Aktivitet ved behandlingssteder i psykisk helsevern

Resultater – psykisk helsevern for voksne

Innleggelser 

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde 70 prosent av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne i 2025 og hadde økt med fire prosentpoeng siden nivået før pandemien.

Antall innleggelser ble redusert med fire prosent siden 2019. Nedgangen var knyttet til elektive innleggelser (16 prosent), mens øyeblikkelig hjelp-innleggelser lå 2 prosent over nivået før pandemien. I 2022 var volumet av øyeblikkelig hjelp-innleggelser høyere enn i 2019 og veksten fortsatte noe frem til 2025. Volumet av planlagte innleggelser i 2025 var lavere enn før pandemien og hadde en gradvis reduksjon i løpet av de siste tre årene. Nedgangen i antall innleggelser siden 2019 fant sted i alle regionene.  Det var en vekst for øyeblikkelig hjelp - innleggelser i Sør-Øst, Midt-Norge og Nord i 2025 sammenlignet med før pandemien, mens i Vest var det en nedgang. Alle regionene hadde en nedgang i elektive innleggelser siden 2019.

I løpet av det siste året var det en nedgang på tre prosent for innleggelser totalt i psykisk helsevern for voksne. Det var ingen endring for øyeblikkelig hjelp-innleggelser, samtidig som elektive innleggelser ble redusert med sju prosent. I Midt-Norge og Nord var det vekst for øyeblikkelig hjelp- innleggelsene samtidig som omfanget av elektive innleggelser ble redusert. I Sør-Øst var det nedgang for begge typer innleggelser, mens i Vest var det bare øyeblikkelig hjelp-innleggelsene som ble redusert i løpet av det siste året.

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetak og private foretak i løpet av perioden 2019-2025, er presentert i tabell 1. Helseforetakene er fordelt etter tilknytningsregion og pasientene behandlet ved private foretak er fordelt etter bostedsregion.

Varigheten av døgnbehandlingen

Døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne tilbys ved helseforetakene og ved private foretak med driftsavtale eller anbudsavtale med regionene.  Varigheten av døgnbehandlingen fra 2019 til 2025 er presentert i tabell 2.

Varigheten av døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne hadde samlet sett en medianverdi på 7 dager både i 2019 og i 2025. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av en uke, et nasjonalt resultat som har vært stabilt i lengre tid. Når det gjelder langtidsbehandling innen døgntilbudet i psykisk helsevern for voksne ble fem prosent av døgnoppholdene avsluttet etter 50 dager i 2025. I Sør-Øst var det noe høyere forekomst av lange døgnbehandlinger, som vi tidligere har vist var knyttet til private foretak. I Nord var det færre lange døgnbehandlinger sammenlignet med de øvrige regionene, men regionen var på linje med varigheten av døgnbehandling slik den fremsto før pandemien.

Pasienter i behandling for alvorlig psykisk lidelse; her definert ved ICD 10: F20, F25, F30, F31, F32.2, F32.3, F33.2 og F33.3, har gjennomgående lengre døgnopphold sammenlignet med de øvrige døgnpasientene. Median varighet var på 11 dager i 2019, mens den var på 12 dager i 2025. Døgnopphold med lang varighet var noe lengre i 2025 sammenlignet med 2019. Det var regionale forskjeller i median varighet. I Nord hadde denne pasientgruppen kortere median varighet av døgnbehandlingen og de lengste døgnbehandlingene ble avsluttet tidligere sammenligne med Sør-Øst.

Diagnoseprofil for pasienter utskrevet fra døgnbehandling

Diagnoseprofiler er basert på hovedtilstanden helsehjelpen er rettet mot og tar utgangspunkt i den siste registreringen når døgnbehandlingen avsluttes i psykisk helsevern for voksne (figur 1).

Utskrivninger fra døgnbehandling i 2025 viste at 12 prosent av utskrivningene hadde rusproblematikk som hovedårsak for helsehjelpen, 26 prosent av utskrivningene var knyttet til behandling for schizofreni, 21 prosent knyttet til behandling for affektive lidelser, 17 prosent knyttet til nevrotiske, belastningsrelaterte lidelser og 8 prosent knyttet til personlighetsforstyrrelser.  Profilen blant døgnpasientene i regionene viser at helsehjelp knyttet til pasienter med schizofreni utgjør en lavere andel av utskrivningene i Midt-Norge sammenlignet med de øvrige regionene. Det er også en tendens til at pasientgruppen utgjør en større andel av utskrivningene i 2025 sammenlignet med 2019 i regionene. Midt-Norge har en større andel av utskrivningene fra døgnbehandling med uspesifikk hovedtilstand.

Forløp i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning

Figur 2 viser kontakt med psykisk helsevern og TSB etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne.

Samlet sett var 28 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med disse tjenestene i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling i 2025. I alt 49 prosent hadde kun en poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene. I alt 17 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse, mens 6 prosent ble gjeninnlagt uten behov for øyeblikkelig hjelp. Det var en noe høyere forekomst av gjeninnleggelser i Nord sammenlignet med de øvrige regionene. Regionen hadde også en større andel opphold uten kontakt med tjenestene i løpet av den første måneden etter utskrivning sammenlignet med de øvrige regionene.

Figur 3 viser poliklinisk kontakt med psykisk helsevern eller TSB i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne.

Samlet sett hadde 65 prosent av de utskrevne pasientene en poliklinisk kontakt etter utskrivningen fra døgnbehandling i 2025. Det var i større grad poliklinisk kontakt etter utskrivning for pasientene i Sør-Øst og Vest sammenlignet med pasientene i Nord. Bidraget fra avtalespesialistene var størst i Sør-Øst, mens bidraget var minst i Midt-Norge. I Sør-Øst og Vest hadde pasientene i større grad poliklinisk kontakt med TSB etter avsluttet døgnbehandling sammenlignet med i Nord.

Forløp i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning fra døgnbehandling ved alvorlige psykisk lidelse

Forløp etter utskrivning fra døgnbehandling for pasienter i behandling for alvorlig psykisk lidelse er vist i figur 4 og 5. Pasientgruppen hadde reinnleggelser og gjeninnleggelser på nivå med de øvrige pasientene. Pasientgruppen hadde imidlertid i større grad poliklinisk kontakt etter døgnbehandling og omfanget økte i løpet av perioden 2019-2025. I 2025 var kun 18 prosent av utskrivningene fra døgnbehandling uten ny kontakt med psykisk helsevern eller TSB i løpet av de første 30 dagene. I 2019 var denne andelen 22 prosent og denne trenden fant sted i alle regionene bortsett fra i Midt-Norge.

Nord hadde en høyere andel gjeninnleggelser for denne pasientgruppen. Dette kan bero på utfordringer med reiseavstandene som naturlig nok vil vanskeliggjøre poliklinisk behandling i denne regionen. Når det er sagt var andel utskrivninger med kun poliklinisk kontakt redusert fra 33 til 23 prosent i løpet av denne perioden i Nord.  Enhver poliklinisk kontakt etter utskrivning (figur 5) viser også tilsvarende utvikling i Nord; 38 prosent av utskrivningene hadde en poliklinisk kontakt etter utskrivning i 2025, mens i 2019 var andelen på 46 prosent av utskrivningene.

Samlet sett var 25 prosent av utskrivningene for døgnpasienter med alvorlige psykiske lidelser uten poliklinisk kontakt med psykisk helsevern eller TSB etter utskrivning i 2025, mot 30 prosent i 2019. I denne oversikten manglet kommunale bidrag ovenfor denne pasientgruppen, slik at omfanget var trolig ytterligere redusert. Spesielt dreide det seg om ACT/FACT team som i hovedsak ble betjent av kommunene som vi vil supplere disse oversiktene med på sikt. Denne utviklingen antyder uansett bedre kontinuitet i pasientforløpene for personer utskrevet fra døgnbehandling for alvorlig psykiske lidelse.

Poliklinisk aktivitet

Antall polikliniske kontakter i psykisk helsevern for voksne var uendret i løpet av det siste året. Det var samtidig fortsatt en nedgang knyttet til telefon/video-kontakter fra 2024 til 2025, men omfanget av denne typen kontakter lå fremdeles høyere sammenlignet med 2019. Nedgangen i telefon- og videokontakter det siste året fant sted i Sør-Øst, Vest og Nord mens i Midt-Norge var det liten endring. Det var vekst i ambulante kontakter og samarbeidsmøter med annen helsetjeneste og dette gjaldt alle regionene unntatt i Midt-Norge.  

Polikliniske kontakter ved helseforetakene og de private foretakene i 2019-2025, er presentert i tabell 4.

Profilen for de polikliniske konsultasjonene er presentert i figur 6 og gir et inntrykk av forskjeller i det polikliniske tilbudet i regionene.

Samlet sett utgjorde ambulante kontakter om lag 11 prosent, gruppekonsultasjoner om lag 8 prosent og møter med annen tjeneste om lag 4 prosent. Dette mønstret gjenfinnes i alle regionene bortsett fra en lavere andel gruppekonsultasjoner i Nord.

Resultater – psykisk helsevern for barn og unge

Innleggelser

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde 65 prosent av innleggelsene i psykisk helsevern for barn og unge i 2025 og andelen lå 7 prosentpoeng over nivået før pandemien. Antall innleggelser i psykisk helsevern for barn og unge var høyere i 2025 sammenlignet med 2019. Det var flere øyeblikkelige hjelp-innleggelser i 2025 sammenlignet med 2019, mens øvrige innleggelser lå på samme omfang som før pandemien.  Antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser økte fra 2019 til 2021/22 etterfulgt av en liten nedgang til nivået som tjenesten har i dag. 

Varigheten av døgnbehandlingen

Døgntilbudet i psykisk helsevern for barn og unge tilbys ved helseforetakene og ved private foretak med driftsavtale med RHF Sør-Øst. Varigheten av døgnbehandlingen ved helseforetakene og ved private foretakene er presentert i tabell 6.

Varigheten av døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge var samlet sett på 6 dager (median) i 2019 og i 2025 var varigheten redusert til 4 dager (median). Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av 4 dager i 2025. Når det gjaldt lengre behandling innen døgntilbudet i psykisk helsevern for barn og unge var fem prosent av døgnoppholdene lengre enn 51 dager i 2025 som er 8 dager kortere sammenlignet med 2019. Nedgangen i varighet må delvis ses i sammenheng med økningen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser, som i all hovedsak er av kortere varighet sammenlignet med planlagte døgnopphold. I Nord var median varighet av døgnbehandlingen lengre enn landsgjennomsnittet i og med at en større andel av innleggelsene var planlagte. I Sør-Øst var varigheten av døgnbehandlingen lengre enn landsgjennomsnittet gjennom bidraget fra private avtaleinstitusjoner.

Diagnoseprofil for pasienter utskrevet fra døgnbehandling

Diagnoseprofiler basert på hovedtilstanden helsehjelpen er rettet mot, basert på registreringen ved avsluttet døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge er presentert i figur 7.

Utskrivninger fra døgnbehandling i 2025 viste at 3 prosent av utskrivningene hadde rusproblematikk som hovedårsak for helsehjelpen, 7 prosent av utskrivningene var knyttet til behandling for schizofreni, 10 prosent knyttet til behandling for affektive lidelser, 18 prosent knyttet til nevrotiske, belastningsrelaterte lidelser, 13 prosent knyttet til adferdssyndromer forbundet med fysiologiske  forstyrrelser og fysiske faktorer (inkl spiseforstyrrelser) og 26 prosent knyttet til utviklings-, hyperkinetisk- og adferdsforstyrrelser.  Profilen blant døgnpasientene i regionene viste at helsehjelp knyttet til pasienter med schizofreni utgjør en høy andel i Nord sammenlignet med de øvrige regionene og særlig høy var forekomsten de siste tre årene. Fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer utgjør en høyere andel i Sør-Øst sammenlignet med de øvrige regionene.  Helsehjelp knyttet til utviklings-, hyperkinetiske- og atferdsforstyrrelser utgjør en større andel av døgnbehandlingene i Sør-Øst og Vest sammenlignet med i Midt-Norge og Nord. Midt-Norge har en høyere andel døgnbehandlinger med symptomdiagnoser sammenlignet med de øvrige regionene.

Forløp i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning

Figur 8 viser kontakt med psykisk helsevern og TSB etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge. Figur 9 viser poliklinisk kontakt med psykisk helsevern eller TSB i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge.

Samlet sett var 8 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med disse tjenestene i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling i 2025. I alt 69 prosent hadde kun en poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene. I alt 15 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse, mens 7 prosent ble gjeninnlagt uten at det dreide seg om behov for øyeblikkelig hjelp. Det er regionale forskjeller med hensyn til om døgnpasientene har nytt døgnopphold eller kun poliklinisk kontakt etter utskrivning. Regionen som har den laveste andel døgnpasienter uten kontakt med tjenesten ila av de første 30 dagene etter utskrivning, var Vest.

Samlet sett hadde 88 prosent av de utskrevne pasientene en poliklinisk kontakt etter utskrivningen fra døgnbehandling i 2025. Det var i større grad poliklinisk kontakt etter utskrivning for pasientene i Vest sammenlignet med pasientene i Midt-Norge og Nord. Bidraget fra avtalespesialistene var lite i denne sammenhengen.

Poliklinisk aktivitet

Polikliniske kontakter ved helseforetakene og de private foretakene i løpet av perioden 2019-2025, er presentert i tabell 7.

Antall polikliniske kontakter i psykisk helsevern for barn og unge økte knapt i løpet av 2025. Det var vekst i alle regionene med unntak av Vest. Det var vekst i telefon/video-kontakter siste år i alle regionene unntatt i Vest hvor nedgangen medførte at regionen lå lavere enn nivået i 2019.

Det var vekst i ambulante kontakter i Vest og Sør-Øst, mens Midt-Norge og Nord hadde en færre kontakter i ambulant virksomhet. Flere par/familiekontakter og gruppekontakter hadde både Midt-Norge, Vest og Sør-Øst mens det var færre møter med annen tjeneste i alle regionene ila 2025.

Det var kun Vest som nådde samme volum av ambulante kontakter som før pandemien, mens for par/familiekontakter var det kun Midt-Norge som lå høyere enn omfanget regionen hadde i 2019.

Volumet av polikliniske kontakter kan være påvirket av profilen i det polikliniske tilbudet. Telefon- og videokontakter er i all hovedsak mindre ressurskrevende sammenlignet med ambulant tilbud hvor behandlere drar ut fra institusjonen og oppsøker pasienten eller samarbeidende instanser for å avholde møter og samtaler relevant for behandlingsforløpet. Profilen i figur 10 gir et inntrykk av forskjeller i det polikliniske tilbudet i psykisk helsevern for barn og unge i regionene.

Samlet sett utgjorde telefon- og videokontakter 24 prosent av den polikliniske virksomheten i 2025. Det var Vest og Nord som lå under gjennomsnittet med hhv 19 og 21 prosent telefon - og videokontakter. Andel ambulante kontakter utgjorde 7 prosent i 2025 og regionene lå på samme andel med unntak av Midt-Norge hvor andelen utgjorde 4 prosent. Nasjonalt utgjorde individuelle konsultasjoner ved oppmøte på institusjonen 42 prosent av de polikliniske kontaktene i 2025. I Nord utgjorde dette over halvparten av de polikliniske kontaktene og regionen lå høyere sammenlignet med de øvrige regionene. Polikliniske kontakter som inkluderte pasientens familie utgjorde 17 prosent av kontaktene i 2025 og alle regionene lå på dette nivået bortsett fra Nord hvor denne typen kontakter utgjorde 7 prosent.

Datagrunnlag og definisjoner

Datakilde

Datakilde for denne statistikken er innrapporterte pasientdata til Norsk pasientregister (NPR) tilgjengeliggjort innen SAMDATA-konsesjonen. Datagrunnlaget omfatter aktivitet innen psykisk helsevern i perioden 2019-2025 ved helseforetak, private foretak med driftsavtale/avtaleplasser samt private foretak godkjent av HELFO for tilbud innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) eller ved fristbrudd.

Merknader vedrørende innrapporteringen til NPR for sektoren psykisk helsevern for perioden 2019-2024: Enhet for rus og psykiatri ved Nordlandssykehuset kan ikke identifiseres i pasientdata og ligger i TSB i 2019-2024. NKS Østbytunet behandlingssenter mangler rapportering for 2018-2020. Crux Bergfløtt mangler døgnaktivitet i 2019-2020, Manifestsentrets aktivitet innen psykisk helsevern kan ikke identifiseres tilfredsstillende i 2019 og i 2020 er aktiviteten i TSB inkludert i leveransen for psykisk helsevern. Recoveryakademiet AS underrapporterte døgnaktivitet i perioden 2019-2022. WeCare Omsorg AS har mangelfull innrapportering i 2022 og skillet mellom psykisk helsevern og TSB er uklart i innrapporterte data. Speare AS har mangelfull rapportering i 2023.

Regiontallene i tabellene er basert på helseforetakenes tilknytningsregion, mens bidraget fra de private foretakene er fordelt i henhold til pasientens bostedsregion. Resultater per helseforetak og private foretak er tilgjengelig på våre nettsider.

Definisjoner

Døgnbehandling og forløp etter utskrivning

Beregningen av øyeblikkelig hjelp-innleggelser er basert på nye innleggelser ved helseforetaket eller det private foretaket, hvor angitt hastegrad ved innleggelsen er øyeblikkelig hjelp. Beregningen av døgnbehandlingens varighet og forløp er basert på utskrivninger ved helseforetak eller private foretak (avsluttede foretaksopphold). Foretaksopphold beregnes separat for tjenesteområdene TSB, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Det vil si at døgnopphold ved poster, avdelinger og institusjoner innad i foretaket innen samme tjenesteområde lenkes sammen til et foretaksopphold dersom døgnbehandlingene avløser hverandre i tid. Her er også døgnbehandling som finner sted dagen etter, inkludert. Sentraltendensen i varighet av døgnbehandlingen beskrives ved median antall dager hvor 50 prosent av utskrivningene er kortere og 50 prosent av utskrivningene er lengre enn medianverdien. I tillegg angis en øvre grenseverdi eller trimpunktet hvor 95 prosent av døgnbehandlingene er avsluttet. Denne grenseverdien estimeres ved formelen T= Q3+1.5(Q3-Q1) hvor Q1=25 prosentil og Q3=75 prosentil. Denne verdien anslår hvor lang høyre hale liggetidsfordelingen har.

Ved beregning av forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra foretakene, er pasientens videre kontakt med psykisk helsevern eller TSB undersøkt. Her er avsluttede døgnbehandlinger ved foretakene i løpet av perioden 2019-november 2024 lagt til grunn for beregningene.  Når det gjelder ny innleggelse eller ny kontakt, er enhver kontakt med foretakene innad TSB eller i psykisk helsevern inklusive avtalespesialistene, inkludert i resultatene. Somatisk sektor er imidlertid ikke inkludert og pasienter som dør i løpet av observasjonsperioden etter utskrivning er holdt utenfor beregningene.

Profilen i det polikliniske tilbudet 

Kontaktene er klassifisert i henhold til omsorgsnivå (poliklinikk eller dagbehandling), øvrige attributter i gjeldende versjon av NPR-meldingen og informasjon fra gjeldene kodeverk (særkoder eller NCMP). Kontaktene er gruppert med mål om å synliggjøre profilen i behandlingstilbudet. Klassifiseringen grupperer konsultasjonene i tre hovedgrupper: Konsultasjoner som foregår utenfor institusjonen, konsultasjoner av type telefon/videokontakt med pasient eller andre parter relevant for pasientbehandlingen og til slutt konsultasjonene som finner sted ved institusjonen og som forutsetter at pasienten møter opp til avtalt tid. 

Ambulant kontakt: Enhver kontakt som finner sted utenfor institusjonen unntatt telefonkontakter (Sted for aktivitet: Hos ekstern instans (2), Hjemme hos pasienten (4), Annet ambulant sted (5) og Annet sted (9) eller særkode/prosedyre B0015, B0016 og IEAD00).

Telefon-eller videokontakt: Enhver telefon/videokontakt med pasient, ledsager eller samarbeidspart (Indirekte aktivitet: Telefon/video (7,8,11,12,13,17,18) og Telefonmøte (om pasient) med førstelinjetjenesten (71), Sted for aktivitet: Telemedisinsk behandling (3 og 6), Kontakttype: Video ISF (6), telefon ISF (7) eller særkode/prosedyre B0010, B0011 og WPBA20).

Individuell konsultasjon: Ordinær individualbehandling ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) og Aktivitetstype: Individualbehandling (1)).

Par/familie/gruppe-konsultasjon: Konsultasjon i form av parsamtaler eller samtaler med familien ved institusjonen eller gruppebehandling ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) i kombinasjon med Aktivitetstype: Parbehandling (2), Familiebehandling (3), Gruppebehandling (4) eller B0013/B0014/ZWWA30/IBBA20/IBBB20/IBBD20/IBBE20/ IBBA15/IBBB15/IBBD15/IBBH15).

Møte med annen tjeneste: Samarbeidsmøter med annen tjeneste ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) i kombinasjon med B0009/B0010/WPBA10/WPBA11/ WPBA15/ WPBA16/WPBA20 eller Indirekte aktivitet: Samarbeid med annet helsepersonell (2), Samarbeid med førstelinjetjenesten (22) og Samarbeid med annen tjeneste (23).

Annet kontakt: Annen type kontakt i pasientbehandlingen ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) og Aktivitetstype: Annet (5), Miljøterapi (6) Nettverksterapi (7) Fysisk trening (8)).

Andel kontakter er beregnet for følgende kategorier 

A: Ambulant virksomhet: Sted for aktivitet: Hos ekstern instans (2), Hjemme hos pasienten (4), Annet ambulant sted (5) og Annet sted (9) eller B0015/B0016/IEAD00.

B: ACT-team: B0016/IEAD00.

C: Møte med annen tjeneste: Indirekte aktivitet: Samarbeid med annet helsepersonell/annen tjeneste (2,22,23) og Telefonmøte med førstelinjetjenesten (71) eller B0009/B0010/ WPBA10/WPBA11/ WPBA15/ WPBA16/ WPBA20.

D: Fysisk trening: Aktivitetstype: Fysisk trening (8) eller B0018/OBAB00.

E: Nettbasert behandling: Indirekte aktivitet: E-post, tele/videokonferanse (6,8) eller B0017/IEAB20.

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Solfrid Elisabeth Lilleeng: solfrid.elisabeth.lilleeng@helsedir.no 

Relevante lenker