Resultater
I 2025 fikk 19,1 prosent av befolkningen utlevert minst én resept med antibiotika på apotek, som er det laveste siden målingene startet et i 2010, dersom vi ser bort fra pandemiårene 2020 og 2021. I 2019 var andelen var på 19,6 prosent.
I 2025 var andelen innbyggere med minst én resept antibiotika høyest i Østfold med 21,4 prosent og lavest i Finnmark med 16,9 prosent.
I 2025 var det 330,3 utleveringer av antibiotika på apotek etter resept per 1000 innbyggere. Det er lavere enn i 2024 , 2023 og 2019 da det var henholdsvis 353,8, 344,0 og 342,8 utleveringer per 1000 innbyggere. 2024 var påvirket av mykoplasma-epidemien. Da var antall utleveringer 353,8 per 1000 innbyggere per år. Det var uvanlig få antibiotikautleveringer i 2020 og 2021 på grunn av pandemien.
Det er en del variasjon mellom fylkene. I 2025 var det flest utleveringer per 1000 innbyggere i Østfold med 373,3 utleveringer, mens Oslo hadde færrest med 300,9 utleveringer.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2024. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tallene
Tallene er ikke medregnet metenamin (ATC-kode J01XX05).
Data fra og med 2022 er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har erstattet det tidligere Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til Legemiddelregisteret, men ikke alle data i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret er identiske. Ved beregning av befolkningsgrunnlag benyttes blant annet befolkning per 1.januar i stedet for per 1.juli. I tillegg er det endring knyttet til telling av pasientens bostedsadresse. Det kan derfor forekomme avvik mellom de publiserte tallene og tidligere publiseringer. Se Viktige forskjeller mellom Legemiddelregisteret og Reseptregisteretfor mer informasjon om forskjellene mellom registrene. Historiske data vises etter ny beregningsmetode.
Legemiddelregisteret omfatter all medisin hentet ut etter resept på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f. eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,07 prosent i 2025). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.
Geografisk struktur fra 2024 er benyttet som grunnlag for fastsettelse av bosted. Historikk for indikatoren vises etter den nye fylkesstrukturen, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Ved kommunesplittinger som følge av endringer i geografisk struktur i Norge, er det gjort noen spesialtilpasninger i forbindelse med tilretteleggingen av statistikken. Splittede kommuner, hvor det ikke er mulig å kode om fra den splittede kommunen til ny kommunestruktur, inngår ikke i datagrunnlaget. Data for splittede kommuner inngår i tall for aktuelt fylke og landet.
Inndelingen av kommunegrupper etter innbyggertall, er basert på innbyggertall i 2023 for perioden 2020 til 2023. Inndelingen i 2024 er basert på innbyggertall i 2024. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
Om indikatoren
Norge skal redusere unødvendig bruk av antibiotika, bruke legemidlene riktigere, øke kunnskapen om antibiotikaresistens, og være en pådriver internasjonalt i utviklingen av nye antibiotika og vaksiner.
All bruk av antibiotika bidrar til resistensutvikling, og det er derfor viktig at antibiotika brukes riktigst mulig og ikke unødvendig. . En reduksjon i totalt antibiotikabruk vil bremse og sannsynligvis redusere resistensutviklingen. Denne indikatoren samsvarer med bred faglig enighet om at antibiotika skal brukes minst mulig og bare når det er nødvendig.
