Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Oppfølging av risiko for underernæring hos beboere på institusjon

Indikatoren viser hvor stor andel av beboere på langtidsopphold i institusjon på 67 år og eldre som er vurdert for risiko for underernæring i løpet av siste 12 måneder.

Resultater  

Tall for 2021 viser at 46,9 prosent av beboere på langtidsopphold i institusjon i alderen 67 år og eldre hadde blitt vurdert for risiko for underernæring i løpet av de siste 12 månedene. I 2020 var andelen 45,0 prosent.

Det er store variasjoner mellom fylkene og spredningen innad i fylkene er stor. I Oslo hadde 72,8 prosent av beboerne på langtidsopphold i institusjon blitt vurdert for risiko for underernæring i 2021. I Nordland var andelen 36,3 prosent.

Indikatoren måler også hvor stor andel av de som er vurdert som har risiko for underernæring, og hvor stor andel av de som har risiko som har fått utarbeidet en individuell ernæringsplan.

Av beboerne som ble vurdert i 2021 var 45,4 prosent i risiko for underernæring. 66,3 prosent av de som var i risiko for underernæring, hadde fått utarbeidet en individuell ernæringsplan.

For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i KPR, se her.

Forbehold ved tolking

Indikatoren ble revidert i forbindelse med publiseringen av resultater for 2021. Ordlyden i måltall 1 – 3 ble da endret, slik at måltallene ble i tråd med ny nasjonal retningslinje for å forebygge og behandle underernæring. Historiske tall vises i revidert utgave. I tillegg ble følgende måltall slettet: "Andel som ikke har fått kartlagt sin ernæringsstatus", "Andel hvor det ikke har vært relevant å få kartlagt ernæringsstatus" og "Andel som mangler rapportering på om ernæringsstatus er kartlagt". Det vises ikke historiske data for måltallene som er slettet.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) ble ny datakilde denne for indikatoren i 2017. Det kan påvirke sammenlignbarheten med data fra tidligere år.

13 kommuner rapporterte ikke inn data for 2019 til KPR. Manglende rapportering skyldes i hovedsak at kommunesammenslåinger gjorde det krevende for de nye kommunene å sende inn data. Følgende kommuner rapporterte ikke: Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Hobøl, Sørum, Fet, Finnøy, Sveio, Nesna, Karlsøy, Hemne og Granvin. I tillegg rapporterte Utsira sammen med Karmøy. Kommunene som ikke har rapportert inngår ikke i fylkesresultatene på aggregert nivå.

Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes:

  • Reelle forskjeller mellom kommunene.
  • Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registret pga. at de ikke er dokumentert/registrert på rett sted og i riktig format.
  • Feil i innsending av data fra kommunene.
  • Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer.
  • Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene.
  • Forskjeller i måltall 2: Andel av vurderte som har risiko for underernæring kan delvis skyldes bruk av ulike verktøy for vurdering av risiko. Ulike verktøy kan gi ulikt utslag på om den vurderte er i risiko. Fra om med mars 2022 anbefales kun bruk av verktøyet Malnutrition Screening Tool (MST) for vurdering av risiko for underernæring.

Det er en opphopning av registreringer på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registreringspraksis, og må tas hensyn til ved tolking av resultatene.

Om indikatoren

Underernærte personer har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling. Pasienter som er underernærte ligger lenger på sykehus og har flere reinnleggelser.

Undernæring forekommer i alle aldre og innenfor alle diagnosegrupper og vektklasser, men vi kan ikke alltid se hvem som er underernært eller står i fare for å bli det. Derfor er det nødvendig å komme tidlig til, fange opp de som er i risiko og gi dem tilpassede tiltak, slik at feil- og underernæring eller sykdom som følge av dette kan unngås.

I følge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal alle personer over 18 år som er innlagt på langtidsplass i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner vurderes for risiko for underernæring. Risikovurdering anbefales gjennomført innen én uke etter innleggelse. Personer som ikke er i risiko skal vurderes på nytt hver måned.

Verktøyet Malnutrition Screening Tool(MST) anbefales for vurdering av risiko for underernæring.

 

 

Først publisert: 25.06.2018 Sist faglig oppdatert: 23.06.2022

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no