pasienter per 1 000 innbyggere under 18 år, og 1,9 pasienter per 1 000 innbyggere over 18 år. Veksten i løpet av perioden var sterkest for barn og unge.
Det var en nedgang i antall pasienter per innbygger under 18 år som mottok spesialisthelsetjenester for cerebral parese fra 2015 til 2024, men en økning for voksne.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilde
Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert. Konsultasjoner hos avtalespesialister er også inkludert, men enkle kontakter (takstkode 1ad–1k) og kontakter uten takster ble ekskludert fra datagrunnlaget.
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Diakonhjemmet og Lovisenberg har ikke egne habiliteringsavdelinger, og pasienter som sogner til disse bostedsområdene, mottar derfor slike habiliteringstjenester ved andre helseforetak. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Habilitering
Målgruppen for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få, begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Habiliteringsbehovet har sin bakgrunn i funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlige ervervede tilstander.[3]
Aktiviteten regnes som habilitering dersom den oppfyller minst ett av de tre følgende kriteriene:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»).
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt).
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse[4] som hoved- eller bidiagnose.
En person vil inngå i utvalget som en habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte et av kriteriene ovenfor.
Ulik organisering og koding gjør det krevende å undersøke geografisk variasjon i tjenestetilbudet hos pasienter med habiliteringsbehov. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer. Andre undersøkelser har typisk definert habiliteringsaktivitet på bakgrunn av fagområde-koding og/eller avdeling- og seksjonstilhørighet.[5][6][7] I denne visningen er det i tillegg inkludert aktivitet som er kodet med særlig habiliteringsrelevante tilstander som hoved- eller bidiagnose. Metodeendringen gir tall som indikerer mindre geografisk variasjon enn rapportert tidligere.[8]
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Enheter for pasienter med habiliteringsbehov
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak[9]. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Rateberegning (per 1 000 innbyggere)
Raten er antall pasienter eller kontakter dividert med antall innbyggere hvert år i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde). Befolkningstallene er hentet fra SSB og er fra 1. januar påfølgende år.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Frode Grøtheim: Frode.Grotheim@helsedir.no
[1] Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 1. Under beskrivelse av formål skilles det ikke mellom habilitering og rehabilitering.
[2] Lovgrunnlaget for spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering
[3] Nasjonal veileder: Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
[4] NOU 2020: 1 omtaler betydelige forskjeller i organiseringen av tilbudet til autismepasienter på tvers av helseforetak- og regioner. For å få mest mulig sammenlignbare tall, inkluderer vi derfor all aktivitet kodet med en autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose. Merk imidlertid at det ved et flertall av helseforetakene er en todeling av tjenestene, hvor habiliteringsavdelinger har ansvar for autismepasienter med utviklingshemming, og psykisk helsevern har ansvar for pasientene med normal kognitiv fungering.
[5] Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser identifiserte habiliteringsaktivitet på grunnlag av variabelen «episodefag» i NPR (kode 233 og 234).
[6] Analysenotatet «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016» undersøkte aktivitet i habiliteringsavdelingene ved helseforetakene.
[7] Rapporten «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021» definerte som habilitering både aktivitet kodet med episodefag 233 og 234, samt aktivitet i habiliteringsavdelinger, autismeteam og andre særlig relevante enheter for pasienter med habiliteringsbehov.
[8] Et viktig eksempel er Helse Vest, som Riksrevisjonen fant hadde omkring 40 prosent færre habiliteringspasienter per innbygger under 18 år i 2019 enn nasjonalt. I denne visningen estimeres nivået å ha vært 12 prosent under landsgjennomsnittet i 2019.
[9] Helsesportssentrene har mye rehabilitering, og denne aktiviteten ble forsøkt ekskludert. Autismeteamet til Helse Bergen inngår sammen med to andre team ved spesialpoliklinikken i BUP. Fra seksjonen ble kun aktivitet hos pasienter med diagnostisert autismespekterforstyrrelse inkludert.