Resultater
Barn og unge
Av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2025 hadde 41 prosent minst èn kommunal helse- og omsorgstjeneste samme år. Andelen har vært relativ stabil de siste 7 årene. Avlastning var den vanligste tjenesten med 23 prosent på landsbasis, etterfulgt av støttekontakt og omsorgsstønad på henholdsvis 15 prosent og 12 prosent.
På landsbasis hadde 7 prosent av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2025 helsetjenester i hjemmet. Det var relativt stor variasjon både mellom regionene og innad i regionene i gjennomsnittlig antall timer med helsetjenester i hjemmet.
Blant barn og unge hadde 23 prosent en koordinator og 12 prosent individuell plan i 2025.
Voksne
Av voksne som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2025 hadde 63 prosent minst én kommunal helse- og omsorgstjeneste. Andelen har gått gradvis nedover siden 2020 hvor 70 % hadde minst én tjeneste. Helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand var de vanligste tjenestene på henholdsvis 41 og 40 prosent, som er en liten nedgang på henholdsvis to og tre prosentpoeng sammenliknet med 2024. For gjennomsnittlig antall timer per uke varierte det fra 15 timer i region Sør-Øst til 24 timer i region Nord for helsetjenester i hjemmet, og fra 31 timer i Midt-Norge til 41 timer i Sør-Øst for praktisk bistand.
Andelen voksne som var registrert med koordinator og individuell plan i 2025 var henholdsvis 27 prosent og 16 prosent på landsbasis. Her har det vært en nedgang for både individuell plan og koordinator de senere årene.
Diagnosegrupper
For barn og unge med utviklingshemming var andelen med minst én tjeneste 73 prosent i 2025. De vanligste kommunale helse- og omsorgstjenestene var avlastning (50 prosent), støttekontakt (26 prosent) og omsorgsstønad (26 prosent) i 2025. Rundt halvparten hadde koordinator og 28 prosent var registrert med individuell plan. For voksne med utviklingshemming var 93 prosent registrert med minst én tjeneste. Praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet var de vanligste tjenestene på henholdsvis 71 prosent og 61 prosent. Andelen med kommunale helse- og omsorgstjenester økte med større grad av utviklingshemming.
Halvparten av barn og unge med cerebral parese hadde i 2025 minst én tjeneste. Avlastning (24 prosent) og omsorgsstønad (17 prosent) var de vanligste tjenestene for barn og unge. Tre av fire voksne med cerebral parese hadde minst én tjeneste i 2025, hvor praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet var de vanligst tjenestene, begge på 48 prosent.
Rundt 43 prosent av barn og unge og 51 prosent av voksne med autismespekterforstyrrelser hadde minst én tjeneste i 2025. Andelen har vært stabil for barn og unge, mens det for voksne har vært en jevn nedgang fra 61 prosent i 2019. Avlastning (26 prosent) og støttekontakt (16 prosent) var de vanligste tjenestene for barn og unge, mens helsetjenester i hjemmet (33 prosent) og praktisk bistand (27 prosent) var mest vanlig blant voksne med autismespekterforstyrrelser.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Andelen med BPA økte i perioden 2019-2023 og har vært stabil siden det. Andelen er høyest for personer med alvorlig/dyp utviklingshemming (16 prosent) hvor det har vært en økning fra 8 prosent i 2019. Videre er andelen med BPA også høyere blant personer med cerebral parese sammenliknet med andre habiliteringspasienter, på henholdsvis 11 prosent for barn og unge og 13 prosent for voksne. Her har det også vært en økning for barn og unge fra 7 prosent i 2019.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilder
Utvalget er hentet fra Norsk pasientregister (NPR), mens data om kommunale helse- og omsorgstjenester er fra Kommunalt pasient- og brukerregister- Helse og omsorg (KPR-HOM). Vedtak om offentlig finansierte tjenester som ytes av kommunene eller private helseaktører inngår i KPR-HOM.
Utvalget
En person vil inngå i utvalget som habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte ett av kriteriene nedenfor i NPR:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»)
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt under)
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose
Ulik organisering og koding gjør det krevende å identifisere habiliteringspasienter. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer.
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Kommunale helse- og omsorgstjenester
For alle kommunale helse- og omsorgstjenester fattes det vedtak i kommunen som rapporterer det inn til KPR. Registrering av tjenester i KPR Helse og omsorg er i noen tilfeller beheftet med feilkilder. For å redusere risikoen for inkludering av feilregistrering, er følgende krav benyttet for å regne registreringene som gyldig:
- Fra-dato for oppstart av tjenesten må være før eller lik til-datoen
- Fra-datoen må være i perioden fra om med 1980 og til og med 31.12 i registreringsåret
- Til-datoen må være i perioden fra og med 01.01 registreringsåret og frem i tid
- Krav om gyldig tjenestekode. I tilfeller der det har vært kjente endringer i bruk av tjenestekoder vil gamle koder bli omkodet til korrekt ny verdi
- Et fåtall av testbrukere kan inngå i datagrunnlaget og det er ikke kontrollert for det
Det er valgt ut noen helse- og omsorgstjenester som er aktuelle for brukergruppen. For beregning av "Minst én" har man inkludert alle tjenester. For mer informasjon om kommunale helse- og omsorgstjenester, se Rapportering av tjenester med definisjoner og rapporteringskrav.
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester i perioden 2016–2025. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helsefellesskapenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Anonymisering
I tabeller og figurer vil det forekomme manglende tall/illustrasjoner på grunn av for lavt antall pasienter. Det er også årsaken til at man har slått sammen aldersgrupper i noen av visningene.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Mari Kristine Tyrdal: Mari.Kristine.Tyrdal@helsedir.no