Resultater
Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten anbefaler fenoksymetylpenicillin som førstevalg dersom det er grunn til å gi antibiotika mot en luftveisinfeksjon.
I 2025 var 54,1 prosent av alle utleveringer av luftveisantibiotika etter resept fra apotek til personer i alderen 10-79 år, resepter for fenoksymetylpenicillin. Dette er en oppgang fra 2024. Foruten nedgangen i 2024, har andel utleveringer av fenoksymetylpenicillin gått jevnt oppover fra 2012 til 2023. 2024 var et litt spesielt år da mykoplasma epidemien spredte seg i hele Norge på høsten og varte litt over nyttår i 2025.
Det er noe variasjon mellom fylkene. I 2024 hadde Buskerud hadde høyest andel med 57,5 prosent, mens Troms hadde lavest andel med 48,5 prosent.
11,3 prosent av alle i Norge i alderen 10 - 79 år fikk utlevert minst én resept med luftveisantibiotika i 2025, som er høyere enn i 2024, men lavere enn 2023 og 2022.
Andelen med minst én resept var uvanlig lav i 2020 og 2021. Dette bør ses i sammenheng med covid-19-pandemien. I 2019 var andelen 12,2 prosent.
Andelen med minst én resept var høyest i Østfold med 12,8 prosent i 2025, og lavest i Finnmark med 9 prosent
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2024. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tallene
Data er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret er et dynamisk register og det kan derfor være små endringer i datamaterialet over tid. Vi anbefaler derfor at du ser på data for alle årganger du er interessert i ut fra data i denne publiseringen og ikke sammenlikner med tidligere års publiseringer.
Legemiddelregisteret omfatter all medisin hentet ut etter resept på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f. eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,07 prosent i 2025). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.
Geografisk struktur fra 2024 er benyttet som grunnlag for fastsettelse av bosted. Historikk for indikatoren vises etter den nye fylkesstrukturen, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Ved kommunesplittinger som følge av endringer i geografisk struktur i Norge, er det gjort noen spesialtilpasninger i forbindelse med tilretteleggingen av statistikken. Splittede kommuner, hvor det ikke er mulig å kode om fra den splittede kommunen til ny kommunestruktur, inngår ikke i datagrunnlaget. Data for splittede kommuner inngår i tall for aktuelt fylke og landet.
Inndelingen av kommunegrupper etter innbyggertall, er basert på innbyggertall i 2023 for perioden 2020 til 2023. Inndelingen i 2025 er basert på innbyggertall i 2025. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
Om indikatoren
Antibiotika bidrar bare beskjedent til helbredelsesprosessen for de mest vanlige luftveisinfeksjoner, med unntak av lungebetennelse. Dette er fordi de fleste luftveisinfeksjoner forårsakes av virus, og kun bakterielle luftveisinfeksjoner kan behandles med antibiotika.
Fenoksymetylpenicillin er smalspektret antibiotika og aktivt mot et lite antall bakterietyper, og er dermed mindre resistensdrivende en andre antibiotika som brukes til behandling av luftveisinfeksjoner. Fenoksymetylpenicillin er anbefalt som førstevalg i nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, dersom det er grunn til å gi antibiotika mot en luftveisinfeksjon. Høy andel fenoksymetylpenicillin vil være en indikator på om retningslinjens anbefalinger etterleves. Indirekte vil det også være en indikator på bruken av andre og mer resistensdrivende luftveisantibiotika.
Det er ikke definert et best mulig nivå for bruk av antibiotika, men det er en målsetting at antibiotika brukes riktigst mulig og å redusere unødvendig bruk av antibiotika.
