Resultater
Barn og unge
Av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2024 hadde 41 prosent minst én kommunal helse- og omsorgstjeneste. Andelen har vært relativ stabil de siste årene. Avlastning var den vanligste tjenesten med 24 prosent på landsbasis og etterfulgt av støttekontakt og omsorgsstønad på henholdsvis 15 prosent og 13 prosent.
På landsbasis hadde 8 prosent av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2024 helsetjenester i hjemmet. Her ser vi en økning fra 5 prosent i 2019[1]. Det var relativt stor variasjon både mellom regionene og innad i regionene i gjennomsnittlig antall timer med helsetjenester i hjemmet.
Av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2024 hadde 24 prosent en koordinator og 13 prosent individuell plan. For koordinator var det en økning fra 15 prosent i 2019, mens det var en nedgang for individuell plan fra 16 prosent.
Voksne
Rundt to av tre voksne som mottok habilitering i spesialisthelsetjeneste i 2024 hadde minst én kommunal helse- og omsorgstjeneste samme år. Helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand var de vanligste tjenestene på henholdsvis 43 prosent og 41 prosent. Andelen som mottok helsetjenester var omtrent likt i 2024 som i 2019, mens andelen som mottok praktisk bistand ble redusert med 3 prosentpoeng i perioden. Det var relativt store forskjeller mellom helseregionene når det gjaldt gjennomsnittlig antall timer med helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand[2]. For helsetjenester i hjemmet varierte antall timer fra 15 timer i gjennomsnitt per uke i region Sør-Øst til 22 timer per uke i region Nord. For praktisk bistand varierte antall timer fra 29 timer i gjennomsnitt per uke i Midt-Norge til 43 timer per uke i Sør-Øst.
Andelen av voksne som var registrert med koordinator og individuell plan i 2024 var henholdsvis 27 prosent og 16 prosent på landsbasis. Det var en nedgang i andelen med individuell plan siste 5 årene. Andelen med koordinator var høyere i 2024 enn i 2019, men var rundt 3 prosentpoeng lavere i 2024 sammenlignet med 2021, som var året hvor andelen var høyest.
Diagnosegrupper
For barn og unge med utviklingshemming var andelen med minst én tjeneste 74 prosent i 2024, omtrent 5 prosentpoeng høyere enn i 2019. De vanligste kommunale helse- og omsorgstjenestene var avlastning (51 prosent), støttekontakt (27 prosent) og omsorgsstønad (27 prosent) i 2024. Halvparten hadde en koordinator og 30 prosent var registrert med en individuell plan. For voksne med utviklingshemming var 93 prosent registrert med minst én tjeneste. Praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet de vanligste tjenestene på henholdsvis 72 prosent og 61 prosent. For begge gruppene økte andelen med kommunale helse- og omsorgstjenester med økende grad av utviklingshemming.
I overkant av halvparten av barn og unge med cerebral parese hadde i 2024 minst én tjeneste. Avlastning (26 prosent) og omsorgsstønad (19 prosent) de vanligste tjenestene for barn og unge. Omtrent 76 prosent av voksne med cerebral parese hadde minst én tjeneste i 2024, hvor praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet var de vanligst tjenestene blant voksne. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) var mer vanlig for personer med cerebral parese enn for andre habiliteringspasienter, på henholdsvis 11 prosent for barn og unge og 13 prosent for voksne. Spesielt for barn og unge har det vært en økning i andelen med BPA, fra 7 prosent i 2019.
Tilnærmet 44 prosent av barn og unge og 54 prosent av voksne med autismespekterforstyrrelser hadde minst én tjeneste i 2024. Avlastning (26 prosent) og støttekontakt (16 prosent) var de vanligste tjenestene for barn og unge med autismespekterforstyrrelsen, mens helsetjenester i hjemmet (36 prosent) og praktisk bistand (28 prosent) var mest vanlig blant voksne med autismespekterforstyrrelser.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilder
Utvalget er hentet fra Norsk pasientregister (NPR), mens data om kommunale helse- og omsorgstjenester er fra Kommunalt pasient- og brukerregister- Helse og omsorg (KPR-HOM). Vedtak om offentlig finansierte tjenester som ytes av kommunene eller private helseaktører inngår i KPR-HOM.
Utvalget
En person vil inngå i utvalget som habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte ett av kriteriene nedenfor i NPR:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»)
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt under)
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose
Ulik organisering og koding gjør det krevende å identifisere habiliteringspasienter. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer.
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Kommunale helse- og omsorgstjenester
For alle kommunale helse- og omsorgstjenester fattes det vedtak i kommunen som rapporterer det inn til KPR. Registrering av tjenester i KPR Helse og omsorg er i noen tilfeller beheftet med feilkilder. For å redusere risikoen for inkludering av feilregistrering, er følgende krav benyttet for å regne registreringene som gyldig:
- Fra-dato for oppstart av tjenesten må være før eller lik til-datoen
- Fra-datoen må være i perioden fra om med 1980 og til og med 31.12 i registreringsåret
- Til-datoen må være i perioden fra og med 01.01 registreringsåret og frem i tid
- Krav om gyldig tjenestekode. I tilfeller der det har vært kjente endringer i bruk av tjenestekoder vil gamle koder bli omkodet til korrekt ny verdi
- Et fåtall av testbrukere kan inngå i datagrunnlaget og det er ikke kontrollert for det
Det er valgt ut noen helse- og omsorgstjenester som er aktuelle for brukergruppen. For beregning av "Minst én" har man inkludert alle tjenester. For mer informasjon om kommunale helse- og omsorgstjenester, se Rapportering av tjenester med definisjoner og rapporteringskrav.
I beregningen av gjennomsnittlig timebruk per uke er registreringer med mer enn 168 timer for bruk av en tjeneste, justert til 168.
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helsefellesskapenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Anonymisering
I tabeller og figurer vil det forekomme manglende tall/illustrasjoner på grunn av for lavt antall pasienter. Det er også årsaken til at man har slått sammen aldersgrupper i noen av visningene.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Mari Kristine Tyrdal: Mari.Kristine.Tyrdal@helsedir.no
[1] For helsefellesskapene skiller Sør-Rogaland seg ut med en andel på 25 prosent. Ser man nærmere på Sør-Rogaland har det skjedd en endring mellom 2020 og 2021 hvor andel som mottok helsetjenester i hjemmet økte mens gjennomsnittlig antall timer med helsetjenester i hjemmet gikk ned.
[2] I beregningen av gjennomsnittlig timebruk per uke er registreringer med mer enn 168 timer for bruk av en tjeneste, justert til 168.