Resultater
Resultater er ikke publisert siden 2018 for denne indikatoren. Årsaken er utfordringer med datakvalitet, som følge av ulik registreringspraksis. Det vil foretas en ny vurdering av datakvaliteten etter innrapporteringen i 2023.
I 2018 hadde 90,3 prosent av tjenestemottakerne mottatt sykehjemsplass innen 15 dager etter vedtaksdato. Andelen er relativt stabil over tid. I 2009 hadde 90,7 prosent mottatt sykehjemsplass 0-15 dager etter vedtaksdato.
Det er store variasjoner mellom fylkene. I 2018 hadde Rogaland høyest andel med 94,7 prosent, mens Telemark hadde lavest andel med 70,6 prosent.
I 2018 hadde 4,3 prosent av alle vedtak om sykehjemsplass en ventetid på 16-30 dager, mens 6,5 prosent hadde en ventetid på 31 dager eller mer etter vedtaksdato.
For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i KPR, se her.
Forbehold om tolkning
Resultatene må tolkes med forsiktighet. Som følge av en endring i helse- og omsorgstjenesteloven i 2016 ble kommunene pålagt å gi forskrifter med kommunale kriterier for tildeling av langtidsopphold ved sykehjem/institusjon, samt til å føre ventelister. Etter lovendringen ble det ikke lagt noen føringer for hvordan vedtaket kodes, kun at de som oppfyller de kommunale kriteriene for plass, men som ikke plass umiddelbart settes på venteliste. Dette åpner for at det kan være forskjeller mellom kommunene i hvordan de koder vedtaket (vedtakspraksis).
I noen kommuner kan vedtakspraksisen være at søkeren oppfyller de kommunale kriteriene for langtidsplass, men settes på venteliste - vedtaket settes som "avslått". Når det er ledig plass fattes det et nytt vedtak som kodes "innvilget". For disse kommunene vil indikatoren vise kortere iverksettingstid enn det i realiteten er. Disse kommunene vil i tillegg ikke kunne være sammenlignbare med resten av kommunene.
Andre feilkilder kan være at kommuner ikke følger riktig vedtakspraksis i henhold til forvaltningsloven § 11a (2), som forutsetter at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold, og ikke fatter vedtaket før tjenesten er tilgjengelig selv om søker har behov for tjenesten. Iverksettingstiden blir da feilaktig forkortet. Vedtakspraksisen kan skyldes at kommunene ikke har tjenesten tilgjengelig.
Med negativ iverksettingstid menes at dato for start av tjenesten er tidligere enn dato for vedtak. Negativ iverksettingstid kan skyldes:
- Tjenesten må startes raskt, for eksempel ved nødvendig helsehjelp ved utskrivning fra sykehus
- Saksbehandler glemmer å sette en vedtaksdato
- Feilregistreringer
Datakilden er Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). KPR er et nytt register som inkluderer IPLOS-registeret som har vært datakilde fram til 2017. Dette kan påvirke beregningsgrunnlaget for indikatorene og gi mindre brudd i tidsserien.
Om indikatoren
Langtidsplass i sykehjem kan etter en faglig vurdering tildeles personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv. Det vil si at en ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap, og hvor sosialt nettverk eller offentlig hjelp ikke kan kompensere for funksjonstap i eget hjem.
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester i hht. helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen vurderer bistandsbehovet, og skal i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker, avgjøre om det skal tilbys tjenester i form av botilbud på kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
Indikatoren viser om kommunen oppfyller vedtak som er fattet, og om det er samsvar mellom tjenester og behov. Videre setter den fokus på hvordan brukerens rettssikkerhet blir ivaretatt gjennom kommunens vedtakspraksis.