Aktivitet ved behandlingsstedene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Her finner du informasjon om aktiviteten ved behandlingssteder i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Nettsiden viser utvikling siste fem år for innleggelser, utskrivninger, forløp etter utskrivning og poliklinisk aktivitet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Resultat

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser 

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde om lag 27 prosent av alle innleggelsene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2024 og andelen økte med tre prosentpoeng i løpet av siste år.

Øyeblikkelig hjelp tilbys ved helseforetakene og 37 prosent av innleggelsene der hadde hastegrad øyeblikkelig hjelp i 2024 mot 32 prosent året før. Størst andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser hadde i Midt-Norge hvor dette gjaldt halvparten av innleggelsene ved helseforetakene i regionen dette året. Alle regionenes hadde en betydelig økning i andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser siste år. Økningen i antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser var særlig knyttet til helseforetakene i Vest, men også i Nord og i Sør-Øst var det flere øyeblikkelig hjelp-innleggelser i 2024 sammenlignet med året før.

Antall innleggelser totalt ble redusert med litt over en prosent siste år til tross for økningen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser. Bakgrunnen var knyttet til færre planlagte innleggelser i alle regionene siste år og omfanget av planlagte innleggelser lå lavere enn volumet før pandemien i alle regioner unntatt i Midt-Norge.

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetak og private foretak i løpet av perioden 2019-2024, er presentert i tabell 1. Helseforetakene er fordelt etter tilknytningsregion og pasientene behandlet ved private foretak er fordelt etter bostedsregion.

Tabell 1 Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetak og private foretak.

Tilknytningsregion (helseforetak) og pasientens bostedsregion (private foretak)

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser (prosent)

Innleggelser ved HF/private foretak

 

2019

2021

2023

2024

Antall 2024

Prosent endring 2019-24

Prosent endring 2021-24

Prosent endring 2023-24

Sør-Øst

13

14

23

26

8413

0,9

-0,1

-2,5

Vest

18

20

20

30

2655

-4,1

6,0

2,7

Midt-Norge

30

30

33

34

2273

9,6

-0,3

-2,6

Nord

14

15

18

20

1457

-2,1

2,9

0,1

Totalt

16

18

24

27

14798

0,8

1,0

-1,4

Varigheten av døgnbehandlingen

Døgntilbudet i TSB tilbys ved helseforetakene, ved private foretak med driftsavtale eller anbudsavtale med regionene samt institusjoner godkjent for tilbud innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV). Varigheten av døgnbehandlingen ved helseforetakene og ved private foretak eksklusive FBV samt samlet for TSB er presentert i tabell 2.

Tabell 2 Varigheten for avsluttede døgnbehandlinger ved helseforetak og private foretak.

Tilknytningsregion (helseforetak) og pasientens bostedsregion (private foretak)

2019

2024

  

Median dager

Trimpunkt (estimert 95 prosentil)

Utskrivninger

Median dager

Trimpunkt (estimert 95 prosentil)

Utskrivninger

HF

Sør-Øst

9,0

31,5

6238

7,0

29,0

6454

Vest

19,0

102,8

844

12,0

61,5

1914

Midt-Norge

7,0

50,5

1366

7,0

37,0

1502

Nord

15,0

94,5

1037

14,0

87,5

1053

Totalt

10,0

44,0

9485

8,0

34,0

10923

Private foretak eksklusive FBV

Sør-Øst

80,0

420

1838

83,0

449

1959

Vest

16,0

95,5

1923

28,0

200

784

Midt-Norge

13,0

92

677

13,0

69,5

784

Nord

21,0

242,5

424

15,0

202,5

403

Totalt

25,0

215,5

4870

38,0

289,5

3931

Totalt

HF og private foretak

Sør-Øst

12,0

85

8299

9,0

62,5

8418

Vest

17,0

108

2839

14,0

97,5

2698

Midt-Norge

10,0

65,5

2049

8,0

50,5

2286

Nord

16,0

118,5

1481

14,0

100,0

1456

Totalt

13,0

93,5

14679

10,0

72,5

14859

Varigheten av døgnbehandling i TSB hadde samlet sett en medianverdi på 10 dager i 2024. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av 10 dager. Når det gjaldt langtidsbehandling innen TSB hadde de fem prosent lengste døgnbehandlingene en varighet på over 73 dager i 2024. I totaltallene for TSB inngår døgnbehandling ved helseforetakene, ved private avtaleinstitusjoner og institusjoner godkjent innen FBV.

I alt 73 prosent av utskrivningene fant sted ved helseforetakene som har beredskapstilbudet innen sektoren. Veksten i øyeblikkelig hjelpinnleggelser i helseforetakene medførte nedgang i median varighet av døgnbehandlingen og lavere andel lange døgnbehandlinger fra 2019 til 2024.

Private foretak, eksklusive FBV, omfattet private foretak med avtaleplasser ihht anbudsinstituttet og var i all hovedsak knyttet til ideelle private institusjoner. Dette tilbudet hadde lengre døgnbehandlinger hvor median varighet var på 38 dager i 2024. De fem prosent lengste døgnbehandlingene hadde varighet på over 290 dager i 2024. Det var regionale forskjeller i bruken av de private avtaleinstitusjonene og endringene i døgntilbud i perioden kan delvis tilskrives endringer i ytelsesavtalene med de private institusjonene og endringer i antall og type avtaleinstitusjoner.

Ordningen Fritt behandlingsvalg[1] (FBV) er avviklet og det var kun 5 utskrivninger i 2024. I denne ordningen hadde godkjente virksomhetene rett til betaling fra staten for følgende behandlingstjenester: Planlagt avgiftning som del av et behandlingsforløp og behandling av pasienter med rus og samtidig psykisk lidelse (ROP-pasienter) samt ordinær døgnbehandling TSB. Unntatt fra ordningen var behandling av pasienter med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet i kombinasjon med alvorlig somatisk sykdom som krever samtidig behandling fra flere deler av spesialisthelsetjenesten. I tillegg var pasienter med tvang i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10 og psykisk helsevernloven kap. 3 unntatt fra ordningen. Brukerstyrte plasser var ikke inkludert i FBV. Behandlingstilbudet innen FBV utgjorde en liten andel av utskrivningene ved de private foretakene, men det var innen dette tilbudet de lengste døgnbehandlingene i TSB fant sted. Døgntilbudet innen FBV utgjorde 630 utskrivninger i 2022, 261 utskrivninger i 2023 og i 2024 var det altså 5 utskrivninger på landsbasis.

Diagnoseprofil for pasienter utskrevet fra døgnbehandling

Diagnoseprofiler basert på hovedtilstanden som helsehjelpen er rettet mot ved avsluttet døgnbehandling i TSB, er presentert i figur 1. I figur 2 er regionale diagnoseprofiler for avsluttede døgnbehandlinger presentert. 

Utskrivningsdiagnose etter utskrivning fra døgnbehandling ved helseforetak og private foretak.
Figur 1 Utskrivningsdiagnose etter utskrivning fra døgnbehandling ved helseforetak og private foretak.

Døgnbehandling hvor helsehjelpen primært ble rettet mot alkoholproblematikk utgjorde 47 prosent av alle utskrivningene i 2024, mens andelen i 2019 var 42 prosent. Ved helseforetakene har andel døgnbehandlinger knyttet til problematisk bruk av alkohol økt fra 42 til 47 prosent av utskrivningene i løpet av 2019-2024 og endringen skjedde i 2020/2021. Samtidig har andel døgnbehandlinger knyttet til opiatbruk gått ned fra 28 til 23 prosent i samme periode. Profilen blant døgnpasienter ved private og ved helseforetak har tradisjonelt vært ulik og det har særlig  vært døgnbehandling for pasienter med opiatbruk som har utgjort en mindre andel i det private døgnbehandlingstilbudet sammenlignet med helseforetakene. I løpet av perioden 2019 til 2024 har de private behandlingsinstitusjonene en større andel døgnbehandlinger knyttet til pasienter som bruker sentralstimulerende stoffer, mens bruk av multiple stoffer i mindre grad ble angitt som hovedårsak for helsehjelpen som ble tilbudt.

Utskrivningsdiagnose etter døgnbehandling ved tilknytningsregion (helseforetak) og pasientens bostedsregion (private foretak).
Figur 2 Utskrivningsdiagnose etter døgnbehandling ved tilknytningsregion (helseforetak) og pasientens bostedsregion (private foretak).

Profilen blant døgnpasientene viser regionale forskjeller i hvilke rusmidler døgnbehandlingen er rettet mot. Behandlingstilbudet i Midt-Norge og Nord er i større grad knyttet til alkoholrelaterte problemer og i mindre grad knyttet til opiatproblematikk sammenlignet med de øvrige regionene. Økningen i døgnbehandlinger rettet mot alkoholproblematikk gjenfinnes i samtlige regioner. Bruk av multiple rusmidler angis i større grad i Vest sammenlignet med de øvrige regionene. I Nord mangler en større andel angivelse av rusmiddeltype som hovedgrunn for døgnbehandlingen sammenlignet med de andre regionene.

Forløp i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning

Figur 3 viser kontakt med psykisk helsevern og TSB etter utskrivning fra døgnbehandling i TSB.

Forløp ila 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling ved helseforetak og private foretak.
Figur 3 Forløp ila 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling ved helseforetak og private foretak.

For 2024 var samlet sett 30 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med disse tjenestene i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling. I alt 52 prosent hadde kun poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene. I alt 8 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse, mens 10 prosent ble gjeninnlagt uten behov for øyeblikkelig hjelp. Det var en høyere forekomst av reinnleggelser i Midt-Norge sammenlignet med de øvrige regionene. Nord hadde en større andel opphold uten kontakt med tjenestene i løpet av den første måneden etter utskrivning sammenlignet med de øvrige regionene. Endringene i perioden tyder på flere reinnleggelser i 2024 sammenlignet med før pandemien.

Figur 4 viser poliklinisk kontakt med psykisk helsevern og TSB i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i TSB.

Poliklinisk kontakt ila 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling ved helseforetak og private foretak.
Figur 4 Poliklinisk kontakt ila 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling ved helseforetak og private foretak.

I 2024 hadde 64 prosent av de utskrevne pasientene minst en poliklinisk kontakt etter utskrivningen fra døgnbehandling. Det er i større grad poliklinisk kontakt etter utskrivning for pasientene i Vest sammenlignet med pasientene i Nord. Bidraget fra psykisk helsevern for voksne var størst i Nord, men det kan også dreie seg om organisatoriske forhold hvor f.eks. små rusteam var organisert innen psykisk helsevern og ikke mulig å identifisere som enheter i sektoren TSB.

Poliklinisk aktivitet

Polikliniske kontakter ved helseforetakene og de private foretakene i løpet av perioden 2019-2024, er presentert i tabell 3.

Tabell 3  Antall polikliniske kontakter ved helseforetak/private foretak.

Tilknytningsregion (helseforetak) og pasientens bostedsregion (private foretak)

Antall polikliniske kontakter

 

2019

2021

2023

2024

Prosent endring 2019-24

Prosent endring 2023-24

Sør-Øst

295953

291601

290666

287962

-3

-1

Vest

146505

135943

129173

118096

-19

-9

Midt-Norge

48212

57167

50694

45962

-5

-9

Nord

19439

17056

18382

18529

-5

1

Totalt

510373

501975

489354

470928

-8

-4

Det var en nedgang på 4 prosent i polikliniske kontakter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste år. Det var nedgang i alle regionene unntatt i Nord og størst var nedgangen i Vest og Midt-Norge. Sammenlignet med situasjonen før pandemien var nedgangen i polikliniske kontakter på 8 prosent samlet sett og den var størst i Vest.

Volumet av polikliniske kontakter er påvirket av profilen i det polikliniske tilbudet. Telefon- og videokontakter er i all hovedsak mindre ressurskrevende sammenlignet med ambulant tilbud hvor behandlere drar ut fra institusjonen og oppsøker pasienten og/eller samarbeidende instanser for å avholde møter og samtaler relevant for behandlingsforløpet. Profilen i figur 5 gir et inntrykk av forskjeller i det polikliniske tilbudet i regionene.

Profilen i det polikliniske tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Figur 5 Profilen i det polikliniske tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Samlet sett utgjorde ambulante kontakter og telefon/videokontakter henholdsvis 9 og 28 prosent av den polikliniske virksomheten i 2024.  Alle regionene hadde lavere volum av telefon/videokontakter i 2024 sammenlignet med 2019. Videre hadde alle regionene en økning i kontakter med annen tjeneste. 

Det var regionale forskjeller i poliklinikkprofil og særlig tydelig var det for Vest som hadde en høy andel ambulante kontakter, lav andel telefon- og videokontakter og i større grad møter med annen tjeneste sammenlignet med de øvrige regionene. Midt-Norge hadde høyere volum av gruppekonsultasjoner sammenlignet med de øvrige regionene.

Datagrunnlaget

Datakilde

Datakilde for denne statistikken er innrapporterte pasientdata til Norsk pasientregister (NPR) tilgjengeliggjort innen SAMDATA-konsesjonen. Datagrunnlaget omfatter aktivitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden 2019-2024 ved helseforetak, private foretak med driftsavtale/avtaleplasser samt private foretak godkjent av HELFO for aktivitet innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) eller ved fristbrudd. Det er imidlertid utfordringer knyttet til identifisering av aktiviteten ved flere enheter i helseforetakene i de ulike år: Nidaros DPS PUT ved St.Olav inngår i TSB, men kan ikke identifiseres i 2023-2024 og ligger trolig i psykisk helsevern. Ruspoliklinikkene ved sykehuset Innlandet, akuttpost og poliklinisk virksomhet ved sykehuset Telemark, behandlingsleiligheter ved Gauselskogen i Helse Stavanger, rusposten ved Haugesund og ruspoliklinikkene ved Odda og Stord. Enhet for rus og psykiatri i psykisk helsevern ved Nordlandssykehuset kan ikke identifiseres i pasientdata og ligger i TSB i 2019-2024. Mangelfull rapportering er funnet ved Lukasstiftelsen Skjelfoss psykiatriske senter i 2019, ved Manifestsentrets aktivitet innen TSB i 2019 og 2020 og ved Mestringshusene AS i 2020. WeCare omsorg AS underrapporterte døgnaktivitet i perioden 2021-2022, KOA psykisk helse AS manglet rapportering i 2019, Vitalis helse Kragerø AS underrapporterte i 2022, Vangsseter AS underrapporterte i 2022, Care service AS manglet rapportering i 2018-2019 og underrapporterte i 2020. Omegastiftelsen manglet rapportering i 2021 og Allosstiftelsen underrapporterte i 2022 og rapporterte polikliniske kontakter som døgnepisoder i 2022-2023. Hastegrad ved innleggelser ved Oslo universitetssykehus var mangelfullt rapportert i 2019, men dette er trolig også tilfelle senere år. Økningen i antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser siden 2019 kan derfor være overestimert.

Definisjoner

Beregningen av øyeblikkelig hjelp-innleggelser er basert på nye innleggelser ved helseforetaket eller det private foretaket, hvor angitt hastegrad ved innleggelsen er øyeblikkelig hjelp. Beregningen av døgnbehandlingens varighet og forløp er basert på utskrivninger ved helseforetak eller private foretak (avsluttede foretaksopphold). Foretaksopphold beregnes separat for tjenesteområdene TSB, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Det vil si at døgnopphold ved poster, avdelinger og institusjoner innad i foretaket innen samme tjenesteområde lenkes sammen til et foretaksopphold dersom døgnbehandlingene avløser hverandre i tid. Her er også døgnbehandling som finner sted dagen etter, inkludert. Sentraltendensen i varighet av døgnbehandlingen beskrives ved median antall dager hvor 50 prosent av utskrivningene er kortere og 50 prosent av utskrivningene er lengre enn medianverdien. I tillegg angis en øvre grenseverdi eller trimpunktet hvor 95 prosent av døgnbehandlingene er avsluttet. Denne grenseverdien estimeres ved formelen T= Q3+1.5(Q3-Q1) hvor Q1=25 prosentil og Q3=75 prosentil. Denne verdien anslår hvor lang høyre hale liggetidsfordelingen har.

Ved beregning av forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra foretakene, er pasientens videre kontakt med psykisk helsevern eller TSB undersøkt. Her er avsluttede døgnbehandlinger ved foretakene i løpet av perioden 2019-november 2024 lagt til grunn for beregningene.  Når det gjelder ny innleggelse eller ny kontakt, er enhver kontakt med foretakene innad TSB eller i psykisk helsevern inklusive avtalespesialistene, inkludert i resultatene. Somatisk sektor er imidlertid ikke inkludert og pasienter som dør i løpet av perioden er holdt utenfor beregningene.

Regiontallene er basert på helseforetakenes tilknytningsregion, mens bidraget fra de private foretakene er fordelt i henhold til pasientens bostedsregion. Resultater per helseforetak og private foretak er tilgjengelig på våre nettsider.

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Solfrid Elisabeth Lilleeng: solfrid.elisabeth.lilleeng@helsedir.no 

Relevante lenker 

 

[1] Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten - Lovdata

Først publisert: 18.09.2024 Siste faglige endring: 27.01.2026