Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Ernæringsoppfølging hos hjemmeboende

Indikatoren viser hvor stor andel av mottakerne av helsetjenester i hjemmet på 67 år og eldre som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder.

Resultater  

I 2020 var det 18,0 prosent av hjemmeboende som mottar helsetjenester i hjemmet (67 år og eldre) som hadde blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 månedene. I 2019 var andelen på 19,2 prosent.

Det er store variasjoner mellom fylkene. I Oslo fylke ble 30,6 prosent av hjemmeboende vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 månedene. I Trøndelag var andelen 12,0 prosent.

I 2020 fikk 46,4 prosent ikke kartlagt egen ernæringsstatus, mens det for 7,2 prosent var oppgitt å ikke være relevant med kartlegging. Samtidig manglet 28,5 prosent rapportering om ernæringsmessig oppfølging.

Blant tjenestemottakere som har blitt ernæringsmessig vurdert var 36,3 prosent i risiko for underernæring. 44,2 prosent av dem som var i risiko for underernæring fikk utarbeidet en ernæringsplan. 

Forbehold ved tolking

13 kommuner har ikke rapportert inn data for 2019 til Kommunalt pasient- og brukerregister. Manglende rapportering skyldes i hovedsak at kommunesammenslåinger har gjort det krevende for de nye kommunene å sende inn data. Følgende kommuner har ikke rapportert: Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Hobøl, Sørum, Fet, Finnøy, Sveio, Nesna, Karlsøy, Hemne og Granvin. I tillegg har Utsira rapportert sammen med Karmøy. Kommunene som ikke har rapportert vil ikke inngå i fylkesresultatene på aggregert nivå.

Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes:

  • Reelle forskjeller mellom kommunene
  • Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre pga at de ikke er dokumentert/registrert på rett sted og i riktig format.
  • Feil i innsending av data fra kommunene
  • Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer
  • Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene

Det er en opphopning av registreringer på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registreringspraksis, og må tas hensyn til ved tolking av resultatene.

Oppfølging av ernæring kom inn som ny variabel i IPLOS-registeret i 2016. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid, og til sammenlikning innad i egen kommune.

Om indikatoren

Studier viser at 20-60 % av hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie, er underernærte eller i fare for å bli det. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet. Derfor er også forebygging av underernæring er et av innsatsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet.

For å styrke ernæringsarbeidet er det viktig med kompetanse blant personell, ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold og samhandling. Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og forebygging av underernæring anbefaler å innføre fire tiltak:

  1. Å vurdere ernæringsmessig risiko
  2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling
  3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise
  4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå

 

Først publisert: 23.06.2018 Sist faglig oppdatert: 24.06.2021

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no