Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos barn mellom 0-9 år

I 2022 var 71,9 prosent av alle resepter med luftveisantibiotika til barn (0-9 år), resepter for fenoksymetylpenicillin. Det er en økning fra 69,2 prosent i 2021. Det er litt variasjoner mellom fylkene i bruk av fenoksymetylpenicillin. I 2022 hadde Toms og Finnmark høyest andel med 77,1 prosent, mens Trøndelag hadde lavest andel med 69,1 prosent.

12,5 prosent av alle i barn i alderen 0-9 år fikk minst én resept med luftveisantibiotika i 2022. Det er markant økning fra 2021 da andelen var 7,9 prosent. Andelen med minst én resept var imidlertid uvanlig lav i 2020 og 2021. I 2019 var andelen andelen 13,0 prosent. 

I 2022 ble det skrevet ut rundt 93 000 resepter med luftveisantibiotika til barn (0-9 år). Antallet var var vesentlig lavere i 2020 og 2021 da det ble skrevet ut rundt 60 000 resepter årlig. Antallet i 2022 er likevel litt lavere enn i 2019, da det ble skrevet ut rundt 103 000 resepter. 

Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.

Data fra og med 2022 er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har erstattet det tidligere Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til Legemiddelregisteret, men ikke alle data i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret er identiske. Ved beregning av befolkningsgrunnlag benyttes blant annet befolkning per 1.januar i stedet for per 1.juli. Endringer i beregning av befolkningsgrunnlag har blant annet medført at rundt halvparten av befolkningen som har blitt født inneværende år (0-åringer) ikke lengere er inkludert i datagrunnlaget. Andelene er ikke vesentlig påvirket av denne endringen, kun tellere og nevnere. I tillegg er det endring knyttet til telling av pasientens bostedsadresse. Det kan derfor forekomme avvik mellom de publiserte tallene og tidligere publiseringer. Se her for mer informasjon om forskjellene mellom registrene. Historiske data vises etter ny beregningsmetode.

Legemiddelregisteret omfatter all reseptbelagt medisin hentet ut på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f.eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,11 prosent i 2022). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.

Alle apotek i Norge skal ta i bruk en ny apotekløsning (Eik) som skal stå for all kommunikasjon mellom apoteket og offentlige systemer og aktører. Eik ble tatt i bruk før Legemiddelregisteret ble tilrettelagt for mottak av data fra Eik. Data fra reseptutleveringer registrert i Eik i perioden 1.5.2021-9.2.2022 inngår derfor ikke i Legemiddelregisteret, se tabellen under for en oversikt over apotek som tok Eik i bruk før 9.2.22. Manglende data fra reseptutleveringer registrert i Eik vil bli etterrapportert til Legemiddelregisteret.

Apotek som har tatt Eik i bruk i perioden 1.5.2021-9.2.2022:

​Om indikatoren