Resultater
Statistikken bygger på data fra Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister som er overført etter søknad fra FHI til Helsedirektoratet. Data fra begge registre er fra 2010 – 2024.
Statistikken viser at det var 64 527 unike personer i 2024 som har mottatt helsehjelp i ett av de siste 5 årene med utfordringer som kan knyttes til demenssykdom. Dette er ca. 1,2 prosent av befolkningen. Kartet viser variasjon mellom helsefellesskap i andelene av innbyggerne som har mottatt helsehjelp og som har demensdiagnose. Andelen av befolkningen i denne gruppen er høyest i Nordre Trøndelag og Finnmark helsefellesskapsområder (1,6%), og lavest i Oslo (0,9 prosent) og Sør-Rogaland (0,8%) helsefellesskapsområder. Selv om Oslo sin andel ligger lavt, er antallet pasienter med demensdiagnose høyest i Oslo, som er det helsefellskapet som har flest innbyggere totalt.
Det er også mulig å se statistikken fordelt på KOSTRA kommunegrupper (ssb.no), eller kommuner gruppert etter sentralitet (ssb.no).
Statistikken viser også forekomst i befolkningen etter kjønn, aldersgrupper og bistandsbehov. For å sikre at statistikken er anonym vises disse fordelingene hver for seg. Det er f.eks. ikke mulig å hente ut statistikk over hvor mange kvinner og menn det er i hver aldersgruppe.
Bistandsbehov er avledet av opplysninger om funksjonsevne. Funksjonsevne kartlegges og rapporteres til KPR når det fattes vedtak om tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Tall for 2024 viser at de ca. 65 000 personene med en demensdiagnose som har mottatt helsehjelp i de siste 5 årene, er ca. 8 000 ikke registrert i KPR med behov for bistand. De fleste i denne gruppen (ca. 56 000) mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, enten i institusjon eller i eget hjem. Ca. 6 000 har noe/avgrenset bistandsbehov, ca. 14 000 har middels til stort bistandsbehov og ca. 36 000 har omfattende bistandsbehov.
I fanen for tjenester viser vi hvor stor andel av personer med demensdiagnose som mottar ulike tjenester fra spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten i perioden 2019 - 2024. Tjenestene som vises er kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder legevakt og allmennlegetjenester, og planlagt og akutt behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi har bare statistikk over hvor mange unike personer som har benyttet en og en tjeneste, så vi kan ikke si hvor mange som har benyttet flere ulike tjenester samtidig i løpet av året. For planleggingsformål viser vi også gjennomsnittlig antall timer per uke som er tildelt, for de tjenestene der dette er relevant.
Det er ikke skilt mellom personer registrert i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller begge steder. En person telles en gang avhengig av omsorgsnivå.
Dersom du savner informasjon eller har forslag til forbedring av visningene, ta gjerne kontakt med Helsedirektoratet.
Der det er mulig viser vi også statistikk for hver kommune. Noen av de minste kommunene er gruppert for at det ikke skal være mulig å identifisere enkeltpersoner i statistikken. Resultatene vises i så fall samlet i kategorien "øvrige kommuner i helsefellesskapet".
Forbehold ved tolkning
Statistikken som vises, er deskriptiv. Det vil si at Helsedirektoratet beskriver en situasjon i tjenestene, og ikke om tallene viser om tjenestene har riktig omfang, innhold eller kvalitet.
Det finnes også normativ statistikk i form av nasjonale kvalitetsindikatorer, bla. for dagaktivitetstilbud for personer med demens og lokaliseringsteknologi til hjemmeboende personer med demens. Indikatorene er utviklet av Helsedirektoratet ved bruk av kunnskapsoppsummeringer og samarbeid med relevante fagmiljøer for å kunne si noe om hva som er god kvalitet i tjenestene.
Deskriptiv statistikk som sier noe om omfang, er likevel nyttig for lokal refleksjon og i styring og planlegging av tjenestene fremover i tid.
Statistikken her viser at ca. 1,2% av befolkningen mottok helse- og omsorgstjenester hvor det samtidig var registrert en demensdiagnose i de siste 5 årene. Demenskartet som er utarbeidet av Nasjonalt senter for aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser at andel av personer som reelt sett har demenssykdom i 2025 beregnes til 2,05 % av befolkningen. Demenskartet har benyttet data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). For å kunne beregne andeler for hele Norge, er det beregnet andeler av befolkningen i Trøndelag etter kjønn, alder, inntekt og utdannelse som har demens, og benyttet de samme forholdstallene for å beregne tilsvarende andeler for hver kommune i Norge.
Opplysningene fra HUNT bygger på spørreskjema, fysiske undersøkelser og innsamling av biologisk materiale. Det vil si at sannsynligheten for å oppdage demens er høyere enn ved behandling i helsetjenesten som ikke alltid er direkte knyttet til demens. Det er derfor som forventet at andelen med demensdiagnose er lavere i pasientregistrene enn beregningen av antallet som reelt sett har demenssykdom. Likevel er det et mål i den nasjonale handlingsplanen Demensplan 2025 (regjeringen.no), at personer med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester. Dette forutsetter utredning og at det stilles riktig diagnose.
Demensdiagnosene sier i utgangspunktet ikke noe om alvorlighet eller funksjonsevne hos pasientene. Det kan også være ulik praksis når det gjelder bruk av denne typen diagnoser. Det er dessuten personer med demenssykdom som ikke har oppsøkt helsetjenesten. Det betyr at det virkelige antallet personer som har demenssykdom er høyere enn det denne statistikken over de som har en registrert demensdiagnose, viser. Som nevnt over er det beregnede antallet personer med demenssykdom høyere i demenskartet, enn antallet som er registrert med demensdiagnose i en eller flere tjenester i pasientregistrene.
Kildene for statistikken er Norsk pasientregister og Kommunalt pasient og brukerregister. Diagnosekodene som rapporteres til begge registrene skal være relevante for en kontakt (f.eks. en konsultasjon eller innleggelse) og ikke en oppramsing av samtlige sykdommer. Ved behandling av andre lidelser, vil tjenestene bare unntaksvis registrere demensdiagnoser. En person som behandles for en brukket arm f.eks. kan også ha en demensdiagnose, uten at dette er kjent for behandler eller anses som en relevant opplysning for behandlingen av armen. Det kan også være ulik praksis når det gjelder registrering av flere diagnoser samtidig i forbindelse med helsehjelp, så vi kan ikke utelukke at det forekommer en underrapportering av demensdiagnoser i de ulike helse- og omsorgstjenestene. Diagnoser stilles av allmennleger eller i spesialisthelsetjenesten. Personer kan derfor motta helsetjenester i hjemmet eller praktisk bistand fra kommunale helse- og omsorgstjenester som følge av demenssykdom, uten at diagnosen alltid er registrert med en diagnosekode for demens.
Om statistikken
Statistikken er utviklet for å gi styringsinformasjon om hvor mange personer med en demensdiagnose i kommuner, helsefellesskap og på nasjonalt nivå som har hatt kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Det er vanskelig å hente ut denne type statistikk lokalt, fordi helse- og omsorgstjenestene i kommunene legger bistandsbehov og ikke sykdomstilstand eller diagnose til grunn for tildeling av tjenester. Denne statistikken bygger derfor på diagnoseopplysninger fra allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til diagnoser som er registrert i EPJ for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Som et bidrag til planlegging og styring av tjenestene til denne pasientgruppen, viser vi også oversikt over fordeling av pasienter etter bistandsbehov og hvilke tjenester de mottar.
Der det er mulig viser vi også tall for den enkelte kommune. Når tall blir så lave at de kan gi grunnlag for å identifisere enkeltpersoner, kan de ikke vises. I slike tilfeller viser vi tall for flere kommuner innenfor samme helsefellesskap. Vi viser også tall for KOSTRA kommunegrupper og kommuner gruppert etter sentralitet, slik at det er mulig sammenligne kommuner på tvers av helsefellesskap.
Definisjoner og datakilder (Beskrivelse)
Demens er en progredierende tilstand som ikke kan kureres. Vi har derfor valgt å ta med personer som er registrert med en demensdiagnose de siste 5 årene. For 2024 er det da personer som er registrert med en demensdiagnose fra 2024 til 2019, og for 2023 er det personer som er registrert med en demensdiagnose fra 2023 – 2018 osv. Det er også en forutsetning at personene i statistikken er i live det året statistikken gjelder for.
Definisjonen av personer med demens er antall unike levende personer i et kalenderår registrert i Norsk pasientregister (NPR) og/eller Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) i løpet av de siste 5 årene fra og med gjeldende kalenderår med følgende diagnoser:
- P70 (ICPC-1 og 2) og F00-F03, G30, G310 og G318 (ICD-10) i KPR/IPLOS
- P70 (ICPC-1 og 2) og F00-F03, G30, G310 og G318 (ICD-10) i KPR/KUHR
- F00-F03, G30, G310 og G318 (ICD-10) i NPR
Diagnosene er de samme som er benyttet for nevneren i de nasjonale kvalitetsindikatorene for demens som det er vist til ovenfor.
Gruppering av kommuner i KOSTRA kommunegrupper (ssb.no), og sentralitet (ssb.no) benyttes av Statistisk sentralbyrå og er gjenbrukt i denne statistikken.