Resultater
Barn og unge
Av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2024 hadde 80 prosent kontakt med fastlegen minst én gang, og 78 prosent hadde minst én konsultasjon, i løpet av samme år. Alle helseregionene, med unntak av region Sør-Øst, hadde en liten nedgang i andelen med konsultasjon hos fastlegen i 2024 sammenlignet med 2023. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlegen for barn og unge i løpet av 2024 var 2,6 på landsbasis, litt lavere enn i 2023.
Rundt 10 prosent av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2024 hadde minst én konsultasjon hos en privat fysioterapeut med driftsavtale samme år. I alle helseregionene har det siden 2019 vært en nedgang både i andelen med minst én konsultasjon, og gjennomsnittlig antall konsultasjoner, hos fysioterapeut.
Voksne
Blant voksne som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2024 hadde 91 prosent minst én kontakt med fastlegen samme år, mens andelen med minst én konsultasjon var 87 prosent. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner for voksne var 4,8 på landsbasis, og varierte fra 4,6 i region Vest til 4,9 i region Midt-Norge.
Andelen som hadde minst én konsultasjon hos en privat fysioterapeut med driftsavtale var 15 prosent for voksne i 2024. Fra 2019 til 2024 var det en liten reduksjon i andelen med konsultasjon hos fysioterapeut, og i gjennomsnittlig antall konsultasjoner.
Diagnosegrupper
93 prosent av personer med utviklingshemming hadde minst én kontakt med fastlegen i 2024, og 85 prosent hadde minst én konsultasjon. Personer med lett utviklingshemming hadde gjennomsnittlig flere konsultasjoner hos fastlegen enn de andre undergruppene. Andelen som var registrert med en årskontroll var 13,6 prosent, 1,5 prosentpoeng høyere enn i 2019.
I 2024 hadde 88 prosent av personer med cerebral parese minst én kontakt hos fastlegen, og 82 prosent hadde minst én konsultasjon. Tilnærmet 1 av 3 hadde i 2024 minst én konsultasjon hos fysioterapeut. Andelen som mottok fysioterapi ble noe redusert i femårsperioden, samt at gjennomsnittlig antall konsultasjoner gikk ned. Andelen med fysioterapi var høyere for personer med cerebral parese sammenliknet med andre habiliteringspasienter.
For personer med autismeforstyrrelser hadde 85 prosent minst én kontakt hos fastlegen i 2024, og 82 prosent hadde minst én konsultasjon. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlegen i 2024 var 3,7. Årskontroll hos fastlegen var mest vanlig blant personer med barneautisme. Blant voksne med barneautisme var andelen med årskontroll i 2024 på 17,4 prosent. Spesielt for barnautisme utgjør samarbeidskontakter en stor andel av kontaktene hos fastlege i 2024, sammenliknet med Aspergers syndrom og annen autisme.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilder
Utvalget er hentet fra Norsk pasientregister (NPR), mens data om bruk av fastlege og fysioterapi kommunale er fra Kommunalt pasient- og brukerregister- Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KPR- KUHR). Alle tjenester som ytes av fastlege og privat fysioterapeut med driftsavtale inngår i KPR-KUHR.
Utvalget
En person vil inngå i utvalget som habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte ett av kriteriene nedenfor i NPR:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»)
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt under)
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose
Ulik organisering og koding gjør det krevende å identifisere habiliteringspasienter. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer.
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Fastlege og fysioterapitjeneste
Alle kontakter mellom pasient og fastlege/fysioterapeut som utløser refusjonskrav rapporteres til KPR KUHR. Alle registreringer i KPR KUHR skal inneholde en takstkode som indikerer type kontakt. "Minst én kontakt" innebærer at pasienten har vært i kontakt med fastlege/fysioterapi i løpet av registreringsåret uavhengig av type kontakt. "Minst én konsultasjon" forutsetter en takstkode som innebærer direkte kontakt mellom fastlege/fysioterapeut og pasient, og som inneholder en medisinsk vurdering. Se oversikt over takstkoder for fastlege og fysioterapi. Takstkodene inneholder også informasjon om eventuelt hvor konsultasjonen skjedde (fysisk, hjemme, elektronisk).
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helsefellesskapenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Anonymisering
I tabeller og figurer vil det forekomme manglende tall/illustrasjoner på grunn av lavt antall. Det er også årsaken til at man har slått sammen aldersgrupper i noen av visningene.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Mari Kristine Tyrdal: Mari.Kristine.Tyrdal@helsedir.no