Bistand til å delta i arbeid og utdanning

Denne kvalitetsindikatoren gir en indikasjon på hvor stor andel av brukere med behov for bistand til å delta i arbeid og utdanning som får dette, og om tilbudet dekker deres behov.

Resultater

På landsbasis i 2019 mente 77,7 prosent av brukerne at de fikk innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i arbeid og utdanning. 7,9 prosent av brukerne mente de fikk delvis innfridd sine behov og ønsker, mens 14,2 prosent av brukerne mente de ikke fikk innfridd sine behov og ønsker. Andelene har vært stabile i perioden 2015 - 2019.

Det er noe variasjon mellom fylkene, men det er innad i fylkene variasjonen er størst. I Finnmark mente 68,7 prosent av brukerne at de fikk innfridd sine behov og ønsker, mens tilsvarende tall for Vest-Agder er 84,4 prosent.

Forbehold ved tolkning

​Det er søkerens/tjenestemottakerens behov og ønsker som skal ligge til grunn for vurdering av behov for bistand til å delta i arbeid og utdanning. Ulik tolking av behov eller ønsker kan bidra til ulik registreringspraksis i kommunene og dermed usikkerhet i hvorvidt man registrerer det samme i alle kommuner. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

For å sikre lik registreringspraksis trengs god opplæring og veiledning av saksbehandlere og dokumentasjonspliktige i kommunene. Helsedirektoratet sørger for dette i et samarbeid med kommunene.

Resultater fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid. Den kan også brukes til å sammenlikne utvikling i egen kommune over tid.

13 kommuner har ikke rapportert inn data for 2019 til Kommunalt pasient- og brukerregister. Manglende rapportering skyldes i hovedsak at kommunesammenslåinger har gjort det krevende for de nye kommunene å sende inn data. Følgende kommuner har ikke rapportert: Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Hobøl, Sørum, Fet, Finnøy, Sveio, Nesna, Karlsøy, Hemne og Granvin. I tillegg har Utsira rapportert sammen med Karmøy. Kommunen som ikke har rapportert vil ikke inngå i fylkesresultatene på aggregert nivå.

Om indikatoren

Personer med behov for omsorgstjenester har rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. I stortingsmelding nr. 25 "Mestring, muligheter og mening", påpekes det at omsorgstjenesten bør få et sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak. Lov om sosiale tjenester pålegger kommunene å yte sosiale tjenester som bidrar til dette. Skal aktivitet og den enkeltes livskvalitet få høyere prioritert i omsorgstjenesten, må denne lovforståelsen forankres bedre blant politikere og tjenesteutøvere i kommunene

Arbeid og utdanning bidrar til økt livsglede, selvrealisering og mestringsopplevelser. En annen viktig side ved utdanning og arbeid, er følelsen av å være til nytte og at man bidrar til det sosiale fellesskapet. Skole og arbeidsplass er viktige sosiale arenaer i et samfunn. Bistand kan være helt nødvendig for å kunne delta i arbeid og utdanning. I følge lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., skal kommunen tilby bistand i form av praktisk bistand, opplæring eller støttekontakt for å tilrettelegge for dette.

Alle med behov for bistand til å delta i arbeid og utdanning har rett til nødvendig bistand til dette på et forsvarlig nivå.

 

Først publisert: 21.06.2018 Sist faglig oppdatert: 25.06.2020

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no