Personer med demens bør få tilbud om daglig fysisk aktivitet, individuell tilrettelegging og veiledning slik at de så langt som mulig kan følge de nasjonale rådene om fysisk aktivitet og stillesitting
Personer med symptomer på kognitiv svikt og/eller demens som ikke mottar kommunale tjenester, bør også tilbys informasjon, veiledning og mulighet for å delta i allsidig og meningsfull fysisk aktivitet.
Gjennom individuell tilrettelegging og veiledning bør personer med demens så langt som mulig følge de nasjonale rådene om fysisk aktivitet og stillesitting for sin aldersgruppe (Izquierdo et al., 2021). Dette inkluderer fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål og aktive pauser som avbryter tid i ro.
Målet er at personer med demens har en så god funksjon og livskvalitet som mulig og å forebygge eller dempe atferdsmessige og psykologiske symptomer.
Vurder om:
- personen har behov for bistand til fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål
- hjemmeboende personer med demens har behov for lett tilgjengelige dagaktivitetstilbud som også omfatter fysisk aktivitet
- personer som har redusert orienteringsevne kan ha nytte av lokaliseringsteknologi, slik at de på en trygg måte selvstendig kan være fysisk aktive utendørs
- personen har behov for andre hjelpemidler/velferdsteknologi som kan bidra til å være fysisk aktiv
- veiledning og tilrettelegging må foregå på personens morsmål
Fastlegen har det medisinsk-faglige ansvaret for pasienter på sin liste. Sykehjemmene har ansvar for å ivareta behovene til pasienter på sykehjem.
Vurdering og individuelt tilpasset fysisk aktivitet
Tilrettelegging, veiledning og råd om fysisk aktivitet og redusert stillesitting til personer med demens tilpasses den enkelte, og bygger på en individuell, helhetlig vurdering av helsetilstand og funksjonsnivå, herunder ernæringsstatus, fallrisiko, samsykelighet og eventuelle hjelpebehov. Tidligere fysisk aktivtetsnivå, interesser og ønsker for aktivitet samt kulturell og språklig bakgrunn, kan også ha betydning.
Se også krav til brukermedvirkning og råd for personer med særlige behov for tilrettelegging.
Vegring mot bevegelse, passivitet og manglende evne til å ta initiativ er vanlig ved demens, men det kan også være tegn på smerte. Kartlegg og eventuelt behandle smerter. Vær oppmerksom på at legemidler kan gi bivirkninger som kan påvirke evnen til å være fysisk aktiv, for eksempel øke døsighet, apati, inaktivitet og falltendens.
De fleste kommuner har tverrfaglige team med kompetanse om demens, gjerne kalt hukommelsesteam eller demensteam, som eventuelt kan bistå i kartlegging av og tilrettelegging for fysisk aktivitet for hjemmeboende personer med demens i samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten eller frisklivssentraler.
Samarbeid med pårørende og andre som kjenner personen godt, kan være avgjørende for gjennomføring og måloppnåelse vedrørende funksjon og livskvalitet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 tredje ledd (Lovdata, 1999).
Samtaler om og veiledning til fysisk aktivitet
Snakk med brukere og pasienter om fysisk aktivitet, og tilby veiledning eller henvisning til videre oppfølging for personer med demens som ikke er tilstrekkelig fysisk aktive, dersom dette er formålstjenlig. Vurder behovet for å involvere pårørende og ev. andre tjenesteytere etter samtykke/lovgrunnlag, jf pasient- og brukerrettighetsloven (Lovdata, 1999), for at personen skal kunne være tilstrekkelig fysisk aktiv i hverdagen. Bruk tolk ved behov. Dokumenter samtale og ev. oppfølging i pasientjournal.
Funksjonstester og målinger
Ved behov for å evaluere grad av fysisk aktivitet hos personer med demens, kan bevegelsesmålere benyttes. Det gir en bedre vurdering enn for eksempel spørreskjema, siden det kan være vanskelig for personer med kognitiv svikt å fastslå og rapportere hvor aktive de faktisk er. Bruk av tester kan være mest aktuelt i tidlig fase av demenssykdom eller hos yngre personer med demens.
Fysisk aktivtetsnivå | Bevegelsesmålere:
|
Fysisk form og funksjon | |
Sykdomsspesifikke mål |
En godt tilrettelagt testsituasjon og lett forståelige instruksjoner er avgjørende for korrekt testresultat.
Tilrettelegging og gjennomføring av fysisk aktivitet
Personer med demens er ofte avhengige av bistand for å få nok daglig fysisk aktivitet og behovet for bistand øker i takt med sykdomsutviklingen. Det kan være avgjørende for aktivitetsnivået at ansatte i helse- og omsorgstjenesten tar initiativ til og organiserer fysisk aktivitet inne og ute, i egen regi eller i samarbeid med andre aktører.
- Legg til rette for aktivitet gjennom daglige gjøremål og aktive pauser som avbryter stillesitting.
- Velg gjerne aktiviteter som involverer store muskelgrupper og som er enkle å utføre
- Fysisk aktivitet inne eller ute i nærheten av hjemmet, for eksempel sammen med pårørende, en aktivitetsvenn (nasjonalforeningen.no) eller aktivitetskontakt/støttekontakt (helsenorge.no), eller i gruppe som Fortsatt aktiv (nasjonalforeningen.no), kan være en god løsning.
- Samarbeid gjerne med aktuelle lokale aktører/aktivitetstilbud om å tilby tilrettelagte aktiviteter for målgruppen.
- Kombiner gjerne allsidig fysisk aktivitet og kognitiv stimulering (aldringoghelse.no).
- Legg til rette for at personer som er aktive kan fortsette i aktivtetstilbud, f.eks. vurder behov for transport og følge.
- Tilby lokaliseringsteknologi til personer som kan nytte av dette.
- Bruk av musikk, sansehager og lignende kan stimulere til bevegelse
- Vær oppmerksom på at passivitet og manglende evne til å ta initiativ kan være tegn på smerte og at smertenivået hos personer med demens kan være vanskelig å fastslå pga. atypiske symptomer (Plooij et al., 2012).
Vær oppmerksom på at dårlig balanse med økt risiko for fall er vanlig ved demens. Målrettet trening med vekt på balanse, styrke, kondisjon kan redusere falltendens og bedre eller opprettholde fysisk funksjon.
Informasjon, aktuelle tilbud og selvhjelpsmateriell
Informasjon:
- Informasjon til pasienter og pårørende – fysisk aktivitet ved demens, finnes både som nettside og som PDF:
- Informasjon om demens (helsenorge.no)
- Veiledning til helsepersonell og pårørende i omsorgsboliger og institusjon (PDF, helsenorge.no)
- Generell informasjon om fysisk aktivitet til eldre personer over 65 år (helsenorge.no)
- Fysisk aktivitet – temaside
- Aldring og helse.no
- Dagaktivitetstilbud for personer med demens jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 7 (lovdata.no)
Aktuelle tilbud:
- Aktivitetsvenn for personer med demens (nasjonalforeningen.no)
- Fortsatt aktiv! (nasjonalforeningen.no)
- Aktivitetskontakt/fritidskontakt/støttekontakt gjennom Kommunal støttekontaktordning (helsenorge.no)
- Kommunale frisklivssentraler tilbyr bla. helsesamtaler, individuell og gruppebasert støtte til fysisk aktivitet. De kan også gi råd om tilrettelegging og organisering for daglig fysisk aktivitet til ansatte i andre helse- og omsorgstjenester. De har ofte oversikt over kommunale tilbud.
- Kommunal ergo- og fysioterapitjenester. Se den aktuelle kommunes nettside.
Verktøy og selvhjelpsmateriell:
Personer med demens har samme behov for og utbytte av fysisk aktivitet som andre. Motivasjonen til å være aktiv ligger ofte i de kjente, vante og ønskede aktivitetene. Det er nødvendig å tilpasse aktiviteter til individets interesser for at de skal oppleves som meningsfulle (Townsend, 2002).
Kommunen skal etablere rutiner som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder fysisk aktivitet, jf forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) (lovdata.no).
Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom (jf. Folkehelseloven § 4 og 7) (Lovdata, 2012).
Fysisk aktivitet gir en rekke helsegevinster og positive fysiologiske effekter sammenlignet med det å sitte eller ligge stille. Å gå fra å være fullstendig inaktiv til å trene litt, har sannsynligvis størst effekt (Izquierdo et al., 2021; Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report, 2018).
Fysisk aktivitet virker inn på hjernens struktur og funksjon (Erickson et al., 2012). Fysisk aktivitet og trening kan redusere risiko for kognitiv svikt og demens, og utsette utviklingen av demens, og kunne bidra til å motvirke og stabilisere funksjonsreduksjon ved etablert demens (De la Rosa et al., 2020; Livingston et al., 2020).
Utholdenhets- og styrketrening og kombinerte fysiske aktiviteter, som aerob trening, styrketrening og balansetrening, har positiv effekt på kognitiv funksjon og kan sammen med kognitiv trening forbedre hukommelsen og eksekutive funksjoner (planlegging og organisasjon) (Chen et al., 2020; Forbes et al., 2015; Karssemeijer et al., 2017) og ha positiv effekt på ADL-funksjon hos eldre med mild kognitiv svikt (Borges-Machado et al., 2021).
Fysisk aktivitet og trening kan ha positiv effekt på nevropsykiatriske symptomer ved demens, og blant annet redusere depressive symptomer, uro og rastløshet, samt gi bedre nattesøvn (Law et al., 2020). Et vanlig symptom ved demens er apati og å miste evnen til å ta initiativ til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet og trening har vist seg å kunne minske apati (Telenius et al., 2015). Med motivasjon og tilrettelegging, kan personer med demens opprettholde aktivitetsnivå, delta på regelmessig trening og gjennomføre rehabilitering etter akutte hendelser (Seitz et al., 2016; Sondell et al., 2018).
Nedsatt balanse med økt risiko for fall, er vanlig ved demens. Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan bedre evnen til å utføre daglige aktiviteter hos eldre med demens (Borges-Machado et al., 2021; Yeh et al., 2021). Målrettet trening med vekt på balanse, styrke og kondisjon, kan redusere falltendens og bedre eller opprettholde fysisk funksjon (Cezar et al., 2021; Lam et al., 2018). Beboere på sykehjem med demens kan ha god effekt av styrke- og balansetrening (Telenius et al., 2015).
Oppgavespesifikk trening kan ha god effekt på gange og være lettere å overføre til daglige aktiviteter (Brach et al., 2013).
Personer med demens mister ofte sitt andrespråk (Hansen Blix, 2021; Hveem, 2022). Informasjonen skal være tilpasset mottakeren. Helsepersonell skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen (jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-5), og ved behov benytte tolk (Tolkeloven § 6). De som ønsker å bruke samisk har rett til å få informasjon på samisk (Lovdata, 1987, 1999, 2021).
Borges-Machado, F., Silva, N., Farinatti, P., Poton, R., Ribeiro, Ó., & Carvalho, J. (2021). Effectiveness of Multicomponent Exercise Interventions in Older Adults With Dementia: A Meta-Analysis. Gerontologist, 61(8), e449-e462.
Brach, J. S., Van Swearingen, J. M., Perera, S., Wert, D. M., & Studenski, S. (2013). Motor learning versus standard walking exercise in older adults with subclinical gait dysfunction: a randomized clinical trial. J Am Geriatr Soc, 61(11), 1879-86.
Cezar, N. O. C., Ansai, J. H., Oliveira, M. P. B., da Silva, D. C. P., Gomes, W. L., Barreiros, B. A., ... de Andrade, L. P. (2021). Feasibility of improving strength and functioning and decreasing the risk of falls in older adults with Alzheimer's dementia: a randomized controlled home-based exercise trial. Arch Gerontol Geriatr, 96, 104476.
Chen, F. T., Etnier, J. L., Chan, K. H., Chiu, P. K., Hung, T. M., & Chang, Y. K. (2020). Effects of Exercise Training Interventions on Executive Function in Older Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med, 50(8), 1451-1467.
De la Rosa, A., Olaso-Gonzalez, G., Arc-Chagnaud, C., Millan, F., Salvador-Pascual, A., García-Lucerga, C., ... Gomez-Cabrera, M. C. (2020). Physical exercise in the prevention and treatment of Alzheimer's disease. J Sport Health Sci, 9(5), 394-404.
Erickson, K. I., Miller, D. L., & Roecklein, K. A. (2012). The aging hippocampus: interactions between exercise, depression, and BDNF. Neuroscientist, 18(1), 82-97.
Forbes, D., Forbes, S. C., Blake, C. M., Thiessen, E. J., & Forbes, S. (2015). Exercise programs for people with dementia. Cochrane Database Syst Rev, (4), Cd006489.
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.. (2003). Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-27-792/%C2%A73#%C2%A73
Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). (2010). Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-12-1426
Hansen Blix, B. (2021). Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge - En oppsummering av kunnskap Hentet fra https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2412229/Helse-%20og%20omsorgstjenester%20til%20den%20Samiske%20befolkningen.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Hveem, P. Minoriteter – eldre innvandrere og demens. Aldring og helse - nasjonalt senter. Hentet fra https://www.aldringoghelse.no/demens/minoriteter-eldre-innvandrere-og-demens/
Izquierdo, M., Merchant, R. A., Morley, J. E., Anker, S. D., Aprahamian, I., Arai, H., ... Fiatarone Singh, M. (2021). International Exercise Recommendations in Older Adults (ICFSR): Expert Consensus Guidelines. J Nutr Health Aging, 25(7), 824-853.
Karssemeijer, E. G. A., Aaronson, J. A., Bossers, W. J., Smits, T., Olde Rikkert, M. G. M., & Kessels, R. P. C. (2017). Positive effects of combined cognitive and physical exercise training on cognitive function in older adults with mild cognitive impairment or dementia: A meta-analysis. Ageing Res Rev, 40, 75-83.
Lam, F. M., Huang, M. Z., Liao, L. R., Chung, R. C., Kwok, T. C., & Pang, M. Y. (2018). Physical exercise improves strength, balance, mobility, and endurance in people with cognitive impairment and dementia: a systematic review. J Physiother, 64(1), 4-15.
Law, C. K., Lam, F. M., Chung, R. C., & Pang, M. Y. (2020). Physical exercise attenuates cognitive decline and reduces behavioural problems in people with mild cognitive impairment and dementia: a systematic review. J Physiother, 66(1), 9-18.
Livingston, G., Huntley, J., Sommerlad, A., Ames, D., Ballard, C., Banerjee, S., ... Mukadam, N. (2020). Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the <em>Lancet</em> Commission. The Lancet, 396(10248), 413-446.
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). (1987). Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56?q=sameloven
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=Lov%20om%20pasient%20og%20brukerrettigheter
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_3#%C2%A73-2
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). (2012). Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29#KAPITTEL_2
Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven). (2021). Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79
Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report (2018). Hentet fra https://health.gov/sites/default/files/2019-09/09_F-3_Brain_Health.pdf
Plooij, B., Scherder, E. J., & Eggermont, L. H. (2012). Physical inactivity in aging and dementia: a review of its relationship to pain. J Clin Nurs, 21(21-22), 3002-8.
Seitz, D. P., Gill, S. S., Austin, P. C., Bell, C. M., Anderson, G. M., Gruneir, A., & Rochon, P. A. (2016). Rehabilitation of Older Adults with Dementia After Hip Fracture. J Am Geriatr Soc, 64(1), 47-54.
Sondell, A., Rosendahl, E., Sommar, J. N., Littbrand, H., Lundin-Olsson, L., & Lindelöf, N. (2018). Motivation to participate in high-intensity functional exercise compared with a social activity in older people with dementia in nursing homes. PLoS One, 13(11), e0206899.
Telenius, E. W., Engedal, K., & Bergland, A. (2015). Effect of a high-intensity exercise program on physical function and mental health in nursing home residents with dementia: an assessor blinded randomized controlled trial. PLoS One, 10(5), e0126102.
Yeh, S. W., Lin, L. F., Chen, H. C., Huang, L. K., Hu, C. J., Tam, K. W., ... Hong, C. H. (2021). High-intensity functional exercise in older adults with dementia: A systematic review and meta-analysis. Clin Rehabil, 35(2), 169-181.
Sist faglig oppdatert: 18. november 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Personer med demens bør få tilbud om daglig fysisk aktivitet, individuell tilrettelegging og veiledning slik at de så langt som mulig kan følge de nasjonale rådene om fysisk aktivitet og stillesitting [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 18. november 2022, lest 28. mai 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/sykdommer-og-tilstander/personer-med-demens-bor-fa-tilbud-om-daglig-fysisk-aktivitet-individuell-tilrettelegging-og-veiledning