Resultater
Nasjonale utviklingstrekk
Antall tvangsinnleggelser i 2022 var om lag 9400 og berørte i overkant av 6600 pasienter i aldersgruppen 16 år og eldre dette året. Tallene er basert på beregninger fra aktivitetsdata og vedtaksopplysninger innrapportert til Norsk pasientregister (NPR). Utviklingen i løpet av de siste årene viste en vekst i antall innleggelser og tvangsinnlagte pasienter. Økningen i antall tvangsinnleggelser var i all hovedsak knyttet til flere innleggelser under tvungent psykisk helsevern (TPH). Det var små endringer i antall tvangsinnleggelser under tvungen observasjon uten etablering av TPH (figur 1).
Det er naturlig å se utviklingen i antall tvangsinnleggelser i sammenheng med befolkningsutviklingen og for å gjøre det beregner vi antall tvangsinnleggelser per innbygger (rate) per år. I disse beregningene legges til grunn tvangsinnleggelsene som er knyttet til pasienter registrert med bostedskommune i Norge. For 2022 var raten for aldersgruppen 16 år og eldre på 209 tvangsinnleggelser per 100 000 innbyggere og utgjorde i underkant av 12 prosents økning fra 2018 (figur 2).
Tvangsinnleggelser og pasienter med minst en tvangsinnleggelse hadde økt med 12 prosent i perioden 2018-2022.
Geografiske forskjeller - pasienter med vedtak om TPH
Når ulike geografiske områder sammenlignes, tar vi hensyn til områdenes folketall. Pasientene fordeles på geografiske områder i henhold til dens bosted. Vi kjenner ikke til hvor stor andel av befolkningen som inngår i risikopopulasjonen og benytter derfor alle innbyggere; 16 år og eldre, ved beregning av rater. Utviklingstall for pasienter med TPH-vedtak i regionene i løpet av 2018-2022 er presentert i figur 3. Kartet i figur 4 viser de relative ratenivå hvor regionene er inndelt i henhold til helseforetakenes/foretakenes opptaksområder i 2022.
De regionale ratene for pasienter med vedtak om TPH viser at Vest og Sør-Øst ligger over landsgjennomsnittet mens Midt-Norge og Nord ligger under landsgjennomsnittet gjennom perioden 2018-2022. Kartet synliggjør de geografiske forskjellene innad i regionene.
ROP-lidelser påvirker varigheten av døgnbehandlingen og reinnleggelser
Flere studier har vist at pasienter med rusproblematikk har noe kortere døgnbehandlinger og har større sannsynlighet for reinnleggelser sammenlignet med øvrige pasienter i psykisk helsevern. Dette gjelder også til en viss grad for pasienter under tvungent vern. Varigheten av døgnbehandling under tvungent vern i 2022 er presentert i figur 5 og akuttinnleggelser eller legevaktkontakt i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning fra tvungent vern i 2022, er presentert i figur 6. Pasienter med ROP-lidelse under tvungent vern sammenlignes her med alle pasienter innlagt under tvungent vern.
Figur 5 viser at varigheten av døgnbehandlingen for pasientene avhenger av hvilke vedtak for tvungent vern som fattes. For pasienter som ble innlagt med vedtak om tvungen observasjon uten vedtak om TPH, var median varighet av døgnbehandlingen 7 dager. For pasienter med vedtak om TPH var døgnbehandlingen kortere når tvangen ble videreført etter utskrivning sammenlignet med når tvangen ble avsluttet ved utskrivning.
Pasienter med ROP-lidelse har i noen tilfeller kortere døgnbehandling sammenlignet med de øvrige pasientene. For pasienter under tvungen observasjon uten vedtak om TPH, var det av liten betydning om pasienten hadde ROP-lidelse. Observasjonsperioden er tidsbegrenset og det begrenser variasjonen i antall dager for døgnoppholdet. For pasienter med vedtak om TPH og hvor vedtaket opphørte ved utskrivning, hadde pasienter med ROP-lidelse en median varighet på 35 dager, mens pasientene samlet sett hadde median varighet på 39 dager. Variasjonen i oppholdstid var imidlertid større for pasienter med ROP-lidelse. I denne sammenhengen er det ikke fanget opp informasjon om rusproblemets alvorlighetsgrad og pasientens funksjonsnivå som vil ha betydning for opprettholdelsen av vilkårene for det tvugne vernet. For døgnopphold hvor vedtaket om TPH ikke opphørte ved utskrivning, hadde pasienter med ROP-lidelse en median oppholdstid på 11 dager, mens pasientene samlet hadde en median varighet på 21 dager i 2022. Selv om det også her var variasjon i varigheten av døgnbehandlingen var sentraltendensen at pasientene med ROP-lidelse ble raskere utskrevet til TUD sammenlignet med de øvrige pasientene.
I figur 6 fremgår det at forekomsten av reinnleggelser og kontakt med legevakt i noen grad er ulik for utskrivninger med ulike vedtak om tvungent vern. Pasienter som ble utskrevet fra tvungen observasjon uten TPH hadde i større grad frivillig øyeblikkelig hjelp-innleggelse og kontakt med legevakt etter utskrivning sammenlignet med i pasienter med vedtak om TPH i 2022. Pasienter med vedtak om TPH hvor vedtaket ble videreført som TUD, hadde i større grad ny tvangsinnleggelse sammenlignet pasientene hvor TPH opphørte ved utskrivning. Disse forskjellene var særlig tydelig for pasienter med ROP-lidelse.
Pasienter med ROP-lidelse utgjorde om lag en tredjedel av døgnoppholdene på tvang i 2022; flest blant pasientene under tvungen observasjon og færrest blant pasientene under TPH hvor TPH opphørte ved utskrivning. I alt 60 prosent av ROP pasientenes døgnopphold på TPH ble videreført som TUD ved utskrivning, mens samlet sett gjaldt dette halvparten av døgnoppholdene på TPH. Både økt bruk av TUD etter utskrivning fra døgnbehandling og flere pasienter med rusproblematikk bidro til økningen i antall tvangsinnleggelser i løpet av perioden 2018-2022.
Definisjoner
Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern
En pasient kan underlegges tvungent psykisk helsevern hvis vilkårene i psykisk helsevernloven §3-3 er oppfylt. Det er et grunnvilkår at pasienten har en alvorlig psykisk sinnslidelse og enten har behov for behandling eller er til fare for eget eller andres liv eller helse. Etter lovrevidering med virkning fra 1.september 2017, kan ikke tvungent psykisk helsevern etableres eller opprettholdes for samtykkekompetente pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse.
Dersom det er nødvendig for å avklare om vilkårene er oppfylt, kan pasienten først underlegges tvungen observasjon i inntil 10 dager, jf. psykisk helsevernloven §3-2. Det gis hjemmel for å forlenge observasjonstiden med ytterligere ti dager i de tilfeller der dette anses strengt nødvendig av hensyn til pasientens tilstand. Dette kan bare gjøres dersom kontrollkommisjonens leder samtykker til det.
Tvungent helsevern kan gjennomføres med eller uten døgnopphold i institusjon, jf. psykisk helsevernloven §3-5. Dersom pasienten er underlagt tvungent helsevern med døgnopphold, må vedkommende oppholde seg på en institusjon i psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten), og kan holdes tilbake i institusjonen mot sin vilje. Tvungen observasjon vil i de aller fleste tilfeller være gjennomført med døgnopphold.
TO: Tvungen observasjon med døgnopphold
TPH: Tvungent psykisk helsevern med døgnopphold
Tvangsinnleggelser: Nye innleggelser med vedtak om TO eller TPH
Tvangsinnlagte pasienter: Pasienter med minst en ny tvangsinnleggelse i gjeldende år
Om SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, kapasitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Solfrid Elisabeth Lilleeng: solfrid.elisabeth.lilleeng@helsedir.no
Relevante lenker
Nasjonale kvalitetsindikatorer om bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne: