2. Lovverk

Rettslige krav til helsetjenester som ytes til personer med demens

Nasjonal faglig retningslinje om demens må leses på bakgrunn av de krav som stilles til helse- og omsorgstjenestene i lov og forskrift. De helserettslige grunnprinsippene om blant annet forsvarlig tjenesteyting, brukermedvirkning, vern av personsensitive opplysninger, samtykke for å yte helsetjenester, kommunikasjon tilpasset mottakerens forutsetninger (språk, alder og modenhet), ligger til grunn også for retningslinjens anbefalinger.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) oppstiller en rekke rettigheter for personer med demens.
 
Personer med demens har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd. Videre har pasienter og brukere rett til medvirkning og informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3. Det vil være særlig viktig for pasienter med behov for omfattende og langvarige tjenester, som ofte er tilfellet for personer med demens.

Etter disse reglene har pasient og bruker rett til å medvirke ved gjennomføringen av tjenestene, og medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasient eller bruker mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) § 3-2 første ledd nr. 6 og §§ 3-6 og 3-8.
 
Tilrettelagt informasjon og brukermedvirkning er viktig for å skape gode tjenester for personer med demens. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, og at personellet så langt som mulig skal sikre at mottakeren forstår innholdet i og betydningen av informasjonen.
 
Utgangspunktet for all ytelse av helsehjelp er at hjelpen bare kan gis dersom pasienten samtykker, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. Samtykket kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Videre er det gitt regler i pasient- og brukerettighetsloven § 4-6 og kapittel 4A som skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse. I tillegg til å sikre nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade har også kapittel 4A som formål å forebygge og begrense bruk av tvang. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 og kapittel 4A gjelder somatisk helsehjelp.
 
Dersom pasienten samtykker til det eller åpenbart ikke er i stand til å ivareta sine interesser på grunn av demens, har pasientens nærmeste pårørende rett til informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3. Videre har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten dersom denne ikke har samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 tredje ledd.
 
Det vises videre til rundskrivet Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) pålegger kommunen å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Dette omfatter alle pasient- og brukergrupper, også personer med demens. Av kommunens plikter vises det særlig til kommunens plikt til å sørge for at tjenestene som ytes, er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, samt § 4-2 om plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
 
Helse- og omsorgstjenesteloven bestemmer videre at helsepersonelloven gjelder for alle som yter kommunale helse- og omsorgstjenester.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no) skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal ha et styringssystem som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i tråd med de krav som stilles til tjenestene i lov og forskrift. 

Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskriver hvordan virksomheten kan utvikles og forbedres slik at myndighetskravene til helse- og omsorgstjenestene etterleves.

Kvalitetsforskriften

Kvalitetsforskriften for pleie og omsorgstjenestene (lovdata.no) skal bidra til å sikre at personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel, og utdyper de krav som stilles til kommunens styringssystem.

Kommunene pålegges blant annet å utarbeide skriftlige prosedyrer som skal sikre at det arbeides med kvalitet, helhet og brukermedvirkning i tjenestene, slik at mottakere av helse- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov.

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (lovdata.no) stiller krav til helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å tilby og yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Videre stilles det blant annet krav om at pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, uavhengig av om pasienten ønsker individuell plan eller ikke, jf. forskriften §§ 21 og 22.

Det vises ellers til Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Verdighetsgarantien

Forskrift om en verdig eldreomsorg (lovdata.no) regulerer innretningen av tjenestetilbudet for å legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig - og så langt som mulig - meningsfylt liv i samsvar med individuelle behov. Forskriften nevner særlig boform, kosthold, normal døgnrytme og aktivitet, hygiene, eksistensielle behov, lindrende behandling og en verdig død, egenmestring, faglig oppfølging og enerom i helseinstitusjon.

Helsepersonelloven

Helsepersonelloven (lovdata.no) regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Loven skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt ivareta at befolkningen har tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene.

Loven stiller en rekke krav til det enkelte helsepersonell. Blant annet har helsepersonellet plikt til å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes blant annet ut ifra helsepersonellets kvalifikasjoner og arbeidets karakter. Helsepersonellet er videre pålagt taushetsplikt, og dokumentasjonsplikt, jf. helsepersonelloven §§ 21, 39 og 40.
 
Det vises til rundskrivet Helsepersonelloven med kommentarer.

Særskilt om tvang og makt ved behandling av psykisk lidelse og demens

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 om samtykke på vegne av pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse, kan som utgangspunkt benyttes som rettslig grunnlag for å gi psykisk helsehjelp. Det kan for eksempel være aktuelt for behandling av psykiske symptomer som følge av en demenstilstand. Det forutsetter imidlertid at pasienten samarbeider eller forholder seg passiv til tiltaket. Dersom pasienten motsetter seg, kan det ikke gis helsehjelp etter bestemmelsen, jf. § 4-6 tredje ledd og § 4-3 femte ledd. Det kan heller ikke gis helsehjelp etter § 4-6 dersom pasienten har en alvorlig sinnslidelse, jf. § 4-3 femte ledd.
 
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-2 annet ledd bestemmer at undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke, og som pasienten motsetter seg, kun kan skje etter lov om psykisk helsevern.
 
Dette innebærer at undersøkelse og behandling av psykiske lidelser uten eget samtykke, ikke kan iverksettes med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Rettslig grunnlag for slik helsehjelp reguleres av psykisk helsevernloven. Enkelte sykdommer med organisk årsak, for eksempel demens og fysiske skader, kan gi seg utslag i psykiske lidelser. Det fremgår av forarbeidene at også slike psykiske følgelidelser skal behandles etter reglene i psykisk helsevernloven.
 
Det vises til rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven om § 4A-2 annet ledd.

Særskilt om bruk av psykofarmaka

Legemidler som gis til behandling av psykiske lidelser (psykofarmaka), faller utenfor virkeområdet til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Dersom bruk av slike legemidler er nødvendig for å få gjennomført undersøkelse/behandling av en somatisk lidelse, vil dette imidlertid som utgangspunkt være innenfor rammen av de tiltak som er tillatte. Det er en forutsetning at bruk av psykofarmaka kun skjer med det formål å få gjennomført undersøkelsen eller behandlingen av den somatiske lidelsen. Så snart denne er gjennomført, må medisineringen opphøre. Å fortsette bruk av psykofarmaka etter at undersøkelsen er gjennomført, og uten pasientens samtykke, for å behandle pasientens psykiske lidelse, vil være i strid med § 4 A-2 andre ledd.
 

Sist faglig oppdatert: 27. november 2019