10. Rapportering av tjenester med definisjoner og rapporteringskrav
Lovgrunnlaget for tjenestene som skal rapporteres til registeret finnes primært i:
- pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer pasienters og brukeres rettigheter til nødvendige helse- og omsorgstjenester,
- og helse- og omsorgstjenesteloven som regulerer kommunens plikter og overordnede ansvar.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a gir pasienter og brukere rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Vedtakene skal hjemles i pasient- og brukerettighetsloven. Det skal foretas en individuell vurdering av den enkeltes bistandsbehov.
Kommunens plikt til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester er nærmere regulert i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3. Etter § 3-1 har kommunen et overordnet ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og i § 3-2 første ledd er enkelte konkrete tjenester nevnt. Det er ikke skarpe grenser mellom de ulike tjenestetypene, og helse- og omsorgspersonell vil normalt yte tjenester som er omfattet av flere av bestemmelsene i nummeralternativene. For eksempel vil sykepleiere, vernepleiere og fysioterapeuter mv. kunne yte tjenester omfattet av flere av tjenestetypene nevnt i § 3-2, enten alene eller i samarbeid med annet personell, og en og samme form for hjelp eller bistand kan samtidig falle inn under flere alternativer. Videre er de konkrete tjenestetypene nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 flg. heller ikke uttømmende med hensyn til hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å yte, jf. formuleringen "blant annet" i § 3-2 første ledd.
Kommunens ansvar etter kapittel 3, og tjenestene nevnt i §§ 3-2 flg., gjelder alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.
Tjenestene som skal rapporteres til registeret er de som fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 pkt. 4, 5 og 6 bokstav a – d, § 3-6 og § 3-8 (uavhengig av om det skal fattes vedtak). I tillegg omfattes:
- Opplysninger om omsorgsbolig og annen bolig
- Melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner og vedtak om bruk av tvang og makt (jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav a–c), samt helsehjelp med tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
- Opplysninger om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a (her avgrenset til GPS)
- Kommunal øyeblikkelig hjelp – døgnopphold, jf. lov om helse- og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstav c, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav e
- Døgnopphold i institusjon under spesialisthelsetjenesten
- Opplysninger om individuell plan og koordinator
Av tjenester som skal rapporteres til registeret inngår både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. Kommunene står fritt til å organisere tjenestene.
Dersom tjenestene som er omfattet av opplistingen nedenfor forventes å vare mer enn i to uker skal det fattes enkeltvedtak (jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7). Forvaltningslovens kap. IV og V gjelder da for tildelingsvedtaket.
- § 3-2 første ledd nr. 6
- a) helsetjenester i hjemmet
- b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt
- c) plass i institusjon, herunder sykehjem
- § 3-6 omsorgsstønad og avlastningstiltak
- § 3-8 brukerstyrt personlig assistanse
Saksbehandlingsveilederen side 42, 3.2.2.1 beskriver nærmere hvilke tjenester som krever enkeltvedtak.
Ja, dersom det tas en beslutning om at tjenesten skal ytes, og den har ett av formålene i opplistingen under skal det rapporteres:
- Praktisk bistand – daglige gjøremål
- Praktisk bistand – opplæring:daglige gjøremål
- Praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistanse
- Dagaktivitetstilbud
- Matombringing
- Helsetjenester til hjemmeboende
- Avlastning – utenfor institusjon
- Støttekontakt
- Trygghetsalarm
- Lokaliseringsteknologi (GPS m.v.)
Les i Saksbehandlingsveilederen (.pdf) om enkeltvedtak og 14 dagers regel.
Søknadsdato skal rapporteres til registeret for alle tjenester.
En kommune har plikt til å iverksette utredning og tjenester så snart de er oppmerksomme på et mulig tjenestebehov, enten opplysningene har kommet til veie muntlig, skriftlig, på søknadsskjema, i et møte, på telefon, via en intern henvisning el. Det vil si at «Søknadsdato» som skal rapporteres til registeret, er den dagen kommunen ble oppmerksom på det mulige tjenestebehovet.
I registeret skal denne datoen brukes til for eksempel å se på tiden fra et behov ble oppdaget til en tjeneste starter (iverksettingstid).
Når tjenesten utvikles til en ny tjeneste, som ikke omfattes av eksisterende vedtak, må det treffes et nytt vedtak med en ny søknadsdato. For eksempel der det oppdages et nytt behov som må dekkes med en annen tjeneste enn den man har fra før. Alle tjenester skal være dynamiske og utvikle seg i tråd med brukerens behov og den faglige utviklingen på feltet.
Tjenesten gjelder bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Om tjenesten defineres som helsetjeneste i hjemmet eller praktisk bistand er saksbehandlers ansvar. Det er opp til saksbehandler i kommunene å utøve sitt faglige skjønn og gjøre en individuell vurdering av om søker/tjenestemottaker trenger helsehjelp eller praktisk bistand.
Formålet med praktisk bistand – opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider. Omfatter også boveiledning.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Skal registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (tjenestemottaker, andelslag av tjenestemottakere, som ULOBA, eller kommunen).
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Med helsetjenester i hjemmet menes ulike helsetjenester som ytes til hjemmeboende.
I Pasient- og brukerrettighetslovens kap. 1-3 bokstav c defineres helsehjelp på denne måten: «Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål…»
Det betyr at det er helsetjenester som ytes til hjemmeboende som skal rapporteres. Det kan også innebære at helsetjenester som ytes utenfor hjemmets fire vegger skal rapporteres her.
Tjenesteytere som definerer sine tjenester som utredning og behandling skal også rapportere sine tjenester som helsetjenester i hjemmet.
«"Helsetjenester i hjemmet" er alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten eller med utgangspunkt i pasientens hjem. Eksempler på helsetjenester som kan ytes i hjemmet er hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Også regelmessige samtaler mv. til personer med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser kan tilbys som helsetjenester i hjemmet, dersom behovet tilsier dette. Hvilke helsetjenester som kan ytes i hjemmet vil bero på en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering.» (Saksbehandlingsveilederen).
Les mer om dette på side 14 i Saksbehandlingsveilederen.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Om tjenesten defineres som helsetjeneste i hjemmet eller praktisk bistand er saksbehandlers ansvar. Det er opp til saksbehandler i kommunene å utøve sitt faglige skjønn og gjøre en individuell vurdering av om søker/tjenestemottaker trenger helsehjelp eller praktisk bistand.
Innhold og formål i tilbudet vil kunne variere, både ut fra hvilket bistandsnivå de som skal motta tilbudet har og lokale forhold.
Lavterskeltilbud/åpne kommunale tilbud der personer gjøres oppmerksom på tilbudet og kan komme og gå uten avtaler, skal ikke rapporteres.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke som presisert i vedtak/avgjørelse - antall timer i snitt per uke
- timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Formålet og organisering av tjenesten
Formålet med tjenesten dagaktivitetstilbud kan være hjelp til egenomsorg, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål og lignende. Dagaktivitetstilbud er en måte for kommunene å organisere tjenestene sine på.
Dagaktivitetstilbudet kan være organisert som en egen enhet eller det kan ligge under samme tak som for eksempel ett bofellesskap eller et sykehjem.
Et vedtak eller beslutning om dagaktivitetstilbud kan gis til personer med ulike behov, diagnoser og ulik alder.
Der hele eller deler av formålet er å gi nødvendig helsehjelp, for eksempel sårstell eller medisinering, kan dagaktivitetstilbud blant annet gis som dagopphold i kommunal institusjon.
Skal åpne psykiatriske dagaktivitetstilbud rapporteres til registeret?
Dersom dagaktivitetstilbudet er et element i kommunens psykiske helsearbeid, (for eksempel bidrag til å mestre eget liv), og kommunen fatter enkeltvedtak/ beslutning om denne tjenesten, skal opplysningene til KPR registreres og rapporteres.
Det skal alltid foretas en individuell vurdering for å avgjøre hvorvidt den enkelte har et bistandsbehov.
Der eldresenteret eller frivillighetssentralen kjører ut middager til personer som ønsker det, og omsorgstjenesten ikke er involvert, skal ikke rapporteres til registeret.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer kan registreres.
Se kapittel 9 for rapporteringskrav av rehabilitering og habilitering utenfor institusjon.
Tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte.
Tjeneste start dato og tjeneste stopp dato skal være den perioden vedtaket gjelder for.
Det er den som utløser behov for tjeneste som skal kartlegges og behovsvurderes med opplysninger som skal rapporteres til registeret.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer kan registreres.
Vedtak om avlastning etter lov om barneverntjenester skal ikke rapporteres til registeret.
Formålet med støttekontakttjenesten er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og samvær med andre.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer kan registreres
Vedtak om støttekontakt etter lov om barneverntjenester skal ikke rapporteres til registeret.
Behov for støttekontakt men ingen til å yte tjenesten
Når det kommer en henvendelse/søknad eller behov for støttekontakt oppdages, skal vedtak om støttekontakt fattes og tjenesten innvilges. Hvis ingen kan yte tjenesten skal det allikevel fattes vedtak med dato for mottatt søknad/henvendelse eller behov oppdaget og timer per uke. Når tjenesten iverksettes skrives dato for tjenestestart.
Kommunen skal ha tilbud om omsorgsstønad til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
Rapporteringskrav:
- dato søknad/henvendelse mottatt/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag.
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen.
Organisasjonsnummer kan registreres
Hvem funksjonsvurderes ved vedtak om omsorgsstønad?
Dokumentasjonen av funksjonsnivå er en del av kartleggingen som gjøres i saksbehandlingen når tjenester blir vurdert. Det er den person som utløser behov for bistand som kartlegges og ikke den som mottar omsorgsstønad for å yte bistand. Tjenesten rapporteres på den som utløser behovet, men det er naturlig at vedtaksbrevet går til den som skal motta omsorgsstønad for å yte omsorg for den som har et bistandsbehov.
Hovedhensikten med oppholdet skal være utredning og/eller behandling.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Hovedhensikten med oppholdet skal være rehabilitering/habilitering. Gjelder kommunal institusjon.
Overordnet mål for oppholdet er økt funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse.
Kriterier for oppholdet:
- Ved innkomst: Tverrfaglig kartlegging og utredning av brukerens funksjonsnivå og behov for rehabilitering og habilitering.
- Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får informasjon om og tilbys individuell plan og/eller koordinator. Dersom bruker ønsker dette meldes behovet til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. For de som har en plan og/eller koordinator, etableres kontakt med denne – forutsatt samtykke.
- Det er utarbeidet en plan for oppholdet med målsetting, konkrete tiltak med involvering fra ulike faggrupper avhengig av brukerens behov, og evalueringspunkter er tidfestet.
- Minimum ett tverrfaglig evalueringsmøte sammen med bruker under oppholdet.
- Ved avslutning av oppholdet evalueres måloppnåelse gjennom ny funksjonsvurdering som dokumenteres.Er ikke disse fem punktene gjennomført så er ikke dette et rehabiliterings- eller habiliteringsopphold.
Les mer i Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.
Rapporteringskrav:
dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
dato vedtak/avgjørelse
dato tjeneste start
dato tjeneste slutt
ev. avslag
ev. dato klag mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres
Gjelder alle midlertidige opphold der hovedhensikten verken er avlastning, utredning, behandling eller rehabilitering/habilitering.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte.
Det er den som utløser behov for tjeneste som skal kartlegges og behovsvurderes med opplysninger som skal rapporteres til registeret.
Tjenestemottakere kan ha vedtak om hjemmetjenester innenfor samme tidsrom.
Rapporteringskrav for avlastningsopphold:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Rapporteringskrav for rullerende avlastning:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- antall timer per uke
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
I rapporteringen kommer det ikke fram hvor ofte avlastningen skjer og hvor lenge den varer hver gang. Rapporteringen vil vise gjennomsnittstid per uke. Start dato og stopp dato skal være den perioden vedtaket gjelder for.
Formålet med oppholdet kan blant annet være å gi nødvendig helsehjelp.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Formålet med oppholdet kan være å gi nødvendig helsehjelp, avlastning etc.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Langtidsopphold i institusjon
Med langtidsopphold vises det til opphold institusjon i henhold til Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon:
- Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger
- Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige
- Aldershjem
- Sykehjem
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Utdyping
Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på venteliste.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-99-l-20152016/id2483443/sec3
Les mer om saksbehandling- vedtak og avslag i veileder for saksbehandling kapittel: 3.1.3.1 Kriterier og venteliste og 3.1.3.2 Vedtak om å bli satt eller ikke bli satt på venteliste - klage
Denne opplysningen er obligatorisk dersom det samlede tilbudet personen mottar av tjenester, anses som heldøgnstjeneste-tilbud. Ellers skal variabelen ikke fylles ut.
Om det samlede tilbudet er å anse som heldøgnstjenestetilbud skal registreres i EPJ med:
-
Ja
Hvis tjenestetilbudet ikke lenger er å anse som et heldøgnstjenestetilbud skal "ja" fjernes.
Personer med tjenesten langtidsopphold i institusjon skal ikke registreres med ja. Det er kun tjenester til hjemmeboende det skal vurderes for.
Alle punktene under må være oppfylt for at det totale tjenestetilbudet til en person er å anse som et heldøgnstilbud:
-
Personen har behov for tjenester hele døgnet (dag, kveld natt – gjennom hele uken).
-
Behov for hjelp oppdages raskt, forsvarlige og nødvendige hjelpetiltak iverksettes på kort varsel.
-
Personen må kunne tilkalle bistand eller hjelp hele døgnet enten ved personbistand eller via velferdsteknologiske løsninger.
-
Behovet for hjelp må kunne avdekkes uavhengig av brukers mulighet for å varsle helsepersonell direkte. Det vil si at tjenesteytere må kunne oppdage behov for bistand.
Hvis punktene over delvis oppfylles ved velferdsteknologiske løsninger, må det kunne gjøres ved toveiskommunikasjon, behov for hjelp må kunne avdekkes uavhengig av at bruker selv varsler og hjelpen må komme raskt avhengig av individuelle behov og være forsvarlig. Det er ikke nok å varsle med trygghetsalarm. Skjer det noe så må personale kunne oppdage det uten at personen har varslet selv.
Hva menes med kveld – natt og kort varsel?
-
"På kvelds- og nattid må det som et minimum innebære ulike former for aktivt tilsyn, der det er mulig å sette inn nødvendige hjelpetiltak på kort varsel. Responstiden vil være avhengig av hva slags hjelp det er behov for og hvor akutt behovet er" side 17 i Heldøgns notatet
Utdyping:
-
Heldøgnstjenestetilbud:
-
det er innholdet i og omfanget av tjenestetilbudet som bestemmer om det er heldøgnstjenestetilbud, ikke boformen eller organisasjonsformen.
-
en del brukergrupper mottar tjenester flere andre steder enn i selve botilbudet som for eksempel dagtilbud, skole/arbeid etc. Samlet vil dette kunne inngå i et heldøgnstjenestetilbud.
-
Hvorfor skal dette registreres og rapporteres?
-
Opplysningene skal vise hvor mange som mottar et omfattende tjenestetilbud hjemme.
-
Opplysningene kan sees i sammenheng med hvilke tjenester de mottar i hjemmet eller på andre arenaer for eksempel dagtilbud eller ulike fritidstilbud.
-
-
Tjenestetilbudet i kommunene er stadig i utvikling. Individuelle behov kan dekkes på mange ulike måter. Blant annet mottar flere personer omfattende tjenestetilbud hjemme.
-
Tjenestetilbudet ytes der personen er og ut fra individuelle behov og ønsker.
Hva skal informasjonen brukes til?
-
å synliggjøre mangfoldet av tjenestetilbudet i kommunene.
-
å vise hvor mange personer som mottar et heldøgnstjenestetilbud uavhengig av hvor (i eget hjem, bolig som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål, institusjon).
Les mer her: notat fra HOD og KS
Venteliste på langtidsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester
Obligatorisk for alle som blir satt på eller tatt av venteliste. Ellers skal variabelen ikke fylles ut. Angir om personen er på venteliste for sykehjemsplass eller plass i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester.
Bakgrunn:
I Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. § 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold.
Registreringskrav:
Pasienten/brukeren oppfyller kommunens kriterier (jf. kommunale forskrifter) for tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.
- I påvente av ledig kapasitet ved sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er pasienten/brukeren satt på venteliste.
Satt på venteliste registreres med:
1. Ja (dato) angi når personen er satt på venteliste
2. Nei (dato) angi når personen er tatt av venteliste
Unntak:
- personer som har fått tilbud om plass, men som har takket nei i påvente av tilbud på et bestemt sykehjem.
- personer som har plass i egen bostedskommune, men søker seg til en annen kommune.
- personer som er inneliggende i spesialisthelsetjenesten og ikke er meldt utskrivningsklare.
Utdyping - Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på venteliste.
Les mer her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-99-l-20152016/id2483443/sec3
Les mer om saksbehandling- vedtak og avslag i veileder for saksbehandling kapittel: 3.1.3.1 Kriterier og venteliste og 3.1.3.2 Vedtak om å bli satt eller ikke bli satt på venteliste - klage
Sist faglig oppdatert: 02. mai 2023