Aktivitet ved behandlingsstedene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Resultat

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser 

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde om lag 29 prosent av alle innleggelsene; både innleggelser ved helseforetak og ved private avtaleinstitusjoner, i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2025 og andelen økte med to prosentpoeng i løpet av siste år.

Øyeblikkelig hjelp ble tilbudt ved helseforetakene og 40 prosent av innleggelsene der hadde hastegrad øyeblikkelig hjelp i 2025 mot 37 prosent året før. Den høyeste andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser hadde i Midt-Norge hvor dette gjaldt 55 prosent av innleggelsene ved helseforetakene dette året. Alle regionene hadde en økning i andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetakene siste år, unntatt Vest som lå på samme nivå som året før. Økningen i antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser siste år var særlig knyttet til Sør-Øst, Midt-Norge og Nord. 

Antall innleggelser totalt økte med to prosent ila 2025. Bak dette tallet lå veksten i øyeblikkelig hjelp-innleggelser på 10 prosent, mens de planlagte innleggelsene ble redusert med en prosent. Nedgangen i planlagte innleggelser ved helseforetakene var på fire prosent mens omfanget økte med fire prosent ved de private foretakene. Det var særlig private foretak i Vest og Midt-Norge som hadde vekst.

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetak og private foretak i løpet av perioden 2019-2025, er presentert i tabell 1. Helseforetakene er fordelt etter tilknytningsregion og pasientene behandlet ved private foretak er fordelt etter bostedsregion.

Varigheten av døgnbehandlingen

Døgntilbudet i TSB tilbys ved helseforetakene, ved private foretak med driftsavtale eller anbudsavtale med regionene samt institusjoner godkjent for tilbud innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV). Varigheten av døgnbehandlingen ved helseforetakene og ved private foretak eksklusive FBV samt samlet for TSB er presentert i tabell 2.

Varigheten av døgnbehandling i TSB hadde samlet sett en medianverdi på 9 dager i 2025. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av 9 dager. Når det gjaldt langtidsbehandling innen TSB hadde de fem prosent lengste døgnbehandlingene en varighet på over 62 dager i 2025. I totaltallene for TSB inngår døgnbehandling ved helseforetakene, ved private avtaleinstitusjoner og institusjoner godkjent innen FBV.

I alt 74 prosent av utskrivningene fant sted ved helseforetakene som har beredskapstilbudet innen sektoren. Veksten i øyeblikkelig hjelpinnleggelser i helseforetakene medførte nedgang i median varighet av døgnbehandlingen og lavere andel lange døgnbehandlinger fra 2019 til 2025.

Private foretak, eksklusive FBV, omfattet private foretak med avtaleplasser ihht anbudsinstituttet og var i all hovedsak knyttet til ideelle private institusjoner. Dette tilbudet hadde samlet sett en del lengre døgnbehandlinger i 2025 sammenlignet med 2019. Det var bruken av de private avtaleinstitusjonene i Sør-Øst og Vest som bidro til økningen i median varighet og flere lengre behandlinger gjennom perioden 2019-2025. I Midt-Norge var utviklingen motsatt; behandlingslengde og omfanget av lange behandlinger ved de private foretakene var kortere i 2025 sammenlignet med 2019.

Ordningen Fritt behandlingsvalg[1] (FBV) ble avviklet i 2023. I denne ordningen hadde de godkjente virksomhetene rett til betaling fra staten for følgende behandlingstjenester: Planlagt avgiftning som del av et behandlingsforløp og behandling av pasienter med rus og samtidig psykisk lidelse (ROP-pasienter) samt ordinær døgnbehandling TSB. Unntatt fra ordningen var behandling av pasienter med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet i kombinasjon med alvorlig somatisk sykdom som krever samtidig behandling fra flere deler av spesialisthelsetjenesten. I tillegg var pasienter med tvang i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10 og psykisk helsevernloven kap. 3 unntatt fra ordningen. Brukerstyrte plasser var ikke inkludert i FBV. Behandlingstilbudet innen FBV utgjorde en liten andel av utskrivningene ved de private foretakene, men det var innen dette tilbudet de lengste døgnbehandlingene i TSB fant sted. Døgntilbudet innen FBV utgjorde 630 utskrivninger i 2022, 261 utskrivninger i 2023 og i 2024 var det 5 utskrivninger på landsbasis.

Diagnoseprofil for pasienter utskrevet fra døgnbehandling

Diagnoseprofiler basert på hovedtilstanden som helsehjelpen er rettet mot ved avsluttet døgnbehandling i TSB, er presentert i figur 1. I figur 2 er regionale diagnoseprofiler for avsluttede døgnbehandlinger presentert. 

Døgnbehandling hvor helsehjelpen primært ble rettet mot alkoholproblematikk utgjorde 48 prosent av alle utskrivningene i 2025, mens andelen i 2019 var 42 prosent. Ved helseforetakene hadde andel døgnbehandlinger knyttet til problematisk bruk av alkohol økt fra 42 til 49 prosent av utskrivningene i løpet av 2019-2025 og endringen skjedde under pandemien. Samtidig hadde andel døgnbehandlinger knyttet til opiatbruk gått ned fra 28 til 21 prosent i løpet av perioden 2019-2025. Profilen blant døgnpasienter ved private og ved helseforetak hadde tradisjonelt vært ulik og det hadde særlig vært døgnbehandling for pasienter med opiatbruk som utgjorde en mindre andel i det private døgnbehandlingstilbudet sammenlignet med helseforetakene. I løpet av perioden 2019 til 2025 hadde de private behandlingsinstitusjonene en større andel døgnbehandlinger knyttet til pasienter som brukte sentralstimulerende stoffer, mens bruk av multiple stoffer i mindre grad ble angitt som hovedårsak for helsehjelpen som ble tilbudt.

Profilen blant døgnpasientene viste regionale forskjeller i hvilke rusmidler døgnbehandlingen var rettet mot. Behandlingstilbudet i Midt-Norge og Nord var i større grad knyttet til alkoholrelaterte problemer og i mindre grad knyttet til opiatproblematikk sammenlignet med de øvrige regionene. Økningen i døgnbehandlinger rettet mot alkoholproblematikk ble gjenfunnet i samtlige regioner. Bruk av multiple rusmidler ble angitt i større grad i Vest sammenlignet med de øvrige regionene. I Nord manglet en større andel angivelse av rusmiddeltype som hovedgrunn for døgnbehandlingen, sammenlignet med de andre regionene.

Forløp i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning

Figur 3 viser kontakt med psykisk helsevern og TSB etter utskrivning fra døgnbehandling i TSB. Figur 4 viser forekomst av poliklinisk kontakt med psykisk helsevern og TSB i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i TSB.

For 2025 var samlet sett 30 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med disse tjenestene i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling. I alt 52 prosent hadde kun poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene. I alt ni prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse, mens ni prosent ble gjeninnlagt uten behov for øyeblikkelig hjelp. Det var en høyere forekomst av reinnleggelser i Midt-Norge sammenlignet med de øvrige regionene. Nord hadde en større andel opphold uten kontakt med tjenestene i løpet av den første måneden etter utskrivning sammenlignet med de øvrige regionene. Endringene i perioden tydet på flere reinnleggelser i 2025 sammenlignet med før pandemien.

I 2025 hadde 64 prosent av de utskrevne pasientene minst en poliklinisk kontakt etter utskrivningen fra døgnbehandling. Det var i større grad poliklinisk kontakt etter utskrivning for pasientene i Vest sammenlignet med pasientene i Nord. Bidraget fra psykisk helsevern for voksne var størst i Nord, men det kunne også dreie seg om bidrag ut ifra rent organisatoriske forhold hvor f.eks. små rusteam var organisert innen psykisk helsevern og ikke mulig å identifisere som enheter i sektoren TSB.

Poliklinisk aktivitet

Polikliniske kontakter ved helseforetakene og de private foretakene i løpet av perioden 2019-2025, er presentert i tabell 3.

Det var en nedgang på 7 prosent i polikliniske kontakter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste år. Det var nedgang i alle regionene unntatt i Midt-Norge. Sammenlignet med situasjonen før pandemien var nedgangen i polikliniske kontakter på 15 prosent samlet sett og den var størst i Vest.

Volumet av polikliniske kontakter påvirkes av profilen i det polikliniske tilbudet. Telefon- og videokontakter er i all hovedsak mindre ressurskrevende sammenlignet med ambulant tilbud hvor behandlere drar ut fra institusjonen og oppsøker pasienten og/eller samarbeidende instanser for å avholde møter og samtaler relevant for behandlingsforløpet. Profilen i figur 5 gir et inntrykk av forskjeller innen det polikliniske tilbudet i regionene.

Samlet sett utgjorde ambulante kontakter og telefon/videokontakter henholdsvis 10 og 24 prosent av den polikliniske virksomheten i 2025.  Omfanget av ambulante kontakter økte samlet sett, men det var kun i Sør-Øst det var en vekst i antall kontakter. Antall telefon/videokontakter hadde en nedgang i alle regionene. Alle regionene hadde lavere volum av telefon/videokontakter i 2025 sammenlignet med 2019.  Det var samlet sett en nedgang i møter med andre tjenester på egen institusjon i løpet av det siste året, bortsett fra i Sør-Øst og Nord hvor det var vekst for denne kontakttypen. Gruppekontakter økte i Vest og Midt-Norge uten store utslag på kontakttypen nasjonalt. Endringen siste år må også ses i sammenheng med profilene i poliklinisk virksomhet som var ulik i regionene. Profilen i Vest hadde en høy andel ambulante kontakter, lav andel telefon- og videokontakter og i større grad møter med annen tjeneste sammenlignet med de øvrige regionene. Profilen i Midt-Norge var kjennetegnet ved høyere volum av gruppekonsultasjoner sammenlignet med de øvrige regionene.

Datagrunnlaget

Datakilde

Datakilde for denne statistikken er innrapporterte pasientdata til Norsk pasientregister (NPR) tilgjengeliggjort innen SAMDATA-konsesjonen. Datagrunnlaget omfatter aktivitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden 2019-2025 ved helseforetak, private foretak med driftsavtale/avtaleplasser samt private foretak godkjent av HELFO for aktivitet innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) eller ved fristbrudd. Det er imidlertid utfordringer knyttet til identifisering av aktiviteten ved flere enheter i helseforetakene i de ulike år: Nidaros DPS PUT ved St.Olav inngår i TSB, men kan ikke identifiseres i 2023-2025 og ligger trolig i psykisk helsevern. Ruspoliklinikkene ved sykehuset Innlandet, akuttpost og poliklinisk virksomhet ved sykehuset Telemark, behandlingsleiligheter ved Gauselskogen i Helse Stavanger, rusposten ved Haugesund og ruspoliklinikkene ved Odda og Stord. Enhet for rus og psykiatri i psykisk helsevern ved Nordlandssykehuset kan ikke identifiseres i pasientdata og ligger i TSB i 2019-2024. Mangelfull rapportering er funnet ved Lukasstiftelsen Skjelfoss psykiatriske senter i 2019, ved Manifestsentrets aktivitet innen TSB i 2019 og 2020 og ved Mestringshusene AS i 2020. WeCare omsorg AS underrapporterte døgnaktivitet i perioden 2021-2022, KOA psykisk helse AS manglet rapportering i 2019, Vitalis helse Kragerø AS underrapporterte i 2022, Vangsseter AS underrapporterte i 2022, Care service AS manglet rapportering i 2018-2019 og underrapporterte i 2020. Omegastiftelsen manglet rapportering i 2021 og Allosstiftelsen underrapporterte i 2022 og rapporterte polikliniske kontakter som døgnepisoder i 2022-2023. Hastegrad ved innleggelser ved Oslo universitetssykehus var mangelfullt rapportert i 2019, men dette er trolig også tilfelle senere år. Økningen i antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser siden 2019 kan derfor være overestimert.

Definisjoner

Beregningen av øyeblikkelig hjelp-innleggelser er basert på nye innleggelser ved helseforetaket eller det private foretaket, hvor angitt hastegrad ved innleggelsen er øyeblikkelig hjelp. Beregningen av døgnbehandlingens varighet og forløp er basert på utskrivninger ved helseforetak eller private foretak (avsluttede foretaksopphold). Foretaksopphold beregnes separat for tjenesteområdene TSB, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Det vil si at døgnopphold ved poster, avdelinger og institusjoner innad i foretaket innen samme tjenesteområde lenkes sammen til et foretaksopphold dersom døgnbehandlingene avløser hverandre i tid. Her er også døgnbehandling som finner sted dagen etter, inkludert. Sentraltendensen i varighet av døgnbehandlingen beskrives ved median antall dager hvor 50 prosent av utskrivningene er kortere og 50 prosent av utskrivningene er lengre enn medianverdien. I tillegg angis en øvre grenseverdi eller trimpunktet hvor 95 prosent av døgnbehandlingene er avsluttet. Denne grenseverdien estimeres ved formelen T= Q3+1.5(Q3-Q1) hvor Q1=25 prosentil og Q3=75 prosentil. Denne verdien anslår hvor lang høyre hale liggetidsfordelingen har.

Ved beregning av forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra foretakene, er pasientens videre kontakt med psykisk helsevern eller TSB undersøkt. Her er avsluttede døgnbehandlinger ved foretakene i løpet av perioden 2019-november 2024 lagt til grunn for beregningene.  Når det gjelder ny innleggelse eller ny kontakt, er enhver kontakt med foretakene innad TSB eller i psykisk helsevern inklusive avtalespesialistene, inkludert i resultatene. Somatisk sektor er imidlertid ikke inkludert og pasienter som dør i løpet av perioden er holdt utenfor beregningene.

Regiontallene er basert på helseforetakenes tilknytningsregion, mens bidraget fra de private foretakene er fordelt i henhold til pasientens bostedsregion. Resultater per helseforetak og private foretak er tilgjengelig på våre nettsider.

Profilen i det polikliniske tilbudet 

Kontaktene er klassifisert i henhold til omsorgsnivå (poliklinikk eller dagbehandling), øvrige attributter i gjeldende versjon av NPR-meldingen og informasjon fra gjeldene kodeverk (særkoder eller NCMP). Kontaktene er gruppert med mål om å synliggjøre profilen i behandlingstilbudet. Klassifiseringen grupperer konsultasjonene i tre hovedgrupper: Konsultasjoner som foregår utenfor institusjonen, konsultasjoner av type telefon/videokontakt med pasient eller andre parter relevant for pasientbehandlingen og til slutt konsultasjonene som finner sted ved institusjonen og som forutsetter at pasienten møter opp til avtalt tid. 

Ambulant kontakt: Enhver kontakt som finner sted utenfor institusjonen unntatt telefonkontakter (Sted for aktivitet: Hos ekstern instans (2), Hjemme hos pasienten (4), Annet ambulant sted (5) og Annet sted (9) eller særkode/prosedyre B0015, B0016 og IEAD00).

Telefon- eller videokontakt: Enhver telefon/videokontakt med pasient, ledsager eller samarbeidspart (Indirekte aktivitet: Telefon/video (7,8,11,12,13,17,18) og Telefonmøte (om pasient) med førstelinjetjenesten (71), Sted for aktivitet: Telemedisinsk behandling (3 og 6), Kontakttype: Video ISF (6), telefon ISF (7) eller særkode/prosedyre B0010, B0011 og WPBA20).

Individuell konsultasjon: Ordinær individualbehandling ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) og Aktivitetstype: Individualbehandling (1)).

Par/familie/gruppe-konsultasjon: Konsultasjon i form av parsamtaler eller samtaler med familien ved institusjonen eller gruppebehandling ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) i kombinasjon med Aktivitetstype: Parbehandling (2), Familiebehandling (3), Gruppebehandling (4) eller B0013/B0014/ZWWA30/IBBA20/IBBB20/IBBD20/IBBE20/ IBBA15/IBBB15/IBBD15/IBBH15).

Møte med annen tjeneste: Samarbeidsmøter med annen tjeneste ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) i kombinasjon med B0009/B0010/WPBA10/WPBA11/ WPBA15/ WPBA16/WPBA20 eller Indirekte aktivitet: Samarbeid med annet helsepersonell (2), Samarbeid med førstelinjetjenesten (22) og Samarbeid med annen tjeneste (23).

Annet kontakt: Annen type kontakt i pasientbehandlingen ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) og Aktivitetstype: Annet (5), Miljøterapi (6) Nettverksterapi (7) Fysisk trening (8)).

Andel kontakter er beregnet for følgende kategorier 

A: Ambulant virksomhet: Sted for aktivitet: Hos ekstern instans (2), Hjemme hos pasienten (4), Annet ambulant sted (5) og Annet sted (9) eller B0015/B0016/IEAD00.

B: ACT-team: B0016/IEAD00.

C: Møte med annen tjeneste: Indirekte aktivitet: Samarbeid med annet helsepersonell/annen tjeneste (2,22,23) og Telefonmøte med førstelinjetjenesten (71) eller B0009/B0010/ WPBA10/WPBA11/ WPBA15/ WPBA16/ WPBA20.

D: Fysisk trening: Aktivitetstype: Fysisk trening (8) eller B0018/OBAB00.

E: Nettbasert behandling: Indirekte aktivitet: E-post, tele/videokonferanse (6,8) eller B0017/IEAB20.

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Solfrid Elisabeth Lilleeng: solfrid.elisabeth.lilleeng@helsedir.no 

Relevante lenker 

[1] Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten - Lovdata