2. Fellesdel: Samhandling og samarbeid
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Koordinerende enhet i kommunen er en sentral samarbeidspartner for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester.
Det bør etablerers skriftlige samarbeidsrutiner for utredning og oppfølgning av barn med behov for individuell plan eller langvarige tjenester.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør samarbeide med koordinerende enhet om blant annet:
- Rutiner for å sende melding til koordinerende enhet om barn med behov for oppfølgning og individuell plan.
- Avklaring av helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdoms rolle i arbeidet med individuell plan i kommunen.
- Rutiner for oppnevning av koordinator ansatt i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom og rutiner for bytte av koordinator.
Koordinerende enhet kan bistå helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom med veiledning og opplæring om individuell plan og koordinatorfunksjonen.
Aktuelle lenker
- Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.
- Helsedirektoratets veileder om barn og unge med habiliteringsbehov
Se også anbefalingen Oppfølgingsgrupper.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal samarbeide med relevante kommunale tjenester, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav b.[5]
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom møter nesten alle sped- og småbarn, mange barn, ungdommer og deres foreldre, og har dermed en viktig rolle i å avdekke behov for langvarige og koordinerte tjenester på et tidlig tidspunkt.
Koordinerende enhet skal bidra til å sikre helhetlige og koordinerte tilbud til pasienter og brukere med behov for tjenester fra flere sektorer og nivåer. Å avdekke og utrede behov for tjenester og koordineringstiltak på et tidlig tidspunkt er viktig for å sikre tidlig intervensjon.
Barn og ungdommer med behov for habilitering er en mangfoldig gruppe. Noen av barna er født med nedsatt funksjonsevne, andre har kommet til skade, eller har fått kroniske sykdommer i løpet av barne- og ungdomsårene. Samhandling på tvers av fag, nivåer og sektorer er viktig for å ivareta og sikre barn og unge med nedsatt funksjonsevne helhetlige tilbud.
Individuell plan
Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.[9] Om de ikke ønsker en slik plan skal de likevel tilbys en koordinator. Melding om behov skal gis til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Helsepersonell tilknyttet helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom kan, i likhet med annet helsepersonell, inneha rollen som koordinator. Den som er koordinator skal sørge for at det utarbeides en individuell plan dersom barnet, ungdommen og/eller foreldrene ønsker det. For barn og ungdommer som har nedsatt funksjonsevne eller av andre grunner har behov for langvarige, koordinerte tjenester anbefales det å lage en individuell plan så tidlig som mulig
23. Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
9. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal samarbeide med den kommunale barneverntjenesten. Ved behov skal tjenestene også samarbeide med statlig barnevern.
Leder av virksomheten bør sørge for å etablere rutiner og regelmessige samarbeidsmøter både på system- og individnivå som sikrer at barn og ungdommer fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølging.
Se også kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Eksempler på områder der barnevernet og helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør samarbeide:
- Rutiner for at helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan drøfte barn/ungdommer/familier anonymt og få veiledning fra barneverntjenesten i kommunen ved behov.
- Rutiner for å sikre at barn og ungdommer med behov fanges opp tidlig og får nødvendig hjelp av barnevernet.
- Risikovurderinger og evalueringer av uønskede hendelser.
- Felles kompetanseplanlegging på tema som er relevant for begge etater.
- Sikre felles forståelse for hverandres samfunnsoppdrag og roller.
Samarbeidsrutiner bør være skriftlige.
Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI)
Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI-modellen, er en samarbeidsmodell som sikrer helhetlig og koordinert innsats overfor barn, ungdom og familier det er knyttet bekymringer til, uten at det blir oppfølgingsbrudd. Erfaringer viser at aktørene får bedre og gjensidig forståelse av og oversikt over hverandres oppgaver og blir bedre til å koordinere innsats og ansvar. Dette fører til at oppfølgingen blir mer helhetlig og sammenhengende. BTI sikrer også at innsatsen blir dokumentert og fremmer god overgang mellom ulike tjenester. I modellen er det en fast samarbeidsstruktur som innebærer at det alltid er én medarbeider som har ansvar for å koordinere det tverrfaglige samarbeidet og dokumentere dette i en «stafettlogg».
Aktuelle lenker
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal samarbeide med relevante kommunale og statlige tjenester, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav b og e.[5] Helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernet når det foreligger alvorlig bekymring for barnet/ungdommen, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Gjennom regelmessig konsultasjoner får personellet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kunnskap om barn, ungdommer og deres familier og kan bidra til å avdekke barn og ungdommer i risiko. Et samarbeid med barnevernet vil bidra til at barn og ungdommer som virksomheten er bekymret for, eller som lever under forhold som kan være skadelig for deres helse og utvikling, får hjelp og omsorg til rett tid.
Barn og ungdommer som er under omsorg av barnevernet kan ha særlige utfordringer, som krever at tjenestene samarbeider med blant annet fastleger, kommunepsykologer, koordinerende enhet, andre helsetjenester, ansatte i skolen med særlig ansvar for å følge opp elever og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Barnevernet og helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom må være gjensidig kjent med hverandres roller og ansvar. Samarbeidet med barnevernet på system- og individnivå er viktig for å ivareta helhetlig helse og utvikling hos barn og ungdommer.
24. Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet; 2015. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samarbeid-mellom-barneverntjenester-og-psykiske-helsetjenester-til-barnets-beste. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samarbeid-mellom-barneverntjenester-og-psykiske-helsetjenester-til-barnets-beste.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
14. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha et systemrettet samarbeid med den som er ansvarlig for kommunens folkehelsearbeid, for å kunne bidra til den oversikten som kommunen skal ha etter folkehelseloven § 5.
Det er leders ansvar å sørge for at tjenestene har rutiner for samarbeid.
Leder for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør ta initiativ til et samarbeid om hvordan tjenestene kan bidra med kunnskap om påvirkningsfaktorer (både negative og positive) og oversikt over barn og unges helsetilstand, hvis et slikt samarbeid ikke allerede er etablert.
Innholdet i kommunens oversikt
Kommunen skal, etter folkehelseloven § 5, ha oversikt på befolkningsnivå. Oversiktsdokumentet skal ikke inneholde opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner.
Kommunes oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av, jf. forskrift om oversikt over folkehelsen § 3:
- befolkningssammensetning
- oppvekstforhold og levekår
- fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
- skader og ulykker
- helserelatert atferd
- befolkningens helsetilstand
Eksempler på indikatorer:
- vaksinedekning
- ammefrekvens
- veiing og måling
- seksuelt overførbare infeksjoner
- prevensjonsbruk
- tenåringsgraviditeter
- abort
Eksempler på sykdommer eller tilstander som kan forebygges fra barne- og ungdomstid:
- psykiske lidelser
- ikke-smittsomme sykdommer (NCD-er, for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft)
- over- og undervektsutvikling
Tjenestene bør samarbeide med frisklivssentraler for barn og unge, der disse er etablert.
Aktuelle lenker
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Kommunen har ansvar for folkehelsearbeidet i kommunen, og skal ha løpende oversikt over folkehelsen, jf. folkehelseloven § 4 og § 5, samt forskrift om oversikt over folkehelsen § 4.[26] [27] Oversiktsarbeidet, som er en del av kommunens folkehelsearbeid, kan delegeres og løses på den måten kommunen finner mest hensiktsmessig. Folkehelsearbeidet må ha en tilstrekkelig forankring inn mot sentral ledelse og de instanser som arbeider med planarbeid i kommunen.[28]
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal bidra til kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid, herunder bidra med oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 9.[5]
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom har gjennom sine møter og regelmessige konsultasjoner med barn og ungdommer gode forutsetninger for å skaffe oversikt over faktorer som kan fremme eller hemme helse i denne befolkningsgruppen.
Kunnskap fra skolehelsetjenesten kan være nødvendig for å forstå særskilte utfordringer som kan knyttes til forholdene ved en enkelt skole, eller som kan henge sammen med levekår eller sosiale forhold utenfor skolen. Arbeidet i helsestasjonen kan bidra til å identifisere spesielle utfordringer i områder, knyttet til enkelte grupper.[29]
25. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). LOV-2008-06-27-71. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71.
26. Forskrift om oversikt over folkehelsen. FOR-2012-06-28-692. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-28-692. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-28-692.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
27. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29.
28. God oversikt – en forutsetning for god folkehelse: en veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oslo: Helsedirketoratet; 2013. IS-2110. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/50/God-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse-IS-2110.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/50/God-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse-IS-2110.pdf.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha rutiner for samarbeid med barns og ungdommers fastleger for å sikre tydelig ansvars- og oppgavefordeling og god rolleforståelse. Det er kommunenes ansvar å tilrettelegge for at tjenestene kan samarbeide, se anbefalingen Kommunelegen.
Samarbeidet med den enkelte fastlege må være basert på samtykke fra barnet/ungdommen og/eller foreldre. Se anbefalingen Brukermedvirkning.
Navnet til barnets/ungdommens fastlege skal oppgis i journalen, jf. pasientjournalforskriften § 5 c), og det bør foreligge rutiner for å registrere bytte av fastlege.
Det bør foreligge skriftlige samarbeidsavtaler mellom fastleger og helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Samarbeidet mellom fastlegen og helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør omfatte:
- Roller, oppgaver og ansvarsfordeling mellom fastlegen og legetjenesten i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.
- Rutiner for hvem i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjons for ungdom som er ansvarlig for å ta kontakt med barnets/ungdommens fastlege.
- Rutiner for at helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom tar kontakt med fastlege der det er påvist sykdom eller risiko for sykdom under konsultasjonene på helsestasjonen eller i skolehelsetjenesten.
- Rutiner for å sikre at fastlegen får informasjon dersom helsestasjonslege, skolelege eller kommunepsykolog henviser direkte til spesialisthelsetjenesten.
- Rutiner for samarbeid rundt oppfølgning av kronisk syke barn/ungdom og eventuelt andre med behov for ekstra medisinsk oppfølgning.
Samtykke og medbestemmelse
- Barn under 12 år: Foreldrene har samtykkekompetanse på vegne av barna, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd.
- Barn/ungdom mellom 12 og 16 år: Barnets/ungdommens meninger skal tillegges vekt. Barnet/ungdommen har samtykkekompetanse når det gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene ikke er informert om og når tiltakets art tilsier det, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav c.
- Ungdom mellom 16 og 18 år: Ungdommen har som hovedregel rett til å samtykke selv, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b.[9]
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal samarbeide med relevante kommunale tjenester, herunder fastleger, jf. forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten § 4 bokstav b.[5]
Det er kommunenes ansvar å tilrettelegge for samarbeid med fastleger, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og § 4-1 og fastlegeforskriften § 8.[7] [32]Kommunen må sikre nødvendige samarbeidsrutiner som etterleves av fastlege og helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom.
Hvis fastlege og helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom samarbeider, øker sannsynligheten for å oppdage barn og ungdommer med behov for ekstra oppfølging. Fastlegen har i utgangspunktet ansvar for alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på sin liste, jf. fastlegeforskriften § 10. Det er fastlegen som bør sørge for medisinske utredninger og andre oppfølginger når det er behov for det. Ved behov for utredning skal helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom henvise barnet/ungdommen til fastlegen.
Både fastlege, helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom har viktig informasjon om brukerne. Ved å samhandle vil helsetjenestene kunne gi et godt, målrettet og helhetlig tilbud til barn og ungdom. Dette vil også øke sannsynligheten for å avdekke risiko hos barn og ungdom.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
7. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.
30. Veileder for landsomfattende tilsyn 2013: helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år. Oslo: Statens helsetilsyn; 2013. Internserien 2/2013. Tilgjengelig fra: https://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/internserien/veileder_lot_helstasjon_internserien_2_2013.pdf. https://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/internserien/veileder_lot_helstasjon_internserien_2_2013.pdf.
9. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
31. Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften). FOR-2019-03-01-168. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168. https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168.
32. Forskrift om fastlegeordning i kommunene. FOR-2012-08-29-842. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Kommunelegen skal være medisinsk faglig rådgiver for kommunen.
Leder for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør ta initiativ til å involvere kommunelegen i utformingen av tjenestenes planverk og prioriteringer.
For å sikre forankring og samhandling bør kommunelegen involveres i arbeidet med samarbeidsavtaler mellom helsestasjonen, fastleger, eventuelt smittevernansvarlig lege, koordinerende enhet og spesialisthelsetjenesten.
Tjenestene bør blant annet samarbeide med kommunelegen om:
- folkehelse inkludert miljørettet helsevern
- kompetanseplaner om smittevern
- barnevaksinasjonsprogrammet
- helsemessig beredskap
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør utarbeide skriftlige samarbeidsrutiner med kommunelegen for å sikre kvalitet og internkontroll.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Kommunelegen er medisinskfaglige rådgiver for helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-5, og smittevernloven § 7-2.[7] [33] Kommunelegens oppgaver kan blant annet være å gi råd knyttet til planlegging og styring av kommunens samlede legeressurser og gi råd knyttet til kommunal planlegging, styring og evaluering av helse- og omsorgstjenestene i kommunen samt kommunal forvaltning for øvrig. Videre vil kommunelegen kunne bidra til utvikling av systemer og rutiner for samhandling og samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.[11]
Kommunelegens oppgaver kan variere fra kommune til kommune. Det er viktig at tjenestene orienterer seg om hvilke oppgaver med betydning for tjenestene som er tillagt kommunelegen i deres kommune.
Kommunelegen har samfunnsmedisinsk kompetanse som er viktig i det helsefremmende og forebyggende arbeidet som foregår i tjenestene. Samfunnsmedisinsk legearbeid kan defineres som grupperettet legearbeid for å:
- Kartlegge sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker helsetilstanden.
- Tilrå, iverksette og administrere helsetiltak og helsetjenester.
- Tilrå fordeling av helseressurser.[34]
Kommunelegen bør involveres i planlegging for å sikre kvaliteten på det medisinskfaglige arbeidet i alle deltjenestene, samt bistå med rådgivning til helsepersonell som har oppgaver i arbeidet med vaksinasjoner og vern mot smittsomme sykdommer. Virksomhetens leder er ansvarlig for å involvere kommunelegen i tjenestenes planverk, prioriteringer og rapporter.
26. Forskrift om oversikt over folkehelsen. FOR-2012-06-28-692. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-28-692. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-28-692.
27. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29.
7. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.
11. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Prop. 91 L (2010-2011): proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/6aaaa5e4b6b34d9581e4c0e34d8eabeb/no/pdfs/prp201020110091000dddpdfs.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/6aaaa5e4b6b34d9581e4c0e34d8eabeb/no/pdfs/prp201020110091000dddpdfs.pdf.
33. Lov om vern mot smittsomme sykdommer [smittevernloven]. LOV-1994-08-05-55. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55.
34. Samfunnsmedisin i Norge: innstilling fra et utvalg for samfunnsmedisin oppnevnt av Offentlige legers landsforening (Skogland-utvalget). Oslo: Offentlige legers landsforening; 1980.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Der kommunen har psykolog tilsatt skal helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom samarbeide med denne. Hvis kommunen ikke har psykolog, bør tjenestene ha et systematisk samarbeid med spesialisthelsetjenesten for veiledning.
Det er leders ansvar å sikre samarbeidsrutiner, se kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning.
I kommuner som har psykolog bør det utarbeides rutiner for samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom og psykolog og kommunens øvrige psykiske helsetjenester.
I tråd med satsningen på psykologer i kommunene, skal psykologene:
- delta i det helsefremmende og forebyggende arbeidet
- inngå i tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid innen psykiske helse- og rusarbeid
- arbeide utadrettet
- gjøre tilgangen til psykisk helsehjelp enklere for barn og unge
Aktuelle dokumenter:
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal samarbeide med relevante kommunale tjenester, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav b.[5] Der kommunen har tilsatt psykolog eller har tilbud om andre psykiske helsetjenester, skal helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom samarbeide med disse tjenestene.
Psykiske plager er ofte forbigående, men til enhver tid har 15-20 % av barn og ungdom mellom 3 og 18 år nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent 8 % har så alvorlige problemer at de oppfyller kriterier for en psykisk lidelse.[42]
Psykisk helsearbeid med barn og unge innebærer å rette fokus mot forhold som påvirker den psykiske helsen - både mot faktorer som virker helsefremmende og faktorer som hemmer. Mange kommuner har ansatt psykolog, og mange kommuner har et lavterskeltilbud for psykisk helsearbeid, som tilbyr hjelp og oppfølging til barn og unge og til familier med psykiske vansker.[39]
Et sentralt virkemiddel for å møte utfordringene innen psykisk helse og rus, samt på vold- og traumefeltet er å styrke kvalitet og kompetanse i kommunene.[38] [39] [40] [36]En av flere satsinger for å oppnå dette har vært å stimulere til å ansette flere psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det har vært en markant økning i antall psykologstillinger de siste tre årene. Samtidig er det fortsatt mange kommuner som oppgir at de ikke har psykologkompetanse. Kommunene har de siste årene i økende grad ansatt psykologer ved helsestasjon, skolehelsetjenesten, i Familiens hus og i kommunens øvrige tjenester innenfor psykisk helse og rus. Psykologene skal bidra til å styrke kommunenes helhetlige arbeid innen psykisk helse, rus og på vold- og traumefeltet, og psykologen kan i tillegg bidra med kompetanseutvikling og veiledning.[39] Det er vedtatt at kommunene skal ha knyttet til seg psykolog for å oppfylle ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen fra 2020, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2 andre ledd.
Veiledning fra spesialisthelsetjenesten
Dersom kommunen ikke har tilsatt psykolog, bør helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom ha et systematisk samarbeid med spesialisthelsetjenesten, særlig barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi de kommunale helse- og omsorgstjenestene faglig veiledning, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-2.[37] Se mer i Rundskriv I-3/2013 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
35. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013. Rundskriv I-3/2013. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/hoeringer_kta/dokumenter/rundskriv_i-3_2013.pdf . https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/hoeringer_kta/dokumenter/rundskriv_i-3_2013.pdf.
36. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. IS-1405. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/237/Psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene-IS-1405.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/237/Psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene-IS-1405.pdf.
37. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). LOV-1999-07-02-61. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61.
38. K. Fossestøl, I. Skarpaas. Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten: en evaluering. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet; 2013. AFI-rapport 8/2013. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/53359/809694/file/r2013-8.pdf . http://www.hioa.no/content/download/53359/809694/file/r2013-8.pdf.
39. J.E. Heggland, K. Gärtner, A. Mykletun. Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2013. Rapport 2013:2. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2013/kommunepsykologsatsingen-i-norge-i-/. https://www.fhi.no/publ/2013/kommunepsykologsatsingen-i-norge-i-/.
40. M. Ådnanes, S.L. Kaspersen, T.L. Husum, S.O. Ose. Vurdering av Helsedirektoratets modellutprøving og tilskudd til psykologer i kommunen. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn; 2013. SINTEF A23869. Tilgjengelig fra: http://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/helsetjenesteforskning/endelig-rapport-sintef-2.pdf. http://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/helsetjenesteforskning/endelig-rapport-sintef-2.pdf.
41. Folkehelserapporten 2014: helsetilstanden i Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2014. Rapport 2014:4. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf. http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør etablere rutiner på systemnivå for samarbeid med NAV i kommunen. Målet med samarbeidet bør være å sikre at barn og ungdom fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølgning.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan samarbeide med NAV på individnivå om barn med behov for ekstra oppfølging. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere behov for samarbeid på individnivå.
Samarbeidsrutiner bør være skriftlige.
Samarbeid på systemnivå
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør samarbeide med NAV i kommunen på systemnivå i den grad det er hensiktsmessig.
Samarbeidet bør særlig handle om:
- Barnefattigdom
- Overføring av kunnskap om normalutvikling og barnehelse fra helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom til ansatte i NAV
- Frafall i videregående skole
- Sosiale ulikheter
Samarbeidet på systemnivå kan for eksempel omfatte felles temadager om barn og ungdom i kommunen.
Aktuelle temaer kan være:
- Å bli kjent med hverandres samfunnsoppdrag og oppgaver, herunder hva formålet til tjenestene er og hva tjenestene jobber med.
- Lokale utfordringer i kommunen, herunder fattigdoms- og frafallsproblematikk og sosiale ulikheter.
- Sentrale folkehelsetemaer som er viktige for barn og unge, for eksempel søvn, ernæring, fysisk aktivitet, seksuell helse, smittevern og astma og allergi.
- Utveksling av kunnskap om vold, overgrep og omsorgssvikt og vold i nære relasjoner.
Det kan være relevant å involvere andre tjenester på slike temadager, for eksempel skolen og barnevernet, se anbefalingen Barnevernet.
Flere videregående skoler har NAV-veileder til stede flere dager i uken. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør samarbeide med NAV-veileder i videregående skole, der det finnes en slik, for å forebygge frafall og fremme god fremtidig integrering i arbeidslivet.
Individrettet samarbeid
I den grad det er ønskelig kan helsestasjonen og skolehelsetjenesten samarbeide om kronisk syke eller andre barn og unge med behov for ekstra oppfølgning.
Samarbeidet om enkeltindivider kan bare skje etter samtykke fra barnet/ungdommen eller foreldrene. Innhentet samtykke bør journalføres i barnets journal jf. journalforskriften § 8.
Hvis mulig bør helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom få oppnevnt en kontaktperson hos NAV.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med blant annet relevante kommunale og statlige tjenester, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav b og e.[5] Det anbefales at helsestasjonen samarbeider med NAV i kommunen på systemnivå, eventuelt på individnivå ved særlig behov. Det er kommunens ansvar å legge til rette for at slikt samarbeid kan gjennomføres, se kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdoms samhandling med NAV bør styrkes, særlig på systemnivå, men også på individnivå der det er hensiktsmessig. Rutiner som sikrer et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunen bør tilstrebes.
Barnefattigdom og sosiale ulikheter
Barnefattigdommen i Norge øker. I følge SSB var andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende fattigdom 8,6 prosent i 2013.[44] Disse barna og deres foreldre er brukere av helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Vi vet i dag at fattige barn i større grad enn andre barn er utsatt for helseproblemer.[46]
Barn og unge skal ha en levestandard som er tilstrekkelig for god fysisk, psykisk og sosial utvikling. Barn og unge er spesielt sårbare når familien er i en vanskelig økonomisk situasjon. Kommunen skal sikre at barn med særskilte behov blir vurdert ved behandling av søknad om økonomisk stønad.
Tidlig innsats er vesentlig for forebygging av sosiale og helsemessige problemer. Dette gjelder særlig overfor barn og ungdom i vanskeligstilte familier. Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan besitte viktig kunnskap om helsemessige forhold hos barn og ungdommer, som NAV ikke nødvendigvis har oversikt over.[43]
Frafall i videregående skole
Andelen elever som fullfører videregående opplæring med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år har de siste årene ligget stabilt på rundt 70 %.[45] I femårsperioden 2010-2015 fullførte kun 59 % av elevene i videregående skole på normert tid (tre år for studieforberedende utdanningsprogram, fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram). Det har de siste årene vært stor politisk innsats for å få ned frafallet i videregående skole, og det er satt i gang samarbeid om frafallsproblematikken mellom fire departementer og fem direktorater (0-24 samarbeidet).
For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig perspektiv, systematisk arbeid og tidlig innsats. Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige aktører i arbeidet med å redusere frafallet.
Litteraturgjennomgang fra OECD viser at vellykkede tiltak for å forebygge frafall tar tak i flere risikofaktorer på en gang, og involverer implementering av innsats både innenfor skolen, utenfor skolen og på systemnivå.[47] Gjennomgangen viser også at tiltak utenfor skolen er mer vellykkede enn tiltak innenfor skolen. Forskningen viser at det er viktig med tverrsektorielt samarbeid for å forebygge frafall. Helsestasjon, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og NAV kan være sentrale aktører i et slikt samarbeid.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
43. Barn som lever i fattigdom: Regjeringens strategi (2015-2017). Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet; 2015. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ff601d1ab03d4f2dad1e86e706dc4fd3/barn-som-lever-i-fattigdom_q-1230-b.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/ff601d1ab03d4f2dad1e86e706dc4fd3/barn-som-lever-i-fattigdom_q-1230-b.pdf.
44. Utvikling i vedvarende lavinntekt: flere økonomisk utsatte barn [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 5. februar 2015; lest 26. juni 2017]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-okonomisk-utsatte-barn. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-okonomisk-utsatte-barn.
45. Gjennomføring i videregående opplæring, 2010-2015 [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 2016; lest 1. juni 2016]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/vgogjen. https://www.ssb.no/vgogjen.
46. Barn i Norge 2013: barnefattigdom og utenforskap. Oslo: Voksne for barn; 2013. Tilgjengelig fra: http://www.vfb.no/filestore/Publikasjoner/Barn_i_Norge/BarniNorge2013-web.pdf. http://www.vfb.no/filestore/Publikasjoner/Barn_i_Norge/BarniNorge2013-web.pdf.
47. C. Lyche. Taking on the comlpetion challenge: a literature review on policies to prevent dropout and early school leaving. Paris: OECD Publishing; 2010. OECD Education Working Paper No. 53. Tilgjengelig fra: http://dx.doi.org/10.1787/5km4m2t59cmr-en . http://dx.doi.org/10.1787/5km4m2t59cmr-en.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha et systematisk samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten. Et systematisk samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten vil bidra til å sikre barn og ungdom god kvalitet på det samlede helsetilbudet, riktige prioriteringer og helhetlige forløp.
Samarbeidet bør:
- Sikre at helsestasjonen får gjennomført munnundersøkelser på barn 0-3 år på en forsvarlig og trygg måte, se anbefalingen Munnundersøkelser.
- Sikre gode rutiner for at skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan henvise barn og ungdom til den offentlige tannhelsetjenesten ved behov.
Se anbefalingen i nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge Tannhelsetjenesten skal ha et systematisk samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten bør bidra til å følge opp barnas tannhelse og til å få etablert en god tannhelseatferd (tannpuss, kosthold) fra tidlig alder.
Det bør utarbeides en skriftlig samarbeidsavtale mellom helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom og den offentlige tannhelsetjenesten. Avtalen bør være forankret på ledernivå. Avtalen kan også være forankret i en overordnet samarbeidsavtale mellom kommune og fylkeskommune (rådmann og fylkestannlege).
Samarbeidsavtalen bør inneholde følgende:
- formål med avtalen
- partenes ansvar og forpliktelser
- rutiner for samarbeid om munnundersøkelser i helsestasjon 0-5 år
- rutiner for å henvise barn og ungdommer til tannhelsetjenesten
- en systematisk plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte, herunder kriterier for henvisning
- en beskrivelse av hvilke kvalitetsdata som skal føres og bør evalueres
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav c.[5]
Et godt og strukturert samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon er blant annet en forutsetning for at helsestasjonen kan foreta munnundersøkelser på barn ved 6 uker, ½ år, 1 år og 2 år. Se anbefalingen Munnundersøkelser.
Videre er tann- og munnhelse en viktig del av den fysiske og psykiske helsen, og et samarbeid med tannhelsetjenesten er derfor nødvendig for at helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal oppfylle formålet om å bidra til å fremme psykisk og fysisk helse, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1 bokstav a.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
48. Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven). LOV-1983-06-03-54. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1983-06-03-54. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1983-06-03-54.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019