8. Miljørettede tiltak og aktiviteter ved demens
Virksomheten bør motivere til og skal legge til rette for at personer med demens kan være fysisk aktive hver dag. Personer med demens har ulike funksjonsnivå og interesser, og tilbud om fysisk aktivitet bør tilrettelegges individuelt gjennom hele sykdomsforløpet.
Personer med demens bør få tilbud om daglig fysisk aktivitet, individuell tilrettelegging og veiledning slik at de så langt som mulig kan følge de nasjonale rådene om fysisk aktivitet.
Personer som ikke kan følge Helsedirektoratets nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet og tid i ro på grunn av nedsatt funksjonsnivå og sviktende helse, anbefales å være så fysisk aktive som fysisk helsetilstand tillater. Dette inkluderer fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål og aktive pauser som avbryter tid i ro. Målet er at personer med demens har en så god funksjon og livskvalitet som mulig.
Voksne og eldre som i utgangspunktet er lite fysisk aktive, vil ha en betydelig helsegevinst av daglig fysisk aktivitet og å begrense tiden i ro. Fysisk aktivitet kan foregå gjennom daglige aktiviteter, enkle øvelser som å reise seg og sette seg på en stol, gå i trapper eller på tur i nabolaget.
- Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet i forebygging og behandling (aktivitetshåndboken) gir råd om fysisk aktivitet for personer med demens, både for personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, og personer som ennå ikke har behov for slike tjenester.
- Det er utformet eksempler på enkle fallforebyggende øvelser (helsenorge.no) for eldre og en veiledning til helsepersonell og pårørende i omsorgsboliger og institusjon (helsenorge.no).
- Helsedirektoratet har laget et e-læringsprogram om fallforebygging (basis-fallforebygging.no) for ansatte som jobber med eldre ved institusjoner, treningssentre, aktivitetssentre eller lignende, eller som vil trene selv.
- På helsenorge.no finnes også generell informasjon om fysisk aktivitet til eldre personer over 65 år.
Voksne og eldre som ikke kan følge rådene på grunn av nedsatt funksjonsnivå eller en sviktende helse, anbefales å være så fysisk aktive som evne og helsetilstand tillater.
Eksempler på aktivitet
- gangtrening/turgåing (vurder bruk av lokaliseringsteknologi)
- styrketrening/øvelser for å styrke muskler
- motorikk og bevegelsesutslag
- balansetrening
- dans
- trening med ball
- dagligdagse aktiviteter, slik som husarbeid, hagearbeid, vedhogst med mer
- ulike former for tilpasset fysioterapi
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3 (lovdata.no) sier at kommunen skal etablere rutiner som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder aktivitet.
Helsedirektoratets Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet gir oppsummert kunnskap om effekt av fysisk aktivitet i forebygging og behandling av en rekke ulike lidelser, innbefatter personer med demens. Anbefalingene gis på individ- og gruppenivå, og beskriver i tillegg hvordan man fremmer atferdsendring (motiverende intervju).
Fysisk aktivitet gir en rekke helsegevinster og positive fysiologiske effekter sammenlignet med det å sitte/ligge stille. Allerede ved lett muskelaktivitet skjer det positive effekter i kroppen; for eksempel styrkes hjertefunksjonen, blodsirkulasjonen øker og blodsukkeret reguleres bedre enn i hvile. Videre har fysisk aktivitet gunstige effekter på skjelettmuskulatur, nervesystemet og hjerne, og bidrar til bedre motorikk, koordinasjon og balanse. Stillesitting er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse.
Referanser
Dahm KT, Dalsbø TK, Håvelsrud K, Reinar LM. Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens. 2014. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 27–2014. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Forbes D, Forbes SC, Blake CM, Thiessen EJ, Forbes S: Exercise programs for people with dementia. The Cochrane database of systematic reviews 2015;(4):CD006489
Laver K, Dyer S, Whitehead C, Clemson L, Crotty M: Interventions to delay functional decline in people with dementia: a systematic review of systematic reviews. BMJ open 2016;6(4):e010767
Beskrivelse av inkluderte studier
Resultattabellen er basert på en systematisk oversikt over oversikter fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå Folkehelseinstituttet) (Dahm et al., 2014). Fysisk aktivitet mer enn to ganger i uken vs. vanlig oppfølging gir mulig en betydelig økt kognitiv funksjon og mulig en betydelig økt ADL-funksjon. Dokumentasjonen viser derimot ingen statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjon/placebogrupper på variablene depresjon, angst, atferdsproblem, livskvalitet, eller pårørendes omsorgsbyrde.
Kvaliteten på disse studiene er imidlertid svært lav til moderat, primært på grunn av få inkluderte forsøkspersoner (Dahm et al., 2014). Foruten den generelle helseeffekten av fysisk aktivitet, så indikerer den systematiske Cochrane-oversikten fra 2015 (Forbes et al., 2015) en betydelig positiv effekt på ADL-funksjon (aktiviteter i dagliglivet) hos personer med demens, og fravær av bivirkninger (lav evidenskvalitet).
Kommunale virksomheter skal legge til rette for – og bør motivere til deltagelse i – psykososiale tiltak og aktiviteter som tar utgangspunkt i personen med demens sine egne interesser, preferanser og funksjonsnivå. Aktivitetene formuleres i personens tiltaksplan, som evalueres og tilpasses regelmessig.
Se også egen anbefaling om atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD).
For å ivareta personen med demens sine ønsker, ressurser og behov, er det nødvendig å gjennomføre en individuell kartlegging. For en slik kartlegging kan et kartleggingsverktøy tas i bruk. Samtaleguiden Min livshistorie - Hvem er jeg? kan lastes ned fra Nasjonalt senter for aldring og helse.
Det er en fordel om tilrettelagte aktiviteter som tilbys tar utgangspunkt i personens interesser og funksjonsnivå.
Eksempler på aktiviteter
- Sosialt samvær med kognitiv stimulering
- Engasjere personer med demens ved hjelp av aktivitet og diskusjon i gruppe. Stimulering tar utgangspunkt i spesifikke aktiviteter som for eksempel å navngi mennesker og ting, assosiere ord, tegne, bruke penger, orientere seg / finne frem, huske fortiden, diskutere hobbyer og tidligere arbeid. Enkelte av disse områdene overlapper med andre spesifikke aktiviteter som nevnes under.
- Sang og musikk
- Å synge sanger man liker kan gi gode opplevelser. Det kan for eksempel gjøres av helse- og omsorgspersonell under stell og forflytning, eller som allsang i gruppe. Rytme, som i sang og musikk, kan understøtte gangfunksjon og bevegelse. En musikkterapeut kan være et alternativ for å gi veiledning/opplæring til helsepersonell for bruk av musikk som miljøbehandlingstiltak, kartlegge individuelle musikkpreferanser sammen med pasient og/eller pårørende, og til å arbeide med pasienter med spesielle behov. Musikkterapi fører trolig til lavere grad av depresjonssymptomer hos personer med demens, men liten eller ingen endring i agitasjon eller aggresjon.
- Erindringsterapi
- En metode hvor hensikten er å stimulere hukommelse og erindring samt å styrke identitet ved hjelp av for eksempel fotografier, musikk eller videoer fra fortiden.
- Sansestimulering
- En metode for å stimulere syn, hørsel, lukt, smak, hudsans med bruk av for eksempel sansehage, lys, berøring, musikk, massasje, aromaterapi og duftende oljer.
- Kontakt med natur og dyr
- For eksempel bruk av terapihund på institusjon eller besøk på gård.
- Kontakt med nærmiljøet
- Dette inkluderer for eksempel samarbeid med frivillige, både organisasjoner og private, skoler, barnehager og så videre.
- Bruk av terapeutisk robot
- Et eksempel er bruk av sel-roboten Paro.
- Annet
- Her er det et mangfold å velge imellom, men det er viktig at aktiviteter som velges tar utgangspunkt i ønskene til personen med demens; mat og måltider, uteaktiviteter, kunst- og kulturaktiviteter, sosiale sammenkomster, bingo, kortspill/brettspill, kor, kunst og håndverk, fotball og idrett, lokalt hagelag, kinobesøk, kafébesøk og så videre.
Realitetsorientering av pasienter med alvorlig grad av demens som gir uttrykk for mangelfull virkelighetsoppfatning, kan ofte virke mot sin hensikt ved at pasienten reagerer negativt og for eksempel opplever seg krenket, blir nedstemt eller urolig. Da kan det heller være tjenlig å avlede pasienten, for eksempel gjennom de ovennevnte aktivitetene.
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3 sier at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at mottakere av helse- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet.
Tilrettelagte psykososiale intervensjoner er et vidt område, som kan inkludere dag-til-dag-interaksjoner mellom omsorgsperson og personen med demens, påvirkning av det fysiske og sosiale miljøet og ulike former for tiltak, aktiviteter og terapier (Dahm et al., 2014). Forskning viser at tiltakene, aktivitetene og terapiene kan variere i kvalitet, intensitet og virkning, og inkluderer alt fra deltagelse i ulike kunst- og kulturaktiviteter til samvær, kontakt med dyr og sosialisering i grupper. Sosialt samvær i mindre grupper med kognitiv stimulering er dokumentert (middels kvalitet) å ha en positiv effekt på kognitiv funksjon og livskvalitet hos personer med demens.
Bortsett fra forskningen på sosialt samvær med kognitiv stimulering, er forskningen på de øvrige intervensjonene vist å være av lav eller svært lav kvalitet (få studier/forsøkspersoner), og effektene av de ulike tiltakene er usikre (Dahm et al., 2014). En oppdatert Cochrane-oversikt om musikkterapi for personer med demens, viser at musikkterapi trolig fører til lavere grad av depresjonssymptomer, og trolig har liten eller ingen effekt på agitasjon eller aggresjon (middels tillit til resultatene). Om kvaliteten er lav/svært lav og resultatene usikre i studier, betyr ikke det at tiltakene i seg selv er uten betydning.
Referanser
Dahm KT, Dalsbø TK, Håvelsrud K, Reinar LM. Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens. 2014. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 28-2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå Folkehelseinstituttet)
Richter T, Meyer G, Möhler R, Köpke S. Psychosocial interventions for reducing antipsychotic medication in care home residents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 12. Art. No.: CD008634. DOI: 10.1002/14651858.CD008634.pub2.
Ruddy R, House A. Psychosocial interventions for conversion disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 4. [DOI: 10.1002/14651858.CD005331.pub2]
van der Steen, J.T., Smaling, H.J., van der Wouden, J.C., Bruinsma, M.S., Scholten R.J., Vink, A.C. (2018). Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews
Fordeler og ulemper
Fordeler og ulemper
Tilrettelagte psykososiale intervensjoner inkluderer dag-til-dag-interaksjoner mellom omsorgsperson og personen med demens. Dette inkluderer det fysiske og sosiale miljøet, samt ulike former for miljøbehandlingstiltak. Slike tiltak kan variere i kvalitet, intensitet og virkning – og inkluderer alt fra deltagelse i ulike former for kognitiv trening, aktiviteter som musikk og maling, til samvær og kontakt med dyr. Det har vist seg vanskelig å dokumentere pålitelig effekt av ulike standardiserte tiltak i forskningsstudier, mulig på grunn av heterogenitet. Derfor er ikke tiltakene rangert i anbefalingene. For alle, også for personer med demens, er en kombinasjon av ulike aktiviteter viktig for en meningsfull hverdag. Andre tiltak som ikke er listet opp, kan også ha positiv effekt dersom en personsentret omsorg ivaretas.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav og svært lav
Verdier og preferanser
Tiltak skal være tilpasset personens interesser, behov og ressurser og justeres på bakgrunn av endringer som følge av demensutviklingen.
Ressurshensyn
Ikke tillagt vekt.
Forskningsgrunnlag
Populasjon
Personer med demens
Intervensjon
Kognitiv stimulering
Komparator
Ordinær omsorg
Utfall
Kognitiv fungering (MMS, ADAS Cog), livskvalitet (Life Satisfaction Index, QoL-AD)
Sammendrag av studie
Ifølge kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens (fhi.no) fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Dahm et al., 2014) har kognitiv stimulering i gruppe en gunstig effekt på kognitiv funksjon og livskvalitet hos deltakerne ved avslutning av intervensjonen. Men forskjellene mellom gruppene var ikke statistisk signifikante ved oppfølging etter tre måneder. Kognitiv stimulering har muligens liten eller ingen effekt på depresjon, atferdsproblemer eller daglig funksjon, samt pårørendes omsorgsbyrde, depresjon og angst. Det mangler oppsummert dokumentasjon om kognitiv stimulering har effekt på heldøgns omsorg.
Rapporten har også oppsummert andre miljømessige og psykososiale tiltak, slik som kognitiv trening, erindringsterapi, valideringsterapi, musikkterapi og sansestimulering. Kvaliteten på den oppsummerte dokumentasjonen er gjennomgående av svært lav og lav kvalitet, primært på grunn av få studier/forsøkspersoner. Det betyr ikke at tiltakene ikke virker eller at tiltakene er av lav kvalitet. Når dokumentasjonen er av lav og svært lav kvalitet er det imidlertid usikkerhet knyttet til effektestimatene, og vi er usikre på om effektestimatene viser tiltakets sanne effekt. Det er behov for mer forskning, og ny forskning vil kunne endre effektestimatene.
Tabellen er basert på kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens (fhi.no) fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav og svært lav
Verdier og preferanser
Tiltak skal være tilpasset personens interesser, behov og ressurser og justeres på bakgrunn av endringer som følge av demensutviklingen.
Ressurshensyn
Ikke tillagt vekt.
Beskrivelse av inkluderte studier
Ifølge kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Dahm et al., 2014) har kognitiv stimulering i gruppe en gunstig effekt på kognitiv funksjon og livskvalitet hos deltakerne ved avslutning av intervensjonen. Men forskjellene mellom gruppene var ikke statistisk signifikante ved oppfølging etter tre måneder. Kognitiv stimulering har muligens liten eller ingen effekt på depresjon, atferdsproblemer eller daglig funksjon, samt pårørendes omsorgsbyrde, depresjon og angst. Det mangler oppsummert dokumentasjon om kognitiv stimulering har effekt på heldøgns omsorg.
Rapporten har også oppsummert andre miljømessige og psykososiale tiltak, slik som kognitiv trening, erindringsterapi, valideringsterapi, musikkterapi og sansestimulering. Kvaliteten på den oppsummerte dokumentasjonen er gjennomgående av svært lav og lav kvalitet, primært på grunn av få studier/forsøkspersoner. Det betyr ikke at tiltakene ikke virker eller at tiltakene er av lav kvalitet. Når dokumentasjonen er av lav og svært lav kvalitet er det imidlertid usikkerhet knyttet til effektestimatene, og vi er usikre på om effektestimatene viser tiltakets sanne effekt. Det er behov for mer forskning, og ny forskning vil kunne endre effektestimatene.
Tabellen er basert på kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Virksomheten skal tilby miljømessige og psykososiale tiltak basert på personsentrert omsorg og behandling som førstevalg ved forekomst av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD).
Legemiddelbehandling bør først forsøkes ved alvorlig symptombelastning der psykososiale tiltak ikke er tilstrekkelig, eller dersom det foreligger en akutt risiko for skade.
En grundig utredning av symptomene og vurdering av underliggende årsaker hos personen med demens, selve atferden hos personen og det fysiske og psykiske omsorgsmiljøet, ligger til grunn for en tilpasset oppfølging.
De fleste pasienter med demens, over 90 prosent, vil utvikle atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) i løpet av sykdomsforløpet (Steinberg et al., 2008). APSD er vanlig og omfatter mange ulike symptomer med ulike årsaker som derfor krever ulik behandlingstilnærming. Symptomene kan inndeles i fire hovedtyper:
- atferdssymptomer, slik som:
- aggresjon
- agitasjon/uro
- manglende hemning
- irritabilitet
- repetitiv atferd
- psykotiske symptomer
- hallusinasjoner
- vrangforestillinger
- affektive symptomer, slik som
- depresjon/dysfori
- angst
- apati (kan forekomme uten at det er et affektivt symptom)
- oppstemthet/eufori
- vegetative symptomer, slik som endringer i:
- appetitt
- søvn
Symptomene kan debutere både tidlig og sent i demenssykdommen og variere i intensitet og varighet. APSD kan både være knyttet til bestemte situasjoner og være tidsavgrensede eller opptre på tvers av situasjoner og bli kroniske. Noen longitudinelle studier viser at agitasjon og apati tiltar med økende grad av demens, mens affektive symptomer avtar.
Alvorlighetsgrad av APSD vil kunne variere fra kun å være til lett ubehag for pasient og/eller omgivelser til å oppleves som svært belastende og kunne sette pasient/omgivelser i alvorlig fare. Det er APSD-symptomer som skaper betydelig lidelsestrykk hos pasient, eller som utløser situasjoner der pasient er til fare for seg selv, som gir grunnlag for å vurdere legemidler som del av behandlingen. I praksis gjelder det særlig ved psykotiske symptomer, aggresjon, depresjon og søvnforstyrrelser. For andre atferdssymptomer finnes det ikke litteratur som gir holdepunkter for at legemiddelbehandling kan bedre symptomer.
Personsentrert omsorg og behandling er en fornuftig måte å tilnærme seg og behandle personer med APSD på. Det kan være flere årsaker til at personer med demens utvikler APSD, og både biologiske, psykologiske og sosiale aspekter kan ligge til grunn. Avklaring, eventuelt korrigering av årsaker, gjøres alltid før behandling med legemidler iverksettes:
- I opptil halvparten av tilfellene er tilstedeværelse av APSD tidsavgrenset, og en avventende holdning kan i første omgang være fornuftig dersom symptomene ikke er for plagsomme for pasienten.
- Ved mild til moderat grad av APSD, det vil si ved begrenset lidelsestrykk eller der pasient ikke er til umiddelbar fare for seg selv, skal miljørettede tiltak som hovedregel være første behandlingsalternativ. Først når miljørettede tiltak har vært forsøkt og ikke ført frem kan legemiddelbehandling vurderes, men alltid i kombinasjon med miljørettede tiltak.
- Ved alvorlig grad av APSD, det vil si der pasient har høyt lidelsestrykk over tid eller ved akutte tilstander der pasient vurderes å være til umiddelbar fare for seg selv, anbefales det at legemiddelbehandling forsøkes, men alltid i kombinasjon med miljørettede tiltak.
Under er det listet opp faktorer både på organisatorisk - og individnivå som kan ha betydning for utvikling av APSD. Disse faktorene bør være vurdert i utredningen av APSD som bakgrunn for iverksetting av tiltak.
Organisatoriske faktorer som kan bidra til å forebygge atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens, ikke uttømmende liste:
- bruk av personsentrert omsorg og behandling
- kompetanse hos helse- og omsorgspersonell om kommunikasjon og samhandling med personer med demens
- tverrfaglig samarbeid
- tilrettelagt botilbud med plass for bevegelse og aktivitet inne og ute
- tilgjengelige og tilrettelagte aktiviteter
- oversiktlig miljø
- mulighet for privatliv
- krav og forventninger tilpasset personens ferdigheter og ressurser
- tilbud til pårørende om veiledning for å forstå og møte atferd som utfordrer, hos personer med demens
Ofte er APSD-symptomer temporære, og en grundig utredning av symptomene og vurdering av underliggende årsaker hos personen med demens, selve atferden hos personen og det fysiske og psykiske omsorgsmiljøet må ligge til grunn for en tilpasset oppfølging. I perioder med sterk grad av agitasjon og aggresjon må virksomheten være beredt til å sette inn ekstra personale med nødvendig kompetanse for tett oppfølging.
Faktorer på individnivå som kan bidra til å utløse atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens, ikke uttømmende liste (se også innledningsvis sammenfatning om gruppering av symptomer):
- angst og/eller depresjon
- hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
- somatisk sykdom og ubehag som smerte, urinretensjon/infeksjon, obstipasjon, søvnforstyrrelse, sult og tørst
- virkninger/bivirkning av legemidler, se kapittel "Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang"
- delirium (grunnet somatisk sykdom eller uønsket legemiddeleffekt)
- mistrivsel og frustrasjon over egen opplevelse av sviktende helse og funksjon
- reaksjon på manglende sosial støtte eller negative reaksjoner/respektløs behandling fra omgivelsene
- kommunikasjonsvansker som reduserer muligheten for å uttrykke behov
- manglende evne eller mulighet for å ivareta autonomi
For informasjon om konkrete metoder og modeller for forebygging og behandling av APSD, se kapittelet Personsentrert omsorg og behandling ved demens.
Pasienter med alvorlig grad av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD), kan oppleves som de mest utfordrende pasientene i demensomsorgen, og de krever gjerne mye ressurser fra både pårørende og helse- og omsorgspersonell.
I en systematisk kunnskapsoppsummering fra Agency for Healthcare Research and Quality (Brasure et al., 2016) ble intervensjonene delt inn i fire grupper:
- psykososiale intervensjoner rettet mot personer med demens og agitasjon/aggresjon, sykehjem
- psykososiale intervensjoner rettet mot personer med demens og agitasjon/aggresjon, hjemmeboende
- intervensjoner rettet mot helse- og omsorgspersonell, sykehjem
- intervensjoner rettet mot helse- og omsorgspersonell, hjemmetjenester
Ingen av intervensjonene rettet mot personer med demens viste signifikant reduksjon i agitasjon og aggresjon sammenlignet med kontrollgrupper som mottok vanlig omsorg eller ekstra oppmerksomhet. Selv om kvaliteten er lav / svært lav og resultatene usikre i studier betyr det ikke at tiltakene i seg selv er uten betydning. Derimot viser studiene at intervensjoner rettet mot helse- og omsorgspersonell i form av opplæring i demens og i å forstå/kontrollere APSD har en positiv effekt hos helse- og omsorgspersonell i opplevelsen av å tåle utfordrende situasjoner.
Referanser
Brasure M, Jutkowitz E, Fuchs E et al., Nonpharmacologic Interventions for Agitation and Aggression in Dementia. Comparative Effectiveness Review No. 177. (Prepared by the Minnesota Evidence-based Practice Center under Contract No. 290-2012-00016-I.) AHRQ Publication No.16-EHC019-EF. Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality 2016;
Steinberg M, Shao H, Zandi P, Lyketsos CG, Welsh-Bohmer KA, Norton MC, Breitner JCS, Steffens DC, Tschanz JT, : Point and 5-year period prevalence of neuropsychiatric symptoms in dementia: the Cache County Study. International journal of geriatric psychiatry 2008;23(2):170-7
Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 3-2 skal kommunen tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Dagaktivitetstilbudet bør inneholde både sosiale, kognitive og fysiske stimulerende aktiviteter.
Stortinget har fastsatt en plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.
Dagaktivitetstilbudet som tilbys skal bidra til å ivareta deltakerens funksjoner i dagliglivet, fremme livskvalitet og forebygge/redusere isolasjon og ensomhetsfølelse. I tillegg vil dagaktivitetstilbudet kunne innebære avlastning og støtte til pårørende.
For mer informasjon om dagaktivitetstilbud for personer med demens, se:
Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 3-2 skal kommunen tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.
Ifølge kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Dahm et al., 2014), har kognitiv stimulering i gruppe en gunstig effekt på kognitiv fungering og livskvalitet hos deltakerne - sammenlignet med personer som ikke fikk et slikt tilbud. Forskjellen mellom gruppene var statistisk signifikant umiddelbart etter avslutning av forsøket, men tre måneder etter avsluttet tiltak var det ingen forskjell. Dette kan indikere at et pågående tilbud, slik som et fast dagaktivitetstilbud, er nødvendig for å opprettholde de gode effektene.
Det er lite internasjonal forskning på effekten av å benytte dagaktivitetstilbud. Men forskningen på effekt av sosialt samvær i mindre grupper med kognitiv stimulering oppfattes som uproblematisk å overføre til dagtilbud som tiltak. Kognitiv stimulering viste liten eller ingen effekt på depresjon, atferdsproblemer eller dagliglivets funksjon (ADL). Pårørendes omsorgsbyrde, depresjon og angst ble heller ikke redusert.
Forskningskvaliteten på disse effektmålene er av svært lav / lav kvalitet og resultatene dermed usikre. Klinisk erfaring tilsier at omsorgsbyrde til pårørende reduseres.
Rapporten har også oppsummert andre miljømessige og psykososiale tiltak, slik som kognitiv trening, erindringsterapi, valideringsterapi, musikkterapi og sansestimulering. Kvaliteten på den oppsummerte dokumentasjonen er gjennomgående av svært lav og lav kvalitet, primært på grunn av få studier/forsøkspersoner. Det betyr ikke at tiltakene ikke virker, eller at tiltakene i seg selv er av lav kvalitet.
Når dokumentasjonen er av lav og svært lav kvalitet, er det imidlertid usikkerhet knyttet til effektestimatene, og vi er usikre på om effektestimatene viser tiltakets sanne effekt. Det er behov for mer forskning, og ny forskning vil kunne endre effektestimatene.
Det er funnet lite relevant forskning på fysisk aktivitet og demens, men en systematisk Cochrane-oversikt (Forbes 2015) indikerer en betydelig positiv effekt på ADL-funksjon (aktiviteter i dagliglivet) og fravær av bivirkninger ved fysisk aktivitet. Kvaliteten på de aktuelle studiene er vurdert til å være av svært lav kvalitet, men sammen med de dokumenterte generelle helsegevinstene av fysisk aktivitet, er det all grunn til å anbefale at tilrettelagt fysisk aktivitet også inngår som del av et dagaktivitetstilbud til personer med demens.
Referanse
Dahm KT, Dalsbø TK, Håvelsrud K, Reinar LM. Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens. 2014. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 28-2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå Folkehelseinstituttet)
Forbes D, Forbes SC, Blake CM, Thiessen EJ, Forbes S. Exercise programs for people with dementia. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Apr 15;(4):CD006489. doi: 10.1002/14651858.CD006489.pub4. Review. PubMed PMID: 25874613.
Det foreslås at virksomheten legger til rette for at personer med demens og depresjon/angst gis tilbud om psykologisk behandling.
Psykologisk behandling forutsetter at pasienten er motivert.
Psykologiske behandlingsformer med dokumentert effekt mot depresjon og angst innbefatter kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og individuelt tilpasset rådgivning/psykoedukasjon. Psykologisk behandling gjennomføres av helsepersonell med relevant utdannelse/kompetanse.
For informasjon om generell utredning og behandling av depresjon, se Helsedirektoratets retningslinje for utredning og behandling av depresjon hos voksne.
Informasjon om forebygging og behandling av depresjon og angst gis også på helsenorge.no.
Orienter personer med mild kognitiv svikt/demens og/eller deres pårørende om helsegevinstene knyttet til psykologisk behandling ved depresjon og angst. For de som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, er det virksomheten som kan gi tilbud om psykologisk behandling
Evidensgrunnlaget er basert på en systematisk Cochrane-oversiktsartikkel av Orgeta et al., 2014 på effekten av psykologisk behandling ved depresjon og angst hos personer med demens, og som omfatter seks randomiserte inkluderte studier (n=439). Det ble søkt etter studier på effekten av psykologiske intervensjoner ved depresjon og angst hos personer med mild kognitiv svikt, men uten funn. De inkluderte pasientene hadde primært demens av mild grad, men en av studiene omfatter også sykehjemspasienter med moderat/alvorlig demens.
Studiene anvendte ulike psykologiske intervensjoner som omfattet kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og individuelt tilpasset rådgivning/psykoedukasjon. I to av de seks studiene var den psykologiske intervensjonen del av en bredere multimodal psykososial tilnærming. Oppfølgingstiden i studiene varierte fra 4-40 uker.
Resultatene viser at psykologisk behandling kan redusere depressive symptomer hos personer med demens og trolig pasientens angstnivå. Sistnevnte når vurdert av klinikker, men ikke når vurdert av pasient.
Referanse
Orgeta V, Qazi A, Spector AE, Orrell M: Psychological treatments for depression and anxiety in dementia and mild cognitive impairment.. The Cochrane database of systematic reviews 2014;1 CD009125
Fordeler og ulemper
Psykologisk behandling er vist å ha en statistisk signifikant effekt på depresjon og angst hos personer med demens, selv om effektene på gruppebasis er liten. Psykologiske behandlingsformer som er studert, omfatter kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi, samt rådgivning. Studiene inkluderer både personer som er hjemmeboende, og som bor på sykehjem. Det rapporteres ikke om bivirkninger i studiene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Aktuell forskningsdokumentasjon er middels for depresjon og lav for angst.
Verdier og preferanser
Det antas at en del pasienter med depresjon/angst vil være motiverte for psykologisk behandling, mens andre vil være uinteresserte eller ha lav motivasjon. Generelt er pasientens motivasjon vist å være en viktig faktor for et vellykket behandlingsresultat ved psykologisk behandling.
Ressurshensyn
Ressurshensyn er ikke vektlagt i denne anbefalingen.
Beskrivelse av inkluderte studier
Evidensgrunnlaget er basert på en systematisk Cochrane-oversikt av Orgeta et al., 2014 om effekten av psykologisk behandling ved depresjon og angst hos personer med demens. Oversikten omfatter seks randomiserte inkluderte studier (n=439).
Det ble søkt etter studier på effekten av psykologiske intervensjoner ved depresjon og angst hos personer med mild kognitiv svikt, men uten funn. De inkluderte pasientene hadde primært demens av mild grad, men en av studiene omfatter også sykehjemspasienter med moderat/alvorlig demens.
Studiene anvendte ulike psykologiske intervensjoner som omfattet kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og individuelt tilpasset rådgivning/psyoedukasjon. I to av de seks studiene var den psykologiske intervensjonen del av en bredere multimodal psykososial tilnærming. Oppfølgingstiden i studiene varierte fra 4-40 uker.
Resultatene viser at psykologisk behandling kan redusere depressive symptomer hos personer med demens og trolig pasientens angstnivå. Sistnevnte når vurdert av kliniker, men ikke når vurdert av pasient. Øvrige relevante effektmål, slik som livskvalitet, dagliglivets funksjon (ADL), kognisjon, pårørendes stressbelastning/depresjon vurderes ikke ettersom svært få av studiene har inkludert disse faktorene, og resultatene er usikre.
Sist faglig oppdatert: 14. september 2022