Rettslige krav til helsetjenester som ytes til personer med demens
Nasjonal faglig retningslinje om demens må leses på bakgrunn av de krav som stilles til helse- og omsorgstjenestene i lov og forskrift. De helserettslige grunnprinsippene om blant annet forsvarlig tjenesteyting, brukermedvirkning, vern av personsensitive opplysninger, samtykke for å yte helsetjenester, kommunikasjon tilpasset mottakerens forutsetninger (språk, alder og modenhet), ligger til grunn også for retningslinjens anbefalinger.
Pasient- og brukerrettighetsloven
Pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) oppstiller en rekke rettigheter for personer med demens.
Personer med demens har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd. Videre har pasienter og brukere rett til medvirkning og informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3. Det vil være særlig viktig for pasienter med behov for omfattende og langvarige tjenester, som ofte er tilfellet for personer med demens.
Etter disse reglene har pasient og bruker rett til å medvirke ved gjennomføringen av tjenestene, og medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasient eller bruker mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) § 3-2 første ledd nr. 6 og §§ 3-6 og 3-8.
Tilrettelagt informasjon og brukermedvirkning er viktig for å skape gode tjenester for personer med demens. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, og at personellet så langt som mulig skal sikre at mottakeren forstår innholdet i og betydningen av informasjonen.
Utgangspunktet for all ytelse av helsehjelp er at hjelpen bare kan gis dersom pasienten samtykker, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. Samtykket kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Videre er det gitt regler i pasient- og brukerettighetsloven § 4-6 og kapittel 4A som skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler beslutningskompetanse. I tillegg til å sikre nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade har også kapittel 4A som formål å forebygge og begrense bruk av tvang. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A gjelder somatisk helsehjelp.
Dersom pasienten samtykker til det eller ikke er i stand til å ivareta sine interesser på grunn av manglende beslutningskompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3. Videre har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten dersom denne ikke har beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 tredje ledd.
Det vises videre til rundskrivet Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer.
Helse- og omsorgstjenesteloven
Helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) pålegger kommunen å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Dette omfatter alle pasient- og brukergrupper, også personer med demens. Av kommunens plikter vises det særlig til kommunens plikt til å sørge for at tjenestene som ytes, er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, samt § 4-2 om plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Helse- og omsorgstjenesteloven bestemmer videre at helsepersonelloven gjelder for alle som yter kommunale helse- og omsorgstjenester.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no) skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal ha et styringssystem som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i tråd med de krav som stilles til tjenestene i lov og forskrift.
Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskriver hvordan virksomheten kan utvikles og forbedres slik at myndighetskravene til helse- og omsorgstjenestene etterleves.
Kvalitetsforskriften
Kvalitetsforskriften for pleie og omsorgstjenestene (lovdata.no) skal bidra til å sikre at personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel, og utdyper de krav som stilles til kommunens styringssystem.
Kommunene pålegges blant annet å utarbeide skriftlige prosedyrer som skal sikre at det arbeides med kvalitet, helhet og brukermedvirkning i tjenestene, slik at mottakere av helse- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov.
Verdighetsgarantien
Forskrift om en verdig eldreomsorg (lovdata.no) regulerer innretningen av tjenestetilbudet for å legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig - og så langt som mulig - meningsfylt liv i samsvar med individuelle behov. Forskriften nevner særlig boform, kosthold, normal døgnrytme og aktivitet, hygiene, eksistensielle behov, lindrende behandling og en verdig død, egenmestring, faglig oppfølging og enerom i helseinstitusjon.
Helsepersonelloven
Helsepersonelloven (lovdata.no) regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Loven skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt ivareta at befolkningen har tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene.
Loven stiller en rekke krav til det enkelte helsepersonell. Blant annet har helsepersonellet plikt til å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes blant annet ut ifra helsepersonellets kvalifikasjoner og arbeidets karakter. Helsepersonellet er videre pålagt taushetsplikt, og dokumentasjonsplikt, jf. helsepersonelloven §§ 21, 39 og 40.
Det vises til rundskrivet Helsepersonelloven med kommentarer.