Resultater
Barn og unge
Av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2025 hadde 79 prosent kontakt med fastlegen minst én gang og 77 prosent hadde minst én konsultasjon i løpet av samme år. Alle helseregionene hadde en liten nedgang i andel med konsultasjon hos fastlege i 2025 sammenlignet med 2024. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlegen for barn og unge i løpet av 2025 var 2,4 på landsbasis, noe lavere enn i 2024.
Ni prosent av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2025 hadde minst én konsultasjon hos en privat fysioterapeut med driftsavtale samme år. Det har vært en liten nedgang både for andel med minst én konsultasjon og gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fysioterapeuter siden 2019 for alle helseregionene.
Voksne
Blant voksne som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2025 hadde 91 prosent minst én kontakt med fastlegen samme år, og andelen med minst én konsultasjon var 87 prosent. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner for voksne var 4,5 på landsbasis, som er en liten nedgang fra 4,8 i 2024.
Andelen som hadde minst én konsultasjon hos privat fysioterapeut med driftsavtale var 15 prosent for voksne i 2025.Det har også vært en liten nedgang i gjennomsnittlig antall konsultasjoner siden 2019 for voksne.
Diagnosegrupper
92 prosent av personer med utviklingshemming hadde minst én kontakt med fastlegen og 84 prosent hadde minst én konsultasjon i 2025. Andel som var registrert med årskontroll var 13,8 prosent, høyest i region Midt-Norge med 18 prosent og lavest i region Vest med 12 prosent.
I 2025 hadde 89 prosent av personer med cerebral parese minst én kontakt hos fastlege og 82 prosent minst en konsultasjon. Tre av ti hadde i 2025 minst én konsultasjon hos fysioterapeut. Sammenliknet med 2019 har både andel som mottok fysioterapi og gjennomsnittlig antall konsultasjoner gått ned.
For personer med autismeforstyrrelser hadde 84 prosent minst én kontakt og 82 prosent minst én konsultasjon hos fastlegen i 2025. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlegen samme år var 3,4.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilder
Utvalget er hentet fra Norsk pasientregister (NPR), mens data om bruk av fastlege og fysioterapi kommunale er fra Kommunalt pasient- og brukerregister- Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KPR- KUHR). Alle tjenester som ytes av fastlege og privat fysioterapeut med driftsavtale inngår i KPR-KUHR.
Utvalget
En person vil inngå i utvalget som habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte ett av kriteriene nedenfor i NPR:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»)
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt under)
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose
Ulik organisering og koding gjør det krevende å identifisere habiliteringspasienter. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer.
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Fastlege og fysioterapitjeneste
Alle kontakter mellom pasient og fastlege/fysioterapeut som utløser refusjonskrav rapporteres til KPR KUHR. Alle registreringer i KPR KUHR skal inneholde en takstkode som indikerer type kontakt. "Minst én kontakt" innebærer at pasienten har vært i kontakt med fastlege/fysioterapi i løpet av registreringsåret uavhengig av type kontakt. "Minst én konsultasjon" forutsetter en takstkode som innebærer direkte kontakt mellom fastlege/fysioterapeut og pasient, og som inneholder en medisinsk vurdering. Se oversikt over takstkoder for fastlege og fysioterapi. Takstkodene inneholder også informasjon om eventuelt hvor konsultasjonen skjedde (fysisk, hjemme, elektronisk).
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helsefellesskapenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Anonymisering
I tabeller og figurer vil det forekomme manglende tall/illustrasjoner på grunn av lavt antall. Det er også årsaken til at man har slått sammen aldersgrupper i noen av visningene.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Mari Kristine Tyrdal: Mari.Kristine.Tyrdal@helsedir.no