5.2. Helseundersøkelse og helsesamtale
Alle barn bør få tilbud om en undersøkelse i skolehelsetjenesten ved skolestart. Denne undersøkelsen bør omfatte:
- Helsesamtale hos helsesykepleier
- Somatisk undersøkelse hos lege
Skolestartundersøkelsen bør gjennomføres etter at barnet har begynt på skolen på 1. trinn for å:
- Opprette kontakt med barna som går på skolen og deres foreldre
- Skape et godt utgangspunkt for samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolen om barnets behov
- Fange opp barn som har flyttet til kommunen mellom siste undersøkelse på helsestasjonen og skolestart
Skolestartundersøkelsen bør gjennomføres i skolehelsetjenestens lokaler, så langt det lar seg gjøre. Foreldrene bør delta sammen med barnet.
Gjennomføring av skolestartundersøkelsen:
- Før undersøkelsen bør helsesykepleier og lege ha gjort seg kjent med barnet og familien ved å lese journalopplysningene fra helsestasjonen.
- Rekkefølgen for innkalling bør skje ut fra behov, og ikke kun baseres på f.eks. alfabetisk rekkefølge.
- Den somatiske undersøkelsen og helsesamtalen i skolestartundersøkelsen bør, hvis mulig, gjennomføres like etter hverandre, slik at barnet og foreldrene slipper å møte flere ganger.
- Helsesykepleier og lege kan gjennomføre legeundersøkelsen og helsesamtalen sammen eller hver for seg. De bør samarbeide om vurdering av funn og behov for videre oppfølging. De bør videre avklare sammen om barnet trenger spesiell tilrettelegging i skolen eller henvisning til fastlege eller annen instans.
- Helsesykepleier og lege bør vurdere om det er behov for at også andre faggrupper bør se barnet, for eksempel fysioterapeut eller psykolog.
- Riktig fastlege bør være registrert i barnets journal.
Se også anbefalingen Oversikt og anbefalingen Systemrettet samarbeid, samt anbefalingen Tilpasset tilbud.
Innhold i den somatiske undersøkelsen
Sykehistorien
En sykehistorie basert på opplysninger fra barnet og foreldrene er en viktig del av den somatiske undersøkelsen. Legen bør legge spesielt vekt på å avdekke vanlige sykdommer, og kartlegge hvilke sykdommer barnet har gått gjennom som kan være risikofaktorer for utvikling av ny sykdom eller tilbakefall av tidligere sykdom (for eksempel har barn som har hatt atopisk eksem økt risiko for å få sykdommen på nytt og for å utvikle allergier).
Generell organundersøkelse – særlige momenter
Barnet bør være lett avkledd under organundersøkelse, se anbefalingen Lett avkledd og kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Ved den generelle organundersøkelsen, må legen legge særlig vekt på forhold som kom fram ved gjennomgang av sykehistorien.
Generell organundersøkelse
Auskultasjon av hjertet
30-40 % av barna kan ha uskyldige bilyder som ikke trenger henvisning videre når de har typisk karakter:
- Grad I-II midtsystolisk crescendo-decrescendo langs midtre/nedre venstre sternalrand uten distinkt utstråling til aksiller, mot halsen eller mellom skulderbladene og samtidig normal radialis og femoralpuls.
- Grad I-II kort ejeksjonslyd omtrent ved andre intercostalrom (pulmonalstedet) til venstre for sternum uten distinkt utstråling bortsett fra avtagende styrke ovenfor pulmonalstedet, og normale pulser.
- Venesus er et eksempel på en fysiologisk bilyd: Systolisk/diastolisk, nærmest kontinuerlig litt blåsende bilyd med p.m. i 1.- 2. høyre intercostalrom eller infraclavikulært, grad 2-3. Venesus blir tydelig svakere eller forsvinner når hodet dreies mot siden eller v. jugularis komprimeres.
Auskultasjon av lungene
- Bør gjennomføres dersom sykehistorien gir mistanke om lungesykdom.
- Ved mistanke om astma ut fra sykehistorien, men uten objektive funn, er det ønskelig å auskultere etter anstrengelse med tanke på å fremprovosere typiske auskultasjonsfunn.
Undersøke for testikkelretensjon
- Dersom testiklene sitter ovenfor og ikke kan trekkes ned i skrotum, eller dersom de bare kan trekkes ned til øvre del av skrotum og umiddelbart trekker seg opp igjen etter å ha holdt draget så lenge at cremasterrefleksen er svekket, bør gutten henvises for vurdering med tanke på kirurgi.
- Dersom testiklene sitter ovenfor skrotum, men kan trekkes ned og holder seg i øvre eller nedre del av skrotum etter at draget opphører (retraktil testikkel) bør gutten følges årlig hos fastlegen inntil det er avklart om det vil bli behov for henvisning med tanke på kirurgi (Ritzén et al., 2007; Kolon et al., 2004).
- Dersom testiklene spontant er i skrotum ved skolestartundersøkelsen trengs ingen videre oppfølging.
Overvekt, fedme og undervekt
- Veiing og måling bør gjennomføres samtidig med skolestartundersøkelsen. Se anbefalingen Veiing og måling.
- Ved avvikende lengdevekst og ved iso-KMI over 25 eller under 18,5 bør det vurderes om barnet bør henvises til fastlegen eller spesialisthelsetjenesten for utredning med tanke på sykdom eller målrettet oppfølging.
Muskler og skjelett
- Ved opplysninger om smerte eller nedsatt funksjon bør målrettet undersøkelse utføres.
- Dersom barnet har ett bein som er mer enn 1 centimeter kortere enn det andre eller har plager som kan tilskrives at det ene beinet er kortere enn det andre, bør barnet følges av fastlegen eller henvises ortoped med tanke på videre diagnostikk (for eksempel hofteleddssykdom som subluksasjon, Calvé-Leg-Perthes eller vekstsoneskade).
- Hvis det ene beinet er mer enn 1 centimeter kortere enn det andre, kan det være behov for innleggsåle. Ved mer enn 2 centimeter forskjell på beina, bør barnet henvises til fastlege eller ortoped.
- Inntåing eller uttåing bedrer seg oftest spontant.
- Dersom barnet har uvanlig slitasje av sko, tendens til å snuble, vansker med å løpe, eller andre plager som følge av uvanlig beinstilling, bør han/hun henvises til fastlegen for vurdering av tiltak.
- En stående holdningsundersøkelse utføres for å se etter eventuelle funn som viser asymmetri. Ved mistanke om asymmetri kan Adams fremoverbøytest utføres. Ved mistanke om skoliose bør barnet henvises til fastlegen for videre utredning hos ortoped. Brosjyre: Informasjon om skoliose (ryggforeningen.no) (PDF).
Motorikk
Eventuell undersøkelse avhenger av anamnese. Gangmønster, balanse, styrke og koordinasjon kan vurderes ved blant annet ved å la barnet hinke på hvert ben.
Underlivsundersøkelse
Jenter fra kulturer der omskjæring er vanlig, skal få tilbud om underlivsundersøkelse ved skolestartundersøkelsen, i 5. trinn og på ungdomsskolen (14-16 år), se Veileder for forebygging av kjønnslemlestelse (PDF).
Tannstatus og munnhule
Undersøkelsen kan gjennomføres enkelt uten hjelp av instrumenter, men godt lys er viktig. Undersøkelsen bør inkludere sjekk av følgende:
- Om barnet har vært til tannlege/tannpleier
- Tannpuss og eventuelt synlige karies. Er det synlig plakk på fortenner bør foreldre gjøres oppmerksom på dette.
- Unormalt tannfrembrudd
- Sår og skader i slimhinner eller på tenner eller annet, inkludert eventuelle tegn som kan gi mistanke om alvorlig omsorgssvikt
Barnet bør henvises til den offentlige tannhelsetjenesten dersom barnet har mangelfull munnhygiene, karies eller generell sykdom som kan påvirke tann- og munnhelsen eller dersom det avdekkes at barnet ikke har møtt etter innkalling til tannhelsetjenesten. Se anbefalingen Barn og unge med høy kariesrisiko bør identifiseres tidlig og få tett oppfølging i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge.
Mye karies, andre tegn på mangelfull tannhygiene samt skader i munnhulen bør gi mistanke om uheldig kosthold og/eller mangelfull omsorg /overgrep, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Behov for videre oppfølging
Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om barnet har behov for ytterligere oppfølging av lege. Skolelegen og helsesykepleier bør sammen vurdere om elever bør henvises til fastlegen for oppfølging.
Se også anbefalingen Fastlegen.
Helsesamtalen
Følgende temaer bør tas opp i helsesamtalen:
- Søvn og søvnvaner
- Fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og stillesitting
- Tannhelse
- Ulykker og skader
- Vold, overgrep og omsorgssvikt se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt
For nærmere informasjon om gjennomføring av helsesamtalen og temaene som bør tas opp, se anbefalingen Temaer i helsesamtalene.
For mer informasjon om vold, overgrep og omsorgssvikt, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbud til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a. En av disse pålagte undersøkelsene bør gjennomføres når barnet begynner på skolen.
Skolestartundersøkelsen består av en legeundersøkelse og en helsesamtale, og gjennomføres for å:
- Gi barnet og foreldre mulighet til å ta opp helserelaterte forhold som foreldrene eller barnet bekymrer seg for
- Fremme fysisk og psykisk helse gjennom råd og veiledning
- Forebygge negativ helseutvikling
- Oppdage sykdommer
- Bedømme betydning av sykdommer og andre helseproblemer
- Avklare nødvendige hensyn og tilpasninger i skolen for barn med sykdom eller funksjonsnedsettelser
- Gi mulighet for å kunne oppdage om barnet har alvorlige vanskeligheter i hjemmet eller viser tegn på omsorgssvikt, vold eller overgrep
Legeundersøkelsen
En del barn har helseutfordringer i skolestartsalder eller vil utvikle slike de nærmeste årene (Folkehelseinstituttet, 2022). Vanlige sykdommer eller helseplager ved skolestart er:
- Astma: Ved 10 års alder har 15-20 % hatt astma og cirka 10 % har fortsatt astmaplager. I skolealder vil astma hos cirka halvparten være allergisk betinget. Andre årsaker er anstrengelsesutløst og infeksjonsutløst astma. Blant sjeldnere årsaker er følgetilstand etter prematur fødsel.
- Atopisk eksem: Cirka 20 % av skolebarna har hatt eller har fortsatt atopisk eksem.
- Allergisk rhinokonjunktivitt: Cirka 25 % vil utvikle allergisk rhinokonjunktivitt.
- Overvekt og fedme: 15-20 % av skolebarn er overvektige eller sykelig fete.
- Smertetilstander: 15-20 % av skolebarn har stadige smerter fra hode, mage eller muskel- og skjelettsystemet. I ungdomsårene rapporterer mer enn 40 % at de ofte har smerter (Hoftun et al., 2011).
Mange av helseplagene er allerede kjent når barnet begynner på skolen, men mye kan også være ukjent. Eksempler på relativt sjeldne tilstander som det kan være viktig å oppdage, er medfødt hjertesykdom der ca. 6 % av behandlingstrengende hjertefeil oppdages etter 2 års alder (Leirgul et al., 2014) og retinerte testikler som kan ha oppstått fordi testiklene har trukket seg opp fra en tidligere posisjon i skrotum (Ritzen et al., 2007; Kolon et al., 2014). Relativt vanlige sykdommer kan også være uoppdaget eller underbehandlet, og riktig behandling kan føre til bedre helse, trivsel og funksjonsnivå.
Skoliose er en tilstand der ryggsøylen roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes sideveis, oftest i en S- eller C-form. Skoliose rammer 2-3% av befolkningen og hos barn og unge i vekst er målet å kontrollere skjevheten i ryggen gjennom observasjon og behandling tidligst mulig på grunn av progresjonsfare av skoliosen. Store skjevheter i ryggen påvirker både utviklingen og funksjonen av hjerte, lunger og brystkassen. Tidlig diagnostisering er viktig for å komme raskt under nødvendig behandling. Ca. 75-80% av alle skoliosetilstander er idiopatiske, dvs. av ukjent årsak. Skoliose som opptrer i 3-10 års alder kalles juvenil skoliose, og det er omtrent like mange jenter som gutter som rammes. Idiopatisk skoliose som opptrer i 1-3 års alderen kalles infantil skoliose og er hyppigst hos gutter. Aller hyppigst utvikles skoliose i 10-15 års alderen, dette kalles adolescent idiopatisk skoliose, der ca. 8 av 10 er jenter. Ryggskjevheten kan også i enkelte tilfeller skyldes underliggende nevrologisk og/eller muskulær sykdom. For mer informasjon se:
- Skoliose (helsenorge.no)
- Skoliose hos barn under 10 år (oslo-universitetssykehus.no)
- Hva er skoliose (ryggforeningen.no)
Helsen vår påvirkes av både fysiske, psykiske og sosiale faktorer og i følge WHO «er helse en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og svakhet» (WHO, 2020). Denne definisjonen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn. Helsesamtalen og legeundersøkelsen må derfor ses i en sammenheng.
Folkehelseinstituttet (21. februar 2022). Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 17. mars 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/
Helsenorge (29. oktober 2020). Skoliose. [nettdokument]. Hentet 19. mai 2023 fra https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/skoliose
Hoftun, G. B., Romundstad, P. R., Zwart, J. A., & Rygg, M. (2011). Chronic idiopathic pain in adolescence--high prevalence and disability: the young HUNT Study 2008. Pain, 152(10), 2259-2266.
Kolon, T. F., Herndon, C. D., Baker, L. A., Baskin, L. S., Baxter, C. G., Cheng, E. Y., ... Barthold, J. S. (2014). Evaluation and treatment of cryptorchidism: AUA guideline. Journal of Urology, 192(2), 337-45.
Leirgul, E., Fomina, T., Brodwall, K., Greve, G., Holmstrøm, H., Vollset, S. E., ... Øyen, N. (2014). Birth prevalence of congenital heart defects in Norway 1994-2009--a nationwide study. American Heart Journal, 168(6), 956-64.
Oslo Universitetssykehus (26. januar 2022). Skoliose hos barn under 10 år. [nettdokument]. Hentet 19. mai 2023 fra https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/skoliose-hos-barn-under-10-ar
Ritzén, E. M., Bergh, A., Bjerknes, R., Christiansen, P., Cortes, D., Haugen, S. E., ... Virtanen, H. (2007). Nordic consensus on treatment of undescended testes. Acta Paediatrica, 96(5), 638-43.
Ryggforeningen Hva er skoliose?. [nettdokument]. Hentet 6. juni 2023 fra https://ryggforeningen.no/skoliose/
World Health Organization (WHO) (2020). Basic documents: forty-ninth edition (including amendments adopted up to 31 May 2019) Geneva: World Health Organization. Hentet fra https://apps.who.int/gb/bd/pdf_files/BD_49th-en.pdf
Helsesamtalen på 8. trinn bør bidra til å:
- Fremme livsmestring og bidra til sunne helsevalg
- Skaffe oversikt over utfordringer hos den enkelte og i elevpopulasjonen ved skolen
- Vurdere behovet for oppfølgende samtaler eller videre henvisning
- Styrke brukermedvirkning
Helsesamtalen bør gjennomføres samtidig med veiing og måling, se anbefalingen Veiing og måling.
Helsesamtalen bør inngå som et ledd i samarbeidet med skolen om å ha oversikt over elevpopulasjonens helse og trivsel, se anbefalingen Oversikt.
Skolehelsetjenesten og skolen bør samarbeide om helsesamtalen til elevenes beste, se anbefalingen Systemrettet samarbeid og anbefalingen Tilpasset tilbud.
Forberedelser
Informasjon til skolens ansatte:
- Skolen bør få informasjon om skolehelsetjenestens årsplan
- Helsesykepleier og kontaktlærer på 8. trinn avtaler tid for gjennomføring av samtalene
Informasjon til foreldre
- Foreldre skal få informasjon om helsesamtalene og om veiing og måling. Foreldrene skal ikke delta på helsesamtalen
- Helsesykepleier bør delta på foreldremøter for å informere om skolehelsetjenestens tilbud, helsesamtalen og veiing og måling, se anbefalingen Foreldremøter
Informasjon til elevene
- Elevene bør få informasjon om hvilke temaer som vil bli tatt opp i samtalen (herunder at alle rutinemessig blir spurt om vold og overgrep) slik at de kan forberede seg på spørsmål de kommer til å få og tenke på hva de selv ønsker å ta opp
- Elevene bør få informasjon om taushetsplikten og hvilke begrensninger som gjelder, herunder opplysningsplikten til barnevernet og politiet, se kapittel Fellesdel: Opplysningsplikt
Gjennomføring av helsesamtalen
Før den enkelte samtale bør helsesykepleier ha gjort seg kjent med ungdommen hun skal snakke med ved å lese ungdommens journal.
Veiing og måling bør skje samtidig som helsesamtalen for å redusere administrasjonsarbeid, se anbefalingen Veiing og måling.
Gjennomsnittlig tidsbruk for samtalen, inkludert veiing og måling bør være cirka 30 minutter.
Helsesamtalen bør ta utgangspunkt i ungdommens behov og ønsker. Følgende temaer bør berøres:
- Mestring, trivsel og relasjoner
- Søvn og søvnvaner
- Kosthold og måltidsvaner
- Fysisk aktivitet og stillesitting
- Tannhelse
- Seksualitet og samliv
- Tobakk, alkohol og rusmidler
- Vold, overgrep og omsorgssvikt, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt
- Informasjon om fastlegeordningen og at fastlegen har taushetsplikt
Se anbefalingen Temaer i helsesamtalene for utfyllende informasjon om temaene i helsesamtalen.
Oppfølging
Ved behov bør det gis oppfølgende samtale, se blant annet anbefalingen Oppfølging psykisk helse.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a. En av disse pålagte undersøkelsene bør gjennomføres som individuelle helsesamtaler med alle elever på 8. trinn.
Grunnlaget for levevaner legges i barne- og ungdomsårene. Tenårene er et tidsrom hvor de fleste får mer ansvar og frihet for egne helsevalg (Berg et al., 2012). Dette er samtidig en alder da det kan være vanskeligere å ta opp spørsmål, utfordringer og bekymringer med egne omsorgspersoner.
Helsesamtalen på 8. trinn bør gjennomføres for å gi ungdom kunnskap og bekreftelse på hva som fremmer helse. Helsesamtalen bør ha et fokus på å normalisere vanlige utfordringer og styrke kunnskap, holdninger og handlingskompetanse. Samtalen bør også bidra til å oppdage utfordringer og skjevutvikling hos den enkelte for å kunne sette inn oppfølgende tiltak så tidlig som mulig. Dette gjelder utfordringer og tiltak både for den enkelte elev, grupper av elever eller alle.
En individuell samtale og andre tiltak, vil kunne virke utfyllende og forsterkende på hverandre. Andre tiltak kan være undervisning, grupper og tilrettelegging av et miljø som fremmer sunne levevaner. Helse og helseatferd påvirkes av en kombinasjon av tiltak som rettes både mot personlige, sosiale og fysiske/miljømessige faktorer (sosial-økologisk teori). Derfor er kombinerte innsatser over tid anbefalt (Sallis et al., 2000)
Samtaler med hver enkelt av ungdommene gir også mulighet til direkte dialog om den enkelte elevs behov og ønsker for skolehelsetjenesten og elevens vurdering av innholdet i tjenesten.
Det ser ut til at ungdom oppsøker hjelp for psykiske utfordringer og plager sjeldnere enn andre (NOVA, 2015). Ungdom med innvandrerbakgrunn oppsøker helsetjenestene i mindre grad enn andre. Imidlertid benytter ungdom med innvandrerbakgrunn seg av skolehelsetjenesten der den er til stede (Folkehelseinstituttet, 2013).
Gjennom en systematisk, individuell helsesamtale med alle på 8. trinn, vil skolehelsetjenesten lettere kunne oppdage psykiske vansker og utfordringer, herunder ungdom som er pårørende eller som har vært utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, og vurdere hvem som trenger oppfølging i skolehelsetjenesten og/eller henvisning til fastlege, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt og anbefalingen Oppdage psykiske plager og lidelser.
Tilbudet om en helsesamtale vil nå alle elever uavhengig av kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn. I dialogmøter med ungdom har gutter fremhevet at det å bli kalt inn til en obligatorisk samtale reduserer terskelen for å benytte tjenestetilbudet. Begge kjønn har påpekt at en helsesamtale er viktig fordi ungdom ønsker mer kunnskap om sammenheng mellom psykisk og fysisk helse og levevaner. Helsesamtalen vil bidra til å gjøre tjenestetilbudet kjent for ungdommene og den vil kunne skape tillit hos brukerne og senke terskelen for å ta kontakt ved spesielle behov.
I den svenske skolehelsetjenesten Elevhälsen inngår helsesamtaler i helseundersøkelsene (Hälsobesøk) på 1, 2, 4, 7/ 8. trinn, og det første året på videregående skole i det lovfestede, systematiske samarbeidet med skolen. Skolehelsetjenesten og skolen bør samarbeide om helsesamtalen til elevenes beste.
Helsesamtalen bør gjennomføres samtidig med veiing og måling for å redusere administrasjonsarbeid. Veiingen og målingen bør fortrinnsvis gjøres i etterkant av samtalen.
Berg, R., Underland, V. (2012). Effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak på kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og seksuell helse hos barn og unge (Rapport fra Kunnskapssenteret nr 6–2012). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2012/rapport_2012_06_forebygging_barn_unge.pdf
Folkehelseinstituttet (16. september 2019). Ungdomsundersøkelser 2000-2001 og 2002-2004. [nettdokument]. Hentet 22. mai 2023 fra https://www.fhi.no/div/helseundersokelser/landsomfattende-helseundersokelser-lhu/helseundersokelser/ungdomsundersokelser-2000-2004-2008/
Hartberg, S., Hegna, K. (2014). Hør på meg. Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013 (NOVA Rapport 2/2014). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). OsloMet – Oslo Metropolitan University. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/6434/H%c3%b8r-pa%cc%8a-meg-Ungdomsunders%c3%b8kelsen-i-Stavanger-Rapp2-14.pdf?sequence=4&isAllowed=y
NOVA (2015). Ungdata. Nasjonale resultater 2014 (NOVA rapport 7/15). Oslo: NOVA. Hentet fra https://khrono.no/files/2017/11/15/nova-rapport_7-15_ungdata2014.pdf
Sallis, J. F., Owen, N., & Fotheringham, M. J. (2000). Behavioral epidemiology: a systematic framework to classify phases of research on health promotion and disease prevention. Annals of Behavioral Medicine, 22(4), 294-8.
Helsesamtalen skal bidra til en dialog med barnet/ungdommen og foreldre om trivsel og om vaner og valg som påvirker helsen.
I samtalen bør helsepersonell oppmuntre til og gi råd som underbygger gunstige vaner. Eventuelle utfordringer bør utforskes, og barnet/ungdommen og foreldrene bør få individuelt tilpasset veiledning og råd.
Forhold og levevaner som er viktige for psykisk og fysisk helse bør tas opp i helsesamtalen i skolestartundersøkelsen på 1. trinn og i helsesamtalen på 8. trinn.
Samtalen bør ta utgangspunkt i det foreldre, barn og ungdommene selv er mest opptatt av, men alle temaene som er nevnt under bør berøres og teamene bør sees i sammenheng. Det bør gis individuelt tilpassede råd.
Temaer i helsesamtalen på 1. trinn
- Mestring, trivsel og relasjoner
- Søvn og søvnvaner
- Kost og måltider
- Fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og stillesitting
- Tannhelse
- Ulykker og skader
- Vold, overgrep og omsorgssvikt. Se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt
Temaer i helsesamtalen på 8. trinn
- Mestring, trivsel og relasjoner
- Søvn og søvnvaner
- Kost og måltider
- Fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og stillesitting
- Tannhelse
- Seksuell helse
- Tobakk, alkohol og rusmidler
- Vold, overgrep og omsorgssvikt. Se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt
- Informasjon om fastlegeordningen
Oversiktene er ikke uttømmende. Med bakgrunn i kunnskap om det enkelte barn eller ungdoms behov, bør helsepersonell vurdere om andre forhold og tema bør berøres.
Se også anbefalingen Skolestartundersøkelsen og anbefalingen Helsesamtale på 8. trinn
Det skal gis tilrettelagt informasjon for barn og unge med funksjonsnedsettelser, sjeldne diagnoser, sansetap og eventuelt alternativ og supplerende kommunikasjon. Se også anbefalingen Koordinerende enhet.
Ved behov skal det tilbys oppfølgende samtaler. I oppfølgende samtaler kan aktuelle kartleggingsverktøy benyttes på indikasjon forutsatt at ansatte i skolehelsetjenesten har kompetanse i bruken av dem. Om effekt av motiverende samtaler, se Kunnskapssenterets notat (fhi.no).
Utforsking av trivsel, mestring og relasjoner (psykisk helse): 1. trinn og 8. trinn
Følgende forhold som er relevant for barnets/ungdommens helse bør berøres:
- I samtalen på 1. trinn: erfaringer før skolestart, inkludert erfaringer fra barnehage
- Trivsel og mestring på skolen og hjemme, inkludert mobbing
- Utvikling og opplevelse av selvbilde og selvfølelse
- Forhold til og i familien, inkludert eventuelle belastninger og livshendelser, for eksempel konflikt mellom foreldre, samlivsbrudd, dødsfall i nær familie, ulykker, psykisk helse, rus og sykdom hos foreldre, søsken eller familie
- Relasjoner til venner, jevnaldrende, lærer og foreldre
- I samtalen på 8.trinn: Seksuell helse, inkludert kjæresteforhold og kjønnsidentitet
- Vold, overgrep og omsorgssvikt, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt
Råd og veiledning om søvn og søvnvaner: 1. trinn og 8. trinn
Behovet for søvn varierer (Sundhedsstyrelsen, 2019).
- I alderen 3-6 år anbefales 10-12 timer per natt
- I alderen 7-12 år 9-11 timer per natt
- I alderen 13-18 år 8-10 timer per natt
Råd for gode søvnvaner for førskole- og skolebarn
- Legg vekt på å etablere vaner som gir tilstrekkelig med søvn
- Ro ned med faste, rolige og positive rutiner hver kveld før sengetid, unngå vilter lek og skjermaktiviteter som PC, spillkonsoller og mobiltelefon tett opp til leggetid
- Ha faste leggetider og stå opp til samme tid både på skoledager og i helgen
- Sol og dagslys hjelper til en stabil døgnrytme. Vær utendørs, spesielt om morgenen
- Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
- Spis et lett kveldsmåltid
- Soverommet bør være skjermfri sone
- Soverommet bør være mørkt og ikke for varmt
- Bruk gjerne nattlys
For ungdom gjelder i tillegg:
- Unngå koffeinholdig drikke som kaffe, te, cola og energidrikker på kvelden
- Logg av skjermer og mobiltelefon i god tid før leggetid
Mer informasjon
- Søvn (helsenorge.no)
- Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) (helse-bergen.no)
- Søvnblader fra SOVno (helse-bergen.no) – gratis å abonnere på – bra kilde til informasjon for helsepersonell
- Om søvn, søvnplager og søvnsykdommer (SOVno) (helse-bergen.no)
- Om søvn fra Folkehelseinstituttet (fhi.no)
Råd og veiledning om kost og måltider: 1. trinn og 8. trinn
Helsedirektoratets råd om kosthold og ernæring bør ligge til grunn for arbeidet.
Flere av utfordringer i barn og unges kosthold er tilsvarende som ellers i befolkningen. De fleste barn og ungdommer bør:
- Spise mer grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk
- Redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker
Barn og ungdom bør motiveres og stimuleres til å:
- Ha et variert kosthold med balanse mellom energiinntak og energiforbruk
- Spise frokost og ha med seg skolemat, inkludert frukt og grønt
- Bruke fisk både som pålegg og til middag
- Spise mye frukt, grønnsaker og bær
- Være bevisst på inntaket av mat og drikke med mye sukker, salt og mettet fett
For at de skal få et helsefremmende og tannvennlig kosthold bør barn og ungdommer få råd om å:
- Unngå mellommåltider med mat og drikke tilsatt sukker
- Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis sure godterier, brus, sitrusfrukter og juice
- Bruke vann som tørstedrikk
For å utforske om barnet eller ungdommen har et problematisk forhold til mat og kosthold og eventuelle andre bakenforliggende faktorer, kan helsepersonell stille spørsmål om:
- Vaner knyttet til kosthold og måltidsrytme
- Hva som er normalt kosthold, måltidsrytme og porsjonsstørrelser
- Tanker og følelser rundt mat og måltider
Barn med allergier/intoleranse og andre spesielle utfordringer og behov kan ha behov for tilpassede råd. Dette kan også gjelde minoriteter, og kronisk syke. Se Kosthåndboken (PDF), kapittel 4 Kosthold i ulike livsfaser.
For mer informasjon om særskilte utfordringer knyttet til kosthold hos innvandrere, se Kosthåndboken (PDF) kapittel 5 Religiøse og kulturelle kostholdshensyn.
Samarbeid med ernæringsfysiolog
Enkelte kommuner har tilsatt klinisk ernæringsfysiologer. Disse vil være en viktig samarbeidspart for skolehelsetjenesten. Klinisk ernæringsfysiolog er vanligvis involvert i tilnærming til barn ved spesielle utfordringer. Kliniske ernæringsfysiologer vil kunne være viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen opplæring og som ressurs for annet helsepersonell. Som en del av internkontrollsystemet, anbefales det at det etableres rutiner for samarbeid med kliniske ernæringsfysiolog i kommunen. Se kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Råd og veiledning om fysisk aktivitet: 1. trinn og 8. trinn
Barn og unge bør være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av moderat eller høy intensitet.
- Minst tre ganger i uken bør barn og ungdommer delta i aktiviteter med høy intensitet. Dette gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet
- Fysisk aktivitet utover 60 min gir ytterligere helsegevinster
- De fleste barn og ungdommer bør sitte mindre stille
Variert fysisk aktivitet gir muligheter til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Regelmessig fysisk aktivitet har videre positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring.
Dette bidrar til mer fysisk aktivitet og redusert stillesitting hos barn og ungdom
- Fysisk aktivitet, idrett og trening som gir opplevelse av glede og mestring. Barn og ungdom bør holde på med aktivitet de liker og synes er gøy
- Aktive hverdagsvaner som å gå eller sykle til og fra skolen og andre aktiviteter
- Støtte fra foreldre, venner og lærere i form av oppmuntring, å drive fysisk aktivitet sammen (friluftsliv, turer, idrett, lek og spill), samt hjelp til å komme til og fra trening når det er nødvendig
- Begrense tid foran skjerm (PC, TV, mobil)
- Hyppige pauser fra stillesittende aktiviteter
- Skole og nærmiljø med gode muligheter for å være fysisk aktiv, se anbefalingen Fysisk aktivitet
Det er store variasjoner i aktivitetsnivået blant barn og unge. De med høyest aktivitetsnivå har et 3-4 ganger høyere fysisk aktivitetsnivå sammenlignet med de 10 % som er minst aktive. Enkelte elever og grupper av elever kan ha behov for særskilte tiltak for å stimulere til fysisk aktivitet, og det kan være behov for å samarbeide med fysioterapeuter, frisklivssentraler og fastleger om særskilte tiltak for disse.
Særskilte tiltak: Frisklivssentraler
En del frisklivssentraler har tilbud til overvektige barn og unge og deres foreldre. Frisklivssentraler kan ha kurs for barn og ungdommer som ikke deltar i annen organisert aktivitet. Dette er et tilbud som kan fange opp ungdommer som mangler sosialt nettverk og/eller har foreldre som ikke har mulighet til å betale for deltakelse i foreninger og lag.
Overvekt og fedme: Se Nasjonal faglig retningslinje for utredning, forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (PDF).
Regionale sentre for sykelig overvekt. Se oversikt over helseforetakene (regjeringen.no). Flere av sykehusene har regionale sentre for sykelig overvekt hvor det finnes ulike behandlingstilbud, herunder blant annet intervensjoner med fysisk aktivitet og kosthold. Flere av sentrene har samarbeid med primærhelsetjenesten, se Universitetssykehuset i Nord-Norge, Helse Nord, Sykehuset i Vestfold, St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim.
HelseVest (helse-bergen.no) tilbyr behandling for barn under 18 år med kroppsmasseindeks over 35.
Råd og veiledning om tannpuss og tannhelse: 1. trinn og 8. trinn
1. trinn
- Tannpuss med fluortannkrem bør gjennomføres to ganger daglig
- Barn fra 3 til 7 år bør bruke voksentannkrem som har minst 0,1 % fluorid og med en mengde tilsvarende en ert
- Barna kan unngå å skylle munnen etter tannpussen
- Foreldre bør hjelpe barna med tannpussen eller overvåke tannpussen til barnet har motoriske ferdigheter til å klare dette selv – anslagsvis fram til barnet er omtrent 10 år
- Når 6-årsjekslene kommer er det viktig med god tannpuss på jekslenes tyggeflater
Tannvennlig kosthold: Følg nasjonale anbefalinger om kosthold (Kosthåndboken) (PDF) (se Råd og veiledning om kost og måltidsvaner).
For å spare tid kan legen gjerne gi råd og veiledning relatert til tannhelsen når tannstatus og munnhule sjekkes under den somatiske undersøkelsen i skolestartundersøkelsen.
Barnet og foreldre bør spørres om de opplever noen problemer med tenner eller munn og om barnet har vært hos tannlegen. Barnet bør henvises til tannhelsetjenesten ved behov.
8. trinn
- Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig (fluorid 0,15 %).
- Tannvennlig kosthold (se også under Råd og veiledning om kost og måltidsvaner)
Helsepersonell bør spørre om ungdommen opplever problemer med tenner eller munn, og om han/hun har vært hos på tannklinikken. Det bør henvises til tannhelsetjenesten ved behov.
I tenårene øker risikoen for å utvikle karies, og en del møter ikke på tannklinikken. Skolehelsetjenesten kan bidra til at utsatte ungdommer fanges opp og får hjelp med tannhelseproblemer. Det er viktig med et tett samarbeid med tannhelsetjenesten, se anbefalingen Tannhelsetjenesten.
Mer informasjon
- Om at bruk av snus skader tenner og tannkjøtt (helsenorge.no)
- Om karies og erosjoner og årsakene (helsenorge.no)
Råd og veiledning om skader og ulykker: 1. trinn
Ulykker og skader bør være et av temaene i helsesamtalen i skolestartundersøkelsen.
Foreldrene bør få informasjon om de vanligste ulykkene og skadene og hva de kan gjøre for å forebygge disse.
Skolehelsetjenesten kan dele ut brosjyren Når barn skader seg (skolestartdelen). Brosjyren tar for seg de vanligste situasjonene der skader og ulykker kan skje i ulike aldre, og gir råd om hvilke enkle grep foreldre kan ta for å tilrettelegge barnets miljø og forebygge skader og ulykker.
Brosjyren kan brettes ut til en plakat som kan henges opp og brukes som en huskeliste.
Brosjyrene finnes på norsk, engelsk, urdu, arabisk og somali, og kan bestilles hos:
E-post: trykksak@helsedir.no
Telefon: 24 16 33 68
Brosjyrene kan også lastes ned fra Helsedirektoratets nettsider.
Råd og veiledning om seksuell helse: 8. trinn
I helsesamtalen på 8. trinn bør det informeres om at alle kan oppsøke skolehelsetjenesten og/ eller helsestasjon for ungdom for å få råd og veiledning vedrørende spørsmål om seksuell helse - for eksempel om forelskelse, kjærlighet, egne ønsker, behov og grenser, kjønnsidentitet, prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer, seksuell trakassering og overgrep.
For mer informasjon om seksuell helse og prevensjon se: Kap. 6 Helsestasjon for ungdom.
Ung.no (ung.no) er en spørreside som gir informasjon og veiledning til ungdom og unge voksne om temaene helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet.
Zanzu.no (zanzu.no) er et nettsted utviklet av Helsedirektoratet med enkel og klarspråklig informasjon om temaer tilknyttet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Innholdet på nettstedet er oversatt til flere forskjellige språk.
Råd og veiledning om røyking og snus: 8. trinn
I helsesamtalen på 8. trinn kan helsepersonell ved hjelp av minimal intervensjon motivere ungdommer til ikke å begynne å røyke eller snuse og motivere dem som eventuelt eksperimenterer med tobakk til å slutte.
Minimal intervensjon består av tre enkle spørsmål og kan gjennomføres av alt helsepersonell.
- Røyker eller snuser du (inkludert eksperimentering av og til)
- Hvis NEI: gi ungdommen annerkjennelse for dette valget og avslutt samtalen om dette temaet.
- Hvis JA: gå videre til de to neste punktene
- Kan du tenke deg å slutte?
- Jeg vil anbefale deg å slutte/slutte med å eksperimentere, og jeg kan hjelpe deg videre
- Informer om nyttige verktøy
- Tilby oppfølgende samtale og/eller henvis til fastlege
De som snuser bør få informasjon om at snus skader tenner og tannkjøtt (helsenorge.no).
Nyttige verktøy
«Slutta» (helsenorge.no) er en gratis app for smarttelefoner. Den er først og fremst laget for unge som ønsker å slutte å røyke eller snuse, men har vist seg å være nyttig for folk i ulike aldre.
- Appen inneholder elementer som har dokumentert effekt ved røykeavvenning for ungdom (Stanton et al., 2013).
- Den gir mulighet for å dele på Facebook
- Visittkort til Slutta-appen kan bestilles på Helsedirektoratet.no.
Helsedirektoratet tilbyr også hjelp på nett til ungdommer som ønsker å slutte å røyke eller snuse. Ungdommene blir fulgt opp på sms og e-post.
Veilederne på Slutta (tidligere Røyketelefonen) har god kompetanse på snus- og røykeslutt og kan brukes av både helsepersonell, kursledere, studenter, privatpersoner og andre. Slutta tilbyr også veiledning på chat. Veilederne på Slutta har høyere utdanning fra ulike fagfelt. De har taushetsplikt.
Råd og veiledning om alkohol og andre rusmidler: 8. trinn
I helsesamtalen på 8. trinn:
- Den enkelte bør motiveres til å tenke igjennom og ta et bevisst valg om hvordan de ønsker å forholde seg til alkohol og andre rusmidler
- Ungdom bør få vite at de aller fleste ikke drikker seg beruset i ungdomsskolealderen (avkrefte eventuelle flertallsmisforståelser)
- Ved eventuell eksperimentering og problemer knyttet til alkohol og andre rusmidler, tilby oppfølgende samtale
- Ungdommene må få informasjon om at de kan ta kontakt dersom de har spørsmål eller bekymringer om alkohol og rusbruk knyttet til seg selv eller andre (venner, foreldre med videre)
Informere om fastlegeordningen: 8. trinn
I helsesamtalen på 8. trinn bør alle få vite at:
- De har rett til en fastlege
- Foreldre velger fastlege til barn og ungdom under 16 år, men at man kan velge og bytte fastlege selv fra man er 16 år
- De kan ta kontakt med legen ved behov
- Fastlegetjenestene er gratis:
- frem til man er 16 år
- for barn og ungdom under 18 år som får psykoterapeutisk behandling
- for gravide på svangerskapskontroll
- for personer som har allmennfarlige smittsomme sykdommer eller personer man mistenker har en slik sykdom, for eksempel klamydia og gonorè
Det kan også være aktuelt å informere om psykolog, og/eller psykisk helsetilbud i kommunen.
Samtale om vold: 1. trinn og 8. trinn
Se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt.
Se anbefalingen Tilpasset tilbudog anbefalingen Brukermedvirkning.
Mer informasjon
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov , jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a. To av disse pålagte undersøkelsene bør gjennomføres som en skolestartundersøkelse på 1. trinn og som en helsesamtale på 8. trinn, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen og anbefalingen Helsesamtale på 8. trinn.
Skolehelsetjenesten skal gjennom møter med alle barn, ungdommer og foreldre og bidra med råd og veiledning for å fremme psykisk og fysisk helse hos barnet/ungdommen og forebygge sykdom og skader.
Psykiske helseproblemer oppstår ofte i ung alder, og samtidig er ungdomsårene en periode der det er lett å utvikle ugunstige levevaner (Kieling et al., 2011).
Trivsel, mestring og relasjoner (psykisk helse) – 1. trinn og 8. trinn
Skolen og familien er viktige for å fremme elevers helse og for å oppdage barn/ungdom som av ulike grunner ikke har det bra og trenger støtte.
For å fremme psykisk helse og trivsel blant barn og ungdom må det legges til rette for mestring og deltakelse på de arenaer der barn og ungdom oppholder seg og i kontekster som barn og ungdom er en del av. Ensomhet og mangel på sosial støtte (for eksempel fra venner, foreldre og lærer) forringer livskvalitet, påvirker mestring og medfører risiko for dårligere helse.
Skolehelsetjenesten skal ha kunnskap om bakenforliggende faktorer som fremmer og hemmer psykisk helse for å:
- Sette inn tiltak og understøtte en positiv utvikling.
- Forebygge en negativ trivsel- og helseutvikling hos den enkelte og i hele populasjonen.
Psykisk og fysisk helse har stor betydning for elevers skoleprestasjoner, velbefinnende og mulighetene for å fungere i sosiale sammenhenger. Elevenes skoleprestasjoner har igjen stor betydning for den psykiske helsen (Gustafsson et al., 2010).
Levevaner
Tilstrekkelig søvn, et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet gir overskudd og virker beskyttende for fysisk og psykisk helse. Å etablere gode vaner på disse områdene er viktig for å fremme god helse, trivsel og læring.
Usunt kosthold, fysisk inaktivitet, samt bruk av alkohol er felles underliggende faktorer for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes.
Helsefremmende og forebyggende tiltak i skolehelsetjenesten bør understøtte den norske strategien for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Sentrale mål i strategien er:
- Øke andelen som kjenner og følger de nasjonale kostrådene, bidra til at barn og ungdom etablerer gode kostholdsvaner og gjøre det enklere for alle å velge sunne matvaner
- Øke befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet for å fremme livskvalitet og helse og forebygging av sykdom, øke andelen som kjenner til og følger de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, samt legge til rette for fysisk aktivitet og en aktiv livsstil
- Forebygge at unge begynner å snuse og røyke
- Bremse økningen i alkoholforbruket, øke kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse og redusere forekomsten av alkoholrelatert sykdom
Søvn – 1. trinn og 8. trinn
Omtrent en femtedel av norske ungdommer opplyser at de har søvnvansker, særlig problemer med å sovne inn om kvelden, men også i form av for lite søvn (Pallesen et al., 2008; Hysing et al., 2013). Søvnvansker er vanligere blant jenter enn gutter.
Årsakene er sammensatte, men sen innsovning og kortere søvn har sammenheng med uheldige vaner og økt aktivitet ut over kvelden med mye skjermaktiviteter (PC, TV, spill, mobiltelefon, nettbrett) (Hysing et al., 2015). Lite fysisk aktivitet og eksponering for lite lys på dagtid kan bidra til dårligere søvn. En vanlig grunn til søvnproblem er at man kommer for sent i seng (Cain et al., 2010).
Nok søvn bidrar til bedre motstandskraft mot sykdommer og forebygger utvikling av overvekt (Magee et al., 2012; Riley et al., 2011). Barn og ungdommer som får tilstrekkelig med søvn, konsentrer seg bedre, og lærer seg lettere nye ting (Lee et al., 2012; Dewald et al., 2010). Utrygghet, bekymring, andre psykiske plager, eller fysisk plager, og overvekt eller undervekt kan forårsake søvnproblemer (Calhoun et al., 2011; Lazaratou et al., 2012; Brand et al., 2011; El-Sheikh et al., 2007).
Ungdommer som får lite søvn og legger seg sent har dårligere karakterer sammenlignet med andre (Hysing et al., 2016), og ungdommer med søvnvansker har 4-5 ganger økt risiko for depresjon (Sivertsen et al., 2014).
Søvnfasesyndrom innebærer at søvnen er forskjøvet og at man sovner og våkner sent, men kan også medføre andre type endringer i søvnmønsteret. Rundt 3-8 % av tenåringer opplever dette, og disse har også mer skolefravær (Sivertsen et al., 2013).
Søvnproblemer et er debutproblem ved de fleste psykiske plager, og forebygging av søvnproblemer trekkes frem som et prioritert helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak for å bedre den psykiske helsen i befolkningen (Major et al., 2011). Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at det bør satses på forebygging av og tidlig intervensjon ved søvnvansker.
Forskningsgrunnlag og vurderinger
Basert på oppsummert, kvalitetsvurdert internasjonal forskning har skolebaserte programmer som har hatt til hensikt å øke kunnskap og endre søvnvaner, ikke påvist klare effekter (Blunden et al., 2012). Søket identifiserte ingen systematiske oversikter som vurderte effekt av individuell veiledning til barn og ungdom, så det er ikke mulig å konkludere om effekt av slike tiltak ut i fra oppsummert forskning, se Forskningsgrunnlag.
Det foreligger kunnskap om sammenhengen mellom søvn og søvnvaner og annen atferd som påvirker helsa. Klinisk erfaring tilsier at det er viktig å gi foreldre kunnskap, råd og veiledning for å motivere dem til å legge til rette for gode søvnvaner for sine barn/ungdommer. På bakgrunn av dette, anbefales det at skolehelsetjenesten inkluderer søvn og søvnvaner som et tema i helseopplysningen.
Det behov for mer forskning om effekt av tiltak på søvn og søvnvaner, og det er også ønskelig at slik forskning utføres innenfor skolehelsetjenesten.
I helsesamtalen:
- Betydningen av søvn og gode søvnvaner bør tas opp med alle
- Barn og ungdom bør spørres om de har søvnproblemer og mulige grunner til dette
- Ved søvnproblemer bør det gis råd om gode søvnvaner. Henvis til fastlegen ved behov
Kosthold – 1. trinn og 8. trinn
De nasjonale anbefalingene for kosthold legges til grunn for arbeidet knyttet til kosthold og ernæring i skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten bør bidra til å øke kunnskapen om og motivere til et sunt kosthold blant barn og ungdom.
Et sunt kosthold gir bedre skoleprestasjoner, bedre konsentrasjon og bedre psykisk helse, se rapporten Trivsel i skolen (PDF).
Skolehelsetjenesten bør bidra til at anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen gjennomføres og at det legges til rette for fysisk aktivitet i skolen og nærmiljøet, se anbefalingen Mat og måltider og anbefalingen Fysisk aktivitet. Et sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig for å fremme en sunn vektutvikling og forebygge overvekt (Brown et al., 2009).
Spesielle utfordringer knyttet til barn og ungdoms kosthold inkluderer frokostspising, inntak av frukt, grønnsaker, fisk og enkelte vitaminer og mineraler. Kosthold og måltidsmønster henger sammen med sosioøkonomisk status, og barn og ungdom med lavere sosioøkonomisk status spiser sjeldnere frokost, spiser mindre frukt og grønnsaker og har høyere inntak av brus og godteri.
Helsesamtalene bør styrke allerede etablerte positive vaner, og ved behov, gi råd og veiledning for å stimulere og motivere til et kosthold i tråd med de nasjonale anbefalingene.
Fysisk aktivitet – 1. trinn og 8. trinn
De nasjonale anbefalingene for kost og fysisk aktivitet legges til grunn for arbeidet i skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten bør bidra til å øke kunnskapen om og motivere til fysisk aktivitet og redusere stillesitting blant barn og ungdom.
Fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form kan være viktig for elevenes kognitive funksjon (Trudeau et al., 2008; Hillman et al., 2008), og studier viser at daglig fysisk aktivitet i skolen har positiv effekt på læring og skoleprestasjoner (Centers for Disease Control and Prevention, 2010; Singh et al., 2012).
Det er også en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse hos barn og ungdom (Biddle et al., 2011), og fysisk aktivitetsnivå i tenårene har en tydelig sammenheng med psykisk velvære som voksen (Sacker et al., 2006).
Kartlegging av fysisk aktivitet blant norske barn og ungdom viser at aktivitetsnivået synker jevnt fra 6-års alder til 20-årene (Helsedirektoratet, 2008; Krokstad et al., 2011.
Fra 6 til 15 år er det tydelig fall i andelen barn og ungdom som oppfyller de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet. Det er flere gutter enn jenter oppfyller anbefalingene. Ungdom med ikke-vestlig bakgrunn er generelt mindre aktive enn dem med vestlig bakgrunn. Barn og ungdom med lav sosioøkonomisk status ser ut til å bruke mer tid på stillesittende aktiviteter (Gebremariam et al., 2015).
Total tid som brukes i ro inkluderer blant annet tid foran ulike type skjermer, passiv transport, for eksempel buss- og bilkjøring, og stillesitting på skolen. Gjennomsnittlig total tid norsk barn og ungdom bruker i ro øker med alderen. 6-, 7- og 15-åringene bruker henholdsvis om lag 50, 60 og 70 % av våken tid i ro.
Barn og ungdoms fysiske aktivitet er i stor grad påvirket av forhold, muligheter og hindringer i det sosiale og fysiske miljøet, i tillegg til faktorer ved individet selv (Helsedirektoratet, 2008; Edwardson et al., 2010; Craggs et al., 2011; van Stralen et al., 2011; Uijtdewilligen et al., 2011).
I helsesamtalene bør helsepersonell søke å styrke allerede etablerte positive vaner, og ved behov gi råd og veiledning for å
- Stimulere og motivere til fysisk aktivitet
- Redusere stillesitting
Tannhelse – 1. trinn og 8. trinn
Å fremme god tannhelse i barndom og ungdomstid er viktig for å oppnå god helse gjennom livsløpet, og inngår i den europeiske handlingsplanen for å forebygge og kontrollere ikke-smittsomme sykdommer 2016-2025 (WHO, 2016).
Ved 12-13 års alder er barnet i ferd med å miste de siste melketennene og få etablert et fullt permanent tannsett med 14 tenner i hver kjeve. Tenner har størst fare for å utvikle karies det første året etter frembrudd og det er derfor viktig å opprettholde god tannhygiene.
I ungdomsskolealderen har mange tannregulering med apparatur på tenner, og det krever ekstra godt renhold. Flere vil også være utsatt for erosjonsskader på tennene på grunn av hyppig inntak av syrlig drikke og kost.
Tenner og munnhule bør sjekkes i skolestartundersøkelsen og tannpuss og et tannvennlig kosthold bør berøres både i skolestartundersøkelsen og helsesamtalen på 8. trinn.
Ulykker og skader – 1. trinn
Ulykker er blant de største truslene mot barns liv og helse. Noen skader og ulykker kan man ikke forhindre, men foreldre kan gjøre mye for å sikre barns omgivelser. Uteulykker er den største trusselen for barn i skolestartsalder. Drukningsulykker og trafikkulykker er spesielt alvorlige (Folkehelseinstituttet, 2016).
Noen vanlige skader etter uhell og ulykker er:
- Kutt og skrubbsår
- Brudd- og forstuingsskader
- Hodeskader
- Brann- og etseskader
- Tannskader
Foreldre bør får informasjon om hva de kan gjøre for å forebygge skader og ulykker.
Seksuell helse – 8. trinn
Grunnlaget for seksuell glede og en trygg seksuell identitet legges i barnealder og bygges videre gjennom livet. God handlingskompetanse og et positivt forhold til egen kropp og seksualitet er avgjørende for seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuell identitet og for sikrere seksuelle handlingsmønstre. Nøkkelbegreper er autonomi, mestring og råderett over kropp og seksualitet.
I helsesamtalen bør det informeres om hva skolehelsetjenesten kan veilede om.
Tobakk – 8. trinn
Andelen røykere både blant ungdom og voksne er betydelig redusert fra årtusenskiftet til i dag, mens andelen unge som snuser har gått opp. Økt snusing oppveier likevel ikke tilbakegangen i røyking, og bruken av tobakk har samlet sett gått tilbake (NOVA, 2015).
Trenden de siste årene er at det blir stadig færre dagligrøykere blant ungdom, og det store flertallet har aldri prøvd sigaretter, men røyking av sigaretter tiltar gjennom ungdomsårene.
Ungdom som sliter med psykisk helseplager røyker oftere enn andre, selv om det også blant disse er et lite mindretall som røyker fast. Heller ikke snusing er spesielt utbredt (NOVA, 2015). Ungdom som røyker daglig rapporterer at de er mer syke og ha større plager enn ungdom som ikke røyker (Holmen et al., 2000).
Barn og ungdom som prøver sigaretter, kan raskt bli avhengige av nikotin. Barn kan vise tegn til avhengighet allerede etter fire ukers eksperimentering, og før de blir dagligrøykere (DiFranza et al., 2000). Jo tidligere barn og unge begynner å røyke, dess større er risikoen for å få alvorlige helseskader senere i livet. Å begynne tidlig å røyke har sammenheng med å røyke flere sigaretter per dag, være mer avhengig av nikotin, ha mindre sjanse til å slutte og høyere dødelighet (Department of Health and Human Services, 2012).
Jenter som bruker p-piller og røyker, har større risiko for å få alvorlige blodpropper i forhold til jenter som ikke røyker og bruker p-piller (Vandenbroucke et al., 2001).
Skolehelsetjenesten bør spørre alle om tobakksbruk. Når jenter ønsker hormonell prevensjon, må det kartlegges om de bruker tobakk.
Retningslinjer fra andre land er samstemte om å anbefale bruk av «minimal intervensjon», som er en enkel metode for røykeslutt som består ev et par enkle spørsmål (NICE 2021; Zwar et al., 2005; Ministry of Health, 2021; Socialstyrelsen, 2018; Laitinen et al., 1999). Bruk av minimal intervensjon i helsesamtalen på 8. trinn der de fleste ikke bruker tobakk (røyk og snus) gir en mulighet til å styrke ungdommen i valget om tobakkfrihet, og fange opp de som eventuelt har begynt å eksperimentere med tobakk. Minimal intervensjon kan utføres av lege eller annet helsepersonell og anbefales brukt for alle (NICE, 2021).
Alkohol og andre rusmidler – 8. trinn
Alkohol er avhengighetsskapende og en viktig risikofaktor for en rekke alvorlige sykdommer. Det er ulovlig å selge alkohol til ungdom under 18 år, og barn og ungdom bør avstå helt fra bruk av alkohol.
Voksne drikker mer alkohol enn tidligere, men de unges bruk av alkohol har flatet ut og viser en tydelig nedgang. Det er likevel mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste tenåringsfasen. Et mindretall begynner å drikke alkohol tidlig i tenårene (NOVA, 2015). Tidlig bruk av alkohol henger ofte sammen med andre typer risikoatferd og psykiske plager.
Ungdommers drikkemønster preges av beruselsesdrikking, og episoder med beruselse og høyt konsum kan ha store sosiale og helsemessige konsekvenser for både individet, nære omgivelser og for samfunnet som helhet.
Det store flertallet ungdom rapporterer imidlertid at de ikke har ikke drukket seg beruset det siste året, mens en liten gruppe (3-4 %) har drukket seg beruset seks ganger eller mer (NOVA, 2015).
Alkoholrelatert vold er et vesentlig problem blant ungdom, og alkoholrelaterte skader og ulykker inkludert voldsskader står for en betydelig del av dødsfall og tap av friske leveår (Folkehelseinstituttet, 2022). Rundt 8 % har minst en forelder som misbruker alkohol, og rundt 6 % har foreldre med at såpass alvorlig alkoholmisbruk at det går utover daglig fungering.
Viktige tiltak i det rusforebyggende arbeidet overfor ungdom vil være å redusere alkoholbruk generelt og antall beruselsesepisoder, usette debutalder, samt øke kunnskapene hos foreldre.
På ungdomstrinnet er det få ungdommer som har erfaring med hasj eller marihuana, men på videregående er det betydelig flere, særlig blant gutter. Det er en tydelig sammenheng, mellom hasjrøyking og psykiske plager.
Det er omdiskutert om hasj eller marihuana isolert sett er farligere enn å debutere tidlig med alkohol (NOVA, 2015). I motsetning til alkohol, er imidlertid er hasj og andre narkotiske stoffer, forbudt i Norge, og det utgjør en stor forskjell. Unge som prøver og bruker illegale rusmidler har krysset en ekstra grense.
Alkohol og andre rusmidler bør være blant temaene i helsesamtalen på 8. trinn.
Fastlegeordningen – 8. trinn
I helsesamtalen på 8. trinn bør alle få informasjon om fastlegeordningen, og den enkelte bør oppfordres til å gjøre seg kjent med hvilken fastlege de står på liste hos.
Vold – 1. trinn og 8. trinn
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: Se Summary of findings-tabell (PDF)
Det ble søkt etter systematiske oversikter publisert i perioden 2010-2015. En systematisk oversikt av høy kvalitet ble identifisert (Blunden m. fl., 2012). Oversikten undersøkte effekten av skolebaserte programmer på ulike utfallsmål rettet mot barn og ungdom i alderen 12-19 år. Oversikten inkluderte 8 randomiserte kontrollerte forsøk som undersøkte effekten av ulike skolebaserte programmer gitt til hele klasser.
Omfanget av programmene varierte en del, men alle programmene var basert på et lignende innhold med følgende hovedtema:
- Hva søvn er og hvorfor man sover
- Hvor mye søvn barn/ungdom trenger
- Hva forstyrrer søvn
- Konsekvenser av dårlig søvn
Den systematiske oversikten presenterer ikke estimater eller konfidensintervaller og resultatene er derfor kun oppsummert narrativt.
En positiv endring i kunnskap om søvn var det mest konsistente funnet, men kvaliteten på dokumentasjon ble vurdert til «svært lav» (GRADE), se videre under fanen Om retningslinjen. Det var ingen konsistente funn på andre målte utfallsmål (søvnmønster, trøtthet på dagtid, varighet av søvn, søvn hygiene/vaner, søvnkvalitet, søvn problemer, fysisk aktivitet). Kvaliteten på disse utfallsmålene (GRADE) ble også vurdert til «svært lav». Dette vil si at tilliten til resultatene er svært lav. Det kan derfor ikke trekkes noen klare konklusjoner om effekten av tiltakene.
Biddle, S. J., & Asare, M. (2011). Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews. British Journal of Sports Medicine, 45(11), 886-95.
Blunden, S. L., Chapman, J., & Rigney, G. A. (2012). Are sleep education programs successful? The case for improved and consistent research efforts. Sleep Medicine Reviews, 16(4), 355-70.
Brand, S., & Kirov, R. (2011). Sleep and its importance in adolescence and in common adolescent somatic and psychiatric conditions. International Journal of General Medicine, 4, 425-42.
Brown, T., & Summerbell, C. (2009). Systematic review of school-based interventions that focus on changing dietary intake and physical activity levels to prevent childhood obesity: an update to the obesity guidance produced by the National Institute for Health and Clinical Excellence. Obesity Reviews, 10(1), 110-41.
Cain, N., & Gradisar, M. (2010). Electronic media use and sleep in school-aged children and adolescents: A review. Sleep Medicine, 11(8), 735-42.
Calhoun, S. L., Vgontzas, A. N., Fernandez-Mendoza, J., Mayes, S. D., Tsaoussoglou, M., Basta, M., & Bixler, E. O. (2011). Prevalence and risk factors of excessive daytime sleepiness in a community sample of young children: the role of obesity, asthma, anxiety/depression, and sleep. Sleep, 34(4), 503-7.
Centers for Disease Control and Prevention (2010). The Association Between School-Based Physical Activity, Including Physical Education, and Academic Performance Atlanta, GA: U.S: Department of Health and Human Services. Hentet fra https://www.cdc.gov/healthyyouth/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf
Craggs, C., Corder, K., van Sluijs, E. M., & Griffin, S. J. (2011). Determinants of change in physical activity in children and adolescents: a systematic review. American Journal of Preventive Medicine, 40(6), 645-58.
Department of Health and Human Services (US) (2012). Preventing tobacco use among youth and young adults: A report of the surgeon general Atlanta: HHS, Centers for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health (US). Hentet fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK99237/
Dewald, J. F., Meijer, A. M., Oort, F. J., Kerkhof, G. A., & Bögels, S. M. (2010). The influence of sleep quality, sleep duration and sleepiness on school performance in children and adolescents: A meta-analytic review. Sleep Medicine Reviews, 14(3), 179-89.
DiFranza, J. R., Rigotti, N. A., McNeill, A. D., Ockene, J. K., Savageau, J. A., St Cyr, D., & Coleman, M. (2000). Initial symptoms of nicotine dependence in adolescents. Tobacco Control, 9(3), 313-9.
Edwardson, C. L., & Gorely, T. (2010). Parental influences on different types and intensities of physical activity in youth: A systematic review. Psychology of Sport and Exercise, 11(6), 522-535.
El-Sheikh, M., Buckhalt, J. A., Mark Cummings, E., & Keller, P. (2007). Sleep disruptions and emotional insecurity are pathways of risk for children. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 48(1), 88-96.
Folkehelseinstituttet (21. februar 2022). Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 17. mars 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/
Folkehelseinstituttet (2016). Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/barn-miljo-og-helse-pdf.pdf
Gebremariam, M. K., Altenburg, T. M., Lakerveld, J., Andersen, L. F., Stronks, K., Chinapaw, M. J., & Lien, N. (2015). Associations between socioeconomic position and correlates of sedentary behaviour among youth: a systematic review. Obesity Reviews, 16(11), 988-1000.
Gustafsson, J., Allodi Westling, M., Alin Åkerman, B., Eriksson, C., Eriksson, L., Fischbein, S., Ogden, T. (2010). School, learning and mental health: A systematic review Stockholm: The Royal Swedish Academy of sciences, The Health Committee. Hentet fra https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:317965/FULLTEXT01.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet (2013). NCD-strategi 2013 – 2017. For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf
Helsedirektoratet (2008). Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom. En systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier (IS-1551). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-ungdom/Tiltak%20for%20%C3%B8kt%20fysisk%20aktivitet%20blant%20barn%20og%20ungdom%20%E2%80%93%20en%20systematisk%20litteraturgjennomgang.pdf/
Helsedirektoratet (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011 (IS-2002). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20blant%20%206%209%20og%2015-aringer%20i%20Norge%20resultater%20fra%20en%20kartlegging%20i%202011.pdf/
Hillman, C. H., Erickson, K. I., & Kramer, A. F. (2008). Be smart, exercise your heart: exercise effects on brain and cognition. Nature Reviews Neuroscience, 9(1), 58-65.
Holmen, T. L., Barrett-Connor, E., Holmen, J., & Bjermer, L. (2000). Health problems in teenage daily smokers versus nonsmokers, Norway, 1995-1997: the Nord-Trøndelag Health Study. American Journal of Epidemiology, 151(2), 148-55.
Hysing, M., Harvey, A. G., Linton, S. J., Askeland, K. G., & Sivertsen, B. (2016). Sleep and academic performance in later adolescence: results from a large population-based study. Journal of Sleep Research, 25(3), 318-324.
Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Jakobsen, R., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2015). Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study. Bmj Open, 5(1), e006748.
Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2013). Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Research, 22(5), 549-56.
Kieling, C., Baker-Henningham, H., Belfer, M., Conti, G., Ertem, I., Omigbodun, O., ... Rahman, A. (2011). Child and adolescent mental health worldwide: evidence for action. Lancet, 378(9801), 1515-25.
Krokstad, S., Knudtsen, M. S. (2011). Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag: HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08) Levanger: HUNT forskningssenter. Hentet fra https://www.ntnu.no/documents/10304/1130562/folkehelse-i-endring-huntrapport-2011.pdf
Laitinen, L. A., & Koskela, K. (1999). Chronic bronchitis and chronic obstructive pulmonary disease: Finnish National Guidelines for Prevention and Treatment 1998-2007. Respiratory Medicine, 93(5), 297-332.
Lazaratou, H., Soldatou, A., & Dikeos, D. (2012). Medical comorbidity of sleep disorders in children and adolescents. Curr Opin Psychiatry, 25(5), 391-7.
Lee, S. H., & Dan, Y. (2012). Neuromodulation of brain states. Neuron, 76(1), 209-22.
Magee, L., & Hale, L. (2012). Longitudinal associations between sleep duration and subsequent weight gain: a systematic review. Sleep Medicine Reviews, 16(3), 231-41.
Major, E. F., Dalgard, O. S., Mathisen, K. S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., Aarø, L. (2011). Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (rapport 2011: 1). Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport-20111-bedre-fore-var---psykisk-helse-helsefremmende-og-forebyggende-tiltak-og-anbefalinger-pdf.pdf
Ministry of Health (2021). The New Zealand Guidelines for Helping People to Stop Smoking Update Wellington: Ministry of Health. Hentet fra https://view.officeapps.live.com/op/view.aspx?src=https%3A%2F%2Fwww.health.govt.nz%2Fsystem%2Ffiles%2Fdocuments%2Fpublications%2Fthe-new-zealand-guidelines-for-helping-people-to-stop-smoking-2021.docx&wdOrigin=BROWSELINK
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2021). Tobacco: preventing uptake, promoting quitting and treating dependence (NG209). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng209/resources/tobacco-preventing-uptake-promoting-quitting-and-treating-dependence-pdf-66143723132869
NOVA (2015). Ungdata. Nasjonale resultater 2014 (NOVA rapport 7/15). Oslo: NOVA. Hentet fra https://khrono.no/files/2017/11/15/nova-rapport_7-15_ungdata2014.pdf
Pallesen, S., Hetland, J., Sivertsen, B., Samdal, O., Torsheim, T., & Nordhus, I. H. (2008). Time trends in sleep-onset difficulties among Norwegian adolescents: 1983--2005. Scand J Public Health, 36(8), 889-95.
Riley, M., Locke, A. B., & Skye, E. P. (2011). Health maintenance in school-aged children: Part II. Counseling recommendations. American Family Physician, 83(6), 689-94.
Sacker, A., & Cable, N. (2006). Do adolescent leisure-time physical activities foster health and well-being in adulthood? Evidence from two British birth cohorts. European Journal of Public Health, 16(3), 332-6.
Singh, A., Uijtdewilligen, L., Twisk, J. W. R., van Mechelen, W., & Chinapaw, M. J. M. (2012). Physical Activity and Performance at School: A Systematic Review of the Literature Including a Methodological Quality Assessment. Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine, 166(1), 49-55.
Sivertsen, B., Harvey, A. G., Lundervold, A. J., & Hysing, M. (2014). Sleep problems and depression in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged 16-18 years. European Child and Adolescent Psychiatry, 23(8), 681-9.
Sivertsen, B., Pallesen, S., Stormark, K. M., Bøe, T., Lundervold, A. J., & Hysing, M. (2013). Delayed sleep phase syndrome in adolescents: prevalence and correlates in a large population based study. BMC Public Health, 13, 1163.
Socialstyrelsen (2018). Nationella riktlinjer för prevention och behandling vid ohälsosamma levnadsvanor. Stöd för styrning och ledning Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/nationella-riktlinjer/2018-6-24.pdf
Stanton, A., & Grimshaw, G. (2013). Tobacco cessation interventions for young people. Cochrane Database of Systematic Reviews, (8), CD003289.
Sundhedsstyrelsen (2019). Vejledning om forebyggende sundhedsydelser til børn og unge København: Sundhedsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2019/Forebyggende-sundhedsydelser-til-b%C3%B8rn/Vejledning-om-Forebyggende-sundhedsydelser-3-udg.ashx?sc_lang=da&hash=A9840B2C66E0BFD62D7E05FB476B1F0A
Trudeau, F., & Shephard, R. J. (2008). Physical education, school physical activity, school sports and academic performance. The International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5, 10.
Uijtdewilligen, L., Nauta, J., Singh, A. S., van Mechelen, W., Twisk, J. W., van der Horst, K., & Chinapaw, M. J. (2011). Determinants of physical activity and sedentary behaviour in young people: a review and quality synthesis of prospective studies. British Journal of Sports Medicine, 45(11), 896-905.
van Stralen, M. M., Yildirim, M., te Velde, S. J., Brug, J., van Mechelen, W., & Chinapaw, M. J. (2011). What works in school-based energy balance behaviour interventions and what does not? A systematic review of mediating mechanisms. International Journal of Obesity (2005), 35(10), 1251-65.
Vandenbroucke, J. P., Rosing, J., Bloemenkamp, K. W. M., Middeldorp, S., Helmerhorst, F. M., Bouma, B. N., & Rosendaal, F. R. (2001). Oral Contraceptives and the Risk of Venous Thrombosis. New England Journal of Medicine, 344(20), 1527-1535.
World Health Organization (WHO) (2016). Annual report of the Regional Director 2016: Noncommunicable diseases. [nettdokument]. WHO Regional Office for the Eastern Mediterranean. Hentet 15. juni 2023 fra https://www.emro.who.int/annual-report/2016/noncommunicable-diseases.html
Zwar, N., Richmond, R., Borland, R., Stillman, S., Cunningham, M., & Litt, J. (2005). Smoking cessation guidelines for Australian general practice. Australian Family Physician, 34(6), 461-6.
For å systematisere arbeidet i skolehelsetjenesten, kan tjenesten benytte et arbeidsdokument.
Et arbeidsdokument kan gi oversikt over hvilke aktiviteter som planlegges gjennomført på de ulike trinnene i skolehelsetjenesten og i samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten.
Arbeidsdokument for grunnskolen:
- Arbeidsdokument for grunnskolen med anbefalte oppgaver (PDF)
- Arbeidsdokument for grunnskolen (blank versjon til utfylling) (DOC)
Arbeidsdokument for videregående skole:
- Arbeidsdokument for videregående skole med anbefalte oppgaver (PDF)
- Arbeidsdokument for videregående skole (blank versjon til utfylling (DOC)
I alle møter med barn og ungdom bør tjenesten:
- Ivareta brukermedvirkning
- Fremme trivsel og mestring
- Bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk
- Vurdere bakenforliggende årsaker
- Ha fokus på å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
Arbeidsdokumentene for grunn- og videregående skole kan benyttes i virksomhetsplanlegging (årshjul) på den enkelte skole. Der retningslinjen anbefaler faste tidspunkter for gjennomføring av aktiviteter og konsultasjoner, er disse lagt inn i skjemaet. I skjemaet er det egne kolonner for samarbeid med skolen og planlegging av deltakelse i foreldremøter og undervisning.
Som et grunnlag for planlegging av samarbeid med skolen og deltakelse i undervisning og på foreldremøter, se innhold i kapittelet Samhandling med skole og anbefalinger:
- Systemrettet samarbeid
- Oversikt
- Undervisning
- Undervisning om seksuell helse
- Besøk på HFU
- Psykososialt miljø
- Tobakk, alkohol og rusmidler
- Mat og måltider
- Fysisk aktivitet
- Foreldremøter
- Skilsmissegrupper
- Bekymringsfullt fravær
Arbeidsdokumenter
I tillegg til arbeidsdokumentet med oversikt over anbefalte oppgaver, kan tjenesten laste ned blanke versjoner i word-format, der egne aktiviteter og planer i samarbeid med skolen kan fylles inn.
Arbeidsdokument for grunnskolen:
- Arbeidsdokument for grunnskolen med anbefalte oppgaver (PDF)
- Arbeidsdokument for grunnskolen (blank versjon til utfylling) (DOC)
Arbeidsdokument for videregående skole:
- Arbeidsdokument for videregående skole med anbefalte oppgaver (PDF)
- Arbeidsdokument for videregående skole (blank versjon til utfylling) (DOC)
Barnevaksinasjonsprogrammet
Tidspunkter for vaksiner er ikke lagt inn i skjemaet. Se informasjon om vaksiner og tidspunkt på FHIs nettsider om barnevaksinasjonsprogrammet (fhi.no).
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift
Skolehelsetjenesten skal etablere og gjennomføre systematisk styring av aktivitetene i tjenesten, i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, jf. forskriften § 3, jf. § 2 første ledd bokstav c og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 tredje ledd. Et arbeidsdokument kan være et nyttig verktøy i arbeidet med å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestetilbudet i tråd med krav i lov og forskrift og anbefalingene i denne retningslinjen.
Helsedirektoratet har utarbeidet et arbeidsdokument som gir oversikt over de sentrale oppgavene i skolehelsetjenesten, og er ment til bruk i virksomhetsplanlegging (årshjul) av skolehelsetjenesten på grunnskole og videregående skole.
Det er et lederansvar å legge til rette for samarbeid på et overordnet nivå, se Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning.
Eleven bør være lett avkledd ved gjennomføring av den somatiske undersøkelsen og ved veiing og måling for å kunne:
- gjennomføre organundersøkelse og observere hudoverflater som en del av den somatiske undersøkelsen
- observere indikasjoner på vold, overgrep og omsorgssvikt
Med lett avkledd menes at barnet kun har på seg truse/bokser og evt. trøye/t-skjorte.
Ved skolestartundersøkelsen er barnet i en alder der helsepersonell bør ta hensyn til eventuell sjenanse, og barnet bør derfor kunne ha på seg truse og eventuelt trøye eller t-skjorte.
For informasjon om gjennomføring av veiing og måling, se anbefalingen Veiing og måling.
For informasjon om observasjon av hudoverflater som ledd i den somatiske undersøkelsen, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen.
Tegn og indikasjoner på vold, overgrep og omsorgssvikt
Sår, arr og blåmerker kan være tegn på vold. Skolehelsetjenesten bør være spesielt oppmerksom ved:
- blåmerker og andre hudskader på beskyttede områder
- merker eller mønstre som kan tyde på skade påført med gjenstand
Omsorgssvikt og mishandling kan gi de samme generelle symptomene og funn som kroniske somatiske sykdommer. Ved bekymringer i forhold til vekst, adferd eller utvikling, samt ved uavklarte smertetilstander og andre somatiske symptomer der det ikke er en annen kjent forklaring, bør helsepersonell vurdere om symptomene kan skyldes vold, overgrep eller omsorgssvikt. Husk også at selv om barnet har en underliggende sykdom, kan mishandling forekomme i tillegg, og kan da ofte forverre symptombildet.
Når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal personellet i skolehelsetjenesten melde til barnevernet. Se mer i kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Samtale om kjønnslemlestelse og tilbud om underlivsundersøkelse
Jenter på 1. og 5. trinn og deres foreldre skal få tilbud om en samtale om kjønnslemlestelse. Jenter med bakgrunn fra samfunn der kjønnslemlestelse er utbredt, skal også få tilbud om underlivsundersøkelse.
Den frivillige underlivsundersøkelsen bør gjennomføres av lege i skolehelsetjenesten. Ved funn i underlivsundersøkelsen, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten dersom legen anser at det er nødvendig.
Se mer om den frivillige underlivsundersøkelsen, opplysningsplikt til barnevernet og avvergelsesplikten i Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse (IS-1746) (PDF).
Se også veiviser om kjønnslemlestelse fra NKVTS (kjonnslemlestelse.nkvts.no).
Ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt bør skolehelsetjenesten:
Avklare om det er grunn til bekymring:
- Hvis barnet har blåmerker eller andre tegn på kroppen og du er i tvil om årsaken til skadene, spør barnet hva som har skjedd
- Analyser og beskriv for deg selv hva som gir bekymring
- Ha lav terskel for å avtale nye konsultasjoner dersom situasjonen er uavklart. Bekymring om barnet kan diskuteres anonymisert med kollegaer, samarbeidspartnere eller leder
- Snakk med foreldrene om bekymringen eller deler av denne. Vær så konkret som mulig om hvorfor du er bekymret uten å diskutere årsaksforhold i første omgang
- Be om tillatelse til å innhente informasjon fra og diskutere med helsestasjonen, fastlege, lokal barneavdeling eller andre som kan ha relevant informasjon. Dersom barnet har flyttet, be om tillatelse til å innhente informasjon fra tidligere helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og sykehus. Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, jf. helsepersonelloven § 22
- Dersom det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal du av eget tiltak sende bekymringsmelding til barnevernet. Les mer i kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt
- Du må også vurdere om det er grunnlag for å melde fra til andre nødetater, herunder til politiet. Les mer i kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt
Dokumentere (NICE, 2017; Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2018):
- Alle funn skal dokumenteres i barnets journal
- Du bør ta bilder av blåmerker og/eller andre tegn til påført skade. Ta bilde på en måte som gjør at man ser hvor på kroppen merket sitter
NKVTS har laget en Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (voldsveileder.nkvts.no), med en egen del om vold og overgrep mot barn.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseundersøkelser av enkeltelever og kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav b og d. Med helseundersøkelser menes undersøkelser – både somatiske og psykiske – av enkeltindivider for vurdering av risiko for sykdom og/eller utviklingsavvik ut fra opplysninger om allmenntilstand, livsstil, risikofaktorer, kliniske undersøkelser og prøver. En slik undersøkelse bør gjennomføres i skolestartundersøkelsen på 1. trinn, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen.
Den som yter helsehjelp skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side, jf. helsepersonelloven § 33 første ledd.[14] Slike forhold kan eksempelvis være indikasjoner på vold, overgrep og omsorgssvikt, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Det er hensiktsmessig at barnet er lett avkledd ved veiing og måling og ved den somatiske undersøkelsen for å kunne:
- observere kroppsproporsjoner og hudoverflater (vurdere hudtilstander som eksem, tørr hud, føflekker)
- gjennomføre organundersøkelse
- observere eventuelle tegn på vold og overgrep
Når barnet er lett avkledd vil legen ha mulighet til å løfte på undertøyet for å observere hudoverflater.
Ansatte i skolehelsetjenesten skal ha kompetanse til å kjenne igjen tegn eller atferd som gir grunn til bekymring. De skal vite hvordan mistanke skal håndteres, og sørge for at barn og ungdom får nødvendig hjelp.
«Kan barnet være mishandlet?» er et nødvendig spørsmål i møtet med et skadet barn eller ungdom, dersom oppgitt skadeforløp eller sykehistorien ikke samsvarer med skadens omfang og karakter. Selv små skader i hud er viktig å fange opp. Dersom de er påført, kan det bety at barnet lever i en mishandlingssituasjon med betydelig risiko for gjentatte voldsepisoder. Sykehistorien er en viktig kilde til å avdekke mishandling (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2018).
Ved veiing og måling av barn over 2 år er det anbefalt at barnet har på seg underbukse og trøye eller t-skjorte og dette vil kunne hjelpe hvis barnet er sjenert. Veiing og måling bør blant annet gjennomføres ved skolestart, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen og anbefalingen Veiing og måling.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2018). Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. [nettdokument]. NKVTS. Hentet 14. juni 2023 fra https://voldsveileder.nkvts.no/
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s (CG89). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg89/resources/child-maltreatment-when-to-suspect-maltreatment-in-under-18s-pdf-975697287109
Skolehelsetjenesten bør jobbe for å fremme god psykisk helse hos elevene.
Som et ledd i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, bør skolehelsetjenesten ha fokus på å oppdage psykiske plager og lidelser hos barn og ungdom.
Tjenesten har særlig mulighet til å oppdage psykiske plager eller lidelser og begynnende skjevutvikling hos barn og ungdom i følgende sammenhenger:
- I skolestartundersøkelsen
- I helsesamtalen på 8. trinn
- Ved andre målrettede undersøkelser
- Ved veiing og måling
- Ved vaksinering
- Når barnet og ungdommen selv tar kontakt ved drop-in
- Gjennom samarbeidet med skolen
For at skolehelsetjenesten skal kunne oppdage psykiske plager og lidelser, må tjenesten være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud, se anbefalingen om lavterskeltilbud. Skolehelsetjenesten bør også ha kunnskap om symptomer på psykiske plager og lidelser.
Fysiske og psykiske plager henger ofte sammen (NOVA, 2015). Det ene kan være uttrykk for det andre og omvendt. Samtidig kan barn og ungdom ofte ha vanskeligheter med å sette ord på vanskelige tanker og følelser. Å oppdage psykiske plager eller lidelser og begynnende skjevutvikling forutsetter at skolehelsetjenesten har kunnskap om disse sammenhengene og gode kommunikasjonsferdigheter.
Skolehelsetjenesten bør være oppmerksom på at det kan ta tid før barn og ungdom åpner opp og snakker om alle ting de kan ha behov for å ta opp, se anbefalingen om bakenforliggende årsaker.
Skolehelsetjenesten bør tilby barn og ungdom å ta kontakt igjen dersom det virker som det er andre ting de kan ha behov for å ta opp enn det som uttrykkes innledningsvis.
Skolehelsetjenesten bør være særlig oppmerksom på barn og ungdom som:
- viser tegn på ensomhet, er utenfor i skolesammenheng eller har lite sosialt nettverk
- har kognitive funksjonsnedsettelser i ulik grad
- har en vanskelig familiesituasjon
- har vansker relatert til mat og kropp
- har dårlig tannhelse
- har søvnvansker
- opplever eller har opplevd mobbing, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep
- utøver mobbing, vold og problematisk seksuell atferd
- bruker medikamenter/rusmidler
- har opplevd belastende livshendelser (f. eks. ulykker, vold, sykdom/død i familie)
- lever under vanskelige betingelser (f. eks. usikkerhet, trusler om vold, mobbing, rus eller sykdom i hjemmet)
- har opplevd hyppig flytting eller endring i boforhold
- har utfordringer i samspill med andre
- viser dramatiske endringer i atferd
- har lese- og lærevansker, nonverbale lærevansker, nedsatt konsentrasjon og medisinske diagnoser
- bor på hybel
- er enslige mindreårige asylsøkere
- har bekymringsfullt skolefravær, se anbefalingen Bekymringsfullt fravær
Barn og ungdom med slike utfordringer kan ha psykiske plager eller lidelser, som for eksempel angst, depresjon eller atferdsproblemer.
I dialogmøte med Helsedirektoratet har barn og ungdom selv uttrykt at følgende er viktig for at de skal ta kontakt med tjenesten:
- god kjennskap til tilbudet i tjenesten
- at de som jobber der gjør seg synlige og «byr på seg selv»
- åpenhet, ærlighet og tillit
- ydmykhet og omsorg fra de ansatte
- medbestemmelse
Samarbeid med skolen
Ved å delta i skolens tverrfaglige samarbeidsmøter eller ressursteam kan skolehelsetjenesten bidra til å dele kompetanse og identifisere psykiske plager eller lidelser hos barn og ungdom, se anbefaling om systemrettet samarbeid.
Skolehelsetjenesten bør vurdere å sette i gang universelle tiltak i samarbeid med skolen og andre dersom omfanget av psykiske plager eller lidelser i elevpopulasjonen er omfattende eller årsakene er relatert til skolemiljøet, se anbefalingene om psykososialt miljø og oversikt.
Oppfølging
Dersom skolehelsetjenesten oppdager at barnet/ungdommen kan ha psykiske plager eller lidelser, bør tjenesten spørre barnet/ungdommen om:
- Hvordan plagene arter seg
- Hvor lenge plagene har vart
- Hva de tenker kan være årsaker til plagene
- Hva plagene eventuelt kan henge sammen med
Skolehelsetjenesten bør gi tilpasset oppfølging til barn og ungdom med psykiske plager og lidelser, se anbefalingen om oppfølging psykisk helse. Ved behov bør barnet/ungdommen henvises til videre oppfølging hos for eksempel fastlege eller psykiske helsetjenester i kommunen.
Skolehelsetjenesten bør samarbeide med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) ved behov.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbud til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseundersøkelser, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav b. Tjenesten skal videre styrke barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold knyttet til deres psykiske helse, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav j. Tjenesten skal i samarbeid med elever, foreldre, skolens personell og øvrige samarbeidspartnere arbeide for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen. I dette arbeidet bør tjenesten ha et særlig fokus på å oppdage psykiske plager og lidelser.
Psykiske plager viser til tilstander som er plagsomme og som i noen grad går utover normal fungering og læring.
Psykiske lidelser viser til tilstander som er så intense, varige eller funksjonsnedsettende at de krever tiltak i spesialisthelsetjenesten.
Barn og unge med psykiske plager og lidelser bør fanges opp tidlig for å forebygge og hindre utvikling av langvarige plager eller lidelser og sikre at barn og unge får nødvendig oppfølging (Sosial- og helsedirektoratet, 2007; Folkehelseinstituttet, 2022). Om tiltak settes inn tidlig, vil det ha betydning for omfang av hjelpebehov og prognose.
Psykiske plager er som oftest forbigående, men til enhver tid har 15-20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager og «psykisk helse» er tredje mest vanlige grunn for at ungdom tar kontakt med skolehelsetjenesten, etter «fysisk helse» og «seksuell helse» (Bakken et al., 2016). Imidlertid viser undersøkelser at ungdom oppsøker hjelp for psykiske plager og lidelser sjeldnere enn andre (Hartberg et al., 2014). Derfor er universelle tiltak viktig for å kunne oppdage skjevutvikling.
Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner, rusmisbruk og dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet (Bang et al., 2023).
Utsatte barn og ungdom
Barn og ungdom utvikler nødvendigvis ikke psykiske plager og lidelser selv om de er utsatt for risikofaktorer, men skolehelsetjenesten bør være særlig oppmerksom på barn og ungdom som eksempelvis viser tegn på ensomhet, har en vanskelig familiesituasjon, vansker relatert til mat og kropp, søvn, eller ungdommer som opplever eller har opplevd mobbing, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep og/eller bruker medikamenter/rusmidler.
Både akutte og vedvarende negative livshendelser gir økt risiko for utvikling av psykiske plager og lidelser. Akutte livshendelser som traumer og katastrofer, vold og seksuelle overgrep vil ofte være lettere å oppdage ettersom eleven eller andre selv kan fortelle om det. Vedvarende negative livshendelser som mobbing, seksuell trakassering eller vanskelige familieforhold er vanskeligere å oppdage blant annet fordi de kan være forbundet med redsel og/eller skam.
Ungdommer som har få ressurser hjemme, trives dårligere på skolen og i nærmiljøet, de har et mer problematisk forhold til foreldre og venner, er mer utsatt for mobbing, har oftere psykiske og fysiske helseplager og er mer pessimistiske med tanke på framtiden. De deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter og bruker mer av fritiden sin foran skjermen enn ungdom som vokser opp i familier med mange sosioøkonomiske ressurser (Bakken et al., 2016).
Ettersom psykiske vansker og lidelser kan ha forskjellig uttrykk og årsaker fra person til person, mellom de ulike alderstrinn og mellom kjønn, er det vanskelig å oppdage skjevutvikling på bakgrunn av symptombeskrivelser alene.
Ofte er det like mye kunnskapen om barnet eller ungdommen og familien som gjør at man bør være ekstra oppmerksom på om barnet er i risiko for eller allerede har utviklet psykiske plager og lidelser, for eksempel at barnet:
- Har opplevd belastende livshendelser, for eksempel ulykker, vold/voldtekt, sykdom/død i familie
- Lever under vanskelige betingelser, for eksempel usikkerhet, trusler om vold, mobbing, rus eller sykdom i hjemmet.
Et annet forhold er barnet eller ungdommens atferd i samspill med andre, for eksempel at barnet trekker seg unna sosial kontakt eller er ukritisk i sin atferd ovenfor jevnaldrende eller ukjente voksne.
Videre vil dramatiske endringer i barnets eller ungdommens atferd ofte være et tegn på begynnende eller allerede etablert psykiske plager eller lidelse. Det vil si at det er viktig å se barnet eller ungdommens atferd i lys av kontekst. Dette krever både kunnskap om barnets historie og livssituasjon og kunnskap om psykisk helse.
Samarbeid med skolen
Utvikling av lokale samarbeidsrutiner mellom skolehelsetjenesten og skolen for å dele kompetanse, forebygge, oppdage og følge opp barn og ungdom med psykiske plager anbefales i retningslinjer og veiledere fra andre land (NICE, 2022; Socialstyrelsen et al., 2016).
Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere konkluderer med at en del lærere ikke har tilstrekkelig kompetanse til å oppdage elever som sliter psykisk, og at det er rom for forbedringer når det gjelder samarbeid og koordinering (Holen et al., 2014).
Bakgrunn og forekomst
Det kan være glidende overganger mellom psykiske plager og psykiske lidelser, og samme lidelse kan gi forskjellige symptomer på forskjellig alderstrinn.
For de fleste er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer de. Omtrent 8 % av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Bang et al., 2023). Omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene, og særlig i løpet av ungdomstrinnet, men langt flere jenter enn gutter har angst og depresjonsplager (Bang et al., 2023).
Nyere forskning viser en sammenheng mellom psykisk helse og læring, og psykiske vansker er en viktig årsak til frafall i videregående opplæring (Holen et al., 2014). I tillegg til at psykiske vansker kan føre til problemer med læring, kan også lærevansker føre til psykiske plager (Gustafsson et al., 2010). Det er viktig at skolehelsetjenesten er oppmerksom på at psykiske plager også kan være et symptom på lese og lærevansker, nonverbale lærevansker, nedsatt konsentrasjon og medisinske diagnoser.
Bakken, A., Frøyland, L. R., Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? (NOVA-rapport 3/16). Oslo Metropolitan University - OsloMet: NOVA. Hentet fra https://hdl.handle.net/20.500.12199/5103
Bang, L., Hartz, I., Furu, K., Odsbu, I., Handal, M., Torgersen, L. (10. februar 2023). Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 26. mai 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/
Folkehelseinstituttet (21. februar 2022). Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 17. mars 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/
Gustafsson, J., Allodi Westling, M., Alin Åkerman, B., Eriksson, C., Eriksson, L., Fischbein, S., Ogden, T. (2010). School, learning and mental health: A systematic review Stockholm: The Royal Swedish Academy of sciences, The Health Committee. Hentet fra https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:317965/FULLTEXT01.pdf
Hartberg, S., Hegna, K. (2014). Hør på meg. Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013 (NOVA Rapport 2/2014). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). OsloMet – Oslo Metropolitan University. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/6434/H%c3%b8r-pa%cc%8a-meg-Ungdomsunders%c3%b8kelsen-i-Stavanger-Rapp2-14.pdf?sequence=4&isAllowed=y
Holen, S., Waagene, E. (2014). Psykisk helse i skolen. Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere (rapport 9/2014). Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280087/NIFUrapport2014-9.pdf?sequence=1&isAllowed=y
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2022). Social, emotional and mental wellbeing in primary and secondary education (NICE guideline [NG223]). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng223/resources/social-emotional-and-mental-wellbeing-in-primary-and-secondary-education-pdf-66143833987525
NOVA (2015). Ungdata. Nasjonale resultater 2014 (NOVA rapport 7/15). Oslo: NOVA. Hentet fra https://khrono.no/files/2017/11/15/nova-rapport_7-15_ungdata2014.pdf
Socialstyrelsen og Skolverket (2016). Vägledning för elevhälsan (artikkelnummer 2016-11-4). Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/vagledning/2016-11-4.pdf
Sosial- og helsedirektoratet (2007). Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/is-1405_14898a.pdf
Barn og ungdom kan ha vansker med å sette ord på utfordringer de står oppe i. Fysisk og psykiske plager henger ofte sammen. Psykiske plager kan komme til uttrykk som fysiske «vondter».
Tjenesten bør være spesielt oppmerksom på mulige bakenforliggende årsaker ved henvendelser fra barn/ungdom:
- når årsaken til kontakten virker uklar
- når det er indikasjoner på at det er andre årsaker til henvendelsen enn det som formidles
- ved mistanke om at «vondter» kan være noe annet enn det som kommuniseres i første omgang
Skolehelsetjenesten bør være lett tilgjengelig. Se anbefalingen Lavterskeltilbud.
Fysisk og psykisk helse henger samme. Det er viktig å være oppmerksom på at psykiske plager kan gi utslag i fysiske plager. Skolehelsetjenesten bør derfor være spesielt oppmerksom på barn og ungdommer som gjentatte ganger oppsøker skolehelsetjenesten med ulike «vondter».
Gjentatte henvendelser kan også være et tegn på at barnet eller ungdommen tester ut et tillitsforhold før han eller hun åpner seg for å ta opp vanskelige spørsmål og forhold.
Ved henvendelser der årsaken til kontakten virker uklar eller det er indikasjoner på at barnet eller ungdommen har andre underliggende årsaker til henvendelsen enn det som formildes innledningsvis, bør tjenesten være spesielt oppmerksom på og utforske og spørre barnet/ungdommen om et bredt spekter av mulige årsaker, som:
- Trivsel, familie og venneforhold
- Familieforhold (inkludert sosioøkonomiske forhold, om barnet har hatt kontakt med barnevernet og rus eller psykiske plager eller lidelser hos foreldrene)
- Barnet/ungdommen er pårørende
- Mobbing fra medelever eller lærer
- Søvnvaner og eventuelle vansker
- Fysiske og psykiske utfordringer knyttet til kosthold og måltider
- Usikkerhet om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
- Bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler eller medikamenter
- Vold, overgrep og omsorgssvikt
- Somatiske symptomer
Listen er ikke uttømmende.
Skolehelsetjenesten bør:
- Alltid tilby barnet/ungdommen å ta kontakt igjen dersom det kan virke som om han/hun har mer «på hjertet», men ikke tar det opp i første omgang
- Tilby oppfølgende samtaler ved behov, se anbefalingen Oppfølging psykisk helse.
- Samarbeide med skolen og lærer ved henvendelser relatert til elevens skolehverdag. Samarbeid med skolen må være basert på samtykke fra eleven og/eller foreldrene.
- Samarbeide med fysioterapeut om barn og ungdom som gjentatte ganger oppsøker skolehelsetjeneste med fysiske «vondter»
- Vurdere om barnet bør henvises til skolelegen, fysioterapeut eller annet personell i skolehelsetjenesten, se anbefalingen Skolelege
- Vurdere om eleven bør henvises til fastlegen eller psykisk helsetjeneste i kommunen, se anbefalingen Fastlege og anbefalingen Psykolog
Opplysningsplikt til barnevernet
Helsepersonell skal melde til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Se kapittel Fellesdel: Opplysningsplikt.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte rådgivning med oppfølging eller henvisning ved behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav b. I dette inngår en tilgjengelig tjeneste som elevene kan oppsøke uten å bestille time, såkalt «drop in». En tilgjengelig skolehelsetjeneste uten krav til timebestilling er et viktig premiss for å kunne oppdage barn og ungdom med utfordringer.
Tjenesten skal videre kartlegge for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav d.
Ved henvendelser fra det enkelte barn eller den enkelte ungdom bør skolehelsetjenesten være særlig oppmerksom på dem som uttrykker diffuse årsaker til henvendelsen (psykiske og/eller fysiske). Fysiske symptomer uten noen åpenbar årsak, som hodepine, magesmerter eller vondt i armer eller ben kan være tegn på depresjon eller andre psykiske plager hos barn og ungdom. Erfaringer viser også at mange elever oppsøker tjenesten gjentatte ganger med ulike «vondter» før de forteller om mer alvorlige hendelser.
Særlig psykisk sykdom kan være ulikt forstått i ulike kultur (Folkehelseinstituttet, 2019). Undersøkelser tyder blant annet på at enkelte innvandrere i større grad bruker mer konkrete symptomer som for eksempel uro i magen på emosjonelle vansker.
Dersom årsaken til henvendelsen kan oppleves skambelagt, for eksempel ved ensomhet, mobbing, en vanskelig familiesituasjon, rusproblemer, vold, omsorgssvikt, seksuell orientering eller seksuelle overgrep, kan det være vanskelig for barn og ungdommer å ta opp sine utfordringer og forutsette at det er etablert et tillitsforhold til tjenesten.
Psykisk helse og sosial ulikhet
Psykiske lidelser og plager utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Grovt sett kan en si at psykisk helse er resultatet av samspillet mellom individuelle egenskaper og beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i miljøet (Helsedirektoratet, 2015; Helse- og omsorgsdepartementet, 2009).
Noen barn og unge lever under så belastende oppvekstkår og knapphet på sosiale og materielle ressurser at vi allerede fra før fødselen vet at de har økt sannsynlighet for å utvikle emosjonelle lidelser og atferdsforstyrrelser (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009).
Selv om inntektsforskjellene i Norge er lave i internasjonal sammenheng, vokste 10 % av alle barn opp i lavinntektsfamilier i 2015. Barn fra familier som er svakere økonomisk stilt i Norge, opplever i større grad dårlig fysisk og psykisk helse, flere ulykker, mobbing og en mindre sunn livsstil (Barne, ungdoms- og familiedirektoratet, 2017).
Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer for å utvikle psykiske plager og lidelser kan være miljømessige faktorer og individrelaterte faktorer. Eksempler på dette er sosioøkonomisk status, foreldres psykiske helse og rusmisbruk, forhold til foreldre, foreldreferdigheter, om familien utsettes for mange belastninger, negative livshendelser, traumer og grad av sosial støtte, mestringsstrategier, vold i nære relasjoner, flyktningstatus, tap av viktige nære, integrering og tilhørighet i nabolag, på skole, deltakelse i arbeidsliv, arbeidsmiljø, ensomhet, bomiljø, overgrep, mishandling, feilernæring, kosthold, fysisk aktivitet, skilsmisse, somatisk sykdom og smertetilstander og søvn.
Bufdir (2017). Oppvekstrapporten 2017: Økte forskjeller – gjør det noe? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hentet fra https://www2.bufdir.no/contentassets/e9df3a5c5087465eb09083d1be77ba10/oppvekstrapporten_2017.pdf
Folkehelseinstituttet (16. september 2019). Ungdomsundersøkelser 2000-2001 og 2002-2004. [nettdokument]. Hentet 22. mai 2023 fra https://www.fhi.no/div/helseundersokelser/landsomfattende-helseundersokelser-lhu/helseundersokelser/ungdomsundersokelser-2000-2004-2008/
Helse- og omsorgsdepartementet (2009). NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg Oslo: Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/5fd24706b4474177bec0938582e3964a/no/pdfs/nou201120110011000dddpdfs.pdf
Helsedirektoratet (2015). Internasjonalt perspektiv på psykisk helse og helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser (IS-2314). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/internasjonalt-perspektiv-pa-psykisk-helse-og-helsetjenester-til-mennesker-med-psykiske-lidelser
Alle barn og unge bør få målt vekt og høyde i skolehelsetjenesten. Målingene gjøres av helsesykepleier ved:
- skolestartundersøkelsen (ev. av lege)
- 3. trinn
- 8. trinn
Utover faste måletidspunkt bør barn og ungdom få oppfølging på indikasjon eller på forespørsel fra foreldre og barn/ungdom selv. Se også anbefalingene Skolestartundersøkelsen og Helsesamtale 8.trinn.
Ved vurdering av vekt og høyde anbefales det å benytte vekstkurver fra Vekststudien i Bergen (vekststudien.no). Det bør alltid brukes faglig skjønn i vurdering av måleresultatene.
Det skal benyttes medisinsk godkjente vekter. Vekter og høydemålere kontrolleres regelmessig.
Informasjon og formidling av resultater
Helsesykepleier gir informasjon til barn, unge og deres foreldre om hvorfor målingene gjøres, tydeliggjør folkehelseperspektivet og tar utgangspunkt i deres helsekompetanse.
Informasjon tilpasses mottakeren og gis på en hensynsfull måte.
Elevene bør få muntlig informasjon om vekt- og høydemålingen i klassen i forkant av målingen:
- hensikt med målingene
- praktisk gjennomføring og ufarliggjøring av målsituasjonen
- at målingen gjøres "lett avkledd", og oppfordre dem til å ta på undertøy/shorts og trøye
Universell skriftlig informasjon om høyde- og vektmålingen gis i forkant av selve målingen, med foreldre som målgruppe, og bør inneholde informasjon om:
- bakgrunn for og hensikt med målingene
- praktisk gjennomføring
- at måleresultater som viser endringer i vekt- eller høydeutvikling formidles skriftlig i etterkant
- eventuell oppfølging
Muntlig informasjon om veiing og måling gis på skolens foreldremøter, se anbefalingen Foreldremøter. Det informeres om praktisk gjennomføring og at hensikten med målingene er å følge vekstutvikling til det enkelte barn/ungdom og til barnebefolkningen generelt.
Måleresultater som viser endringer i vekt- eller høydeutvikling formidles til foreldre i etterkant
- innen kort tid og i god tid før ferie for å kunne tilby oppfølgingssamtale
- skriftlig gjennom trygg digital kommunikasjon der dette er mulig i kommunen. Der dette ikke er tilgjengelig, bruk brev per post fremfor "ranselpost"
- åpent og ærlig tilpasset familiens helsekompetanse
- med informasjon om oppfølging og eventuelt tilbud som finnes i kommunen
Gi nødvendig informasjon om hvorvidt eleven følger sin egen kurve er det som har betydning (uavhengig av om denne ligger «høyt» eller «lavt» i vekstkurven) og vekstutvikling over tid. Vurder derfor om det er nødvendig å sende kopi av vekstkurven, da denne kan være vanskelig å tolke.
Veiledning gis individuelt og tilpasset elevene og familiens helsekompetanse, se anbefaling Temaer i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn.
Se også andre faglige råd fra Helsedirektoratet
- Kosthold for barn og unge (helsenorge.no)
- Nasjonale faglige råd: Kostrådene og næringsstoffene
- Helsedirektoratets kostholdsråd (helsenorge.no)
- Nasjonalfaglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Gjennomføring
Måleutstyr
Det anbefales å benytte
- medisinske godkjente vekter som står på et fast underlag
- lengdemåler med fastmontert skala og høydemåler med skala som er fastmontert på veggen. Det er ingen krav til digitale høydemålere.
Vekter og høydemålere krever regelmessige kontroller, to–fire ganger årlig:
- Kontroll av vekten kan gjøres med et standardisert lodd med tilnærmet lik tyngde som det vekten er ment å måle. Bærbare vekter kontrolleres dersom de flyttes. Unøyaktige vekter kalibreres.
- Veggfaste høydemålere som er begynt å løsne, festes og kontrolleres. Høydemålerens avstand fra gulvet kan kontrolleres med en tommestokk. Digitale høydemålere kontrolleres daglig.
Se også Justervesenets nettside om veiing og måling i helsesektoren (justervesenet.no).
Målesituasjonen
Målingen må gjøres på et skjermet sted, uten andre enn eventuelt foreldre til stede, slik at taushetsplikten overholdes, jf. helsepersonelloven § 21.
Å få god kontakt og dialog med eleven og å normalisere situasjonen er viktig for at det skal bli en god opplevelse. Helsesykepleier skaper trygghet og ro ved for eksempel å tydeliggjøre hensikten med målingen.
Eleven veies og måles lett avkledd (i truse, bokser eller shorts og ev. trøye/t-skjorte), for å få nøyaktig måleresultat og for å kunne gjøre en vurdering av utvikling, kroppsproporsjoner og hudoverflater, se anbefalingene Lett avkledd og Vold, overgrep og omsorgssvikt. Ta hensyn til den enkeltes integritet, verdier og grenser.
I forbindelse med veiing og måling utføres en stående holdningsundersøkelse av ungdommen for å se etter eventuelle funn som gir mistanke om skoliose. Se etter om eleven har ulik skulderhøyde (asymmetri), om det ene skulderbladet er mer fremtredende enn det andre, har ulik hoftehøyde eller synlig skjevstilling i bekkenet. Ved funn eller mistanke om asymmetrisk holdning og/eller ryggplager, henvises eleven til fastlegen for videre utredning.
Måling av vekt: eleven bes om å stå helt stille på midten av vekten med føttene noe fra hverandre til vekten er registrert. Målingen registreres til nærmeste 100 gram.
Måling av høyde:
- fjern hårstrikker, spenner og liknende som er i veien
- eleven står med føttene samlet og med baksiden av hodet, skulderbladene, setet og hælene inntil måleren (uten sokker)
- bena er rette med fotsålene i gulvet
- hodet er i posisjon slik at eleven ser rett frem
- hodebrettet skyves forsiktig mot toppen av issen, og håret presses sammen
- målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm (eks. 143,8 cm)
Opplysningene om elevens vekt og høyde skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (EPJ) jf. Helsepersonelloven, §§ 39 og 40.
Vurdering av måleresultater
Vurdering av måleresultater er en kombinasjon av å bruke vekstkurver og faglig skjønn.
Måleresultat bør alltid vurderes i henhold til generell helse, sykdom, levevaner og andre forhold, se anbefalingene Bakenforliggende årsaker, Temaer i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn og Oppdage psykiske plager og lidelser.
Én enkelt måling viser ikke om tendensen er stigende eller fallende. Elevens vekst og utvikling sees over tid og i sammenheng med øvrige kliniske tegn og symptomer.
Barnets vekt og høyde ses i sammenheng med foreldrenes vekt og høyde. Videre er det viktig å se på målinger opp mot tidligere utførte målinger. En samtidig vurdering av vekt-for-alder og høyde-for-alder gir en god informasjon.
Vær oppmerksom på at det under puberteten er normalt å krysse prosentiler for høyde, vekt og KMI på grunn av den individuelle forskjellen i tidspunktet for pubertetsstart og utvikling.
Vekt
Vurdering gjøres ut fra kurve for:
- vekt-for-alder
- KMI-for-alder (KMI = Barnets vekt (kg) / Barnets høyde (m)²)
- tabell for iso-KMI for undervekt, overvekt og fedme (PDF).
Undervekt: KMI under iso-KMI 18,5 indikerer undervekt.
Overvekt: KMI på eller over iso-KMI 25 indikerer overvekt, iso-KMI 30 indikerer fedme og iso-KMI 35 indikerer alvorlig fedme.
Iso-KMI bør alltid sees i sammenheng med barnet/ungdommens kroppsfasong og andel fett-/muskelmasse og tidligere målinger av KMI.
Høyde
Vurdering gjøres ut fra kurve for:
- høyde-for-alder
Uavhengig av lav/stor høyde er det hvorvidt eleven følger sin egen kurve, i tillegg til de kliniske vurderingene, som er avgjørende for videre oppfølging.
Høyde er sterkt genetisk bestemt, og foreldrenes høyde er en god indikator for forventet slutthøyde til eleven. Midtforeldrehøyde (MFH) gir informasjon om hvilket høydepotensial (antatt slutthøyde) eleven har, og regnes ut slik:
- Jenter: ((fars høyde – 13 cm) + mors høyde) / 2
- Gutter: ((mors høyde + 13 cm + fars høyde) / 2
Targethøyde kan regnes ut slik: Targethøyde = MFH ± 9 cm.
Oppfølging
Vekt
- Ved fallende eller stigende KMI over en prosentilkanal følges eleven opp med ekstra kontroller (innen 3-6 måneder) for å vurdere utviklingen.
- Vurdere henvisning ved tegn på sykdom, andre kliniske funn eller mistrivsel. Se anbefaling: Bakenforliggende årsaker.
- Ved mistanke om sykdom henvises elevenes til videre utredning hos fastlegen, se anbefaling Fastlege.
- Ved mistanke om spiseforstyrrelser, henvises eleven til videre utredning hos fastlegen, se Nasjonal faglig retningslinje Spiseforstyrrelser.
- Råd og helseopplysning gis med utgangspunkt i nasjonale anbefalinger om kosthold og ernæring.
- For råd om oppfølging av overvekt, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (PDF).
Høyde
- nedadgående kryssing av én prosentilkanal:
- gjenta målingen etter 6-12 måned
- vurdere henvisning ved tegn på sykdom, andre kliniske funn eller mistrivsel. Se anbefaling Bakenforliggende årsaker.
- måling på eller under 3-prosentilen:
- gjenta målingen hver 6.–12. måned for å følge utviklingen
- dersom veksten følger parallelt med prosentil og befinner seg innenfor den antatte slutthøyden korrigert for alder, er det som regel normal vekst
- dersom veksten avtar henvises eleven til videre utredning
- aktuell høyde klart under targethøyden, bør eleven henvises til videre utredning
- måling over 97-prosentilen:
- henvises til videre utredning for underliggende årsaker ved avvik mot foreldrehøyde med aktuell høyde over targethøyde, eller bekymring om svært stor slutthøyde
- oppadgående vekst over 1-2 prosentilkanaler med andre kliniske funn til stede (f.eks. tegn til tidlig pubertet, klinisk mistanke om overvekstsyndrom):
- henvises til videre utredning for underliggende årsaker
Behandling mot stor høyde er ikke lenger vanlig å gjennomføre i Norge.
Hensikt og formål med høyde- og vektmålinger
Formålet med skolehelsetjenesten er blant annet å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1. Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov og kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav b og d.
Regelmessige helseundersøkelser med målinger av høyde og vekt gir verdifull informasjon om barn og unges vekst, trivsel, helse og ernæringstilstand, og bidrar til å avdekke vekstavvik eller mistanke om sykdom som krever oppfølging eller henvisning.
Individrettede helseundersøkelser: Høyde- og vektmålinger gir mulighet for å fange opp avvik og iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt.
Helseovervåkning: Sammenstilling av data fra systematiske målinger vil gjøre det mulig å følge utviklingen i vekst blant barnebefolkningen over tid. Det vil kunne gi et godt grunnlag for å utarbeide målrettede, forebyggende tiltak og evaluere effekten av disse lokalt og nasjonalt.
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
For å sikre sammenlignbare og pålitelige data i registrering av vekt og høyde i KPR, er det en forutsetning at tjenesten følger prosedyre for målemetode og kontroll av måleutstyr beskrevet i anbefalingen. KPR skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 1-1. KPR vil utvides med mer data fra helsestasjon og skolehelsetjenesten.
Måletidspunkt
Skolestartundersøkelsen gir mulighet til å følge utviklingen fra småbarnsalder, og til å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt for barn med risiko for uheldig vekstutvikling. Måling ved skolestart representerer også nødvendige "før"-data for evaluering av forebyggende tiltak i barneskolen, se anbefaling Skolestartundersøkelse 1. trinn.
3. trinn er et gunstig tidspunkt for vurdering av prepubertal status og for å bryte eventuelle helsemessig ugunstige levevaner mht. utvikling av vekstavvik. Dette er før pubertetsutvikling for de aller fleste, og vil gi en god indikasjon på vekstutviklingen.
8. trinn gir mulighet for individuell samtale om pubertetens påvirkning på kroppen, se anbefalingen Helsesamtale 8.trinn. De samlede målingene på 8.trinn vil gi svar på hvordan barnebefolkningens vekstutvikling har vært i løpet av barneskolen.
Samlede data fra målingene ved skolestart, 3.trinn og 8.trinn kan danne grunnlag for planlegging og evaluering av forebyggende tiltak i grunnskolen.
Måleutstyr
Medisinsk godkjente vekter (klasse III) skal benyttes ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling jf. Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter § 49 bokstav d.
Sammenlikning av medisinsk godkjente og ikke-medisinsk godkjente vekter ved et utvalg av helsestasjoner i Norge viste at medisinsk godkjente vekter var mer nøyaktige (Håpoldøy et al., 2016). Samme undersøkelse fant at vekter ved flere helsestasjoner viste avvikende vekt, og at det manglet rutiner for å kontrollere vektene. Vekter som ikke kontrolleres kan føre til feilvurdering av barn/ungdoms vekt og utregning av KMI.
Informasjon og kommunikasjon
Alle barn og ungdom og deres foreldre har rett til informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet. Ved behov bør de også få informasjon om andre tilbud i kommunen, jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-4.
Informasjon skal gis på en hensynsfull måte, og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som helsekompetanse alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-5.
Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte opplysning, bistand og undervisning i foreldremøter i den grad skolen ønsker det, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav c. God informasjon om veiing og måling og årsakene til at dette gjøres kan bidra til at foreldre og barn/ungdom er forberedt på helseundersøkelsen og eventuell oppfølging i etterkant av denne.
Kunnskapsoppsummeringen "Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser?" fant at både foreldre og barn ofte følte de ikke mottok nok informasjon, og at de var bekymret for hvorvidt informasjonen om deres barn ville holdes privat (Ames et al., 2019).
Oppsummeringen viste videre at formatet informasjonen om barnets vektstatus ble gitt i hadde liten betydning for foreldrenes anerkjennelse av barnet deres som undervektig eller overvektig eller deltakelse i videre oppfølging. Foreldre som mottok informasjon om barnets vektstatus sammen med motivasjonssamtaler hadde noe større tilfredshet med måten helsearbeideren støttet dem på.
Vurdering av funn, oppfølging og henvisning
Ved stor høyde bør en ha i mente kliniske trekk som kan peke i retning tilstander som Marfans syndrom, Klinefelters syndrom og andre overvektssyndrom. Barns mål bør samtidig undersøkes med tanke på tidlig pubertet og hyperandrogenisme.
KMI-forløp hos barn og tidlig identifisering av overvekt
KMI synker frem mot fem–syvårs alderen, for deretter å stige gradvis mot voksne verdier. Tidspunktet når KMI begynner å stige kalles fedmevendepunkt (adiposity rebound) (Rolland-Cachera et al., 1984). Et tidlig fedmevendepunkt kan gi økt risiko for overvekt i voksen alder, og kan brukes som en indikator på behov for tiltak på individuell basis (Brisbois et al., 2012).
Andelen norske barn med overvekt ser ut til å ha vært økende i perioden fra 1970 og frem til 2000-tallet (Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2011; Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Fra 2008–2015 ser andelen ut til å ha stabilisert seg, og tall fra Barnevektstudien (2015) viser at henholdsvis 13 % og 17 % av gutter og jenter i 8–9 års alderen hadde overvekt (Folkehelseinstituttet, 2016).
Barn og ungdom som utvikler overvekt og fedme, viser ofte tegn på dette i tidlig alder (Glavin et al., 2014). Forebyggende tiltak og veiledning av hele familien kan være viktig for å unngå et vektproblem, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (PDF).
Vekstkurver fra Vekststudien i Bergen
Nasjonale vekstkurver fra Vekststudien i Bergen (2009) bør benyttes for vurdering av vekt og høyde blant barn og unge 6–19 år (Júlíusson et al., 2009). Vekstkurvene er basert på målinger fra 4 555 barn/ungdom i denne alderen med inklusjonskriterier som at barnet/ungdommen var friskt og begge foreldre var fra Norden.
Bruk av KMI og iso-KMI
På helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det vanlig å bruke vekstkurver på barn. Å bruke vekstkurver på ulike måletidspunkt gir god oversikt over utviklingen av høyde og vekt hos barnet over tid. I skolehelsetjenesten brukes vekstkurver der iso-KMI er markert. Les mer: KMI hos barn (helsenorge.no). For barn under 18 år gjelder andre normalverdier enn hos voksne, og KMI justeres ut fra alder og kjønn hos barnet (iso-KMI) (Cole et al., 2012). I kurven for KMI fra Vekststudien i Bergen (2-19 år) er iso-KMI markert som egne linjer (Júlíusson et al., 2017).
Targethøyde
De aller fleste barn vil få en slutthøyde innen targethøyden. Hvis aktuell høyde eller stipulert slutthøyde befinner seg under targethøyden er det økt risiko for en underliggende prosess som påvirker veksten negativt.
Overvekt, undervekt eller spiseforstyrrelser
Kunnskapsoppsummeringen "Høyde- og vektmålinger av barn og unge" fra 2006 fant effekt på å oppdage avvik fra normal vekstkurve og å kunne overvåke vekstutvikling blant barn og unge (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2006). Oppsummeringen svarte ikke på om måleprogram påvirker utvikling av overvekt, undervekt eller spiseforstyrrelser. Oppdateringssøk gjort i 2017 og mars 2019 fant ingen systematiske oversikter som omhandlet problemstillingen.
Skoliose
Skoliose er en tilstand der ryggsøylen roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes sideveis, oftest i en S- eller C-form. Skoliose rammer to–tre % av befolkningen, og hos barn og unge i vekst er målet å kontrollere skjevhet i ryggen gjennom observasjon og behandling tidligst mulig. Tidlig diagnostisering er viktig for å komme raskt under nødvendig behandling. Ryggskjevhet kan også i enkelte tilfeller skyldes underliggende nevrologisk og/eller muskulær sykdom. For mer informasjon se: Skoliose (helsenorge.no) og Brosjyre: Informasjon om skoliose (ryggforeningen.no).
Fordeler og ulemper
Fordeler: Vekstkurven fra Vekststudien i Bergen har vært anbefalt siden retningslinjen sist ble revidert og publisert (2010), og anses som implementert i tjenesten. Det er ikke kommet indikasjoner på at dagens praksis er uhensiktsmessig.
Ulemper: Ingen kjente ulemper ved tiltaket.
Ames, H., Mosdøl, A., Langøien, L. J., Blaasvær, N., Nøkleby, H. (2019). Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser? En «mixed methods» systematisk oversikt Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2019/Kommunikasjon-om-barns-vektstatus-til-foreldre-og-barn-Hva-er-effektivt-og-hva-er-barns-og-foreldres-erfaringer-og-preferanser/
Brisbois, T. D., Farmer, A. P., & McCargar, L. J. (2012). Early markers of adult obesity: a review. Obesity Reviews, 13(4), 347-67.
Cole, T. J., & Lobstein, T. (2012). Extended international (IOTF) body mass index cut-offs for thinness, overweight and obesity. Pediatric Obesity, 7(4), 284-94.
Folkehelseinstituttet (2016). Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/barn-miljo-og-helse-pdf.pdf
Glavin, K., Roelants, M., Strand, B. H., Júlíusson, P. B., Lie, K. K., Helseth, S., & Hovengen, R. (2014). Important periods of weight development in childhood: a population-based longitudinal study. BMC Public Health, 14, 160.
Håpoldøy, R., Espenes, L., & Sollesnes, R. (2016). Viser vektene på helsestasjonene korrekt vekt?. Sykepleien Forskning, 11(59865)
Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Likeverdige helse- og omsorgstjenester – god helse for alle. Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/2de7e9efa8d341cfb8787a71eb15e2db/likeverdige_tjenester.pdf
Helsenorge (29. oktober 2020). Skoliose. [nettdokument]. Hentet 19. mai 2023 fra https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/skoliose
Helsenorge (2. januar 2020). Kroppsmasseindeks (KMI) og midjemål. [nettdokument]. Hentet 6. juni 2023 fra https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/overvekt/kroppsmasseindeks-KMI/#kmi-hos-barn
Júlíusson, P., Hjelmesæth, J., Bjerknes, R., & Roelants, M. (2017). Nye kurver for kroppsmasseindeks blant barn og unge. Tidsskrift for Den norske legeforening, 137
Júlíusson, P. B., Roelants, M., Eide, G. E., Moster, D., Juul, A., Hauspie, R., ... Bjerknes, R. (2009). Vekstkurver for norske barn. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(4), 281-6.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (2011). Håndbok for tjenesteytere - Likeverdige tjenester for alle Oslo: LDO. Hentet fra https://www.ldo.no/globalassets/brosjyrer-handboker-rapporter/ldo_handbok_likeverdige_til_trykk_10_10_111.pdf
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2006). Høyde- og vektmålinger av barn og unge (Nr.19-2006). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hentet fra https://fhi.brage.unit.no/fhi-xmlui/bitstream/handle/11250/2484115/K_Rapport_2006_19_Hoydevekt.pdf?sequence=4&isAllowed=y
Rolland-Cachera, M. F., Deheeger, M., Bellisle, F., Sempé, M., Guilloud-Bataille, M., & Patois, E. (1984). Adiposity rebound in children: a simple indicator for predicting obesity. American Journal of Clinical Nutrition, 39(1), 129-35.
Ryggforeningen (2019). Informasjon om skoliose. [nettdokument]. Hentet 6. juni 2023 fra https://ryggforeningen.no/wp-content/uploads/2019/10/Trykk_Folder_Skoliose.pdf
Vekststudien i Bergen 1 og 2. The Bergen Growth Study 1 and 2. [nettdokument]. vekststudien.no. Hentet 31. mai 2023 fra http://www.vekststudien.no/last-ned-vekstkurvene/
Syn bør inngå i helsesamtalen både på 1. trinn (skolestartundersøkelsen) og på 8. trinn.
En målrettet undersøkelse av visus (skarpsyn) bør gjøres på vide indikasjoner på alle klassetrinn. Undersøkelsen gjennomføres på enkeltelever etter henvendelse fra eleven selv, foreldre, lærer, eller det fremkommer under helsesamtalen. Hensikten med undersøkelsen er å bekrefte eventuell nedsatt visus. Tjenesten bør ha spesiell oppmerksomhet på å tilby visusundersøkelse til:
- barn av asylsøkere, emigranter og flyktninger som ikke kan dokumentere gjennomført synsundersøkelse
- barn med hørselshemning eller andre funksjonshemninger
- barn som har lesevansker.
Henvisning etter å ha gjennomført en målrettet visusundersøkelse:
- ved mistanke om synsnedsettelse pga. øyesykdom eller annen sykdom skal eleven henvises til øyelege eller spesialisthelsetjenesten. Se også: Prioriteringsveileder øyesykdommer
- for øvrig ved tvil om elevens syn, henvises enten til optiker eller øyelege eller ortoptist.
Kopi av henvisning sendes til elevens fastlege, se anbefaling Fastlege.
Opplysningene om barnets syn og visus og type synstavle skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (EPJ), jf. Helsepersonelloven, §§ 39 og 40 (lovdata.no).
Målrettet undersøkelse av visus gjøres på vide indikasjoner
Visusundersøkelse utføres etter henvendelse fra eleven selv, foreldre, lærer, eller at behovet fremkommer under helsesamtalen på 1. eller 8. trinn.
Eksempel på symptomer og plager:
- skjeler av og til eller konstant
- unormal hodestilling
- myser
- gnir seg eller tar seg ofte til øynene
- kniper eller dekker til ett øye når han/hun skal lese
- rapporterer om dobbeltsyn
- problemer med å se på tavla, setter seg gjerne nærmere
- rapporterer uklart syn ved lengre tids nærarbeid
- blir fort trett av synskrevende arbeid og unngår å lese eller arbeide på nært hold
- lese- og/eller skrivevansker
- ofte hodepine
- oppmerksomhet- og/eller konsentrasjonsvansker
- motoriske vansker: Oppfører seg klumsete, dunker stadig bort i dørkarmer e.l.
- vansker med avstandsbedømmelse, for eksempel problemer med å ta imot ball
- eleven har ikke forventet faglig fremgang
- eleven viser endret adferd.
Synstavle og krav til visus:
- synstavle tilpasset elevens funksjonsnivå. Hvis eleven kan bokstaver, benyttes bokstavtavler bygget opp etter logMAR prinsippet, for eksempel Lea bokstavtavle. Ellers kan Lea-tavle med symboler benyttes
- krav til visus – minimum tre påfølgende riktige svar på linjen som tilsvarer visus 1,0.
Gjennomføring av visusundersøkelse:
- synstavlen skal holdes på avstanden angitt for tavlen som brukes, i høyde med elevens øyne
- dokumenter hvilken synstavle som benyttes
- undersøkelsen bør utføres med egnet belysning (400-600 lux)
- god generell indirekte belysning i rommet uten gjenskinn i tavlen eller at eleven blir blendet
- hvert øye skal undersøkes for seg.
For å undersøke det høyre øyet, dekkes venstre øye helt. Bruk okklusjonslapp eller spesielle okklusjonsbriller. Unngå at eleven dekker øyet med hendene
- begynn på toppen av tavlen på høyre side. La eleven identifisere den siste figuren/bokstaven på hver linje nedover
- når eleven ikke lenger klarer å identifisere siste figur/bokstav på linjen, la eleven «lese» bortover den linjen som er på raden ovenfor, fra venstre til høyre
- fortsett med å be eleven «lese» hver figur/bokstav på hver linje nedover – eller på linjen ovenfor dersom eleven ikke klarer tre påfølgende riktige figurer/bokstav
- eleven testes til en ikke kan se noen riktige figurer/bokstaver på linjen
- noter den linjen med de minste figurene som eleven klarer å lese tre påfølgende riktige figurer/bokstaver.
For å undersøke det venstre øyet, skal det høyre øyet dekkes helt. Bruk okklusjonslapp eller spesielle okklusjonsbriller:
- gjenta undersøkelsen på samme måte med det venstre øyet, begynn med første figur/bokstav på hver linje fra toppen og nedover på venstre side av tavlen.
Indikasjon for henvisning:
- hvis et eller begge øyne ser dårligere enn synskravet (som er visus 1,0)
- unormal hodestilling
- skjeler av og til eller konstant
- unormale øyebevegelser/nystagmus
- ulik pupillstørrelse
- dobbeltsyn
- problemer ved nærarbeid
- lese og/eller skrivevansker
- myser og/eller dreier på hodet under undersøkelsen
- samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelse og elevens/foreldrenes bekymring.
Henvisning etter å ha gjennomført en målrettet visusundersøkelse:
- ved mistanke om synsnedsettelse pga. øyesykdom eller annen sykdom skal eleven henvises til øyelege eller spesialisthelsetjenesten. Se også: Prioriteringsveileder øyesykdommer
- for øvrig ved tvil om elevens syn, henvises enten til optiker eller øyelege eller ortoptist.
Kopi av henvisning sendes til elevens fastlege, se anbefaling Fastlege.
Skolestartundersøkelsen på 1. trinn
Helsesykepleier/lege
Sjekk i barnets journal om det i forbindelse med fødsel har hatt risikofaktorer som burde vært fulgt opp av spesialist. Barn som ikke følges opp av spesialisthelsetjenesten bør henvises til øyelege/spesialisthelsetjenesten.
Tilby syns- og visusundersøkelse til elever som:
- Ikke har gjennomført undersøkelsen på 4 års-konsultasjonen
- Ikke kan dokumentere at det er gjort i sitt opprinnelsesland.
I helsesamtalen er følgende eksempler på spørsmål om barnets syn relevante (se også innledende liste på symptomer og plager):
- mistanke om dårlig syn, for eksempel myser, blunker ofte og tar seg ofte til øynene
- ofte hodepine
- problemer med å lese eller gjøre annet arbeid på nært hold.
Gjennomfør en visusundersøkelse hvis en eller flere av nevnte symptomer er tilstede.
Husk at uro, oppmerksomhetsvansker og endret adferd kan være relatert til synsproblematikk.
Henvisning etter å ha gjennomført en målrettet syn- og visusundersøkelse:
- ved mistanke om synsnedsettelse pga. øyesykdom eller annen sykdom skal eleven henvises til øyelege eller spesialisthelsetjenesten. Se også: Prioriteringsveileder øyesykdommer
- for øvrig ved tvil om elevens syn, henvises enten til optiker eller øyelege eller ortoptist.
Kopi av henvisning sendes til elevens fastlege, se anbefaling Fastlege.
Helsesamtalen på 8. trinn
Helsesykepleier
Tilby tilflyttet ungdom fra andre land visusundersøkelse dersom det ikke er gjennomført tidligere, se helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.
Eksempler på spørsmål i samtalen om syn med ungdommen (se også innledende liste med eksempler på symptomer og plager):
- ofte hodepine
- myser, gnir øynene ofte
- problemer med å lese på tavlen/smartboard, eller nettbrett, PC eller gjøre annet arbeid på nært hold.
Gjennomfør en visusundersøkelse hvis en eller flere av nevnte symptomer er tilstede.
Husk at manglende forventet faglig fremgang og endret adferd kan være relatert til synsproblematikk.
Henvisning etter å ha gjennomført en målrettet visusundersøkelse:
- ved mistanke om synsnedsettelse pga. øyesykdom eller annen sykdom skal eleven henvises til øyelege eller spesialisthelsetjenesten. Se også: Prioriteringsveileder øyesykdommer
- for øvrig ved tvil om elevens syn, henvises enten til optiker eller øyelege eller ortoptist
Kopi av henvisning sendes til elevens fastlege, se anbefaling Fastlege.
Tilbud om vurdering av syn hos barn og ungdom i skolealder er i tråd med kommunens plikt til helsefremmende og forebyggende arbeid, jf. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no).
Anbefalingen omhandler ikke behandling. Helsesykepleier og lege har som en del av kravet til faglig forsvarlighet, plikt til å henvise pasienter videre ved behov, jf. Helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Godt syn er med på å danne grunnlag for en god læresituasjon. Synsendringer kan blant annet komme til uttrykk i endrede motoriske, kognitive og emosjonelle funksjoner, herunder uro og oppmerksomhetsvansker.
Små barn er vanligvis langsynte inntil 5-6 års alder, da normal lysbrytning i øyet etableres (Schor et al., 2011; Flitcroft, 2014). Synssansen er likevel ikke ferdig utviklet før langt opp i skolealder (Kiorpes, 2016; Kiorpes, 2015; Lewis et al., 2005). Gjennom skoletiden øker også synskravene ved at elevene får stadig større arbeidsmengde, mer nærarbeid, mindre skrifttyper og mer tid foran skjermterminaler.
Erfaringsmessig har de aller fleste barn en eller annen form for brytningsfeil. De tre hovedtyper av brytningsfeil er nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner. Det er på langt nær alle barn som trenger briller selv om det måles en brytningsfeil (refraksjonsfeil). Brytningsfeil som gir nedsatt syn på avstand og/eller nært bør avdekkes for å sikre en god læresituasjon. Se eksempel på symptomer og plager under fanen "Praktisk".
Skjeling og amblyopi
Skjeling kan være symptom på alvorlig øyepatologi og kan disponere for amblyopiutvikling. Amblyopi er svakt syn uten påviselig organisk årsak og forekommer hos 2-5 % av førskolebarna (Campos, 1995; Lennerstrand et al., 1995; Powell et al., 2009). Jf. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi (helsebiblioteket.no) (2015) er amblyopi en tilstand som kan forebygges dersom den oppdages og behandles i tide. Skjeling og brytningsfeil i øynene er de to vanligste årsaker til amblyopi, se anbefaling Syn 4 år. Behandling av amblyopi er som hovedregel effektiv kun i barneårene (opp til 7-8 års alder). Imidlertid er det slik at jo tidligere amblyopien påvises og behandles, jo bedre er behandlingseffekten. I de fleste land er det etablert screeningundersøkelser av synsfunksjonen hos barn (Powell et al., 2009). Skjeling og samsynsvansker kan gi øyerelaterte lese- og skrivevansker, nedsatt utholdenhet ved nærarbeid og problemer med avstandsbedømmelse. Se under "Praktisk" - eksempler symptomer og plager.
Barn som i forbindelse med fødsel har kjente risikofaktorer eks. intrauterine infeksjoner, prematuritet, fødselsskade, hyperbilirubinemi og meningitt mm. bør hvis de ikke følges opp av spesialisthelsetjenesten henvises øyelege/spesialisthelsetjenesten.
Lese- og skrivevansker
Lese- og skrivevansker skyldes oftest andre forhold enn synsproblemer. Det bør gjøres målrettede undersøkelser og henvisninger slik at det er trygghet for at synsfunksjonen er undersøkt og behandlet når andre tiltak settes i gang (Statped, 2022).
Hodepine
Årsakene til hodepine kan være svært sammensatte. Utredning av hodepine hos barn er derfor primært fastlegens ansvar, se anbefaling fastlegen. Ukorrigert langsynthet eller skjeve hornhinner, avvik i øynenes evne til å fokusere på nært hold eller samsynsfunksjon kan også gi hodepineplager. I mange tilfeller vil derfor henvisning for videre synsundersøkelse være en del av utredningen ved hodepine hos skoleelever.
Langsynthet
De aller fleste barn er langsynte uten at dette gir barnet plager. Likevel kan nedsatt utholdenhet ved lesing og annet skolearbeid skyldes langsynthet og/eller skjeve hornhinner. Dette kan være vanskelig for eleven selv å oppdage fordi synet nødvendigvis ikke er uklart. Det er derfor viktig å spørre eleven om de ser klart ved nærarbeidet over tid (nhi.no).
Nærsynthet
Oppstår vanligvis i tenårene. Eleven vil da se uklart på avstand, kanskje myse eller trenger å gå nærmere tavlen for å se godt (nhi.no).
Synstavle
Det er et krav at synstavle tilpasses elevens funksjonsnivå. For elever som ikke kan bokstaver, benyttes LEA symboltavle. For nærmere begrunnelse, se anbefaling Syn 4 år.
Bokstavtavler som benyttes bør også være bygget opp etter logMAR prinsippet i tråd med anbefaling fra WHO (World Health Organization, 2003), for eksempel LEA eller HOTV.
For mer informasjon, se også Helsestasjon 0-5 år, kapittel Syn, hørsel og språk, anbefaling Syn og anbefaling Syn 4 år.
For svakt eller for sterkt rombelysning kan påvirke testresultatet og oppfattelsen av kontraster på LEA-tavlens symboler. Passende belysningsstyrke i arbeidsfelt kan iflg. Arbeidstilsynet være ca. 500 lux, se Arbeidstilsynets informasjon om belysning (arbeidstilsynet.no).
Arbeidstilsynet Belysning. [nettdokument]. Hentet 1. juni 2023 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/utforming-av-arbeidsplassen/belysning/
Campos, E. (1995). Amblyopia. Survey of Ophthalmology, 40(1), 23-39.
Flitcroft, D. (2014). Emmetropisation and the aetiology of refractive errors. Eye, 28(2), 169-179.
Kiorpes, L. (2015). Visual development in primates: Neural mechanisms and critical periods. Developmental Neurobiology, 75(10), 1080-90.
Kiorpes, L. (2016). The Puzzle of Visual Development: Behavior and Neural Limits. Journal of Neuroscience, 36(45), 11384-11393.
Lennerstrand, G., Jakobsson, P., & Kvarnström, G. (1995). Screening for ocular dysfunction in children: approaching a common program. Acta Ophthalmologica Scandinavica. Supplement, (214), 26-38; discussion 39-40.
Lewis, T. L., & Maurer, D. (2005). Multiple sensitive periods in human visual development: evidence from visually deprived children. Developmental Psychobiology, 46(3), 163-83.
Norsk Helseinformatikk (13. september 2022). Langsynthet. [nettdokument]. nhi.no. Hentet 1. juni 2023 fra https://nhi.no/sykdommer/barn/oye/langsynthet/
Norsk Helseinformatikk (14. september 2022). Nærsynthet. [nettdokument]. nhi.no. Hentet 1. juni 2023 fra https://nhi.no/sykdommer/barn/oye/narsynthet/
Norsk oftalmologisk forening (12. januar 2018). Oftalmologi - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Småbarnsoftalmologi. [nettdokument]. Hentet 12. juni 2023 fra https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/oftalmologi-nasjonal-kvalitetshandbok-for-oftalmologi/smabarnsoftalmologi/kongenitt-katarakt
Powell, C., & Hatt, S. R. (2009). Vision screening for amblyopia in childhood. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3), CD005020.
Schor, P., Miller, D. (2011). Optics. I: Levin, L. Nilsson, S. Ver Hoeve, J. Wu, S. Kaufman, P. Alm, A. Adler's Physiology of the eye (11. utg.) Elsevier Health Sciences.
Statped (2022). Lese- og skrivevansker: Oppdage og utrede vansken. [nettdokument]. Hentet 20. juni 2023 fra https://www.statped.no/lese--og-skrivevansker/oppdage-og-utrede-vansken/#no-50078-0-
World Health Organization (WHO) (2003). Consultation on development of standards for characterization of vision loss and visual functioning Geneva: WHO, Prevention of Blindness & Deafness.
Sist faglig oppdatert: 30. juni 2023