Resultat for voskne – 18 år og eldre
Nasjonal og regional utvikling
I løpet av 2025 var i omlag 205 600 voksne pasienter (18 år og eldre) i kontakt med psykisk helsevern. Nasjonalt utgjorde befolkningens bruk av denne spesialisthelsetjenesten 45 pasienter per 1000 voksne innbyggere i 2025. Det var en økning i antall pasienter på fire prosent sammenlignet med 2019 til tross for en nedgang på en prosent siste år. Kontrollert for befolkningsveksten, utgjorde endringen siste år en nedgang på to prosent på landsbasis. Siden 2019 hadde flere voksne mottatt poliklinisk behandling i psykisk helsevern og økningen var knyttet til pasienter som kun mottok poliklinisk behandlingstilbud. Samtidig var færre pasienter i behandling hos avtalespesialistene de siste to år noe som særlig bidro til nedgangen i pasienttallet siden 2023. Figur 1 viser pasientrate nasjonalt og regionalt for perioden 2019-2025.
Regionene har hatt ulik utvikling i perioden 2019-2025. Nord har hatt en vekst i pasientrate siden pandemien, mens i de øvrige regionene har veksten i kjølvannet av pandemien blitt reversert de siste årene. I Vest og Midt-Norge lå pasientraten i 2025 8 prosent lavere sammenlignet med 2019.
Figur 2 viser regionale resultater for befolkningens bruk av psykisk helsevern for pasienter i aldersgruppen 18 år og eldre i de aktuelle områdene per år. Bruken av behandlingstjenestene er illustrert ved pasientrater innen døgnbehandling, kun poliklinisk tilbud i poliklinikken eller kun hos avtalespesialistene.
Det var en nedgang i antall pasienter i Vest og Midt-Norge mens Sør-Øst og Nord hadde uendret pasientvolumet. Nedgangen ble forsterket når pasienttallet ble justert for befolkningsutviklingen (figur 1). I løpet av det siste året var det en nedgang for døgnpasientraten i alle regionene unntatt i Nord og for pasienter kun i poliklinisk behandling var nedgangen knyttet til pasienter bosatt i Vest og Midt- Norge. I tillegg var bidraget fra avtalespesialistene betydelig redusert i alle regioner i løpet av de siste to årene.
Døgnbehandling
Det var omlag av 27 000 voksne pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern i 2025. Pasienttallet var redusert med to prosent siden 2024 og en prosent lavere enn volumet av døgnpasienter i 2019. Døgnpasienter utgjorde 13 prosent av pasientpopulasjonen i 2025 mot 14 prosent i 2019.
Det var om lag 43 200 nye innleggelser til døgnbehandling i 2025 og dette var en nedgang på tre prosent siden 2024 og fem prosent lavere enn 2019. Innen døgntilbudet utgjorde nye innleggelser med hastegrad øyeblikkelig hjelp 71 prosent av alle nye innleggelser (pasientopphold) i 2025 og hadde økt med fire prosentpoeng siden 2019. Sett i forhold til befolkningsendringen har døgntilbudet målt ved pasientrate blitt redusert siden 2019.
Geografiske forskjeller med hensyn til innleggelser per voksne innbyggere er presentert i figur 3.
De regionale forskjellene i antall innleggelser per 1000 voksne innbyggere var kjennetegnet ved flere innleggelser i Nord sammenlignet med i de øvrige regionene. Dette gjaldt både øyeblikkelig hjelp-innleggelser og elektive innleggelser. Det var en nedgang i innleggelser per 1000 voksne innbyggere siden 2019 i alle regionene. Det var også en nedgang i innleggelsesraten siste år i alle regionene, unntatt i Nord hvor øyeblikkelig hjelp-innleggelser økte. I Midt-Norge økte øyeblikkelig hjelp innleggelsene og medførte en høyere andel øyeblikkelig hjelpinnleggelser i 2025 sammenlignet med tidligere år.
Pasientrater for voksne i psykisk helsevern i perioden 2019-2025 er presentert i figur 4.
De regionale pasientratene for voksne i døgnbehandling (figur 4) viser at Nord har flere døgnpasienter sammenlignet med de øvrige regionene gjennom perioden 2019-2025. Det har vært en nedgang i pasientrate siden 2019 i alle regionene, men Nord ligger også i 2025 over landsgjennomsnittet mht døgnpasienter.
De regionale ratene for oppholdsdøgn er presentert i figur 5. Innen ordningen Fritt behandlingsvalg[1] (FBV) kunne HELFO-godkjente private foretak tilby utvalgte tjenester innen psykisk helsevern for voksne: Alvorlig angst, alvorlig depresjon og alvorlige traumelidelser. I tillegg inngikk alvorlige psykoselidelser, alvorlige bipolare lidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, alvorlige spiseforstyrrelser, komplekse traumer og alderspsykiatri, samt alvorlige psykiske lidelser og samtidig omfattende rusmiddelproblemer (ROP-pasienter). Unntatt fra disse tjenestene var pasienter med samtidig alvorlig somatisk sykdom, pasienter med sjeldne tilstander som krever høyspesialisert utredning og behandling samt pasienter under tvungent vern (psykisk helsevernloven §3). Behandlingstilbudet innen FBV utgjorde en betydelig andel av oppholdsdøgnene på grunn av de lange døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne, men omfattet få døgnbehandlinger og få pasienter. Til tross for dette bidrar ordningen på raten for oppholdsdøgn som figur 5 viser. FBV var under avvikling i 2023.
Figur 5 viser at alle regionene hadde en nedgang i oppholdsdøgn i 2020, med en påfølgende vekst i 2021. Mens utviklingen etter pandemien flatet ut i Vest og Sør-Øst hadde Nord en fortsatt vekst i oppholdsdøgn. Sammenlignet med 2019 har alle regionene hatt en nedgang i oppholdsdøgn i 2025, unntatt i Nord som var tilbake på samme nivå som før pandemien.
Resultat for barn og unge
Nasjonal og regional utvikling
I løpet av 2025 var i omlag 68 900 barn og unge ( 0-17 år) i kontakt med psykisk helsevern. Nasjonalt utgjorde befolkningens bruk av denne spesialisthelsetjenesten 63 pasienter per 1000 innbyggere i aldersgruppen 0-17 år i 2025. Det var en økning i antall pasienter på 31 prosent sammenlignet med 2019 og det har vært en årlig vekst i pasienttall gjennom hele perioden. Spesielt kraftig vekst fant sted fra 2020 til 2021. Det siste året økte pasienttallet med tre prosent. Kontrollert for befolkningsveksten, utgjorde endringen siste år en vekst på fire prosent på landsbasis.
Figur 6 viser utviklingen for pasientratene i regionene i løpet av perioden 2019-2025. Økningen i pasientrate gjenfinnes i alle regionene. Særlig tydelig var utslaget for Nord hvor regionen i utgangspunktet lå høyere enn de regionene med hensyn til barn og unge med tilbud i psykisk helsevern. Midt-Norge har også hatt en stor økning i pasientrate gjennom perioden. Behandlingen som tilbys barn og unge er i all hovedsak poliklinisk. Døgnbehandling tilbys tre prosent av barn og unge som er i kontakt med psykisk helsevern i 2025.
Figur 7 viser polikliniske kontakter som tilbys barn og unge i regionene i perioden 2019-2025. Også her ligger Nord over landsgjennomsnittet. Alle regionene hadde en vekst i kontakter per innbyggere i aldersgruppen 0-17 år i perioden, men unntak av Vest som hadde en nedgang i kontaktrate siste to år.
Datagrunnlag og definisjoner
Datakilde
Datakilde for denne statistikken er innrapporterte pasientdata til Norsk pasientregister (NPR) tilgjengeliggjort innen STYR-HOM utleveringsavtale mellom Helsedirektoratet og FHI. Datagrunnlaget omfatter aktivitet innen psykisk helsevern i perioden 2019-2025 ved helseforetak, private foretak med driftsavtale/avtaleplasser samt private foretak godkjent av HELFO for tilbud innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) eller ved fristbrudd.
Merknader vedrørende innrapporteringen til NPR for sektoren psykisk helsevern for perioden 2019-2025: Nidaros DPS PUT ved St.Olav inngår i TSB, men kan ikke identifiseres i 2023-2025. Enhet for rus og psykiatri ved Nordlandssykehuset er tilknyttet psykisk helsevern, men kan ikke identifiseres i pasientdata og inngår i TSB. NKS Østbytunet behandlingssenter mangler rapportering for 2019-2020. Crux Bergfløtt mangler døgnaktivitet i 2019-2020, Manifestsentrets aktivitet innen psykisk helsevern kan ikke identifiseres tilfredsstillende i 2019 og i 2020 er aktiviteten i TSB inkludert i leveransen for psykisk helsevern. Recoveryakademiet AS underrapporterte døgnaktivitet i perioden 2019-2022. WeCare Omsorg AS har mangelfull innrapportering i 2022 og skillet mellom psykisk helsevern og TSB er uklart i innrapporterte data. Speare AS har mangelfull rapportering i 2023. Stiftelsen RIBO er en institusjon med avtale om døgnplasser inngått med RHF Helse Midt-Norge. Det er imidlertid mangelfull rapportering av aktiviteten til NPR i 2024-2025.
Indikatorene som viser bruken av spesialisthelsetjenestene innen psykisk helsevern
Pasienter i psykiske helsevern tilbys behandling i form av øyeblikkelig hjelp-innleggelse, annen innleggelse eller kontakt med poliklinikk eller avtalespesialist. I og med at de aller fleste døgnpasientene også har en poliklinisk kontakt i forbindelse med innleggelsen, skiller vi mellom pasienter som har vært innlagt for døgnbehandling og pasienter som kun mottar poliklinisk tilbud, dagtilbud eller behandling hos avtalespesialist i løpet av samme år. Antall pasienter, innleggelser og kontakter er relatert til områdenes befolkningsgrunnlag. Følgende indikatorer belyser bruken av psykisk helsevern:
Pasienter i døgnbehandling: Pasienter som har vært innlagt ved døgnavdeling innen psykisk helsevern i løpet av det aktuelle året.
Pasienter kun i poliklinikk HF/foretak: Pasienter som kun har vært i poliklinisk kontakt eller dagbasert kontakt med HF-ene eller de private foretakene i psykisk helsevern i løpet av det aktuelle året.
Pasienter i poliklinikk HF/private foretak: Pasienter som har vært i poliklinisk kontakt eller dagbasert kontakt med HF-ene eller de private foretakene i psykisk helsevern i løpet av det aktuelle året.
Pasienter hos avtalespesialist: Pasienter som har vært i behandling hos avtalespesialister innen psykisk helsevern (privatpraktiserende psykiatere eller psykologspesialister) i løpet av det aktuelle året.
Pasienter totalt i psykisk helsevern: Pasienter som har vært i kontakt med psykisk helsevern; HF, private foretak eller privatpraktiserende avtalespesialist, i løpet av det aktuelle året.
Innleggelser: Nye pasientopphold som ikke er en direkte videreføring av tidligere døgnbehandling ved samme eller annen behandlingsenhet.
Øyeblikkelig hjelp-innleggelser: Nytt pasientopphold hvor det er angitt hastegrad øyeblikkelig hjelp ved innleggelse til døgnbehandling eller ved poliklinisk kontakt samme dag.
Elektive innleggelser: Nytt pasientopphold uten hastegrad øyeblikkelig hjelp ved innleggelse til døgnbehandling.
Ambulant kontakt i poliklinikk HF/private foretak: Enhver kontakt som finner sted utenfor institusjonen unntatt telefonkontakter (Sted for aktivitet: Hos ekstern instans (2), Hjemme hos pasienten (4), Annet ambulant sted (5) og Annet sted (9) eller særkode/prosedyre B0015, B0016 og IEAD00).
Telefon-eller videokontakt i poliklinikk HF/private foretak: Enhver telefon/videokontakt med pasient, ledsager eller samarbeidspart (Indirekte aktivitet: Telefon/video (7,8,11,12,13,17,18) og Telefonmøte (om pasient) med førstelinjetjenesten (71), Sted for aktivitet: Telemedisinsk behandling (3 og 6), Kontakttype: Video ISF (6), telefon ISF (7) eller særkode/prosedyre B0010, B0011 og WPBA20).
Konsultasjon ved poliklinikk HF/private foretak: Behandling som finner sted ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1).
Kontakt hos avtalespesialist: Behandling som finner sted hos psykologspesialist eller psykiater innen avtalespesialistordningen i psykisk helsevern.
Bostedsområder
Bostedsområdene er definert ved kommunene i opptaksområdet for foretak med områdeansvar innen psykisk helsevern. Befolkningsgrunnlaget for bostedsområdene er basert på folketall etter kommuner og bydeler per 1.januar påfølgende år (SSB). Bruken av spesialisthelsetjenestene innen psykisk helsevern angis ved rater slik at volumet av pasienter som bruker helsetjenestene for en valgt gruppe relateres til befolkningsgrunnlaget i samme gruppe. Ratene er angitt per 1 000 innbyggere i den aktuelle befolkningsgruppen.
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Solfrid Elisabeth Lilleeng: solfrid.elisabeth.lilleeng@helsedir.no
Relevante lenker
[1] Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten - Lovdata