Resultater
Andelen sykehjemsbeboere som fikk minst én type antibiotikum (eksklusiv metenamin) var på 5,2 prosent i november 2024. Det er litt lavere sammenlignet med samme periode i 2023 da andelen var 5,4 prosent.
Andelen beboere som fikk metenamin var 1,5 prosent i november 2024. Bruken av metenamin er tilnærmet uendret sammenlignet med samme periode i 2023, da andelen var 1,3 prosent.
Litt mer enn halvparten av norske sykehjem deltok i prevalensundersøkelsene i november 2024 (52,3 prosent). Oppslutningen har vært lav over tid.
Fra og med 2024 vises resultatene basert på den nye kommune- og fylkesstrukturen. Statistikken for tidligere år har kommune- og fylkesstruktur som gjaldt fra og med 2020.
Forbehold ved tolkning
Rapporteringen til NOIS-registeret (Folkehelseinstituttet) er obligatorisk for sykehjem, men det er likevel kun omtrent halvparten av landets sykehjem som leverer data til NOIS. Lav tilslutningsgrad påvirker datakvaliteten negativt, og skaper usikkerhet rundt resultatene.
Deltagelse i prevalensundersøkelsen gikk betydelig ned i 2020 og 2021. Som følge av covid-19-pandemien ble det i mai 2020 åpnet for at sykehjem som ikke hadde kapasitet til å delta i undersøkelsen, kunne avstå å delta. Manglende deltagelse måtte avklares med kommunelege. Andel deltakende sykehjem har gått litt opp igjen i årene etter pandemien.
Prevalens er en relativt upresis registreringsmetode, og gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen. Ved små tall vil den tilfeldige variasjonen være stor, i tillegg kan det være variasjon i registreringspraksis. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet.
Det kan være forskjell i sammensetningen av beboere i norske sykehjem, og indikatoren kan ikke uten videre brukes til sammenligning mellom sykehjem.
Kun sykehjem deltar i prevalensundersøkelsene. Aldershjem regnes ikke som helseinstitusjoner i Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon, og er derfor ikke inkludert.
Om indikatoren
Denne kvalitetsindikatoren er basert på prevalensundersøkelsen i sykehjem som utføres to dager i året, én dag på våren (mai), og én dag på høsten (november). Den enkelte undersøkelse skal foretas én dag i løpet av en angitt uke, når sykehjemslegen er til stede. Ukene fastsettes av Folkehelseinstituttet.
Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. Resultatene viser et øyeblikksbilde av andel beboere i sykehjem som fikk antibiotika på målingstidspunktet. Indikatoren har ett måltall for bruk av antibiotika, ekskludert metenamin, og ett måltall for bruk av metenamin. Det er også et tredje måltall som viser andelen sykehjem som deltar i undersøkelsen.
Det er ikke definert en konkret målsetting for denne indikatoren, men det er et mål å redusere den generelle antibiotikabruken i befolkningen.
I Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, er det estimert at sykehjem står for omtrent 6 prosent av forbruket av antibiotika i Norge målt i definert daglig dose per 1 000 innbyggere. Antibiotika blir hyppigst brukt til forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner og til behandling av luftveisinfeksjoner. I handlingsplanen påpekes det et behov for kritisk gjennomgang av den utstrakte, særnorske bruken av metenamin til forebygging av urinveisinfeksjoner.
Målsettingen er at sykehjemsleger, spesielt ved høy bruk av metenamin, vurderer om deres bruk av medikamentet er i henhold til anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Ved bruk av øvrige antibiotika, bør de vurdere om utrednings- og behandlingspraksis er fornuftig, og ved høy bruk om nødvendige smitteverntiltak er på plass.
God kvalitet på legetjenester til beboere på sykehjem er en del av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024.
Flere kvalitetsindikatorer om allmennlegetjenester.
