Resultater
I 2025 mottok i overkant av 44 700 pasienter habilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette utgjorde 7,9 pasienter per 1 000 innbyggere nasjonalt – 0,3 flere enn i 2024 og 2,1 flere enn i 2016. Med unntak fra pandemiåret 2020 var det en årlig økning i raten gjennom hele perioden.
Formålet med habilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.[1] De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten både i og utenfor institusjon.[2]
Flere mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten
I 2025 mottok i overkant 44 700 pasienter habilitering i spesialisthelsetjenesten – 5,3 prosent flere enn i 2024. Sammenlignet med 2016 var det en økning på mer enn 14 100 pasienter, og en prosentvis økning på 46 prosent. Det var en tendens til sterkere vekst på slutten av perioden enn i starten. Totalt økte antall pasienter 19,4 prosent fra 2022 til 2025, mens økningen var 11,3 prosent fra 2016 til 2019.
En overvekt av pasientene i 2025 var under 18 år (50,9 prosent), og antall pasienter per 1 000 innbyggere var høyest i alderen 5–17 år. I 2025 utgjorde kvinner 41,7 prosent av pasientene, mens andelen i 2016 var 39,4 prosent. Aldersgruppene med størst vekst i raten fra 2016 til 2025 var 25–39 år (67 prosent) og 5–9 år (57 prosent).
Antall pasienter med autisme økte særlig
Spesialisthelsetjenester ble i 2025 gitt til om lag 21 200 pasienter hvor autismespekterforstyrrelse var blant tilstandskodene. Fra 2016 var det en økning på ca. 12 300 pasienter (138 prosent), og utviklingen kunne forklare mye av veksten på habiliteringområdet samlet. Kjønnssammensetningen blant pasientene med autisme endret seg også betydelig, og andelen kvinner økte fra 27 til 38 prosent. Antall pasienter per innbygger økte mest i aldersgruppene 5–9 år (194 prosent), 0–4 år (153 prosent) og 25–39 år (153 prosent).
Redusert geografisk variasjon i habiliteringstilbudet til barn
Riksrevisjonen konkluderte i 2021 med at det var «store forskjeller og utilstrekkelig kapasitet i sykehusenes habiliteringstilbud til barn». Riksrevisjonens rapport[3] baserte seg på data fra 2019, og vår oversikt viser at antall habiliteringspasienter under 18 år per 1 000 innbyggere i perioden 2019–2025 økte 32 prosent. Det var sterk vekst i ratene for både autismespekterforstyrrelse (87 prosent) og utviklingshemming (40 prosent), men en reduksjon for cerebral parese (16 prosent).
Den systematiske variasjonskomponenten[4] (SCV) kan benyttes som et samlet mål på geografisk variasjon. Fra 2019 til 2025 ble SCV for antall habiliteringspasienter under 18 år redusert fra 4,5 til 2,1. Det betyr at det observerte omfanget av den geografisk variasjon gikk fra moderat til nokså lavt.[5] Forbedringer i kodekvalitet har trolig bidratt, særlig gjennom mer korrekt registrering av fagområde og færre tilfeller av mangelfulle avdelings- og seksjonskoder. Det var ikke en entydig nedgang i geografisk variasjon på tvers av pasientgrupper. Det ble mindre variasjon i årlig antall pasienter per innbygger med utviklingshemming, og det var også en liten nedgang for autismespekterforstyrrelse, mens det var en økning for cerebral parese.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilde
Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert. Konsultasjoner hos avtalespesialister er også inkludert, men enkle kontakter (takstkode 1ad–1k) og kontakter uten takster ble ekskludert fra datagrunnlaget.
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Diakonhjemmet og Lovisenberg har ikke egne habiliteringsavdelinger, og pasienter som sogner til disse bostedsområdene, mottar derfor slike habiliteringstjenester ved andre helseforetak. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Habilitering
Målgruppen for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få, begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Habiliteringsbehovet har sin bakgrunn i funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlige ervervede tilstander.[6]
Aktiviteten regnes som habilitering dersom den oppfyller minst ett av de tre følgende kriteriene:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»).
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt).
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse[7] som hoved- eller bidiagnose.
En person vil inngå i utvalget som en habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte et av kriteriene ovenfor.
Ulik organisering og koding gjør det krevende å undersøke geografisk variasjon i tjenestetilbudet hos pasienter med habiliteringsbehov. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer. Andre undersøkelser har typisk definert habiliteringsaktivitet på bakgrunn av fagområde-koding og/eller avdeling- og seksjonstilhørighet.[8][9][10] I denne visningen er det i tillegg inkludert aktivitet som er kodet med særlig habiliteringsrelevante tilstander som hoved- eller bidiagnose. Metodeendringen gir tall som indikerer mindre geografisk variasjon enn rapportert tidligere.[11]
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Enheter for pasienter med habiliteringsbehov
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak[12]. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Rateberegning (per 1 000 innbyggere)
Raten er antall pasienter eller kontakter dividert med antall innbyggere hvert år i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde). Befolkningstallene er hentet fra SSB og er fra 1. januar påfølgende år.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Frode Grøtheim: Frode.Grotheim@helsedir.no
[1] Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 1. Under beskrivelse av formål skilles det ikke mellom habilitering og rehabilitering.
[2] Lovgrunnlaget for spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering
[4] Foreslått av McPherson m.fl. (1982).
[5] SKDE definerer omfanget av geografisk variasjon slik: liten hvis SCV < 3, moderat hvis SCV fra 3,1–5,4, stor hvis SCV fra 5,5–10 og svært stor hvis SCV > 10. Terskelverdiene har sin opprinnelse i rapporten «Systematic Variation in Surgical Procedures and Hospital Admission Rates» av McPherson m.fl. (1996).
[6] Nasjonal veileder: Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
[7] NOU 2020: 1 omtaler betydelige forskjeller i organiseringen av tilbudet til autismepasienter på tvers av helseforetak- og regioner. For å få mest mulig sammenlignbare tall, inkluderer vi derfor all aktivitet kodet med en autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose. Merk imidlertid at det ved et flertall av helseforetakene er en todeling av tjenestene, hvor habiliteringsavdelinger har ansvar for autismepasienter med utviklingshemming, og psykisk helsevern har ansvar for pasientene med normal kognitiv fungering.
[8] Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser identifiserte habiliteringsaktivitet på grunnlag av variabelen «episodefag» i NPR (kode 233 og 234).
[9] Analysenotatet «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016» undersøkte aktivitet i habiliteringsavdelingene ved helseforetakene.
[10] Rapporten «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021» definerte som habilitering både aktivitet kodet med episodefag 233 og 234, samt aktivitet i habiliteringsavdelinger, autismeteam og andre særlig relevante enheter for pasienter med habiliteringsbehov.
[11] Et viktig eksempel er Helse Vest, som Riksrevisjonen fant hadde omkring 40 prosent færre habiliteringspasienter per innbygger under 18 år i 2019 enn nasjonalt. I denne visningen estimeres nivået å ha vært 12 prosent under landsgjennomsnittet i 2019.
[12] Helsesportssentrene har mye rehabilitering, og denne aktiviteten ble forsøkt ekskludert. Autismeteamet til Helse Bergen inngår sammen med to andre team ved spesialpoliklinikken i BUP. Fra seksjonen ble kun aktivitet hos pasienter med diagnostisert autismespekterforstyrrelse inkludert.