Kostnader til spesialisthelsetjenesten

Resultater

Totale kostnader til spesialisthelsetjenesten utgjorde 201,0 mrd. kroner i 2024. Justert for lønns- og prisvekst var det en kostnadsvekst på 1,2 prosent fra 2023, noe som tilsvarte en vekst på 2,5 mrd. kroner.

Alle endringstall som refereres er justert for lønns- og prisvekst.

Kostnadsutviklingen varierte mellom de ulike sektorene i spesialisthelsetjenesten. For somatisk sektor var kostnadsveksten 1,3 prosent. Innen psykisk helsevern var kostnadsveksten 1,5 prosent for psykisk helsevern for voksne, mens det for psykisk helsevern for barn og unge bare var en liten kostnadsvekst på 0,1 prosent. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling var det en kostnadsreduksjon på 1,1 prosent. Kostnadene til pasienttransport gikk ned med 4,2 prosent.

Det var regionale forskjeller i kostnadsutviklingen. Fra 2023 til 2024 var det størst kostnadsvekst i region Midt-Norge med 4,1 prosent, men det var lavest kostnadsvekst i region Sør-Øst med 0,3 prosent.

Kostnadsveksten var noe større enn befolkningsveksten fra 2023 til 2024, slik at kostnad per innbygger økte med 0,4 prosent til 35 929 kroner i 2024.

Fra 2015 til 2024 har kostnadsveksten vært 20,9 prosent for spesialisthelsetjenesten totalt. Dette tilsvarte en vekst på om lag 35 mrd. kroner. I samme perioden økte folketallet med 7,3 prosent [1].

Kostnader til pensjon utgjorde 16,4 mrd. kroner i 2024, slik at totale kostnader eksklusive pensjon utgjorde 184,6 mrd. kroner.

Datagrunnlag

Regnskapsdata for spesialisthelsetjenesten samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999. I grunnlagene for å beregne kostnader til spesialisthelsetjenesten på nasjonalt og regionalt nivå benyttes grunnlag fra:

1. De regionale helseforetakene (RHF) med underliggende foretak (HF)
2. Private institusjoner med oppdragsdokument [2]

Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kvalitetskontroll av rapporterte regnskapstall.

Data fra de offentlige helseforetakene og private institusjoner

Alle de offentlige helseforetakene (RHF og HF) og private institusjoner med oppdragsdokument rapporterer resultatregnskap til SSB. Kostnader og inntekter spesifiseres i henhold til kontoplan for offentlige helseforetak, og fordeles mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan. I tillegg til regnskapstallene rapporterer foretakene også spesifikasjoner for:

1. fordeling av felleskostnader og fellesinntekter
2. inntekter fra salg av varer og tjenester til andre foretak (internhandel)
3. kjøp og salg av helsetjenester
4. tilskudd og videreføringer (gjelder RHF-ene)

Funksjonskontoplan

Helseforetakene rapporterer resultatregnskapet etter følgende funksjonskontoplan:

• 400 Administrasjon
• 460 Personalboliger, barnehager og finans- og årsresultat
• 600 Ambulanse
• 606 Pasienttransport
• 620 Somatiske tjenester
• 630 Somatisk habilitering og rehabilitering
• 636 Radiologiske tjenester
• 637 Laboratorietjenester
• 641 Psykisk helsevern for voksne; sykehus (PHV-Vsh)
• 642 Psykisk helsevern for voksne; Distriktspsykiatriske sentra og annen behandling (PHV-Vdps)
• 651 Psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU)
• 681 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB)

Kostnadsdefinisjoner

Grunnlag fra resultatregnskapet

Kostnadsdefinisjonen inkluderer alle kostnader ført under kontogruppe 4–7 i kontoplan for offentlige helseforetak, herunder kostnader til pensjon og kostnader som gjelder av- og nedskrivinger. Finansregnskap, ekstraordinære inntekter og kostnader, årsresultat, samt overføringer og disponeringer ført under kontogruppe 8 inkluderes ikke.

Nasjonale kostnader

På nasjonalt nivå beregnes totale kostnader til spesialisthelsetjenesten ved å summere totale kostnader for alle offentlige helseforetak (HF og RHF) og private institusjoner med oppdragsdokument. Offentlig finansierte kjøp fra øvrige private aktører reflekteres som en kostnad i regnskapene for de offentlige foretakene og inngår med det i kostnadsgrunnlaget.

Privatfinansiert behandling hos private aktører inngår dermed ikke i kostnadsdefinisjonen. HELFO-refusjoner som utbetales direkte til private aktører inngår heller ikke i kostnadsgrunnlaget.

Konsolidering

For å unngå dobbelttelling av kostnader ekskluderes følgende kostnader fra grunnlagene:

1. Kjøp av pasientbehandling fra andre helseforetak i og utenfor regionen.
2. Driftstilskudd eller kjøp av helsetjenester hos private avtaleinstitusjoner.
3. Kostnader i RHF-ene som er videreført til offentlige helseforetak eller avtaleinstitusjoner.
4. Andre transaksjoner mellom helseforetak (omtalt som internt salg ved rapportering til SSB).

Aktuelle beløp for ekskludering identifiseres ved gjennomgang av foretakenes regnskapsspesifikasjoner og kostnader under kontogruppene 45 og 46 i rapporterte regnskapstall.

Regionale kostnader

Kostnadstall som presenteres på regionalt nivå er korrigert for kjøp og salg av pasientbehandling mellom regionene (netto gjestepasientoppgjør). Den regionale kostnaden gir et bilde på hva det koster å gi befolkningen i en region et offentlig spesialisthelsetjenestetilbud (jamfør regionens "sørge-for‑-ansvar").

For foretakets kostnad uten pensjon ekskluderes i tillegg pensjonskostnader (konto 541 og 542).

Sektorspesifikke kostnader

Totale kostnader til somatiske spesialisthelsetjenester er definert ved kostnader ført under funksjoner for somatiske tjenester, radiologi og laboratorietjenester (funksjonene 620–637). Totale kostnader til psykisk helsevern (PHV) er definert ved kostnader ført under psykisk helsevern for voksne (funksjonene 641 og 642) og psykisk helsevern for barn og unge (funksjon 651). Kostnader til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) rapporteres under funksjon 681.

Ved innrapportering til SSB fordeler HF-ene og RHF-ene kostnader og inntekter til de ulike tjenesteområdene i henhold til KOSTRA-funksjoner for spesialisthelsetjenesten. I regnskapsrapporteringen fra HF-ene skal felleskostnader og fellesinntekter fordeles mellom tjenesteområdene før innrapportering til SSB. HF‑ene definerer selv hvilke fordelingsnøkler som vil være mest hensiktsmessig å bruke for fordeling.

Sektorspesifikke kostnader er ikke korrigert for eventuelle endringer i prinsipper for fordeling av felleskostnader.

Lønnskostnader

Lønnskostnader defineres som summen av alle kostnader ført under kontogruppe 5. Lønnsrefusjoner og kostnader til pensjon inngår.

Varekostnader

Kostnader til varer og tjenester defineres ved sum av alle kostnader under kontogruppe 4, med fradrag for gjestepasientkostnader, tilskudd til avtaleinstitusjoner og kjøp fra private institusjoner.

Andre driftskostnader

Andre driftskostnader defineres ved sum av alle kostnader ført på underkontoer til kontogruppe 6 og 7. Kostnader som gjelder internhandel i og mellom regionene trekkes ut fra andre driftskostnader i henhold til spesifiserte inntekter.

Gjestepasientoppgjør og kjøp fra private

Gjestepasientkostnader defineres ved kostnader som gjelder kjøp av pasientbehandling ved HF eller avtaleinstitusjoner i en annen region, og identifiseres ved kostnader ført under konto 456. På nasjonalt nivå skal disse balansere mot gjestepasientinntekter under konto 321.

Interne gjestepasientkostnader defineres tilsvarende ved kostnader som gjelder kjøp fra andre HF eller avtaleinstitusjoner i egen region, og identifiseres ved kostnader ført under konto 457. På regionalt nivå skal disse balansere mot interne gjestepasientinntekter på konto 327.

Kjøp fra private defineres ved kostnader ført under konto 460, konto 463, konto 464 og konto 469. Tilskudd til private institusjoner med oppdragsdokument er trukket ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene.

Definisjonene som benyttes forutsetter enhetlig bruk av kontoplanen. Dersom foretakenes spesifikasjoner for kontogruppe 45 og 46 avdekker ulik praksis med hensyn til bruk av artskontoplanen, er aktuelle størrelser overført til de kontonummer som definisjonene forutsetter.

Av- og nedskrivningskostnader

Av- og nedskrivingskostnader omfatter kostnader ført under kontogruppe 60 (avskrivninger) og kontogruppe 78 (tap).

Priskorrigering

Ved presentasjon av kostnader inklusive pensjon i målt i faste priser benyttes SSB sin prisindeks for statlige helsetjenester for priskorrigering. For kostnader eksklusive pensjon benyttes Finansdepartementets prisindeks for spesialisthelsetjenesten.

SSB leverer årlig en prisindeks for spesialisthelsetjenesten til Helsedirektoratet. Denne prisindeksen tar høyde for svingninger i nivået på pensjonskostnader. SSB benytter også denne prisindeksen ved publisering av priskorrigerte kostnadstall for spesialisthelsetjenesten i SSB sin statistikkbank. Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten (TBU Spesialisthelsetjenesten) har bedt Finansdepartementet utarbeide en prisindeks for beregning av realvekst i bevilgninger til spesialisthelsetjenesten, hvor pensjon ikke inngår i grunnlaget for prisindeksen. Årsaken til at pensjon holdes utenfor er at pensjon finansieres særskilt i bevilgningene.

Alt annet likt, så bør priskorrigert kostnadsutvikling i spesialisthelsetjenesten være den samme, både når utviklingen betraktes med og uten pensjonskostnader. Den metodiske tilnærmingen til beregning av prisindeks kan være ulik mellom SSB og Finansdepartementet. Ulik vekting av komponenter som inngår i prisindeksen kan gi ulike prisindekser. Med ulik vekting forstår vi f.eks. ulike forutsetninger om hvor stor andel lønn skal inngå med i prisindeksen. Ulik vekting kan også gjelde kostnadsandeler knyttet til øvrig produktinnsats som eksempelvis legemidler, konsulenttjenester og elektrisitet. Ulike metodiske forutsetninger kan gi ulik prisindeks, og dermed ulik priskorrigert kostnadsutvikling.  

Prisindeksene er beregnet for spesialisthelsetjenesten som helhet. Ved bruk av prisindeksen på lavere nivå, legger man implisitt til grunn identisk prisutvikling på innsatsfaktorene som inngår i produksjonen av helsetjenestene i de ulike helseforetakene, uavhengig av tjenestetype. Tolkning av priskorrigerte tall på lavere nivå enn nasjonalt, det vil si for tjenesteområder, regioner eller foretak, må derfor gjøres med varsomhet.

Nye ansvar for legemidler

Budsjettstyrking knyttet til nye finansieringsansvar for legemidler. Beløpene i tabellen nedenfor er målt i løpende priser (mill. kr).

Kontaktinformasjon

Spørsmål om denne visningen kan sendes til:

• Marit Pedersen: marit.pedersen@helsedir.no
• Håvard André Dalheim: havard.andre.dalheim@helsedir.no
• Frode Grøtheim: frode.grotheim@helsedir.no