3. Fellesdel: Opplysningsplikt
Helsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikt, og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barneverntjenesten:
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
- når det er grunn til å tro at et barn har livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
- når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel
Helsepersonellet kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt.
Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet står i helsepersonelloven § 33.[14] Se Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer for mer informasjon om lovbestemmelsen og vilkårene for opplysningsplikten.
Mer om opplysningsplikten
- Plikten til å melde fra til barnevernet går foran taushetsplikten. Selv om det i ettertid skulle vise seg at barnets situasjon var mindre alvorlig enn antatt, har ikke helsepersonellet brutt taushetsplikten ved å ha meldt fra til barnevernet.
- Opplysningsplikten er en selvstendig plikt for hvert enkelt helsepersonell. I situasjoner hvor flere personer får samme eller ulik kunnskap om alvorlige forhold som tilsier en melding til barnevernet, har hver enkelt en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernet.
- Terskelen skal være lav for å melde fra til barnevernet. Det kreves ikke at helsepersonell har sikker kunnskap om forholdene som utløser bekymring, men det må foreligge mer enn en vag mistanke.
- Helsepersonellet skal ikke undersøke hjemmesituasjonen eller andre forhold nøyere før de melder fra til barnevernet. Helsepersonell skal ikke foreta en barnevernfaglig vurdering av situasjonen. Dette er barnevernets oppgaver.
Helsepersonellet skal sende bekymringsmelding til barnevernet basert på en samlet vurdering
Relevante momenter i en slik vurdering bør være:
- barnets og foreldrenes atferd
- kommunikasjon og samspill mellom barn og foreldre
- fysiske og/eller psykiske tegn
- andre forhold som du vanligvis ikke ser
Opplysningsplikt etter pålegg fra barneverntjenesten
Helsepersonell kan bli pålagt å gi nødvendig informasjon til barneverntjenesten i samsvar med barnevernloven § 6-5, jf. helsepersonelloven § 33 tredje ledd.
For mer informasjon, se rundskrivet Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt av barn.
Se mer om tegn som kan gi grunnlag for bekymring i anbefalingene:
14. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.
Helsepersonellet må selv vurdere hvilke opplysninger det er relevant å gi for at barnevernet skal kunne ivareta sine oppgaver.
Momenter som bør inngå i bekymringsmeldingen:
- Bakgrunn for din kjennskap til familien
- Hvilken kontakt du har hatt med familien
- Beskrivelse av hva som gjør deg bekymret, så konkret og beskrivende som mulig
- Hvilke andre instanser familien har kontakt med
- Om du har forsøkt/tilbudt veiledning/hjelp, om familien har ønsket dette og hvordan de eventuelt har gjort seg nytte av hjelpen
- Opplysninger til barneverntjenesten skal som hovedregel gis skriftlig. Unntaket er dersom det er akutt fare for barnets liv og helse
Huskeliste ved utforming av bekymringsmelding
- Melding skal sendes umiddelbart etter at det er konstatert funn som gir grunn til bekymring
- Hvert enkelt helsepersonell har plikt til å melde selv om andre har samme kunnskap eller bekymringsmeldinger er sendt tidligere. Meldeplikten er et selvstendig ansvar
- Ved usikkerhet, kan du drøfte saken med barnevernstjenesten i din kommune uten at barnets/ungdommens navn oppgis
- Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen
- Ring gjerne barnevernet og informér om at du sender melding. Flere kommuner har utarbeidet egne maler for melding om bekymring. Se hjemmesidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for mer informasjon, og se anbefalingen Barnevernet
Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 8.[31]
Når skal barnet/ungdommen og foreldrene informeres?
Når det foreligger opplysningsplikt, skal opplysninger utleveres til barnevernet uavhengig av
barnets/ungdommens/foreldrenes/andre pårørendes vilje. Så langt det er mulig og ikke i strid med formålet med bestemmelsen - å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade for barnet, bør helsepersonellet informere barnet/ungdommen, og/eller den eller de med foreldreansvaret, før opplysninger videreformidles.
I alvorlige situasjoner, eller der helsepersonellet er usikre, skal det overlates til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldre skal bli informert. Saken skal da drøftes med barnevernet og politiet for å sikre en god planlagt og koordinert håndtering.
Eksempler på situasjoner der barnevernet bør vurdere hvordan foreldre skal bli informert:
- Ved mistanke om at barnet/ungdommen er utsatt for seksuelle overgrep
- Ved mistanke om at barnet /ungdommen eller noen som står barnet/ungdommen nær er utsatt for vold eller overgrep
- Dersom det å informere foreldre kan sette noens liv eller helse i fare
- Ved bekymring for tvangsekteskap
- Ved bekymring for kjønnslemlestelse
- I slike tilfeller kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politiet ikke får gitt barnet eller andre tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt
Dokumentasjon og journalføring
- Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 8
- Funnene beskrives i journalen
- Dersom det er mulig kan det tas foto (eventuelt med målestokk) av eventuelle skader/traumer. Det kan også tegnes på eget ark som er vedlagt journalen
- Kopi av bekymringsmeldingen vedlegges journalen
- Hvis politi også er varslet skal det fremgå av journalen
- Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen (se over for mer informasjon)
- Det skal journalføres om foreldre er underrettet i forbindelse med bekymringsmeldingen
Statens barnehus anbefaler følgende metode for dokumentasjon av funn (Statens barnehus, 2016):
- Skriv logg og noter ned. Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet/ungdommen. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak.
- Dersom barnet/ungdommen forteller selv, er det viktig at barnet/ungdommen forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned utsagn, detaljer eller uttalelser så ordrett som mulig. Ta med i hvilken situasjon barnet/ungdommen forteller, og beskriv sinnstilstand.
Barnevernets behandling og oppfølgning av en bekymringsmelding
Barnevernet skal gi tilbakemelding om hva de har gjort i saken etter at de har tatt i mot en bekymringsmelding.
Tilbakemeldingen vil være hvorvidt bekymringsmeldingen henlegges eller om det konkluderes med at det skal gjennomføres videre undersøkelser, jf. barnevernloven § 6-7a første ledd.
Barnevernet er avhengig av foreldrenes samtykke for at barneverntjenesten skal kunne informere helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom om hvilke tiltak som er iverksatt i hjemmet, med mindre helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom inngår som en del av tiltaket.
Hjelp til familier når vilkårene for opplysningsplikt ikke foreligger
Alle familier kan komme i vanskelige livssituasjoner der de har behov for hjelp og støtte fra barnevernet til å ivareta egne barns omsorgsbehov.
Alt personell i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør oppfordre familier til å ta kontakt med barnevernet dersom det oppdages at familien har eller kan ha behov for hjelp og støtte til å ivareta barns omsorgsbehov.
Dersom familien ønsker dette, bør personellet i tjenestene bistå familien med å ta kontakt med barnevernet. Barnevernet tilbyr en rekke samtykke-baserte tiltak i hjemmet for å hjelpe familier, blant annet ved å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene. Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Les mer om slike tiltak hos Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (bufdir.no).
31. Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften). FOR-2019-03-01-168. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168. https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168.
Opplysningsplikt til politi og brannvesen
Helsepersonell skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, jf. helsepersonelloven § 31.[14]
Les mer om denne plikten i Rundskriv IS-9/2015 Helsepersonells rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet.
Avvergingsplikt etter straffeloven
Helsepersonell har plikt til å hindre at straffbare handlinger blir begått, jf. straffeloven § 196.[51]
For å hindre at den straffbare handlingen skjer, kan helsepersonell anmelde det aktuelle forholdet til politiet eller på annen måte søke å hindre at handlingen blir begått.
Denne plikten gjelder så lenge det fortsatt er mulig å avverge den straffbare handlingen, og der det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil bli begått.
Avvergingsplikten gjelder blant annet følgende straffbare forhold som også kan ha relasjon til opplysningsplikten til barnevernet:
- Strl. § 274 - Grov kroppsskade
- Strl. § 282 - Mishandling i nære relasjoner
- Strl. § 283 - Grov mishandling i nære relasjoner
- Strl. § 312 – Incest
- Strl. § 314 - Seksuell omgang med andre nærstående
Også andre lovbrudd som er ramset opp i straffeloven § 196 kan være relevante.
Avvergingsplikt ved kjønnslemlestelse
Ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal avverge kjønnslemlestelse, jf. straffeloven § 284.[51] Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.
Se også Helsedirektoratets veileder om Forebygging av kjønnslemlestelse - Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse.
51. Lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven). https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28.
14. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.
Kommunens styringssystem skal sikre at helsepersonell etterlever opplysningsplikten og varsler barnevernet når det er grunn til det.
Styringssystemet må blant annet tydeliggjøre hvor ansvaret er plassert, sikre at kompetansen er tilstrekkelig og at forhold som kan gi grunnlag for å melde til barnevernet blir fanget opp, vurdert, dokumentert, samt effektuert når det er aktuelt å melde. Gjennom styringssystemet må det etableres prosedyrer/rutiner som vurderes nødvendig for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten.
Kommunen bør ha rutiner som sikrer at helsepersonell er kjent med og etterlever følgende plikter:
- Oppmerksomhetsplikten overfor barn og ungdommer generelt og overfor søsken og funksjonshemmede barn, jf. helsepersonelloven § 33
- Opplysningsplikten til barnevernet – på eget initiativ og ved pålegg, jf. helsepersonelloven § 33
- Opplysningsplikt til politi og brannvesen, jf. helsepersonellovens § 31
- Det personlige ansvaret for å melde
Kommunen bør ha rutiner for:
- Når foreldre skal og ikke skal informeres
- Dokumentasjon og journalføring av meldinger til barnevernet
- Fremgangsmåten når det sendes melding til barnevernet
- Gjensidig og forpliktende samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom og barnevernstjenesten, se anbefalingen Barnevernet
- Opplæring og vedlikehold av kompetanse
- Rapportering
Kommunen bør sørge for at helsepersonell har kunnskap om:
- Hvilke funn som kan gi grunnlag for mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt.
- Hvilke tilbakemeldinger som kan forventes fra barnevernet, jf. barnevernloven § 6-7a
Se kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning for mer informasjon om styringssystemet.
Se også Helsedirektoratets Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.
Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3a at kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal videre legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.[7]
Et ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep ved ytelse av helse- og omsorgstjenester omfatter blant annet å legge til rette for:
- At helsepersonellet som yter tjenester har grunnleggende kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep, og hvordan det kan avdekkes og følges opp. Dette innebærer blant annet å kartlegge kompetansebehov og rekruttere personell med nødvendig kompetanse, samt legge til rette for tilstrekkelig opplæring og etterutdanning.
- At tjenestene er organisert slik at helsepersonellet som skal yte tjenestene faktisk settes i stand til å avdekke forhold som kan tilsi at pasienten/brukeren er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og til å følge dette opp. Det innebærer at det må settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til oppgavene og at det finnes godt forankrede rutiner.
- At helsepersonell oppfyller opplysningsplikten til helse- og omsorgstjenesten etter helsepersonelloven § 32, til barneverntjenesten etter helsepersonelloven § 33 og til nødetater etter helsepersonelloven § 31, i tillegg til avvergelsesplikten i straffeloven § 196. Dette innebærer blant annet å legge til rette for:
- Grunnleggende kunnskap om innholdet i gjeldende regelverk
- Gode rutiner for hvordan opplysninger skal gis, samt god forankring av rutinene blant de ansatte
- Gode rutiner for hvordan helsepersonell kan søke råd og veiledning for å avgjøre om det foreligger en rett eller plikt til å gi opplysninger videre.
- Etablering av en oversikt over alle meldinger som sendes til helse- og omsorgstjenesten, barnevernet og nødetater.
Helsedirektoratet har i brev av 23. november 2018 oppfordret kommunene til å utarbeide en plan for arbeidet med vold i nære relasjoner, og til å peke ut en ansvarlig instans for koordinering av arbeidet med vold og seksuelle overgrep i kommunen.
4. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. FOR-2016-10-28-1250. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250.
7. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019