Ernæringsoppfølging hos sykehjemsbeboere

Denne indikatoren viser hvor stor andel av beboere på sykehjem på 67 år og eldre som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder.

Resultater

Tall for 2019 viser at 47,8 prosent av beboere på sykehjem i alderen 67 år og eldre hadde blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 månedene. I 2018 var andelen 46,2 prosent.

Det er store variasjoner mellom fylkene og spredningen innad i fylkene er stor. I Oslo hadde 79,5 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 månedene. I Finnmark var andelen på 18,9 prosent.

På landsnivå i 2019 hadde 18,6 prosent ikke fått kartlagt egen ernæringsstatus, mens det for 3,1 prosent var oppgitt å ikke være relevant. Samtidig manglet 30,5 prosent rapportering om ernæringsmessig oppfølging.

Av beboerne som ble ernæringsmessig kartlagt i 2019 var 41,5 prosent i risiko for underernæring. 70,7 prosent av de som er i risiko for underernæring, hadde fått utarbeidet en ernæringsplan.

Forbehold ved tolking

13 kommuner har ikke rapportert inn data for 2019 til Kommunalt pasient- og brukerregister. Manglende rapportering skyldes i hovedsak at kommunesammenslåinger har gjort det krevende for de nye kommunene å sende inn data. Følgende kommuner har ikke rapportert: Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Hobøl, Sørum, Fet, Finnøy, Sveio, Nesna, Karlsøy, Hemne og Granvin. I tillegg har Utsira rapportert sammen med Karmøy. Kommunene som ikke har rapportert vil ikke inngå i fylkesresultatene på aggregert nivå.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er ny datakilde for indikatoren. Dette gjelder tallene for 2017, 2018 og 2019, og kan påvirke sammenlignbarheten med tidligere år.

Ulikheter mellom kommunene kan skyldes:

  • Reelle forskjeller mellom kommunene
  • Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre pga at de ikke er dokumentert/registrert på rett sted og i riktig format.
  • Feil i innsending av data fra kommunene
  • Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer
  • Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene

Det er en opphopning av registreringer på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registreringspraksis, og må tas hensyn til ved tolking av resultatene.

Oppfølging av ernæring kom inn som ny variabel i IPLOS-registeret i 2016. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid, og til sammenlikning innad i egen kommune.

Om indikatoren

20-60 % av eldre brukere av kommunenes tjenester er underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Underernæring og feilernæring gir økt fare for andre sykdommer, lengre rekonvalesent samt større pleietyngde og økte medisinske kostnader. Derfor er også forebygging av underernæring er et av innsatsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet.

For å styrke ernæringsarbeidet er det viktig med kompetanse blant personell, ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold og samhandling. Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og forebygging av underernæring anbefaler å innføre fire tiltak:

  1. Å vurdere ernæringsmessig risiko
  2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling
  3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise
  4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå

 

Først publisert: 25.06.2018 Sist faglig oppdatert: 25.06.2020

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no