Rapportering av tjenester med definisjoner og rapporteringskrav

Lovgrunnlaget for tjenestene som skal rapporteres til registeret finnes primært i:

pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer pasienters og brukeres rettigheter til nødvendige helse- og omsorgstjenester,
og helse- og omsorgstjenesteloven som regulerer kommunens plikter og overordnede ansvar.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a gir pasienter og brukere rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Vedtakene skal hjemles i pasient- og brukerettighetsloven. Det skal foretas en individuell vurdering av den enkeltes bistandsbehov.

Kommunens plikt til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester er nærmere regulert i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3. Etter § 3-1 har kommunen et overordnet ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og i § 3-2 første ledd er enkelte konkrete tjenester nevnt. Det er ikke skarpe grenser mellom de ulike tjenestetypene, og helse- og omsorgspersonell vil normalt yte tjenester som er omfattet av flere av bestemmelsene i nummeralternativene. For eksempel vil sykepleiere, vernepleiere og fysioterapeuter mv. kunne yte tjenester omfattet av flere av tjenestetypene nevnt i § 3-2, enten alene eller i samarbeid med annet personell, og en og samme form for hjelp eller bistand kan samtidig falle inn under flere alternativer. Videre er de konkrete tjenestetypene nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 flg. heller ikke uttømmende med hensyn til hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å yte, jf. formuleringen "blant annet" i § 3-2 første ledd.

Kommunens ansvar etter kapittel 3, og tjenestene nevnt i §§ 3-2 flg., gjelder alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Tjenestene som skal rapporteres til registeret er de som fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 pkt. 4, 5 og 6 bokstav a – d, § 3-6 og § 3-8 (uavhengig av om det skal fattes vedtak). I tillegg omfattes:

Opplysninger om omsorgsbolig og annen bolig
Melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner og vedtak om bruk av tvang og makt (jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav a–c), samt helsehjelp med tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Opplysninger om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a (her avgrenset til GPS)
Kommunal øyeblikkelig hjelp – døgnopphold, jf. lov om helse- og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstav c, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav e
Døgnopphold i institusjon under spesialisthelsetjenesten
Opplysninger om individuell plan og koordinator

Av tjenester som skal rapporteres til registeret inngår både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. Kommunene står fritt til å organisere tjenestene.

Dersom tjenestene som er omfattet av opplistingen nedenfor forventes å vare mer enn i to uker skal det fattes enkeltvedtak (jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7). Forvaltningslovens kap. IV og V gjelder da for tildelingsvedtaket.

§ 3-2 første ledd nr. 6
- a) helsetjenester i hjemmet
- b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt
- c) plass i institusjon, herunder sykehjem

§ 3-6 omsorgsstønad og avlastningstiltak
§ 3-8 brukerstyrt personlig assistanse

Med helsetjenester i hjemmet menes ulike helsetjenester som ytes til hjemmeboende.

I Pasient- og brukerrettighetslovens kap. 1-3 bokstav c defineres helsehjelp på denne måten: «Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål…»

Det betyr at det er helsetjenester som ytes til hjemmeboende som skal rapporteres. Det kan også innebære at helsetjenester som ytes utenfor hjemmets fire vegger skal rapporteres her.

Tjenesteytere som definerer sine tjenester som utredning og behandling skal også rapportere sine tjenester som helsetjenester i hjemmet.

«"Helsetjenester i hjemmet" er alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten eller med utgangspunkt i pasientens hjem. Eksempler på helsetjenester som kan ytes i hjemmet er hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Også regelmessige samtaler mv. til personer med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser kan tilbys som helsetjenester i hjemmet, dersom behovet tilsier dette. Hvilke helsetjenester som kan ytes i hjemmet vil bero på en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering.» (Saksbehandlingsveilederen).

Les mer om dette på side 14 i Saksbehandlingsveilederen.

Rapporteringskrav:

dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
dato vedtak/avgjørelse
timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
dato tjeneste start
dato tjeneste slutt
evt. avslag
evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Om tjenesten defineres som helsetjeneste i hjemmet eller praktisk bistand er saksbehandlers ansvar. Det er opp til saksbehandler i kommunene å utøve sitt faglige skjønn og gjøre en individuell vurdering av om søker/tjenestemottaker trenger helsehjelp eller praktisk bistand.

Denne opplysningen er obligatorisk dersom det samlede tilbudet personen mottar av tjenester, anses som heldøgnstjeneste-tilbud. Ellers skal variabelen ikke fylles ut.

Om det samlede tilbudet er å anse som heldøgnstjenestetilbud skal registreres i EPJ med:

Ja

Hvis tjenestetilbudet ikke lenger er å anse som et heldøgnstjenestetilbud skal "ja" fjernes.

Personer med tjenesten langtidsopphold i institusjon skal ikke registreres med ja. Det er kun tjenester til hjemmeboende det skal vurderes for.

Alle punktene under må være oppfylt for at det totale tjenestetilbudet til en person er å anse som et heldøgnstilbud:

Personen har behov for tjenester hele døgnet (dag, kveld natt – gjennom hele uken).
Behov for hjelp oppdages raskt, forsvarlige og nødvendige hjelpetiltak iverksettes på kort varsel.
Personen må kunne tilkalle bistand eller hjelp hele døgnet enten ved personbistand eller via velferdsteknologiske løsninger.
Behovet for hjelp må kunne avdekkes uavhengig av brukers mulighet for å varsle helsepersonell direkte. Det vil si at tjenesteytere må kunne oppdage behov for bistand.

Hvis punktene over delvis oppfylles ved velferdsteknologiske løsninger, må det kunne gjøres ved toveiskommunikasjon, behov for hjelp må kunne avdekkes uavhengig av at bruker selv varsler og hjelpen må komme raskt avhengig av individuelle behov og være forsvarlig. Det er ikke nok å varsle med trygghetsalarm. Skjer det noe så må personale kunne oppdage det uten at personen har varslet selv.

Hva menes med kveld – natt og kort varsel?

"På kvelds- og nattid må det som et minimum innebære ulike former for aktivt tilsyn, der det er mulig å sette inn nødvendige hjelpetiltak på kort varsel. Responstiden vil være avhengig av hva slags hjelp det er behov for og hvor akutt behovet er" side 17 i Heldøgns notatet

Utdyping:

Heldøgnstjenestetilbud:
- det er innholdet i og omfanget av tjenestetilbudet som bestemmer om det er heldøgnstjenestetilbud, ikke boformen eller organisasjonsformen.
- en del brukergrupper mottar tjenester flere andre steder enn i selve botilbudet som for eksempel dagtilbud, skole/arbeid etc. Samlet vil dette kunne inngå i et heldøgnstjenestetilbud.

Hvorfor skal dette registreres og rapporteres?

Opplysningene skal vise hvor mange som mottar et omfattende tjenestetilbud hjemme.
- Opplysningene kan sees i sammenheng med hvilke tjenester de mottar i hjemmet eller på andre arenaer for eksempel dagtilbud eller ulike fritidstilbud.
Tjenestetilbudet i kommunene er stadig i utvikling. Individuelle behov kan dekkes på mange ulike måter. Blant annet mottar flere personer omfattende tjenestetilbud hjemme.
Tjenestetilbudet ytes der personen er og ut fra individuelle behov og ønsker.

Hva skal informasjonen brukes til?

å synliggjøre mangfoldet av tjenestetilbudet i kommunene.
å vise hvor mange personer som mottar et heldøgnstjenestetilbud uavhengig av hvor (i eget hjem, bolig som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål, institusjon).

Les mer her: notat fra HOD og KS

Venteliste på langtidsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester

Obligatorisk for alle som blir satt på eller tatt av venteliste. Ellers skal variabelen ikke fylles ut. Angir om personen er på venteliste for sykehjemsplass eller plass i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester.

Bakgrunn:

I Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. § 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold.

Registreringskrav:

Pasienten/brukeren oppfyller kommunens kriterier (jf. kommunale forskrifter) for tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.

I påvente av ledig kapasitet ved sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er pasienten/brukeren satt på venteliste.
Satt på venteliste registreres med:
1. Ja (dato) angi når personen er satt på venteliste
2. Nei (dato) angi når personen er tatt av venteliste
Unntak:

personer som har fått tilbud om plass, men som har takket nei i påvente av tilbud på et bestemt sykehjem.
personer som har plass i egen bostedskommune, men søker seg til en annen kommune.
personer som er inneliggende i spesialisthelsetjenesten og ikke er meldt utskrivningsklare.

Utdyping
Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på venteliste.
Les mer her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-99-l-20152016/id2483443/sec3

Les mer om saksbehandling- vedtak og avslag i veileder for saksbehandling kapittel: 3.1.3.1 Kriterier og venteliste og 3.1.3.2 Vedtak om å bli satt eller ikke bli satt på venteliste - klage

10. Rapportering av tjenester med definisjoner og rapporteringskrav

Lovgrunnlaget for tjenestene som skal rapporteres

Hvilke tjenester krever enkeltvedtak?

Skal tjenester uten vedtak rapporteres?

Hva er søknadsdato/dato for henvendelse om behov og hvordan skal det rapporteres?

Praktisk bistand: daglige gjøremål

Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål

Praktisk bistand: brukerstyrt personlig assistent

Helsetjenester i hjemmet

Dagaktivitetstilbud

Matombringing

Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon

Avlastning utenfor institusjon

Støttekontakt

Omsorgsstønad

Tidsbegrenset opphold utredning/behandling

Tidsbegrenset opphold rehabilitering og habilitering

Tidsbegrenset opphold – annet

Avlastning i institusjon

Dagopphold

Nattopphold

Langtidsopphold i institusjon

Heldøgnstjenestetilbud