Kostnader til spesialisthelsetjenesten

Resultater

Totale kostnader til spesialisthelsetjenesten, eksklusive pensjonskostnader, utgjorde 194,2 mrd. kroner i 2025. Justert for lønns- og prisvekst var det en kostnadsvekst på 1,4 prosent fra 2024, noe som tilsvarte en vekst på 2,7 mrd. kroner. Justert for befolkningsvekst økte kostnadene med 0,8 prosent[1].

Totale kostnader inklusive pensjon var 225,8 mrd. kroner i 2025. Alle endringstall som kommenteres er uten pensjon, og justert for lønns- og prisvekst.

Kostnadsutviklingen varierte mellom de ulike sektorene i spesialisthelsetjenesten. For somatisk sektor var kostnadene 141 mrd. kroner i 2025, og det var en vekst på 2 prosent fra 2024 til 2025. For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) var kostnadsveksten 0,4 prosent, og kostnadene utgjorde 38 mrd. kroner i 2025.

Bak realveksten på 0,4 prosent siste år for psykisk helsevern og TSB samlet varierte utviklingen mellom de underliggende områdene. Kostnadene til TSB gikk ned med en prosent fra 2024 til 2025, mens kostnadene til det psykiske helsevernet for barn og unge økte med 1,5 prosent. I det psykiske helsevernet for voksne var det en kostnadsvekst på 0,4 prosent.

I perioden fra 2015 til 2025 økte kostnadene til spesialisthelsetjenesten med 21 prosent. Veksten var fordelt på 24 prosent for somatisk sektor, 14 prosent for psykisk helsevern og TSB og 10 prosent for pasienttransport og prehospitale tjenester. Demografisk utvikling er ikke hensyntatt i disse tallene.

Det var regionale forskjeller i kostnadsutviklingen. Fra 2024 til 2025 var det sterkere kostnadsvekst i region Vest, med en økning på 2,6 prosent, mot 1,4 prosent for regionene samlet.  Målt per innbygger har region Vest det laveste kostnadsnivået, med en kostnad per innbygger til spesialisthelsetjenester på 32 331 kroner i 2025, mot 34 517 kroner for regionene samlet.

Region Midt-Norge hadde en nedgang i kostnader på 1,6 prosent fra 2024 til 2025. I de forutgående årene fra 2021 til 2024 var kostnadsveksten i Midt-Norge sterkere enn for de øvrige regionene.

Datagrunnlag

Regnskapsdata for spesialisthelsetjenesten samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999. I grunnlagene for å beregne kostnader til spesialisthelsetjenesten på nasjonalt og regionalt nivå benyttes grunnlag fra:

1. de regionale helseforetakene (RHF) med underliggende foretak (HF)
2. private institusjoner med oppdragsdokument[2]

Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kvalitetskontroll av rapporterte regnskapstall.

Data fra de offentlige helseforetakene og private institusjoner

Alle de offentlige helseforetakene (RHF og HF) og private institusjoner med oppdragsdokument rapporterer resultatregnskap til SSB. Kostnader og inntekter spesifiseres i henhold til kontoplan for offentlige helseforetak, og fordeles mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan. I tillegg til regnskapstallene rapporterer foretakene også spesifikasjoner for:

1. fordeling av felleskostnader og fellesinntekter
2. inntekter fra salg av varer og tjenester til andre foretak (internhandel)
3. kjøp og salg av helsetjenester
4. tilskudd og videreføringer (gjelder RHF-ene)

Funksjonskontoplan

Helseforetakene rapporterer resultatregnskapet etter følgende funksjonskontoplan:

• 400 Administrasjon
• 460 Personalboliger, barnehager og finans- og årsresultat
• 600 Prehospitale tjenester
• 606 Pasienttransport
• 620 Somatiske tjenester
• 630 Somatisk habilitering og rehabilitering
• 636 Radiologiske tjenester
• 637 Laboratorietjenester
• 641 Psykisk helsevern for voksne – sykehus
• 642 Psykisk helsevern for voksne – Distriktspsykiatriske sentra (DPS) og kjøp fra avtalespesialister
• 651 Psykisk helsevern for barn og unge
• 681 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB)

Kostnadsdefinisjoner

Grunnlag fra resultatregnskapet

Kostnadsdefinisjonen inkluderer alle kostnader ført under kontogruppe 4–7 i kontoplan for offentlige helseforetak, herunder kostnader til pensjon og kostnader som gjelder av- og nedskrivinger. Finansregnskap, ekstraordinære inntekter og kostnader, årsresultat, samt overføringer og disponeringer ført under kontogruppe 8 inkluderes ikke.

Nasjonale kostnader

På nasjonalt nivå beregnes totale kostnader til spesialisthelsetjenesten ved å summere totale kostnader for alle offentlige helseforetak (HF og RHF) og private institusjoner med oppdragsdokument. Offentlig finansierte kjøp fra øvrige private aktører reflekteres som en kostnad i regnskapene for de offentlige foretakene og inngår med det i kostnadsgrunnlaget.

Privatfinansiert behandling hos private aktører inngår dermed ikke i kostnadsdefinisjonen. HELFO-refusjoner som utbetales direkte til private aktører inngår heller ikke i kostnadsgrunnlaget.

Konsolidering

For å unngå dobbelttelling av kostnader ekskluderes følgende kostnader fra grunnlagene:

1. kjøp av pasientbehandling fra andre helseforetak i og utenfor regionen
2. driftstilskudd eller kjøp av helsetjenester hos private avtaleinstitusjoner
3. kostnader i RHF-ene som er videreført til offentlige helseforetak eller avtaleinstitusjoner
4. andre transaksjoner mellom helseforetak (omtalt som internt salg ved rapportering til SSB)

Aktuelle beløp for ekskludering identifiseres ved gjennomgang av foretakenes regnskapsspesifikasjoner og kostnader under kontogruppene 45 og 46 i rapporterte regnskapstall.

Regionale kostnader

Kostnadstall som presenteres på regionalt nivå er korrigert for kjøp og salg av pasientbehandling mellom regionene (netto gjestepasientoppgjør). Den regionale kostnaden gir et bilde på hva det koster å gi befolkningen i en region et offentlig spesialisthelsetjenestetilbud (jamfør regionens "sørge-for-ansvar").

Det enkelte foretak (HF) sitt kostnadsbidrag til det regionale sørge-for-ansvaret beregnes slik:

Brutto driftskostnader (sum konto 4–7)
− Salg av helsetjenester til foretak i andre regioner (konto 321)
− Salg av øvrige varer og tjenester til andre foretak (diverse salgskontoer)
− Kjøp av helsetjenester internt i regionen (konto 457)
= Foretakets kostnad

Ved beregning av kostnad uten pensjon ekskluderes i tillegg pensjonskostnader (konto 541 og 542).

Sektorspesifikke kostnader

Totale kostnader til somatiske spesialisthelsetjenester er definert ved kostnader ført under funksjoner for somatiske tjenester, radiologi og laboratorietjenester (funksjonene 620–637). Totale kostnader til psykisk helsevern (PHV) er definert ved kostnader ført under psykisk helsevern for voksne (funksjonene 641 og 642) og psykisk helsevern for barn og unge (funksjon 651). Kostnader til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) rapporteres under funksjon 681.

Ved innrapportering til SSB fordeler HF-ene og RHF-ene kostnader og inntekter til de ulike tjenesteområdene i henhold til KOSTRA-funksjoner for spesialisthelsetjenesten. I regnskapsrapporteringen fra HF-ene skal felleskostnader og fellesinntekter fordeles mellom tjenesteområdene før innrapportering til SSB. HF‑ene definerer selv hvilke fordelingsnøkler som vil være mest hensiktsmessig å bruke for fordeling.

Sektorspesifikke kostnader er ikke korrigert for eventuelle endringer i prinsipper for fordeling av felleskostnader.

Lønnskostnader

Lønnskostnader defineres som summen av alle kostnader ført under kontogruppe 5. Lønnsrefusjoner og kostnader til pensjon inngår.

Varekostnader

Kostnader til varer og tjenester defineres ved sum av alle kostnader under kontogruppe 4, med fradrag for gjestepasientkostnader, tilskudd til avtaleinstitusjoner og kjøp fra private institusjoner.

Andre driftskostnader

Andre driftskostnader defineres ved sum av alle kostnader ført på underkontoer til kontogruppe 6 og 7.

Gjestepasientoppgjør og kjøp fra private

Gjestepasientkostnader defineres ved kostnader som gjelder kjøp av pasientbehandling ved HF eller avtaleinstitusjoner, og identifiseres ved kostnader ført under konto 456 og 457. På nasjonalt nivå skal disse balansere mot gjestepasientinntekter under konto 321 og 327.

Regioninterne gjestepasientkostnader defineres ved kostnader som gjelder kjøp fra andre HF eller avtaleinstitusjoner i egen region, og identifiseres ved kostnader ført under konto 457. På regionalt nivå skal disse balansere mot interne gjestepasientinntekter på konto 327.

Kjøp fra private defineres ved kostnader ført under konto 460, 463, 464, 465 og 469. Tilskudd til private institusjoner med oppdragsdokument er trukket ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene.

Definisjonene som benyttes forutsetter enhetlig bruk av kontoplanen. Dersom foretakenes spesifikasjoner for kontogruppe 45 og 46 avdekker ulik praksis med hensyn til bruk av artskontoplanen, er aktuelle størrelser overført til de kontonummer som definisjonene forutsetter.

Priskorrigering

I denne publiseringen presenteres løpende og priskorrigerte kostnadstall eksklusive pensjonskostnader. Finansdepartementet har, på oppdrag fra Teknisk Beregningsutvalg for Spesialisthelsetjenesten (TBU-S), utarbeidet en prisindeks for beregning av realvekst i bevilgninger til spesialisthelsetjenesten. Pensjon inngår ikke i grunnlaget for denne prisindeksen. Årsaken til at pensjon holdes utenfor er at pensjon finansieres særskilt i bevilgningene.

SSB utarbeider årlig en prisindeks for spesialisthelsetjenesten som deles med Helsedirektoratet. Denne prisindeksen tar i prinsippet høyde for svingninger i nivået på pensjonskostnader. SSB benytter også denne prisindeksen ved publisering av priskorrigerte kostnadstall for spesialisthelsetjenesten i SSB sin statistikkbank. Alt annet likt, så bør priskorrigert kostnadsutvikling i spesialisthelsetjenesten være sammenfallende, både når utviklingen betraktes med og uten pensjonskostnader.

Realutviklingen i kostnader blir imidlertid ulik når utviklingen beregnes med og uten pensjon. SSB har opplyst om at publisering av fastpristall i deres statistikk vil gås gjennom før tall for 2026 skal utarbeides. I den anledning vil en også vurdere behandlingen av pensjonskostnadene. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet valgt å avvente eventuelle endringer i deflator fra SSB, og kun presentere løpende kostnader inkludert pensjon i denne publiseringen.  

Prisindeksen som benyttes er beregnet for spesialisthelsetjenesten som helhet. Ved bruk av prisindeksen på lavere nivå, legger man implisitt til grunn lik prisutvikling uavhengig av geografi og-/eller tjenesteområde. Tolkning av priskorrigerte tall på lavere nivå enn nasjonalt, det vil si for tjenesteområder, regioner eller foretak, må derfor gjøres med varsomhet.

Nye ansvar for legemidler

Beløpene i tabellen nedenfor er målt i løpende priser (mill. kr).

Kontaktinformasjon

Spørsmål om denne visningen kan sendes til:

• Marit Pedersen: marit.pedersen@helsedir.no
• Håvard André Dalheim: havard.andre.dalheim@helsedir.no
• Frode Grøtheim: frode.grotheim@helsedir.no