1. Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom i kommunen skal ha et system for internkontroll (styringssystem) for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter, jf. helsetilsynsloven § 5 første ledd.
Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 4.
Formålet med styringssystemet er å bidra til forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og sørge for at krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.
Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, har ansvaret for at kravene til styringssystemet blir oppfylt.
- Kommunen har det overordnede ansvaret for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, og har plikt til å planlegge, gjennomføre og korrigere virksomheten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. Ansvaret ligger hos øverste leder i kommunen, i siste instans hos kommunestyret.
- Leder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen har i de fleste tilfeller fått ansvaret delegert, og er ansvarlig for at tjenesten oppfyller kravene til styringssystemet.
- Selv om ansvaret er delegert, er kommunens øverste ledelse ansvarlig for at helsestasjons- og skolehelsetjenesten oppfyller kravene til styringssystemet.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6, § 7, § 8 og § 9 beskriver nærmere hva innholdet i styringssystemet skal være.
For å kunne yte faglig forsvarlige tjenester, skal virksomheten ha et styringssystem som blant annet skal:
- Sikre god og tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom de ansatte.
- Sørge for at de ansatte har riktig og tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene sine. Ledelsen skal sikre at de ansatte har tilgang til og oversikt over de lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere som er aktuelle for tjenesten. Se mer i anbefalingen Kompetanse.
- Sikre at avvik fra faglig forsvarlighet og avvik fra andre krav som tjenesten setter til seg selv blir registrert og håndtert, og at det blir satt i gang tiltak for å rette opp feil og tiltak for å forebygge sårbare områder i tjenesten.
- Sørge for at erfaringer fra de ansatte og erfaringer fra brukerne brukes aktivt for å forbedre virksomheten.
Mer informasjon om internkontroll
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)
- Helsedirektoratets veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
- Statens helsetilsyn: Styre for å styrke. Rapport fra helsestasjonsvirksomheten (helsetilsynet.no)
- Statens helsetilsyn: Helsestasjonen - Hjelp i rett tid? Oppsummering av landsomfattende tilsyn med helsestasjoner 2013 (helsetilsynet.no).
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter, jf. helsetilsynsloven § 5. Statsforvalter fører tilsyn med at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester har etablert internkontrollsystemer og at virksomheten fører kontroll for å forebygge svikt i tjenestene.
Styringssystemet er avgjørende for å sikre forsvarlighet i tjenestene. Tilsyn har vist at enkelte av områdene i internkontrollsystemet er særlig sårbare i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (Helsetilsynet, 2014).
Det er opp til virksomheten å bestemme hvordan kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten skal oppfylles. Det følger av forskriften § 5 at styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av helselovgivningen.
Helsetilsynet (2012). Styre for å styrke. Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten (Rapport fra Helsetilsynet 1/2012). Oslo: Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2012/helsetilsynetrapport1_2012.pdf
Helsetilsynet (2014). Helsestasjonen – hjelp i rett tid? Oppsummering av landsomfattende tilsyn med helsestasjoner 2013 (Rapport fra Helsetilsynet 4/2014). Oslo: Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2014/helsetilsynetrapport4_2014.pdf
Ledelsen skal sikre god og tydelig ansvars- og oppgavefordeling i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Den eller de som er ansvarlig(e) for virksomheten skal beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering.
Det skal gå klart frem hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav a.
Ledelsen skal sørge for at alle de ansatte kjenner til:
- hva som er deres arbeidsoppgaver
- omfanget av eget ansvar og omfanget av tjenestens ansvarsområde
- hva som er andre samarbeidspartneres ansvarsområder, se kapittel Fellesdel: Samhandling og samarbeid
- virksomhetens mål
- hvem som har myndighet til å ta faglige og administrative beslutninger
For å oppfylle kravene i forskriften, bør ledelsen i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom blant annet sørge for at:
- det er gjort interne avklaringer om hvilke oppgaver helsesykepleier har ansvar for og hvilke oppgaver legen har ansvar for og hvordan de skal samarbeide, se anbefalingen Samarbeid mellom helsesykepleier og lege.
- det blir gitt mest mulig lik informasjon om de ulike helseopplysningstemaene som står oppført i helsestasjonsprogrammet og tema i skolestartundersøkelsen på 1. trinn og helsesamtalen på 8. trinn, se anbefalingene Helsestasjonsprogrammet og Temaer i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn.
- det blir laget rutinebeskrivelser for hvem som skal henvise til andre instanser.
- det blir etablert oversikt over de områdene i helsestasjon- og skolehelsetjenesten hvor det er fare for svikt eller at virksomheten ikke oppfyller krav fra myndigheter.
Ledelsen skal kjenne til og sikre at relevante lov- og forskrifter, samt relevante retningslinjer og veiledere er tilgjengelig for de ansatte, jf. forskriften § 7.
For mer informasjon om ansvars- og oppgavefordeling, se Helsedirektoratets veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Se også anbefalingen Kompetanse.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Det følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav a at plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer å ha oversikt over og beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det skal gå klart frem hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan ansatte skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten.
Styringssystemet skal videre sørge for at virksomhetens oppgaver gjennomføres, jf. forskriften § 7 og evalueres, jf. forskriften § 8.
Kommunen skal:
- Legge til rette slik at tjenesten og personell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenesten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav c. og d.
- Sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene tjenesten skal utføre og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom personellet.
- Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7.
Ledelsen skal sikre at:
- De ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å kunne utføre sine oppgaver.
- De ansatte har tilstrekkelig kunnskap om virksomhetens internkontroll til at de kan bidra til å korrigere virksomheten dersom det er nødvendig.
- Det er en sammenheng mellom nødvendig kompetanse, tjenestegjennomføring og avvikshåndtering, slik at faren for svikt i tjenesten reduseres.
- Det gjennomføres en kontinuerlig vurdering av behov for kompetanse, nå og i fremtiden.
Bemanningen i tjenestene skal bestå av:
- helsesykepleier
- lege
I tillegg bør tjenestene ha:
- fysioterapeut
Tjenestene kan også ha:
- psykolog
- ergoterapeut
- andre yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse
Bemanningen må alltid vurderes ut fra hva som kreves av kompetanse for å drive en forsvarlig tjeneste.
Jordmor skal være tilknyttet helsestasjonen i forbindelse med svangerskapsomsorgen og barselomsorgen, se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (PDF). Jordmors kompetanse kan også være sentral i helsestasjon 0-5 år, særlig for barn 0-6 uker, og i helsestasjon for ungdom.
Samarbeid
De ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom må samarbeide for å sikre et godt og forsvarlig tilbud i tjenestene.
I mange tilfeller vil det i tillegg være nødvendig for tjenesten å trekke inn annen kompetanse enn bemanningen. Tjenesten skal ha rutiner for, og legge til rette for, nødvendig samarbeid med blant annet relevante kommunale tjenester, herunder fastlegene og tannhelsetjenesten, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4.
Se anbefalinger i kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Hvordan sikre at tjenesten har tilstrekkelig kompetanse?
Det er kommunens ansvar og plikt å sikre at det blir ansatt kompetent personell til å utføre oppgavene i tjenesten.
For å kunne sikre at tjenesten har tilstrekkelig kompetanse bør ledelsen:
- kartlegge kompetansebehov med utgangspunkt i tjenestens oppgaver og det lokale utfordringsbildet
- tydeliggjøre ressursbehov gjennom opplæringsplaner og personalbudsjett
- opprette og vedlikeholde en strategisk kompetanseplan
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Som et ledd i sitt styringssystem skal virksomheten sørge for at medarbeiderne i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, samt relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og om styringssystemet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7. Virksomheten skal også ha oversikt over medarbeidernes kompetanse og behov for opplæring, jf. forskriften § 6,
Styringssystemet innebærer også at virksomheten skal evaluere og korrigere tjenesten slik at helse- og omsorgslovgivningen, inkludert kravet om faglig forsvarlige tjenester, etterleves, jf. forskriften § 8 og 9. Virksomhetens kompetansebehov vil være et viktig ledd i denne gjennomgangen.
Bemanningen i tjenestene
Det er i utgangspunktet opp til kommunen å vurdere hvilken kompetanse tjenesten trenger for å kunne løse oppgavene sine på en forsvarlig måte, men det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 andre ledd at kommunen skal ha knyttet til seg blant annet lege, jordmor og helsesykepleier for å oppfylle ansvaret om å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen.
Det er videre forskriftsfestet i forskrift om lovbestemt sykepleiertjeneste i kommunen § 3 at kommunen skal tilsette helsesøstre for å dekke behovet for spesielle sykepleierfunksjonene i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid. Fra 1. januar 2019 er "helsesykepleier" innført som ny kjønnsnøytral tittel i stedet for "helsesøster".
For at tjenestene skal kunne gjennomføre oppgavene som er ilagt gjennom forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten på en forsvarlig måte, må lege inngå i bemanningen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.
Det følger av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 andre ledd at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud. For å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, bør kommunen søke å få en bred tverrfaglig basis for den totale kompetansen i tjenesten (merknader til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2.1). Bemanningen i tjenestene bør derfor også inkludere fysioterapeut.
Tjenesten kan også tilsette annen kompetanse ved behov, herunder:
- Psykolog
- Ergoterapeut
- Andre yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse
Faglig leder for helsesøstertjenesten skal være helsesøster (helsesykepleier), jf. forskrift om lovbestemt sykepleiertjeneste i kommune § 3 fjerde ledd. Administrativ leder for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom behøver ikke å være helsesykepleier.
Jordmor skal være tilknyttet helsestasjonen i forbindelse med svangerskapsomsorgen og barselomsorgen, se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (PDF). Jordmors kompetanse kan også være sentral i helsestasjon 0-5 år, særlig for barn 0-6 uker, og i helsestasjon for ungdom.
Kommunens ledelse, som er ansvarlig for virksomheten, må ha tilstrekkelig innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres i tjenesten. For å oppnå dette må det innad i virksomheten etableres en felles forståelse rundt hva som er virksomhetens hovedoppgaver og mål.
Målet med kvalitetsforbedringsarbeidet er å avdekke, rette opp og sikre at helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom drives i tråd med lov- og forskriftskrav. Vesentlige elementer i dette vil være å utvikle, iverksette, kontrollere og forbedre nødvendige rutiner, instrukser, prosedyrer eller andre tiltak.
Ledelsen bør tilstrebe å ha et helhetlig system for å gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyser. Systemet bør vise grunnlag for og konsekvenser av eventuelle endringer i virksomheten når nye oppgaver innføres.
Eksempler på risikoområder er:
- mangelfull oppfølging etter at det er avdekket risiko for skjevutvikling hos barnet
- at ressurser ikke strekker til for å gjennomføre anbefalte helsekonsultasjoner til fastsatt tid eller at andre arbeidsoppgaver må utsettes
- at avvik ikke meldes
- at det ikke er gjort interne avklaringer om hvilke arbeidsoppgaver de ulike personellgruppene har ansvar for
Ledelsen må være kjent med sårbare områder og uønskede hendelser i virksomheten. For å sikre slik kjennskap, må det etableres rutiner for systematisk overvåking og gjennomgang av styringssystemet for å sikre at dette fungerer og faktisk bidrar til kontinuerlig forbedring av tjenesten.
Eksempler på virkemidler for systematisk overvåkning er:
- Et fungerende avvikssystem, som innebærer at det i tilstrekkelig grad rapporteres om svikt og uønskede hendelser. For eksempel hvis helsesykepleier ikke greier å tilby hjemmebesøk innen gitt frist, eller hvis tiden ikke strekker til for å gjennomføre seksualopplysning i skolen, er det å anse som avvik fra anbefalt innhold i tjenesten. Slike avvik skal meldes og registreres.
- Regelmessig intern rapportering på avvik fra planer.
- Interne revisjoner.
Nærmere om brukermedvirkning og kvalitetsforbedring
Brukermedvirkning kan bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning er en lovfestet rett for brukerne og en plikt for tjenestene. Ledelsen skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende til planlegging, utvikling og forbedring av virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 annet ledd.
Brukermedvirkning kan eksempelvis sikres gjennom
- brukerutvalg
- bruker- og pårørendegrupper
- systematisering av tilbakemeldinger og innholdet i klager
For at retten til medvirkning skal bli reell, er det avgjørende at brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Det er viktig at vedkommende så langt som mulig får kjennskap til innholdet i tjenesten og sine rettigheter. Tjenesteyter skal sørge for god dialog med brukeren, slik at han/hun opplever trygghet, forståelse og likeverd.
Se mer om brukermedvirkning i anbefalingen Brukermedvirkning.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Enhver som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Dette er et ansvar for ledere og ansatte på alle nivåer i virksomheten.
Det følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9, at den/de ansvarlige for virksomheten blant annet skal:
- Gjøre bruk av erfaringer fra barn og ungdom/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten.
- Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav.
- Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helselovgivningen.
- Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av styringssystemet årlig for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.
Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være gratis, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 fjerde ledd.
Barn, ungdom og deres foreldre skal kunne henvende seg uten avtale eller henvisning (drop-in).
For å sørge for et lett tilgjengelig lavterskeltilbud, skal tjenestene sørge for:
- Åpningstider som er tilpasset målgruppen og formålet med tjenesten.
- At tjenestene er gratis.
- Universell utforming for blant annet barnevogn og rullestol.
- Riktig kompetanse hos de ansatte.
- At barn, ungdom og foreldre enkelt og trygt kan ta kontakt uten avtale eller henvisning.
Informasjon
Tjenesten bør aktivt informere om tjenestetilbudet via trygge og lett tilgjengelige kanaler for barn, ungdom og foreldre.
På tjenestenes hjemmesider bør det ligge informasjon om tjenestens tilbud, tilgjengelighet og hvilke fagpersoner som jobber i tjenesten samt at de som jobber der har taushetsplikt. Det bør vurderes om informasjon også bør oversettes til andre språk.
Tjenesten bør involvere brukerne for å sikre at informasjon om tjenestene finnes på de arenaer der barn, ungdom og foreldre oppholder seg. Se anbefalingen Brukermedvirkning.
I møte med den enkelte skal tjenesten informere om taushetsplikten og hvilke begrensninger som gjelder. Etter samtaler og konsultasjoner som krever oppfølging, skal tjenesten informere brukerne om hvem de tar kontakt med og involvere brukerne i hvordan det skal foregå, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og § 3-2.
Beliggenhet/lokalisering
For å sikre tilgjengelighet, bør beliggenheten for tjenesten være hensiktsmessig for brukerne. Dette gjelder alle deltjenestene.
Viktige forutsetninger for tilgjengelighet er blant annet:
- nærhet til kollektivtransport
- parkeringsmuligheter
Et hovedpoeng med skolehelsetjenesten er at den befinner seg der barn og unge er, på skolen, og fungerer som en drop-in tjeneste (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). For skoleelever er det viktig at ansatte i skolehelsetjenesten er tilgjengelige på skolen. Elevene må vite når, hvor og hvordan de kan komme i kontakt med skolehelsetjenesten.
Gjennom å være til stede i skolemiljøet vil skolehelsetjenesten sikre at elever får mulighet til å ta kontakt med tjenesten, ivareta det tverrfaglige samarbeidet og det miljørettede arbeidet i skolen.
For ungdom er det viktig å ha et sted å henvende seg med sine små og store problemer uten å måtte bestille time eller å involvere foreldre. Ungdom er gjerne spontane og det betyr at de ved behov for hjelp ønsker at det skal skje der og da.
Helsestasjon for ungdom bør lokaliseres på steder det er enkelt for unge å oppsøke, og åpningstidene bør være tilpasset ungdommenes behov. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 1 bokstav a at kommunen skal tilby helsetjeneste i skolen, men det er viktig at også ungdom som av ulike årsaker ikke går på skolen har en lett tilgjengelig tjeneste å henvende seg til. Helsestasjon for ungdom skal være et supplement til og ikke en erstatning for skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom skal oppleves relevant for alle uavhengig av etnisitet, funksjonshemming, seksuell minoritetsstatus mv.
Bruk av sosiale medier
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan benytte sosiale medier for å komme i kontakt med barn, unge og deres familier. Helsedirektoratet har utarbeidet råd ved bruk av sosiale medier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1. Tjenestenes oppgaver er nærmere beskrevet i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, særlig i § 5 og § 6.
For å kunne ivareta formålet med tjenesten og for at tjenestene skal løse oppgavene sine på en forsvarlig måte, må tjenestene være lett tilgjengelige lavterskeltilbud for barn, ungdom og deres foreldre.
Helsestasjon- og skolehelsetjenestens kontaktflate mot alle barn, unge og deres foreldre gjør at tjenesten har potensial til å nå alle − uavhengig av sosial tilhørighet. Universelle tiltak og tidlig innsats i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige prinsipper for å utjevne den sosiale gradienten i helse (Dahl et al., 2014).
En forutsetning for å nå foreldre, barn og ungdom er at de er kjent med innholdet i tilbudet og at det oppleves som lett tilgjengelig.
Alle barn og ungdom og deres foreldre har rett til informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet. Ved behov bør de også få informasjon om andre tilbud i kommunen, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-4.
Se mer i anbefalingen Brukermedvirkning.
Barneombudets rapport basert på ekspertmøter med barn og unge peker på at elever ønsker mer informasjon om helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (Barneombudet, 2013). Barn og ungdom uttrykker at tjenestene bør gi mer informasjon om hva den kan brukes til, og hvordan den kan hjelpe dem videre til annen hjelp.
I ungdomsskolene og videregående skole viser undersøkelser fra Sintef at der skolehelsetjenesten er regelmessig til stede over tid, blir den benyttet av 50 % av elevene til drop-in konsultasjoner, i tillegg til de ordinære konsultasjonene som gis til alle (Andersson et al., 2008).
Andersson, H. W., Steihaug, S. (2008). Tilgjengelighet av tjenester for barn og unge med psykiske problemer: Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (SINTEF A4727). Trondheim: SINTEF. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/psykisk-helse/pdf-filer/rapport-a4727-sluttrapport-opptrappingsplanen-tilgjengelighet.pdf
Barneombudet (2013). Helse på barns premisser. Barneombudets fagrapport 2013 Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Helse_pa_barns_premisser.pdf
Dahl, E., Bergsli, H., van der Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/738/Sosial%20ulikhet%20i%20helse%20En%20norsk%20kunnskapsoversikt.%20Hovedrapport.pdf?sequence=6&isAllowed=y
Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Prop. 91 L (2010–2011): Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/6aaaa5e4b6b34d9581e4c0e34d8eabeb/no/pdfs/prp201020110091000dddpdfs.pdf
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn og ungdom blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene, på individ- og systemnivå.
Tjenestene skal jobbe for at barn og unge opplever at deres erfaringer og innspill oppleves som reelle når beslutninger tas opp og nye tiltak skal utformes.
På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem selv.
På systemnivå betyr brukermedvirkning for eksempel at representanter for barn og ungdom involveres i utformingen av tjenesten.
Tjenestene skal involvere barnet i samtalen ut fra barnets alder, modenhet og uttrykksform. I forbindelse med medvirkning hos de minste barna, bør tjenestene være bevisste på disse barnas uttrykksform for å kunne sørge for at de blir ivaretatt ved konsultasjoner.
Viktige avklaringer i medvirkningsprosessen bør være:
- Hva skal det medvirkes i?
- Hvem skal vi spørre?
- Hvem skal spørre?
- Hvor og hvordan skal medvirkningen gjennomføres?
Brukermedvirkning på individnivå
Brukermedvirkning på individnivå ivaretas i konsultasjonene og i tjenestens øvrige møter med barn, ungdom og deres foreldre, for eksempel ved drop-inn besøk, når tjenesten deltar i undervisning eller i gruppesamtaler.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn, ungdom og deres foreldre opplever å bli lyttet til og hørt. Tjenestene skal legge til rette for at barn og ungdoms medvirkning blir reell. Tjenestene bør gjennomføre brukerundersøkelser regelmessig.
Brukermedvirkning på individnivå må tilpasses den enkeltes behov, se anbefalingen Tilpasset tilbud.
Barneombudets nettsider (barneombudet.no) inneholder informasjon tilpasset barn om deres rett til å si sin mening og bli hørt.
Barn og ungdoms ønsker for reell brukermedvirkning
Brukermedvirkning må baseres på trygghet og tillitt og de må informeres om:
- hva som blir skrevet i deres journal og hvem som har tilgang til denne
- hvis andre samarbeidspartnere kontaktes
- at de får delta på møter som omhandler dem selv, når møtet skal være, deltakere og agenda
- om at de kan ta med en person de er trygge på
- taushetsplikt og meldeplikt med ord de kan forstå.
Brukermedvirkning på systemnivå
Brukermedvirkning på systemnivå kan ivaretas ved å bruke fora som for eksempel:
- ungdommenes kommunestyre
- barne- og ungdomsråd
- elevråd
- kontaktutvalg
- sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU)
- brukerråd
- foreldreutvalg i skole og barnehage
Når barn og ungdom skal medvirke på systemnivå, bør tjenesten tenke over hvem som er representative og kan uttale seg på vegne av en hel gruppe.
Brukerorganisasjoner som for eksempel Voksne for barn og Redd Barna kan være viktige samarbeidsparter for å fremskaffe barns stemme og kan være et viktig bindeledd mellom enkelte brukere/grupper og fagmiljøene. De er opptatt av å formidle unge brukeres budskap. Se også Teoretiske perspektiver på ungdoms medvirkning (regjeringen.no).
Barneombudet jobber mye med å høre barn og formidle barn og unges synspunkter. Se Barneombudets nettside (barneombudet.no) om hvordan de bruker barn og unge som eksperter.
Barneombudet har også utviklet en eksperthåndbok (barneombudet.no) som gir en kort innføring i hvordan holde ekspertmøter og opprette ekspertgrupper.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Barns og ungdoms rett til å bli hørt og få si sin mening følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12, som sier at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, fritt skal få gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet (FN, 1989). Konvensjonen har ikke satt noen aldersgrense på denne retten, men påpeker at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Grunnloven § 104 sier at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. Videre sier bestemmelsen at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og at deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling.
Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste og sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 første og andre ledd.
Barn og ungdom og deres foreldre har rett til å få informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i den helsehjelpen som gis jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 og § 3-2. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
Helsepersonell skal gi informasjonen på en måte som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 og helsepersonelloven § 10. Dette innebærer at personalet i tjenesten må bruke et språk og en uttrykksmåte som barnet/ungdommen forstår. Det kan være aktuelt å benytte seg av figurer eller tegninger for å vise hva som skal gjøres og hvorfor det er viktig at dette gjøres.
Samtykke og medbestemmelse
- Barn under 12 år: Foreldrene har samtykkekompetanse på vegne av barnet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd.
- Barn mellom 12 og 16 år: Barnets/ungdommens meninger skal tillegges vekt. Barnet/ungdommen har samtykkekompetanse når det gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene ikke er informert om og når tiltakets art tilsier det, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav c.
- Ungdommer mellom 16 og 18 år: Ungdommen har rett til å samtykke selv, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b.
Se Helsedirektoratets rundskriv I-8/2015 for mer informasjon om pasient- og brukerrettighetslovens regler om barns rett til å bli hørt, barns rett til medbestemmelse og retten til informasjon.
Backe-Hansen, E. (2011). Teoretiske perspektiver i synet på ungdoms medvirkning - En litteraturgjennomgang Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e68e3849077544e0a23f060916e2e3f2/no/sved/backe-hansen_elisabeth_litteraturgjennomgang.pdf
Barneombudet (2021). Medvirkningshåndboka. Metoder for å involvere barn og unge i viktige saker (3. utg.). Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/Medvirkningshandboka_2021.pdf
Barneombudet Delta og bli høyrt. [nettdokument]. barneombudet.no. Hentet 6. mars 2023 fra https://www.barneombudet.no/for-barn-og-unge/dine-rettigheter/delta-og-bli-hort
Barneombudet Medverknad frå barn og unge. [nettdokument]. barneombudet.no. Hentet 6. mars 2023 fra https://www.barneombudet.no/om-barneombudet/barns-medvirkning
FN (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 Hentet fra https://www.fn.no/content/download/3227/932985?version=91
Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal være et likeverdig tilbud til hele befolkningen. Tilbudet til barn, ungdom og deres foreldre bør tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov, for å sikre et likeverdig tilbud. Dette innebærer blant annet:
- Å ta hensyn til språklige og kulturelle forskjeller i den samiske urbefolkningen.
- Å ta hensyn til språklige og kulturelle forskjeller i innvandrerbefolkningen.
- At tjenesten tar høyde for sosiale helseforskjeller og ivaretar brukernes behov uavhengig av utdanningsbakgrunn, økonomi og klassetilhørighet.
- At tjenesten er tilpasset barn og ungdom med fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser.
- At tjenesten er tilgjengelig, se anbefalingen Lavterskeltilbud.
- At tjenesten tilpasser tidsbruk i konsultasjoner ut ifra den enkeltes behov. Det må særlig tas hensyn til ekstra tidsbruk ved bruk av kvalifisert tolk.
Gjensidig dialog, kunnskap og kompetanse, tillit og tid er forutsetninger for et likeverdig tilbud, og det er et lederansvar å sikre at dette oppnås (Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2011).
Brukere med ulik språk- eller kulturbakgrunn
Det er et ledelsesansvar å sikre riktig og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene i tråd med den demografiske utviklingen, se anbefalingen Kompetanse.
Tjenestene må tilrettelegges slik at samisk språk og kulturell bakgrunn ivaretas og at det ytes forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 fjerde ledd og lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold § 3-5.
Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom må være kultursensitivt og legges til rette for barn, ungdommer og familier med innvandrerbakgrunn.
Barn, ungdom og foreldre har rett på informasjon om sin helsetilstand og om helsehjelpen som skal gis, og informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-5.
Helsepersonellet i tjenestene skal sørge for at kvalifisert tolk brukes ved behov, jf. helsepersonelloven § 10. Ved bruk av tolk, kan det være behov for å utvide konsultasjonstiden. Se mer i Helsedirektoratets veileder God kommunikasjon via tolk.
Brukere med særlige behov
Tjenestene bør ha et tilpasset tilbud for ulike grupper av barn og ungdom med særlige behov. Dette gjelder for eksempel barn og ungdom med:
- funksjonsnedsettelser
- kronisk sykdom
- psykososiale utfordringer
Tjenestene bør sette av tilstrekkelig tid til konsultasjoner og oppfølgning av barn og unge med særlige behov.
Tjenestene skal samarbeide med relevante aktører for å ivareta behovene til disse barna/ungdommene på best mulig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4. Se også kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Det er et overordnet politisk mål at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, fødeland, etnisitet og livssituasjon. Et av formålene til helse- og omsorgstjenesteloven er å sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tilbud, jf. lovens § 1-1. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens formål er videre blant annet å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1.
Universelle tiltak og tidlig innsats i helsestasjon- og skolehelsetjenesten er viktige prinsipper for å utjevne den sosiale gradienten i helse (Dahl et al., 2014). Tjenestene må være tilpasset den enkeltes forutsetninger og tilby oppfølgning av den enkelte ut i fra deres behov.
I tråd med Nasjonal strategi om innvandreres helse (2013-2017) (regjeringen.no) skal tjenestetilbudet til personer med innvandrerbakgrunn utvikles som en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten, og utformes ut fra lokale forhold og med stor nærhet til brukerne. Det er primært kommunenes ordinære tjenestetilbud som skal legge til rette for brukere med innvandrerbakgrunn, både faglig og organisatorisk. Videre er det viktig å målrette virkemidlene inn mot denne brukergruppen og deres behov, og i tillegg iverksette tiltak for å møte de særlige utfordringene for disse brukergruppene.
Dahl, E., Bergsli, H., van der Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/738/Sosial%20ulikhet%20i%20helse%20En%20norsk%20kunnskapsoversikt.%20Hovedrapport.pdf?sequence=6&isAllowed=y
Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Likeverdige helse- og omsorgstjenester – god helse for alle. Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/2de7e9efa8d341cfb8787a71eb15e2db/likeverdige_tjenester.pdf
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) (2011). Håndbok for tjenesteytere - Likeverdige tjenester for alle Hentet fra https://www.ldo.no/globalassets/brosjyrer-handboker-rapporter/ldo_handbok_likeverdige_til_trykk_10_10_111.pdf
Sist faglig oppdatert: 09. mai 2022