Resultater
Det var registrert totalt 48 583 hjemmeboende personer med demensdiagnose i 2025. Av disse var det 4,6 prosent som mottok lokaliseringsteknologi fra kommunen.
Digitalt tilsyn og trygghetsalarmer er andre typer trygghets- og sikkerhetsteknologi som kommunen kan gi. Blant hjemmeboende personer med registrert demensdiagnose var det 12,1 prosent som hadde digitalt tilsyn, mens 36,6 prosent hadde trygghetsalarm i 2025.
Digitalt tilsyn og lokaliseringsteknologi er relativt nye teknologier og bruken har økt årlig siden 2017.
Elektronisk medisineringsstøtte er en type velferdsteknologi for behandling og pleie. 7,8 prosent av hjemmeboende med demens hadde elektronisk medisineringsstøtte i 2025.
Forbehold ved tolkning
Datakilden inkluderer nå Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Nasjonalt pasientregister (NPR), der sistnevnte er en tilføying som medfører at antallet hjemmeboende med demensdiagnose vil øke fra tidligere publiseringer, men som mer nøyaktig vil fange opp individer registrert med diagnosen.
Mange personer med demens mangler diagnose. I tillegg blir ikke alltid foreliggende diagnose rapportert inn til KPR og NPR. Nevneren, eller sammenligningsgrunnlaget for indikatoren, er derfor lavere enn det reelle antallet hjemmeboende tjenestemottakere med en demenssykdom.
KPR ble etablert i 2017, og vår datakilde har kun data for ti år bakover i tid, så derfor vil de første årene med diagnostiserte fremstå lavere enn reelt diagnostiserte på det tidspunktet.
I 2021 gjennomførte flere kommuner en opprydding i tiltak som var satt opp med feil type velferdsteknologi. Under oppryddingen ble blant annet tiltak som var satt opp som Lokaliseringsteknologi endret til Trygghetsalarm. Dette resulterer i at noen kommuner har nedgang i enkelttyper velferdsteknologi.
Ved innrapporteringen av 2019-data til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) var det tekniske utfordringer med rapportering av velferdsteknologiske løsninger, herunder lokaliseringsteknologi. Feilen medførte at en del kommuner ikke fikk innrapportert teknologiene. Det kan være noe etterslep av feilen for enkelte kommuner også i 2020. For disse kommunene kan det bety at det er tildelt lokaliseringsteknologi til personer med demensdiagnose, men at det har ikke kommet med i rapporteringen og kommunen dermed vises med nullverdier.
Små kommuner kan også ha tilbud om lokaliseringsteknologi, men av ulike grunner ikke ha noen brukere av tjenesten.
Tallene vises for kommunestrukturen for 2024. Det vil si at kommuner som har blitt sammenslått og så splittet igjen vil mangle data for årene de var sammenslått. For tidsperioden 2017-2024 gjelder det kun Haram kommune.
For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i KPR, se her.
Om indikatoren
Velferdsteknologi kan ha stor betydning for pasientsikkerhet og livskvalitet til personer med demens. Behovet skal vurderes individuelt.
I Nasjonal faglig retningslinje om demens er det en sterk anbefaling om at kommunen bør gi råd og informasjon om hvordan velferdsteknologi kan bidra til bedre mestring av egen livssituasjon og helse, til personer med demens og deres pårørende, samt at kommunen ved behov bør tilby velferdsteknologiske løsninger og tjenester. Nasjonale myndigheter oppfordrer kommunene i økt grad å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Det fremste virkemiddelet for å oppnå dette er helseteknologiordningen.
Lokaliseringsteknologi gir økt trygghet både for personer med demens og pårørende, når personer med demens beveger seg ute. Alternativet til lokaliseringsteknologi er ofte at personen enten ikke kan gå ut, konstant må følges av andre, eller at personen går seg vill - til stor engstelse for alle parter og med mulig leteaksjon som følge. I tillegg er det fare for at personen kan komme i potensielt farlige situasjoner.
Det er behov for å holde oversikt over i hvilken grad lokaliseringsteknologi tilbys og tas i bruk for hjemmeboende personer med demens. Målet på sikt er at alle hjemmeboende personer med demens får vurdert sitt behov for lokaliseringsteknologi, og at de som vil kunne ha nytte av dette, får tilbud om dette fra kommunen.
Digitalt tilsyn og trygghetsalarmer er andre typer trygghets- og sikkerhetsteknologi som kommunen kan gi. Digitalt tilsyn kan være kamera eller sensorer som registrerer bevegelse og sender varsel til ansatte ved avvik. Trygghetsalarm er en enhet som brukeren kan trykke på for å alarmere eller tilkalle ansatte. Velferdsteknologien for behandling og pleie - elektronisk medisineringsstøtte gjør at brukerne ikke trenger bistand fra hjemmetjenesten for medisinutdeling. En rapport utarbeidet i 2024 viser til store gevinster i bemanningsbehov og økt trygghet for pasienter ved bruk av velferdsteknologier.
En undersøkelse fra 2025 beregner at det er rundt 116 000 personer med demens i Norge. Anslagene over hvor mange som får demenssykdom hvert år er fortsatt usikre, men det anslås at cirka 224 000 personer vil ha demenssykdom i 2050. Sykdomsforløpet hos personer som har demens kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er ofte få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere. Ofte utvikles demens over en 10–12-årsperiode.
